Redigerer Ledemotiv

{{Flere bilder
|retning=vertikal
|bilde1=Siegfried leitmotif.jpg
|bredde=300
|bildetekst1=Ledemotiv assosiert med Siegfrieds horn i [[Richard Wagner|Richard Wagners]] opera, [[Siegfried (opera)|''Siegfried'']] (1876)
|bilde2=Siegfried's Horn Call.wav}}
Et '''ledemotiv''' ([[tysk]]: ''Leitmotiv'', [[fransk]]: ''motif conducteur'') er en «kort, tilbakevendende musikalsk [[Frase (musikk)|frase]]» assosiert med en bestemt person, et sted eller en idé.<ref>Whittall (2001)</ref><ref name=":0">Kennedy (1987), ''Leitmotiv''</ref> Det er nært knyttet til de musikalske begrepene ''idée fixe'' eller ''motto-tema''.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/8347070|tittel=The concise Oxford dictionary of music : based on the original publication by Percy Scholes.|etternavn=Kennedy|fornavn=Michael|dato=1980|utgiver=Oxford University Press|isbn=0-19-311315-5|utgave=3rd ed.|utgivelsessted=London|side=366|oclc=8347070}}</ref> Stavelsen ''leitmotif'' er en [[Anglisering|anglifisering]] av det tyske ''Leitmotiv'', som bokstavelig talt betyr «ledemotiv», eller «veiledende motiv». Et musikalsk [[Motiv (musikk)|motiv]] er definert som en «kort musikalsk idé... melodisk, harmonisk eller rytmisk, eller alle tre»,<ref>Drabkin (1995)</ref> en fremtredende tilbakevendende figur, musikalsk fragment eller rekkefølge av noter som har en spesiell betydning i eller er karakteristisk for en komposisjon: «den minste strukturelle enheten som har tematisk identitet.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1104384|tittel=The analysis of music|etternavn=White|fornavn=John David|dato=1976|utgiver=Prentice-Hall|isbn=0-13-033233-X|utgivelsessted=Englewood Cliffs, N.J.|sider=26-27|oclc=1104384}}</ref>[[Fil:Richard Wagner, Paris, 1861.jpg|miniatyr|høyre|[[Richard Wagner]] (1813-1883) benyttet ledemotiver i flere av sine operaer, spesielt i ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]].'' <small>Fotografi fra 1861</small>]]Spesielt bør et slikt motiv være «tydelig identifisert for å beholde sin identitet hvis det modifiseres ved påfølgende opptredener», enten slik modifikasjon er i form av [[rytme]], [[Harmonikk|harmoni,]] [[Instrumentering (musikk)|orkestrering]] eller akkompagnement. Det kan også være «kombinert med andre ledemotiver for å antyde en ny dramatisk tilstand» eller utvikling.<ref name=":2">Warrack (1995)</ref> Teknikken er spesielt assosiert med operaene til [[Richard Wagner]], mest av alt i operasyklusen ''[[Nibelungenringen]]'', selv om han ikke var opphavsmann og ikke brukte ordet i forbindelse med sitt arbeid.

Selv om det vanligvis er en kort melodi, kan det også være en [[akkordprogresjon]] eller til og med en enkel [[rytme]]. Ledemotiver kan bidra til å binde et verk sammen til en sammenhengende helhet, og også gjøre det mulig for komponisten å fortelle en historie uten bruk av ord, eller å legge et ekstra nivå til en allerede presentert historie.

Ved assosiasjon har ordet også blitt brukt til å bety et hvilket som helst tilbakevendende tema (enten det er gjenstand for utviklingstransformasjon) i litteraturen, eller (metaforisk) livet til en fiktiv karakter eller en ekte person. Noen ganger brukes det også i diskusjoner om andre musikalske sjangre, for eksempel orkesterstykker, film og videospillmusikk, noen ganger om hverandre med den mer generelle kategorien «[[Tema (musikk)|tema]]».
