Redigerer Legepestrot

{{Taksoboks
| bilde=Gewoehnliche Pestwurz Common Butterbur (Petasites hybridus).jpg
| bildetekst=Blomsterstengel
| autor=([[Carl von Linné|L.]]) G.Gaertn., B.Mey. & Scherb.
| regnum = [[planter]]
| unranked_divisio = [[karplanter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[kurvplanteordenen]]
| familia = [[kurvplantefamilien]]
| subfamilia = [[Asteroideae]]
| tribus = [[Senecioneae]]
| genus = [[pestrotslekta]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=på dyp og næringsrik jord
| utbredelse= [[Europa]], [[Vest-Asia]]}}
'''Legepestrot''' (''Petasites hybridus'') er en flerårig urt i [[kurvplantefamilien]].

== Beskrivelse ==
Stengelen er hul med rødbrune, skjellaktige blad og 30–40 [[Kurv (blomsterstand)|blomsterkorger]]. Korgene har fiolette korgdekkblad og blekt rødlige, svakt duftende blomster. Stengelen er 10–40 cm lang ved blomstringen i april–mai, men kan bli opptil 120 cm seinere. Planten er for det meste [[særbu]] med egne hann- og hunnplanter, men det finnes også planter med begge typer blomster. I Nord-Europa er de fleste plantene hannplanter som sprer seg med biter av [[jordstengel]]en. Rosettbladene kommer om sommeren, som hos slektningen [[hestehov]]. De er hjerteformete og 50–70 cm brede.<ref name="moss"/>

== Utbredelse ==
Legepestrot vokser vilt i det mest av Europa, men mangler lengst sør og nord og på det meste av [[Den iberiske halvøy]]. Arten finnes også i [[Anatolia]], [[Transkaukasia]] og [[Iran|Nord-Iran]]. Den finnes forvillet i Nord-Amerika. Planten vokser i veg-, åker- og bekkekanter, ved gartnerier og langs jernbaner.<ref name="moss" /><ref name="vf" /><ref name="Greuter, 2006"/>

Planten kom sannsynligvis til Norge i middelalderen grunnet sin anvendelse innen medisin,<ref name="Fægri, 1992"/><ref name="Åsen, 2009"/> men de nåværende norske bestandene er mye yngre. Den ble først funnet forvillet ved [[Kristiansand]] i 1820-årene, og arten finnes nå spredt nordover til [[Troms]], for det meste ved kysten, men også i mjøsbygdene. Arten fortrenger alle andre urter på dyp og næringsrik jord og er vanskelig å utrydde. I [[Fremmedartslista]] er legepestrot vurdert til å ha ''svært høy risiko''.<ref name="fremmedart" />

I Danmark er pyrrolizidinalkaloider fra legepestrot funnet både i bekker og grunnvannsbrønner, så planten utgjør også en risko for forurensning av drikkevann.<ref name="kis20" />

== Medisinsk bruk ==
I [[antikken]] og [[middelalderen]] var legepestrot en viktig [[medisinsk urt]], og den er omtalt hos [[Dioskorides]]. En mente at å tygge på rota beskyttet mot [[pest]]. Slektsnavnet ''Petasites'' har ingen sammenheng med pest, men kommer av det greske ordet ''petasos'', som er en bredbremmet hatt. Navnet viser til de store bladene som er like vide som en slik hatt.<ref name="Hjelmstad"/>

Planten inneholder minst to stoffer med medisinsk virkning, petasin og isopetasin. Den er tradisjonelt brukt som muskelavslappende middel og som behandling for pest, utslett, [[leddgikt]], [[Nyrestein|nyre-]] og [[gallestein]]. En studie fra 2004 viser at planten har meget god virkning i behandling av [[migrene]]. Andre studier viser at den har like god effekt mot [[høysnue]] som vanlige allergimedisiner. Legepestrot inneholder  [[pyrrolizidinalkaloider]] som er [[Kreftfremkallende stoffer|kreftframkallende]], mutagene og kan gi alvorlige [[lever]]skader. Ubehandlede ekstrakter fra legepestrot må derfor ikke brukes til medisinske formål.<ref name="Lipton et al., 2004"/><ref name="Kozlov et al., 2018"/><ref name="kis20"/>

