Redigerer Leda og svanen

[[Fil:Leda - after Michelangelo Buonarroti.jpg|thumb|350px|right|''Leda og svanen'', en kopi fra 1500-tallet etter et tapt maleri av [[Michelangelo]] ([[National Gallery]], [[London]])]]
'''Leda og svanen''' er en mytisk fortelling og kunstmotiv fra [[gresk mytologi]] hvor guden [[Zevs]] i forkledningen som en svane voldtar [[Leda]] av [[Sparta]]. I henhold til senere gresk mytologi ble Leda gravid, la to egg og fra disse ble det klekket fire barn, [[Helena]] (Ἑλένη) av [[Troja]] og [[Klytaimnestra]] (Κλυταιμνήστρα) i det ene egget; og [[Kastor og Polydevkes]] (Κάστωρ καὶ Πολυδεύκης), også kjent som [[dioskurene]] («sønner av Zevs»). Leda gikk også til sengs med sin ektemann kong [[Tyndareos]] (Τυνδάρεως), og i henhold til tankegangen i antikken mente man tvillinger kunne ha forskjellig opphav. Ideen om at sæden fra mer enn en mann kunne påvirke graviditeten, et trekk i [[opphavsmyte]]n om [[Thesevs]], kalles ''[[telegoni]]'',<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=telegony «telegony (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> en foreldet tankegang som likevel hadde tilhengere til langt ut på 1800-tallet. Således er barna i ulike varianter av myten delvis guddommelige og delvis dødelige, men det er sjelden noen konsistens mellom hvem av dem som hadde hvilket opphav, udødelige Zevs eller dødelige Tyndareos.

Emnet «Leda og svanen» ble sjelden benyttet i skulpturer i stor skala i [[antikken]], men en representasjon av Leda i skulptur har i moderne tid blitt tilskrevet billedhuggeren [[Timotheos]] (død 340 f.Kr.) fra [[Epidauros]] (se nedenfor til venstre). Mindre skulpturer (statuetter) har derimot blitt bevart i både sittende som stående positurer,<ref>Bull, Malcolm (2005): ''The Mirror of the Gods'', s.  167. Se eksempelvis [http://www.britishmuseum.org/collectionimages/AN00102/AN00102484_001_l.jpg et marmorrelieff med svanen], som bydende griper om Ledas nakke med nebbet, utgravd i den greske byen [[Argos]] på [[Peloponnes]]. Den er datert til 50-100 e.Kr., og nå oppbevart i [[British Museum]]; se Eksterne lenker for flere eksempler.</ref> på [[kamé]] og graverte edelsteiner, ringer, og oljelamper av [[terrakotta]]. Takket være de litterære gjenfortellingene og tolkningene til [[Antikken|antikke]] og [[Senantikken|senantikke]] forfattere som henholdsvis [[Ovid]] og [[Fabius Planciades Fulgentius|Fulgentius]],<ref>Fulgentius, Fabuis Planciades (1971): [https://books.google.no/books?id=73mJIuYfmzEC&pg=PA78&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Fable of the Swan and Leda''], Ohio State University Press, s. 78.</ref> var det en velkjent myte også i [[middelalderen]], men framsto mer framtredende som et klassisk tema med [[Erotisk kunst|erotiske]] under- eller overtoner i den [[Italiensk renessanse|italienske renessansen]].

== Tolkning ==
[[Fil:Leda mosaic crop.jpg|thumb|left|200px|Romersk mosaikk fra Kyprtos, 200-tallet e.Kr.]]
[[Fil:Leda and the swan, terracotta Roman oil lamp 1st century AD, Staatliche Antikensammlungen, Munich (8958396304).jpg|thumb|Romersk oljelampe i [[terrakotta]], 100-tallet e.Kr.]]
Motivet bortførelse av en kvinne er et av de som hyppigste ble benyttet i antikkens greske og romerske kunst. Bortførelse (eller kvinnerov) i [[mytologi]]en er generelt framstilt som gjort av en gud i forkledningen av et menneske eller et dyr, slik som [[Zevs]] i form av en okse, gullregn eller en svane, forfører en ung, vakker kvinne. Konsekvensene av en slik forening er å føde en mytologisk helt av blandet opphav, både gud og menneske, en halvgud som [[Herakles]], [[Akilles]], [[Persevs]] og andre.