== Klassisk musikk ==
=== Tidlige forekomster i klassisk musikk ===
Bruken av karakteristiske, korte, tilbakevendende motiver i orkestermusikk kan spores tilbake til begynnelsen av det [[17. århundre|syttende århundre]], som ''[[L'Orfeo]]'' av [[Claudio Monteverdi|Monteverdi]]. I fransk opera på slutten av det [[18. århundre|attende århundre]] (for eksempel verkene til [[Christoph Willibald Gluck|Gluck]], [[André Grétry|Grétry]] og [[Étienne Méhul|Méhul]]), kan «erindrings-motiv» identifiseres, noe som kan gjenta seg på et betydelig tidspunkt i handlingen for å etablere en tilknytning til tidligere hendelser. Deres bruk er imidlertid ikke omfattende eller systematisk. Kraften til teknikken ble utnyttet tidlig på 1800-tallet av komponister av romantisk opera, som [[Carl Maria von Weber]], der gjentatte temaer eller ideer noen ganger ble brukt i forbindelse med spesifikke karakterer (f.eks. Samiel i ''[[Jegerbruden]]'' er forbundet med akkorden til en [[forminsket septim]]).<ref name=":1" /> Den første bruken av ordet «ledemotiv» på trykk, var av kritikeren Friedrich Wilhelm Jähns i beskrivelsen av Webers verk, selv om dette ikke var før i 1871.<ref name=":2" />

Motiver figurerte også av og til i ren instrumental musikk fra den [[Romantikken (musikk)|romantiske perioden]]. Den relaterte ideen om den musikalske ''idée fixe'' ble fremmet av [[Hector Berlioz]] med henvisning til hans ''[[Symphonie fantastique]]'' (1830). Dette rent instrumentale, programmatiske verket har en tilbakevendende melodi som representerer gjenstanden for kunstnerens besatte hengivenhet og skildrer hennes tilstedeværelse i forskjellige virkelige og forestilte situasjoner.

Selv om det kanskje ikke tilsvarer den strenge definisjonen av ledemotiv, har flere av [[Giuseppe Verdi|Verdis]] operaer lignende tematiske melodier, ofte introdusert i [[Ouverture|ouverturene]] eller forspillene, og gjentar seg for å markere tilstedeværelsen av en karakter eller for å påkalle en bestemt følelse. I ''La forza del destino'' gjentas ouverturens åpningstema når Leonora føler skyld eller frykt. I [[Il trovatore|''Il trovatore'']] gjentas temaet for den første arien av Azucena hver gang hun minnes om skrekken da moren hennes ble brent levende og den ødeleggende [[hevn]]en hun den gang prøvde å ta. I [[Don Carlos (opera)|''Don Carlos'']] er det minst tre ledemotiver som gjentas regelmessig på tvers av de fem aktene: den første forbundet med [[fattigdom]] og lidelse under krig, den andre knyttet til [[bønn]]er ved [[Karl V av Det tysk-romerske rike|keiser Karl V]]s grav, og den tredje introdusert som en [[duett]] mellom Don Carlos og markisen av Posa, preget av  oppriktig vennskap og lojalitet.

=== Wagner ===
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|bilde1=Siegfried's Horn Call E flat version 02.png
|bredde=300
|bildetekst1=[[Siegfried (opera)|Siegfried]]s horn-ledemotiv fra [[prolog]]en til akt 1 av Wagners opera ''[[Götterdämmerung]]'', den fjerde i hans ''[[Nibelungenringen|Ring-syklus]].'' Temaet er bredere og rikere orkestrert enn i tidligere forekomster, og antyder fremveksten av Siegfrieds heroiske karakter.
|bilde2=Siegfried's Horn Call E flat version 01.wav}}
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|bilde1=Leitmotif transformed in Hagen's Watch 02.png
|bredde=300
|bildetekst1=En annen versjon av hornmotivet, artikulert som en halvforminsket [[arpeggio|septimarpeggio]], musikk med «mørk kraft og storslagenhet»,<ref>Donington, R. (1963, s. 226) ''Wagner’s Ring and its Symbols''. London, Faber.</ref> «Hagens vakt» mot slutten av akt 1 av ''[[Götterdämmerung]]''. Hagen, som til slutt myrder Siegfried, tenker på måter å bruke den uvitende helten på for å fremme sine egne mål.