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Petasites hybridus (Leafs).jpg|Blad
</gallery>
== Referanser ==
<references>
<!--<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/100764
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-07
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-07
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>-->
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/735
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for legepestrot ''Petasites hybridus'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-13
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="Fægri, 1992">{{Kilde artikkel
 | forfatter=K. Fægri
 | forfatterlenke=Knut Fægri
 | tittel=Pestrot (''Petasites hybridus'') – en klosterplante p.p.
 | publikasjon=Blyttia
 | utgivelsesår=1992
 | bind=50
 | nummer=3
 | side=115–119
 | url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/DR-2010C/Blyttia_50-3.pdf
 | issn=0006-5269
}}</ref>
<ref name="Greuter, 2006">{{Kilde www
 | url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=7704524&PTRefFk=7000000
 | forfatter=W. Greuter
 | utgivelsesår=2006
 | tittel=''Petasites hybridus''
 | besøksdato=2020-02-11
 | verk=Compositae (pro parte majore). In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity
}}</ref>
<ref name="Hjelmstad">{{Kilde www
 | url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/peta_hyb.htm
 | tittel=Legepestrot
 | besøksdato=2020-02-11
 | utgiver=Urtekildens planteleksikon
}}</ref>
<ref name="kis20" >{{Kilde artikkel
 | forfatter=V. Kisielius m.fl.
 | tittel=The invasive butterbur contaminates stream and seepage water in  groundwater wells with toxic pyrrolizidine alkaloids
 | publikasjon=Scientific Reports
 | utgivelsesår=2020
 | bind=10
 | nummer=19784
 | doi=10.1038/s41598-020-76586-1
 | issn=2045-2322
}}</ref>
<ref name="Kozlov et al., 2018">{{Kilde artikkel
 | forfatter=V. Kozlov m.fl.
 | tittel=Evidence-based phytotherapy in allergic rhinitis
 | publikasjon=Clinical Phytoscience
 | utgivelsesår=2018
 | bind=4
 | nummer=23
 | side=2240–2244
 | doi=10.1186/s40816-018-0080-0
 | issn=2199-1197
}}</ref>
<ref name="Lipton et al., 2004">{{Kilde artikkel
 | forfatter=R.B. Lipton m.fl.
 | tittel=''Petasites hybridus'' root (butterbur) is an effective preventive treatment for migraine
 | publikasjon=Neurology
 | utgivelsesår=2004
 | bind=63
 | nummer=12
 | side=2240–2244
 | pmid=15623680
 | doi=10.1212/01.wnl.0000147290.68260.11
 | issn=0028-3878
}}</ref>
<ref name="moss">{{Kilde bok
 | forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
 | utgivelsesår=2016
 | tittel=Gyldendals store nordiske flora
 | side=632–633
 | forlag=Gyldendal
 | isbn=978-82-05-42485-2}}</ref>
<ref name="vf">{{Kilde www
 | url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/astera/petas/petahyb.html
 | tittel=Pestskråp
 | besøksdato=2020-02-11
 | utgiver=Den virtuella floran
 | arkiv-dato=2022-07-13
 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220713061223/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/astera/petas/petahyb.html
 | url-status=yes
}}</ref>
<ref name="Åsen, 2009">{{Kilde bok
 | forfatter=P.A. Åsen
 | redaktør=J.-P. Morel og A.M. Mercuri 
 | utgivelsesår=2009
 | artikkel=Plants of possible monastic origin, growing in the past or present, at medieval monastery grounds in Norway
 | tittel=Plants and Culture: seeds of the cultural heritage of Europe
 | forlag=Edipuglia
 | side=227–238
 | url=http://www.cropwildrelatives.org/resources/publications/publication-detail/plants-and-culture-seeds-of-the-cultural-heritage-of-europe/
}}</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kurvplantefamilien]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Planter som inneholder pyrrolizidinalkaloider]]