Tolkningen av dette motivet har blitt gjort på mange nivåer, både som samfunnsmessige, politiske, kjønnsmessige og åndelige metaforer.<ref>Stewart, A. (1995): «Rape?» i:  Reeder, E.D., red.: ''Pandora: Women in Classical Greece'', Baltimore, Md: Trustees of the Walters Art Gallery in association with Princeton University Press, Princeton, N. J., s.
74-90.</ref><ref>Cohen, A. (1996): «Portrayals of Abduction in Greek Art: Rape or Metaphor?» i: Kampen, N. Boymel, red.: ''Sexuality in Ancient Art'', Cambridge: University Press, s. 117-135.</ref> Fra et kjønnsmessige perspektiv har slike bortførelser (kvinnerov) blitt tolket som reflektsjon på kvinners status som underlagt menn i den antikke verden;<ref>Keuls, E. (1993): ''The Reign of the Phallus - Sexual Politics in Ancient Athens'', Berkeley: University of California Press, s. 51</ref><ref>Stewart. A.
(1997): ''Art, Desire and the Body in Ancient Greece''. Cambridge: University Press, s. 156, 174-177.</ref> og av den mannlige forståelse i antikken av kvinner som ville vesener som må bli temmet ved ekteskapet;<ref>Sourvinue - Inwood, C. (1987): «A Series of Erotic Pursuits: Images and Meanings» i: ''Journal of Hellenic Studies'', '''107''', s. 138-140, 145, 152.</ref> I et religiøst perspektiv har bortførelsene symbolisert gudens overlegenhet over mennesket, og i [[Platonisme|platonsk]] begrepsverden, enkeltindividets behov for å bli ett med guden for å bli frigjort fra den fysiske verden og oppnå ''[[apoteose]]''. I denne forstand er det en filosofisk betydning som symboliserte enheten mellom guden og mennesket, og den bortførte kvinnen er ikke en kvinne i oridinær forstand, men metaforisk et symbol på den menneskelig tilstand, bli ett med det guddommelige.<ref>Sadeh, Nava Sevilla (august 2014): [http://theartsjournal.org/index.php/site/article/view/512 «Divine Love: The Reception of Leda and the Swan Myth in Works by Jewish and Arab Israeli Artists - Contexts and Meanings»] (PDF) i: ''Journal of Arts and Humanities (JAH)'', '''3''' (8), s. 51-64</ref>

Svanen i seg selv er mettet med [[symbolisme]], blant de fremst er dens myke, nær feminine kroppsform med en lang, buet, og [[Fallos|fallisk]] nakke, og har kongelige attributter som i dette tilfellet reflekterer Zevs' vesen som gudenes konge. Den fred, ro og harmoni som svanen utstråler har sin kontrast til dens tidvis aggressive oppførsel.<ref>Olderr, Steven (2014): [https://books.google.no/books?id=y5gZDgAAQBAJ&pg=PA197&dq=swan+symbolism&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=swan%20symbolism&f=false ''Symbolism: A Comprehensive Dictionary''], 2. utg., McFarland, s. 197</ref> Svanen er også et grensesprengende vesen som er i stand til å leve både på land som på vann, og av den grunn ble den forstått som knyttet til de nyfødte sjeler. I gresk mytologi er assosiert med død, kjærlighet, hjerteskjærende tap og poesi. Fuglen tilhører attributtene til [[Afrodite]] og til [[Apollon]] som gud for musikk, poesi og [[profeti]].<ref>Werness, Hope B. (2006): [https://books.google.no/books?id=iBSDddO-9PoC&pg=PA396&dq=swan+symbolism&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=swan%20symbolism&f=false ''Continuum Encyclopedia of Animal Symbolism in World Art''], A&C Black, s. 396</ref>