|bilde2=Leitmotif transformed in Hagen's Watch 01.wav}}
[[Richard Wagner]] er den tidligste komponisten mest spesifikt assosiert med begrepet ledemotiv. Hans syklus bestående av fire operaer, ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'' (musikken som ble skrevet mellom 1853 og 1869), bruker hundrevis av ledemotiver, ofte relatert til spesifikke karakterer, ting eller situasjoner. Mens noen av disse ledemotivene bare forekommer i en av operaene, gjentas mange gjennom hele syklusen.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/901193483|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Barry.|fornavn=Millington,|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=978-1-322-67084-3|sider=234-235|oclc=901193483}}</ref><ref>Grout (2003), [https://books.google.no/books?id=l_b2vIXHsUkC&pg=PA456&redir_esc=y kapittel 22]</ref> Wagner hadde tatt opp spørsmålet om hvordan musikk best kunne forene forskjellige elementer i handlingen i et [[musikkdrama]] i essayet ''Oper und Drama'' (1851); ledemotivteknikken tilsvarer dette idealet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/5625568|tittel=The Wagner companion|etternavn=Burbidge and Sutton|dato=1979|utgiver=Faber and Faber|isbn=0-571-10471-1|utgivelsessted=London|sider=345-346|oclc=5625568}}</ref>

Wagner brukte aldri selv uttrykket ''ledemotiv'' om sin musikk. Han omtalte dette som ''Grundthema'' (grunntema), eller bare «motiv». Hans foretrukne navn for teknikken var ''Hauptmotiv'' (hovedmotiv), som han først brukte i 1877.<ref name=":0" /> Den eneste gangen han brukte ordet ''ledemotiv'', refererte han til «såkalte Ledemotiver».

Ordet ble utbredd med de altfor bokstavelige tolkningene av Wagners musikk av Hans von Wolzogen, som i 1876 ga ut en ''Leitfaden'' («ledetråd», dvs. [[håndbok]] eller bruksanvisning) til ''[[Nibelungenringen|Ringen]]''. I den hevdet han å ha funnet og navngitt alle de gjentatte motivene i syklusen (motivet «[[slaveri]]», «[[spyd]]» eller «kontrakt» - osv.). Dette var overdrevent i forhold til Wagners faktiske praksis.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/660034390|tittel=Richard Wagner and his world|etternavn=Thorau|fornavn=Christian|dato=2009|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-1-4008-3178-4|utgivelsessted=Princeton|oclc=660034390}}</ref> Noen av motivene han navnga, begynte til Wagners irritasjon å dukke opp i de publiserte musikalske partiturene til operaene; hans kone [[Cosima Wagner]] hevdet han hadde sagt: «Folk vil tro at alt dette tullet blir gjort på min forespørsel!»<ref>Cosima Wagner (1980), II, 697 (1. august 1881)</ref> Wagner selv satte aldri navn på sine ledemotiver, og foretrakk å understreke deres skiftende karakter ut fra tilknytning og rolle etter musikalsk form og følelsesmessig effekt. Praksisen med å navngi ledemotiver fortsatte likevel, og ses i verkene til fremtredende Wagner-kritikere som [[Ernest Newman]], [[Deryck Cooke]] og [[Robert Donington]].<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/820910091|tittel=Wagner's 'Ring' and its symbols, etc. (Second edition.).|etternavn=Robert.|fornavn=Donington,|dato=1969|utgiver=[publisher not identified]|isbn=0-571-09071-0|oclc=820910091}}</ref>

Disse listene over ledemotiver ble latterliggjort av Wagner-kritikere og komponister (som [[Eduard Hanslick]], [[Claude Debussy]] og [[Igor Stravinskij]]). De identifiserte motivet med Wagners egen tilnærming til komposisjon, og gjorde narr av at ledemotiver skaper inntrykk av en musikalsk «adressebok» eller liste over «garderobe-numre».<ref>Rehding (2007), 348</ref>
{{Flere bilder
|retning=vertikal
|bilde1=Salome leitmotif salome.jpg
|bredde=300
|bildetekst1=Ledemotiv som assosieres med tittelrollen i [[Richard Strauss]]' opera ''[[Salome (opera)|Salome]]'' (1905).
