Redigerer Lee Harvey Oswald

{{Infoboks kriminell}}
'''Lee Harvey Oswald''' (født [[18. oktober]] [[1939]], død [[24. november]] [[1963]]) var en amerikansk arbeider og [[attentat]]smann, kjent for å ha [[Attentatet mot John F. Kennedy|skutt og drept]] president [[John F. Kennedy]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Lee-Harvey-Oswald|tittel=Lee Harvey Oswald {{!}} Biography, Facts, & Death|besøksdato=2019-01-22|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://scholarship.law.berkeley.edu/cgi/viewcontent.cgi?referer=https://www.google.com/&httpsredir=1&article=1058&context=facpubs|tittel=Ghosts of the Disciplinary Machine: Lee Harvey Oswald, Life-History, and the Truth of Crime|etternavn=Simon|fornavn=Jonathan|utgiver=Berkeley Law – Berkeley Law Scholarship Repository|år=1998|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2021-02-23|arkiv-dato=2019-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190123121327/https://scholarship.law.berkeley.edu/cgi/viewcontent.cgi?referer=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2F&httpsredir=1&article=1058&context=facpubs|url-status=død}}</ref>

== Barndom ==
Oswalds far, Robert Edward Lee Oswald, døde to måneder før Lee ble født. Hans mor Marguerite måtte i stor grad oppfostre Lee og hans to eldre brødre (Robert – og halvbroren John Pic., som moren hadde fra et tidligere ekteskap) alene. Lee ble sendt til fosterforeldre i 1942–43 fordi hun var for fattig til å ta ansvaret for ham. Hun er beskrevet som en dominerende og labil person. Før Lee hadde fylt 18 år hadde han bodd på 22 forskjellige steder (New Orleans, Dallas og New York) og hadde gått på 12 forskjellige skoler.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.psychologytoday.com/blog/evil-deeds/201311/why-did-lee-harvey-oswald-kill-john-fitzgerald-kennedy|tittel=Why Did Lee Harvey Oswald Kill John Fitzgerald Kennedy?|besøksdato=2019-01-22|språk=en-US|verk=Psychology Today}}</ref> 

Som barn var Lee tilbaketrukket og temperamentsfull. Han ble som 14-åring satt under psykiatrisk observasjon. Legen beskrev hans personlighet som forstyrret av «schizofreni med passiv-aggressive tendenser».<ref name=":1" /> 

Lee fikk aldri mer utdannelse enn grunnskole. Selv om han hadde store problemer med å stave og skrive (hans brev og dagbok er beskrevet som «[[dysleksi|dyslektisk]]»), så leste han godt. Som 16-åring skrev han til sosialistpartiet ([[Socialist Party of America]]), hvor han opplyste at han hadde studert «sosialismens grunnprinsipper» og ba om opplysninger om deres ungdomsorganisasjon.

== Marinekorpset ==
[[File:Lee Harvey Oswald-USMC.jpg|thumb|Offisielt foto fra [[United States Marine Corps]] ]]
Lee beundret John Pic, som var innrullert i [[United States Marine Corps|marinekorpset]], og ville følge i den eldre brorens fotspor. Det ga ham kanskje en mulighet til å slippe unna sin dominerende mor. Han vervet seg i oktober 1956, en uke etter at han hadde fylt 17 år.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.newworldencyclopedia.org/entry/Lee_Harvey_Oswald#Early_life_and_Marine_Corps_service|tittel=Lee Harvey Oswald - New World Encyclopedia|besøksdato=2019-01-22|verk=www.newworldencyclopedia.org}}</ref>

I denne tiden fikk Lee skytetrening. Han oppnådde graden ''skarpskytter'' i desember 1956. Selv om han senere fikk en lavere grad ([[Skarpskytter|marksman]]), så ble hans skyteferdigheter beskrevet som ''over gjennomsnitt''.

Oswald tjenestegjorde som [[radar]]operatør først i [[California]], senere i [[Japan]]. Han ble dimittert i 1959.