== Erotisk og kontroversielt ==
[[Fil:Leda and Zeus (Swan).jpg|thumb|left|230px|''Leda og svanen'', romersk marmorstatue som muligens reflekterer et tapt verk av den greske billedhuggeren Timotheos; restaurert ([[Prado]])]]
[[Fil:Getty Villa - Collection (5304591313).jpg|thumb|''Leda og svanen'', gresk vasemaleri, Apulia 330 f.Kr. Leda er aktiv søkende svanen.]]
Seksuelle skildringer mellom menneske og dyr er i dag et tabu som betraktes som en bestialitet, men hva som betraktes som ukonvensjonelt i dag, ble vurdert annerledes i antikken. Erotiske kunstverk som dukket fram ved utgravningene fra [[Pompeii]] ble funnet over hele byen, i private hus, offentlige bygninger og på gatefasader. [[Fallos]]er dekorerte og preget det antikke gatelivet i en hverdagslig grad som er helt uvant i dag. Disse funnene sjokkerte bluferdigheten til de første som undersøkte Pompeii, og objekter ble fjernet på ordre av kong [[Karl III av Spania]] og holdt strengt innlåst.<ref>Berry, Joanne (3. mars 2013): [http://www.telegraph.co.uk/history/pompeii/9848658/Pompeii-exhibition-50-shades-of-Pompeii.html «Pompeii exhibition: 50 shades of Pompeii?»] {{Wayback|url=http://www.telegraph.co.uk/history/pompeii/9848658/Pompeii-exhibition-50-shades-of-Pompeii.html |date=20170224052549 }}, ''The Telegraph''</ref> Et av de verkene som sjokkerte mest var en skulptur av [[Pan (mytologi)|Pan-figur]] (halvt mann, halvt geit) som hadde sex med en hunngeit. En kurator ved British Museum, som hadde en usensurert utstilling av kunst fra Pompeii i 2013, mente at romerne ikke bare var kulturelt mangfoldige, men også hadde humor; en slik statue var ikke utelukkende forstått som erotisk, men også humoristisk.<ref>Vincent, Alice (13. mars 2013): [http://www.telegraph.co.uk/culture/art/9926420/Erotic-Pompeii-goat-statue-arrives-in-the-British-Museum.html «Erotic Pompeii goat statue arrives in the British Museum»], ''The Telegraph''</ref> Om man skal forstå Pan og geita, eller Leda og svanen, må man forstå at Pan og svanen (Zevs) er hver for seg en gud; grensesettingen mellom det religiøse og det sekulære var mer porøs i antikken enn i dag.<ref>Vout, Carrie (23. mars 2013): [https://www.theguardian.com/culture/2013/mar/23/pan-sculpture-sex-and-romans «The shock of the old: what the sculpture of Pan reveals about sex and the Romans»], ''The Guardian''</ref>

Emnets popularitet på 1500-tallet har uten tvil hvilt på det paradoks at det ble betraktet som mer akseptabelt å avbilde en kvinne i kopulasjon med svane enn med en mann. De eldste framstillinger viste paret i en kjærlighetsakt med en viss form for eksplisitte detaljer — tidvis langt mer enn i framstillinger av et menneskelig par gjort av kunstnere av høy kvalitet i samme periode.<ref name="bull_167">Bull, Malcolm (2005): The Mirror of the Gods, s. 167</ref>



Skjebnen til det erotiske albumsamlingen ''[[I Modi]]'' («Veiene»), som første gang ble publisert i 1524, viser hvordan dette var. Verket besto av mytologiske motiver, som [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og [[Juno]], eller historiske figurer, som [[Marcus Antonius]] og [[Kleopatra]], skildret i detaljerte graveringer i en rekke seksuelle posisjoner.<ref>Kendrick, Walter (1987): ''The Secret Museum, Pornography in Modern Culture'', s. 59</ref> Verket ble fullstendig ødelagt på ordre av [[den katolske kirke]], og eksisterer i dag i dag kun fragmenter og avtegninger. Temaet seksuelle skildringer forble dristig og farlig i renessansen, som skjebnen til tre av de mest kjente malerier av temaet Leda og svanen. De eldste visuelle framstillinger var alle framstilt i ulike gammel gammeldags trykkemetoder, hovedsakelig i Venezia, og som tillot en mer privat opplevelse. De var ofte basert på en meget kortfattet gjenfortelling av [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]'', skjønt rike kunstpatroner som [[Lorenzo de' Medici]] eide både romerske [[sarkofag|''sarcophagus'']] og [[intaglio]] (utskåret smykkestein) fra antikken, som begge framstilte emnet den sittende Leda med svanen.<ref name="bull_167"/>