|bilde2=Salome leitmotif salome.mid}}
=== Etter Wagner ===
Siden Wagner har mange andre komponister gjort bruk av ledemotiv, slik som [[Richard Strauss]] i mange av sine operaer og flere av sine [[Tonedikt|symfoniske dikt]]. Til tross for hans iblant forferdelige kommentarer om Wagner, brukte [[Claude Debussy]] selv ledemotiver i operaen ''Pelléas et Mélisande'' (1902). [[Arnold Schönberg|Arnold Schoenberg]] brukte et komplekst sett med ledemotiver i sitt korverk ''[[Gurre-Lieder]]'' (fullført 1911). [[Alban Berg|Alban Bergs]] opera ''[[Wozzeck]]'' (1914–22) benytter også ledemotiver.<ref>New Grove Dictionary, ''Leitmotif''</ref>

=== Kritikk av ledemotiv-konseptet ===
Kritikeren [[Theodor Adorno|Theodor W. Adorno]] mener i sin bok ''Fragmente über Wagner'' (1939) at hele begrepet «ledemotiv» er feil. Motivet kan ikke være både uttrykksbæreren og en musikalsk «gest», fordi det reduserer emosjonelt innhold til en mekanisk prosess. Han bemerker at «selv på Wagners egen tid gjorde publikum en grov kobling mellom ledemotivene og personene de karakteriserte», siden folks medfødte mentale prosesser ikke nødvendigvis samsvarte med Wagners subtile intensjoner eller optimistiske forventninger. Han fortsetter:
«Degenerasjonen av ledemotivet er implisitt i dette...det fører direkte til filmmusikk, der ledemotivets eneste funksjon er å innvarsle helter eller situasjoner så publikum lettere kan orientere seg.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/286419997|tittel=In search of Wagner|etternavn=Adorno|fornavn=Theodor W.|dato=2009|utgiver=Verso|isbn=978-1-84467-344-5|utgivelsessted=London|sider=34-36|oclc=286419997}}</ref>

== Ledemotiv i filmer og videospill ==
[[Fil:John Williams Hollywood Bowl.jpg|miniatyr|høyre|[[John Williams]] har brukt ledemotiv-teknikken i sin filmmusikk, blant annet i ''[[Haisommer]]'', ''[[Star Wars]]'' og ''[[Harry Potter]]''-filmene.<small>Foto: Alec McNayr (2009)</small>]]
Hovedideologien bak ledemotiv er å skape en følelse av tilknytning til spesielle toner, som da menes å skulle fremkalle særlige følelser hos publikum når tonene gjentas, som en tillært [[Klassisk betinging |pavlovsk]] refleks. Ledemotiver i Adornos «degenererte» forstand forekommer ofte i [[filmmusikk]], og har gjort det siden de første tiårene med [[lydfilm]]. Blant de første som innførte ledemotiv i tidlige lydfilmer, var [[Fritz Lang]] i sin revolusjonerende film ''[[M (film)|M.]]'' Lang satte standard for lydfilm gjennom sin bruk av ledemotiver, og skapte en annerledes type atmosfære i sine filmer.
* I ''[[Ringenes herre (filmserie)|Ringenes herre]]''-filmtrilogien, komponert av [[Howard Shore]], har den dramatiske orkesterpartituren rundt hundre ledemotiver som gjentas flere ganger. De er for det meste forbundet med hovedpersonene, skurker, steder, gjenstander og stemninger. I ''[[Hobbiten (filmserie)|Hobbiten]]''-filmserien bruker Shore mer enn 65 nye ledemotiver. 
* [[Erich Korngold|Erich Korngolds]] partitur fra 1938 for ''[[Robin Hoods eventyr|The Adventures of Robin Hood]]'' knytter spesielle temaer og harmonier til individuelle karakterer: Robin, Will, Much og Gisbourne er alle ledsaget av særegent musikalsk materiale.
* Det umiddelbart gjenkjennelige [[James Bond]]-ledemotivet, opprinnelig skapt av [[Monty Norman]] og [[John Barry]] for 1962-filmen ''[[Dr. No (film)|Dr. No]]'', går igjen i nesten alle påfølgende ''Bond''-filmer.