== Sovjetunionen ==
[[File:Lee Harvey Oswald-3.jpg|thumb|Marina og Lee Harvey Oswald i Minsk, 1962.]]
Etter [[dimisjon]]en hoppet Oswald av til [[Sovjetunionen]]. Han forlot USA i september 1959, og ingen hørte fra ham før han møtte opp i USAs ambassade i Moskva i oktober 1959, hvor han ville frasi seg sitt amerikanske statsborgerskap.<ref name=":2" />

Oswald ble opprinnelig godt mottatt av de sovjetiske myndigheter, men da de oppdaget at han ikke hadde noe å tilføre, ble hans søknad om sovjetisk statsborgerskap avslått. Deprimert forsøkte Oswald å [[selvmord|ta sitt eget liv]]. De bekymrede sovjetiske myndigheter holdt Oswald under psykiatrisk observasjon. De fryktet internasjonale konsekvenser. Mot [[KGB]]s ønske lot myndighetene ham bli i Sovjetunionen og ga ham jobb som [[metall]]arbeider på den [[belarus]]iske radio- og fjernsynsfabrikken i [[Minsk]].

Til tross for at han hadde bedre levestandard enn de fleste russiske arbeiderne, mistrivdes Oswald. Han traff den 19 år gamle [[farmasi]]-studenten [[Marina Oswald Porter|Marina Prusakova]], som han giftet seg med. Den 1. juni 1962 reiste paret til USA og slo seg ned i [[Dallas]]-området.<ref name=":2" />

== Dallas ==
Marina og Lee Harwey Oswald bosatte seg i Dallas/[[Fort Worth]]-området, hvor hans mor og bror bodde. Han tok flere jobber i denne tiden, men han var utilpass og misfornøyd. I juli 1962 fikk han jobb i Leslie Welding Company, men mislikte arbeidet og sluttet etter tre måneder. I oktober 1962 fikk han jobb som trainee i Jaggar-Chiles-Stowall, en grafisk bedrift. Her kan han ha laget forfalskede identifikasjonspapirer som senere ble funnet i navnet av ''Alek Hidell'', et alias han brukte da han kjøpte våpen. Oswald fikk sparken i april 1963 fordi han gjorde en dårlig jobb og kranglet med kolleger.<ref name=":2" />

== Attentatet mot general Walker ==
I Dallas bodde den svært høyreorienterte [[general]] [[Edwin Walker]]. Walker hadde engasjert seg mot at fargede studenter skulle få studere ved Universitetet i Mississippi. Walker tok del i opptøyene som fulgte (hvor to personer ble drept), og det ble reist sak mot ham. Anklagene ble henlagt 21. januar 1963.<ref name=":2" /> Få dager senere bestilte Oswald en [[revolver]] i navnet til ''A. Hidell'' – til sin egen postboks i Dallas. 

Den 5. mars 1963 holdt Walker en tale der han angrep amerikanske myndigheter for å ha oppgitt Cuba. Syv dager senere bestilte Oswald en [[Carcano M91]] [[rifle]], også denne i navnet til ''A.Hidell'' og til sin egen postboks.<ref name=":0" />

Oswald mente at Walker var en «[[fascisme|fascist]]». Han begynte å skygge Walker.<ref name=":2" /> Blant Oswalds etterlatenskaper fant politiet senere flere bilder av Walkers hjem. [[10. april]] 1963, ti dager etter at han hadde fått sparken, avfyrte Oswald et skudd mot Walker mens han satt i sitt arbeidsværelse. Kulen traff vinduskarmen, og Walker ble såret i armen av kulefragmenter.<ref name=":2" /> Politiet hadde ingen mistenkte etter skyteepisoden før etter arrestasjonen av Oswald 22. november. Det var Marina Oswald som fortalte politiet om attentatet. Politiet mente at det var «svært sannsynlig» at kulen fra attentatet mot Walker kom fra samme våpen som senere ble brukt mot Kennedy.