[[File:Palumba_leda_swan.jpg|thumb|«Giovanni Battista Palumba»,]]

De eldste kjente detaljerte og direkte visuelle framstillinger i renessansen er en av de mange illustrasjonene i [[tresnitt]] til ''[[Hypnerotomachia Poliphili]]'', en bok utgitt i Venezia i 1499.<ref>[https://archive.org/details/hypnerotomachiap00colo ''Hypnerotomachia Poliphili : ubi humana omnia non nisisomnium esse docet atque obiter plurima scitu sane quam digna commemorat''], digital versjon fra samlingen til [https://archive.org/details/bostonpubliclibrary Boston Public Library hos ''Archive.org'']</ref> Boken presenterer en mystisk, hemmelighetsfull allegori hvor Poliphilo forfølger sin kjærlighet Polia gjennom en drømmelignende landskap og er til sist, tilsynelatende, forsont med henne ved Venus’ fontene. Her vises også Leda og svanen i kjærlighetsakten som til tross for at de sitter på en toppen av triumfvogn som ble trukket gjennom en tiljublende menneskemengde.<ref>{{Kilde www |url=http://mitpress2.mit.edu/e-books/HP/hyp166.htm |tittel=''Hypnerotomachia Poliphili'', side 166 |besøksdato=2017-02-23 |arkiv-dato=2021-04-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210415061836/http://mitpress2.mit.edu/e-books/HP/hyp166.htm |url-status=død }}</ref> En gravering av Giovanni Battista Palumba, datert til senest 1503, viser også paret i [[Samleie|''coitus'']], men på et avsondret landlig sted. En annen gravering, ganske sikkert fra Venezia og tilskrevet blant annet [[Giulio Campagnola]], viser en form for kjærlighetsakt, men Ledas holdning er meget tvetydig.<ref name="bull_167"/><ref>Bull (2005) identifiserer det feilaktig som tresnitt, se Hind, A.M. (1938-1948): ''Early Italian Engravings, a complete corpus including prints in the British Museum'', 7 bind; ''The Illustrated Bartsch'' (TIB), etc.; heller ikke er Bulls vurdering av Ledas uttrykk den eneste.</ref> Palumba gjorde også en annen gravering, kanskje i tiden rundt 1512, antagelig meget påvirket av [[Leonardo da Vinci]]s skisser for hans tidligere komposisjoner, og som viser Leda sittende på bakken og leke med sine barn.<ref>Thompson, Wendy (oktober 2004): [http://www.metmuseum.org/toah/hd/mypr/hd_mypr.htm «Poets, Lovers, and Heroes in Italian Mythological Prints Poets, Lovers, and Heroes in Italian Mythological Prints»], ''The Metropolitan Museum of Art - Special Exhibitions''</ref>

Det er også betydelige framstillinger av motivet innen kunsthåndverk og de små dekorative kunstarter, hovedsakelig for privat bruk. [[Benvenuto Cellini]] gjorde tidlig i sin karriere en medaljong, nå i Venezia, og [[Antonio Abondio]] dekorerte på 1550-tallet motivet Leda og svanen på baksiden av en medaljong som forsiden feiret en kurtisane i Roma.<ref>[http://www.nga.gov.au/international/Catalogue/Detail.cfm?IRN=66251&Orient=Verso Antonio Abondio] {{Wayback|url=http://www.nga.gov.au/international/Catalogue/Detail.cfm?IRN=66251&Orient=Verso |date=20110604110531 }}, Portrait of Faustina Romana (obverse); Leda and the swan (reverse), NGA Washington</ref>