* I ''[[Haisommer]]''-filmserien er det viktigste «hai»-temaet komponert av [[John Williams]] i [[1975]]. Det er et spennende motiv som er et enkelt vekslende mønster av to noter, E og F.<ref>{{Kilde www|url=http://www.filmscoremonthly.com/articles/1999/24_Sep---Film_Score_Friday.asp|tittel=9/24/99: Film Score Friday|besøksdato=2021-05-13|dato=2006-10-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2006-10-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061017155301/http://www.filmscoremonthly.com/articles/1999/24_Sep---Film_Score_Friday.asp|url-status=yes}}</ref>
* I ''[[Star Wars]]''-serien benyttet komponisten [[John Williams]] et stort antall temaer som var spesielt knyttet til mennesker og konsepter; for eksempel til [[Darth Vader]]s nærvær, og et annet til ideen om ''[[kraften]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://academic.depauw.edu/aevans_web/HONR101-02/WebPages/Spring2006/Rooney(Jessica)/starwarsleitmotif.htm|tittel=Untitled Document|besøksdato=2021-05-13|verk=academic.depauw.edu}}</ref> Et annet eksempel er «[[Imperial March]]» fra ''[[Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake|Episode V – Imperiet slår tilbake]]'' (1980).  
* Temaet til ''[[Schindlers liste]]'' gjentas gjennom hele filmen. Særlig fiolinsoloen er gjenkjennelig.<ref>{{Kilde www|url=https://audiophileparadise.wordpress.com/2012/08/20/review-of-john-williams-schindlers-list-theme-song/|tittel=Review Of: John Williams – Schindler’s List (Theme Song)|besøksdato=2021-05-13|dato=2012-08-20|språk=en|verk=AudiophileParadise}}</ref>
* I ''[[The Abyss]]'' skaper [[Alan Silvestri]] et par motiver og signaler knyttet til romvesenene.
* I ''[[Batman (1989)|Batman]]'' (1989) komponerte [[Danny Elfman]] det heroiske temaet for tittelkarakteren, som også brukes i ''[[Batman vender tilbake]]'' (1992).<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=uqI4AQAAIAAJ&q=editions:0AFLRE70qWmXAq5ValDV7etdAc4q4jzzLQSv-MjCnitt3Aj0W4vjoEHo|tittel=Doerschuk, Robert L. (October 1989). "Danny Elfman – The Agony & The Ectasy of Scoring Batman". Keyboard. Vol. 15 no. 10. GPI Publications. s. 82–95.|dato=1989|utgiver=GPI Publications|språk=en}}</ref>
* I ''[[Titanic (1997)|Titanic]]'' (1997) brukte komponisten [[James Horner]] en rekke tilbakevendende ledemotiver som er knyttet til filmens romantikk, tragedie og katastrofen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mfiles.co.uk/reviews/james-horner-titanic.htm|tittel=James Horner - Titanic soundtrack review, including Back to the Titanic and the 2012 Anniversary Edition Special|besøksdato=2021-05-13|verk=www.mfiles.co.uk}}</ref>
* Filmen ''[[Gladiator (film)|Gladiator]]'' (2000), komponert av Hans Zimmer og [[Lisa Gerrard]], bruker ledemotiver assosiert med kampsekvenser, stemninger og karakterer.
* Musikken til filmen ''[[Mumien (1999)|Mumien]]'' (1999), komponert av [[Jerry Goldsmith]], og oppfølgeren ''[[Mumien vender tilbake]]'' av Alan Silvestri, inneholder ledemotiver assosiert med romantikk, stemninger og karakterer.
* ''[[Shrek]]''-filmserien har et tilbakevendende sentimentalt tema, komponert av [[Harry Gregson-Williams]] og [[John Powell]], som vanligvis er assosiert med kjærligheten mellom tittelkarakteren og Fiona.