== New Orleans ==
Etter attentatet mot general Walker dro Oswald til [[New Orleans]] [[25. april]] [[1963]] og ble der i fem måneder. Han fikk jobb i Reily Coffee Company i mai, men fikk sparken etter to måneder. I denne perioden vurderte Oswald å returnere til Sovjetunionen.<ref name=":2" />

Oswalds politiske interesse dreide deg i denne tiden om [[Fidel Castro]] og [[Cuba]]. Han ble medlem av organisasjonen''The Fair Play for Cuba Committee'' og delte ut løpesedler som var pro-Castro. Også her brukte han pseudonymet ''Alek Hidell''. Han kom i håndgemeng med anti-Castro-folk og havnet i fengsel (en natt) [[9. august]] [[1963]]. Dette fikk medieomtale. Hans aktivitet er dokumentert på foto og på film. Oswald deltok også i en radiodebatt.

Oswalds opphold i New Orleans er bakgrunnen for at statsadvokat [[Jim Garrison]] i [[1966]] startet etterforskning av et mulig ''New Orleans-spor'' i attentatet mot Kennedy. Garrison var overbevist om at en gruppe høyreaktivister var involvert i en konspirasjon med CIA for å drepe Kennedy, og at Oswald var en del av dette. Garrison skrev senere boken ''On The Trial of The Assassins'' (1988), som [[Oliver Stone]]s film [[JFK (film)|''JFK'']] er basert på.

== Mexico ==
Sent i september 1963 forlot Marina og Lee New Orleans. Marina flyttet tilbake til Dallas, der hun tok inn hos et annet par. Lee Harvey Oswald dro med buss til [[Mexico]], hvor han forsøkte å skaffe seg [[visum]] til Cuba.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aarclibrary.org/publib/jfk/wc/wcvols/wh25/html/WC_Vol25_0422b.htm|tittel=Oswalds visumsøknad|besøksdato=2019-01-22|forfattere=|dato=|verk=ASSASSINATION ARCHIVES|forlag=Assassination Archive and Research Center|sitat=}}</ref> Han møtte opp i den cubanske ambassaden og hevdet at han skulle reise til Sovjetunionen via Cuba. Ambassaden bad om bekreftelse på dette, men Oswald hadde ingen papirer som kunne dokumentere det.

Det er spesielt denne reisen som har gitt næring til spekulasjoner om hvorvidt Oswald gjennomførte attentatet mot Kennedy på vegne av Cuba/Castro.

== Tilbake til Dallas ==
Oswald returnerte til Dallas 3. oktober 1963. Han tok inn på et pensjonat og begynte å se seg om etter arbeid. Han fikk jobb i skoleboklageret (Texas School Book Depository) fra [[16. oktober]] [[1963]]. Marina bodde hos et vennepar i [[Irving]], cirka 24 km fra Dallas sentrum.<ref name=":2" />

I november 1963 opplyste Dallas-avisene at president John F. Kennedy skulle kjøre i en bilkortesje gjennom byen, rett forbi skoleboklageret hvor Oswald jobbet. Torsdag [[21. november]] [[1963]] bad Oswald om å få sitte på med Buell Wesley Frazier, en av kollegene sine, til Irving. Da han ble hentet neste dag forklarte han kollegaen at det var «gardinstenger» som var i en papirpose han bar med seg.<ref name=":2" />

Oswald hadde etterlatt gifteringen og 170 dollar til Marina da han dro på jobb 22. november.<ref name=":2" />

== Attentatet mot Kennedy ==
{{Utdypende artikkel|Attentatet mot John F. Kennedy}}[[File:Dallasjfk.jpg|thumb|Kennedy ble skutt fra vinduet i sjette etasje i denne bygningen.]]
President [[John F. Kennedy]] ble skutt og drept i [[Dallas]], [[Texas]] 22. november 1963. Lee Harvey Oswald er knyttet til drapet fordi politiet fant [[fingeravtrykk]]ene hans på [[gevær]]et, en Mannlicher Carcano i kaliber 6,5x54 mm, som avfyrte de dødbringende kulene. Mordvåpenet er identifisert som den riflen Oswald bestilte og kjøpte under falsk navn (''A. Hidell''). Oswalds håndavtrykk ble dessuten funnet på papirposen (med «gardinstengene») og på bokkasser som var arrangert i ''snikskytterens rede'' (snipers nest) i skoleboklagerets 6. etasje.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/assassination-of-John-F-Kennedy|tittel=assassination of John F. Kennedy {{!}} Summary, Facts, Aftermath, & Conspiracy|besøksdato=2019-01-22|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

[[Warren-kommisjonen]], som ble opprettet for å etterforske mordet, fastslo at det var Oswald som hadde avfyrt tre skudd mot Kennedy. Oswald og rollen hans i [[Attentatet mot John F. Kennedy|Kennedy-mordet]] har vært gjenstand for adskillige [[konspirasjonsteori]]er.