* I [[Harry Potter|''Harry Potter'']]-filmserien er «Hedwig's Theme», komponert av [[John Williams]], det dominerende ledemotivet i filmserien, og det er blitt interpolert gjennom resten av ''Harry Potter''-filmpartiturene, inkludert i de av [[Patrick Doyle]], [[Nicholas Hooper]] og [[Alexandre Desplat]]. I ''[[Harry Potter og de vises stein (film)|De vises stein]]'' og [[Harry Potter og mysteriekammeret (film)|''Mysteriekammeret'']] bruker Williams hovedmotiver knyttet til karakterer, ideer og steder, som gjentas i begge filmene.
* ''[[Pirates of the Caribbean]]''-filmserien er komponert av [[Hans Zimmer]], [[Klaus Badelt]] og [[Geoff Zanelli]], og består av flere motiver og temaer knyttet til hovedpersonene, skurker og stemninger. Et fremtredende motiv er ''He's a Pirate'', som er knyttet til pirater generelt og de heroiske action-sekvensene de deltar i.<ref>{{Kilde www|url=https://filmmusicinstitute.com/audio-on-the-score-with-hans-zimmer-2/|tittel=Audio: On The Score With Hans Zimmer – Film Music Institute|besøksdato=2021-05-13|språk=en-US}}</ref> I tillegg til de generelle ledemotivene, har spesifikke figurer som [[Jack Sparrow]], Davy Jones, Angelica og Salazar hver sine unike motiver.
* [[The Dark Knight|''The Dark Knight'']]-trilogien, komponert av [[Hans Zimmer]] og [[James Newton Howard|James Newton-Howard]], har flere tilbakevendende temaer og motiver for [[Batman]], skurke-karakterene og actionscener.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Batman Vs. Hans Zimmer and James Newton Howard Part 2 - IGN|url=https://www.ign.com/articles/2005/06/13/batman-vs-hans-zimmer-and-james-newton-howard-part-2|språk=en|besøksdato=2021-05-13}}</ref>
* I ''[[Avatar (film)|Avatar]]'' bruker [[James Horner]] et par ledemotiver relatert til karakterene, romantikken, stedene og skapningene.<ref>{{Kilde www|url=http://marketsaw.blogspot.com/2008/04/navi-alien-language-incorporated-in.html|tittel=MarketSaw - 3D Movies and Technology: Na'vi Alien Language Incorporated In "Avatar" Music Soundtrack|besøksdato=2021-05-13|dato=2008-04-08|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2008-04-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080408203607/http://marketsaw.blogspot.com/2008/04/navi-alien-language-incorporated-in.html|url-status=unfit}}</ref>
* ''[[Game of Thrones]]''-serien har flere ledemotiver, skrevet av komponisten Ramin Djawadi.
* I ''[[Orions belte (film)|Orions belte]]'' (1985) bruker [[Geir Bøhren]] og [[Bent Åserud]] flere ledemotiv.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Mørkets musikk : musikk i norske kinofilmer| isbn = 8290463812 | forlag = Norsk filminstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112700086 | side = 102-117 | forfatter = Arne Saunes | artikkel = Orions belte – en filmmusikalsk nærstudie }}</ref>
* Komponisten [[Jeremy Soule]] benyttet en variant av hovedmotivet fra intro-temaet til ''[[The Elder Scrolls III: Morrowind]]''-spillet i både spillmusikken, og alle hans påfølgende lydspor for [[The Elder Scrolls|''The Elder Scrolls'']]-spillene, og skapte dermed et karakteristisk ''Elder Scrolls''-motiv.
*<!--  Filmuniverset til [[Marvel Studios]] har en rekke forskjellige ledemotiver på tvers av tre filmer og to TV-serier. Mens noen av de tidligere temaene for det meste har blitt glemt eller falt bort etter hvert som filmene utviklet seg, satte hver av de mange forskjellige komponistene sitt preg på serien gjennom sine unike musikalske talenter. Komponister inkluderer Ramin Djawadi (''[[Iron Man (film)|Iron Man]]''), [[Craig Armstrong]] (''[[The Incredible Hulk]]''), [[John Debney]] (''[[Iron Man 2|Iron Man 2)]]'', [[Patrick Doyle]] (''[[Thor (film)|Thor]]''), [[Alan Silvestri]] ([[Captain America: The First Avenger|''Captain America: The First Avenger'']], ''[[The Avengers]]'', ''[[Avengers: Infinity War]]'', ''[[Avengers: Endgame]]''), [[Brian Tyler]] (''[[Iron Man 3]]'', ''[[Thor: The Dark World]]'', ''[[The Avengers: Age of Ultron|Avengers: Age of Ultron]]''), [[Henry Jackman]] ([[Captain America: The Winter Soldier|''Captain America: The Winter Soldier'']], ''[[Captain America: Civil War]]'', ''[[Captain America: The Falcon|The Falcon]]'' og ''[[Captain America: Winter Soldier|Winter Soldier]]''), [[Tyler Bates]] (''[[Guardians of the Galaxy (film)|Guardians of the Galaxy,]]'' ''[[Guardians of the Galaxy Vol. 2]]''), [[Danny Elfman]] (''[[The Avengers: Age of Ultron|Avengers: Age of Ultron]]''), [[Christophe Beck]] (''[[Ant-Man (film)|Ant-Man]]'', ''[[Ant-Man and the Wasp]]'', ''[[WandaVision]]''), [[Michael Giacchino]] (''[[Doctor Strange (film)|Doctor Strange]]'', ''[[Spider-Man: Homecoming|Spider- Man: Homecoming]]'', ''[[Spider-Man: Far From Home]]''), [[Mark Mothersbaugh]] (''[[Thor: Ragnarok]]''), [[Ludwig Göransson]] (''[[Black Panther]]'') og [[Pinar Toprak]] (''[[Captain Marvel (film)|Captain Marvel]]'').-->

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Theodor W. Adorno|Theodor Adorno]], tr. Rodney Livingstone, ''In Search of Wagner'', London, 2005 ({{ISBN|978-1-84467-344-5}})
* Peter Burbidge and Richard Sutton, ''The Wagner Companion'', London, 1979. {{ISBN|0-571-11450-4}}
* Robert Donington, ''Wagner's "Ring" and Its Symbols'', London, 1979
* William Drabkin, "Motif", i ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', London 1995, vol. 12
* Donald Jay Grout and Hermine Weigel Williams (2003). ''A Short History of Opera'' (4th ed.). New York: Columbia University Press. {{ISBN|0-231-11958-5}}
* H. Rosenthal and J. Warrack (eds.), ''Concise Oxford Dictionary of Opera'', Oxford: Oxford University Press, 1979
* Michael Kennedy, ''The Concise Oxford Dictionary of Music'', Oxford: Oxford University Press, 1987. {{ISBN|978-0-19-311320-6}}.
* Barry Millington (ed.), ''The Wagner Compendium'', London, Thames & Hudson, 2001
* Alexander Rehding, review of Christian Thorau, "Semantisierte Sinnlichkeit: Studien zu Rezeption und Zeichenstruktur der Leitmotivtechnik Richard Wagners" in ''Opera Quarterly'' vol. 23 (Oxford, 2007) s.&nbsp;348–351
* Christian Thorau, "Guides for Wagnerites: Leitmotifs and Wagnerian Listening", in T. Grey, (ed.), ''Richard Wagner and his World'', (s.&nbsp;133–150) Princeton: Princeton University Press, 2009 {{ISBN|978-0-691-14366-8}}
* [[Cosima Wagner]], tr. Geoffrey Skelton, ''Cosima Wagner's Diaries'' (2 vols.), London, 1980.
* John Warrack, "Leitmotif", i ''The New Grove Dictionary of Music'', London 1995, vol. 10
* John D. White, ''The Analysis of Music'', 1976. {{ISBN|0-13-033233-X}}
* Arnold Whittall, "Leitmotif", ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', second edition, edited by [[Stanley Sadie]] and John Tyrrell, London: Macmillan Publishers, 2001.
* Doug Adams, "The Music of the Lord of the Rings Films", Carpentier, 2010,  {{ISBN|978-0-7390-7157-1}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkteori]]
[[Kategori:Richard Wagner]]
[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Filmmusikk]]
[[Kategori:Tyske ord og uttrykk]]
{{anbefalt}}