== Mordet på J.D. Tippit ==
Etter attentatet på Kennedy stakk Oswald av fra skoleboklageret. Han dro tilbake til pensjonatet, der han byttet klær og hentet en revolver. Da Oswald 45 minutter senere ble stoppet av politimannen J.D. Tippit (på grunnlag av beskrivelse av Kennedys attentatmann), skjøt han og drepte Tippit med tre skudd i brystet. Oswald ble identifisert av vitner. Han rømte deretter inn i en kino, hvor han ble arrestert. Oswald forsøkte å skyte en annen politimann under arrestasjonen.<ref name=":3" /> 

== Oswald myrdes ==
[[Fil:Pappas Exh1-murder Oswald-21-19.jpg|thumb|Bildet viser nattklubbeieren Jack Ruby som skyter Lee Harvey Oswald 24. november 1963 i det Oswald blir ført fra politihuset til fengselet i Dallas]]

Oswald ble ført til politistasjonen i Dallas for avhør. Han benektet alt, både at han hadde skutt Kennedy og Tippit, og at han eide en rifle. Han hadde falske identifikasjonspapirer pålydende ''Alek Hidell'' på seg. Før Oswald kom for retten, ble han selv skutt av [[Jack Ruby]] søndag 24. november 1963. Dette var mens han skulle eskorteres av [[Jim Leavelle]] med flere til fengsel. Oswald døde på Parkland Memorial Hospital kort tid etter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.history.com/this-day-in-history/jack-ruby-kills-lee-harvey-oswald|tittel=Jack Ruby kills Lee Harvey Oswald|besøksdato=2019-01-22|fornavn=History com|etternavn=Editors|språk=en|verk=HISTORY}}</ref>

==Ettertiden==
Journalisten [[Priscilla Johnson McMillan]] ble etter drapet kjent med [[Marina Oswald Porter]], enken etter Oswald, og bodde en periode fra 1964 sammen med henne for å samle stoff om Oswald. McMillan møtte Oswald i Moskva i 1959 og intervjuet ham der. McMillan ga i 1977 (over 10 år etter at arbeidet begynte) ut ''Lee and Marina. The Tormented Love and Fatal Obsession Behind Lee Harvey Oswald’s Assassination of John F. Kennedy'' som er et standardverk om Oswald. Ifølge McMillan likte Oswald Kennedy, men så ham som symbol på den amerikanske kapitalismen. McMillan konkluderte med at Oswald handlet på egen hånd, en konklusjon som var i strid med en utbredt oppfatning at det var et stort komplott bak drapet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/us-news/2021/jul/19/priscilla-johnson-mcmillan-obituary|tittel=Priscilla Johnson McMillan obituary|besøksdato=2021-08-15|dato=2021-07-19|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Priscilla McMillan, Who Knew Both Kennedy and Oswald, Dies at 92|url=https://www.nytimes.com/2021/07/13/books/priscilla-mcmillan-dead.html|avis=The New York Times|dato=2021-07-13|besøksdato=2021-08-15|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Sam|etternavn=Roberts}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/national/archive/2013/11/the-only-person-who-knew-both-kennedy-and-his-killer/281712/|tittel=The Only Person Who Knew Both Kennedy and His Killer|besøksdato=2021-08-15|dato=2013-11-21|fornavn=John|etternavn=Meroney|språk=en|verk=The Atlantic}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oswald, Lee Harvey}}
[[Kategori:Personer fra New Orleans]]
[[Kategori:Personer fra Dallas]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Soldater i U.S. Marine Corps]]
[[Kategori:Kommunister fra USA]]
[[Kategori:Attentatet på John F. Kennedy]]
[[Kategori:Drapsofre fra USA]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]