== Malerkunsten ==
[[Fil:Leda and the Swan 1505-1510.jpg|thumb|right|''Leda og svanen'', kopi av [[Cesare da Sesto]] etter en tapt original av [[Leonardo da Vinci|Leonardo]], 1515&ndash;1520, olje på lettet, [[Wilton House]], England.]]
[[Fil:Correggio.jpg|thumb|left|250px|''Leda og svanen'' av [[Correggio]]]]
[[File:François-Édouard Picot - Léda.jpg|thumb|''Leda og svanen'', malerisk idyll av François-Édouard Picot, 1832.]]
[[Leonardo da Vinci]] begynte å gjøre undersøkelser i 1504 for et maleri, tilsynelatende aldri fullført, av Leda sittende på marken med sine barn. I 1508 begynte han å male en annerledes komposisjon av emnet, nå med en stående naken Leda som klemte på en svane, og med to sett av barnetvillinger (også nakne), og deres store, utklekkede eggeskall. Originalen til dette maleriet har gått tapt, antagelig bevisst ødelagt, og var siste gang nedtegnet i 1625 av [[Cassiano dal Pozzo]] i det franske kongelige slott [[Château de Fontainebleau]]. Det er midlertid kjent fra flere kopier. Det eldste av disse er antagelig ''Spiridon Leda'' (fra navnet til siste eier), kanskje av malerassistent i Leonardos atelier, og det er nå i [[Uffizi]].<ref>Fossi, Gloria (2004): [https://books.google.no/books?id=oNE3ofu8psMC&pg=PA402&dq=Spiridon+Leda&hl=en&ei=kcWYTOuCJoWUjAex24D9Dw&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=Spiridon%20Leda&f=false ''Uffizi: art, history, collections''], Firenze: Giunti Editore, ISBN 88-09-03676-X, 9788809036765, s. 402-403; [[c:File:Leda_Melzi_Uffizi.jpg|bilde]]</ref> Det finnes også et ved [[Wilton House]] i England (se illustrasjon til høyre).

Også tapt, og antagelig bevisst ødelagt, er [[Michelangelo]]s [[tempera]]maleri av paret i intim samhandling, bestilt i 1529 av [[Alfonso d'Este]] for hans palazzo i [[Ferrara]]. Det ble fraktet til Frankrike for den kongelige samling i 1532, og var i Fontainebleau i 1536. Michelangelos egen skisse for verket, gitt til hans assistent Antonio Mini, benyttet den som utgangspunkt for flere kopier til franske kunstsamlere før Mini døde i 1533. Skissen overlevde i over et århundre. Blant de kopier fra denne er en ambisiøs gravering av [[Cornelis Bos]], ca. 1563;<ref>[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Cornelis_Bos_-_Leda_and_the_Swan_-_WGA2486.jpg Cornelis Bos, ''Leda and the Swan'']</ref> marmorskulptur av [[Bartolomeo Ammanati]] som nå er i [[Museo Nazionale, Palazzo del Bargello]] i [[Firenze]]; to kopier av den unge [[Rubens]] som ble gjort på hans italienske reise, og malt etter Michelangelo, ca. 1530, nå i [[National Gallery]] i London.<ref>Knauer, Elfriede R. (1969): «Leda» i: ''Jahrbuch der Berliner Museen'' '''11''', s. 5-35. Har flere illustrasjoner av kopier foruten en gravering av et romersk relieff og eksempler på antikke smykker som synes å ha vært Micelangelos inspirasjon, og gir en fullstendig bibliografi på Michelangelos «Leda».</ref> Michelangelos komposisjonen fra rundt 1530 viser en [[Manierismen|manieristisk]] tendens i figurenes langstrakthet og vridninger (''figura serpentinata'') som var populær i samtiden. I tillegg finnes det en skulpturgruppe, som har likheter med den romerske Prado-gruppen vist over, som det fram til 1800-tallet var forstått som gjort av Michelangelo selv.<ref>Den tilhørte [[John Everett Millais]], men i en utstilling av Millais i 2007 ved [[Tate Britain]] i London ble den tilskrevet en «tilhenger av Michelangelo» fra 1500-tallet.</ref>

Den aller siste kjente renessansemaleri av emnet er [[Correggio]]s detaljerte komposisjon fra rundt 1530, nå oppbevart i Berlin. Også dette maleriet sto i fare for å gå helt tapt, men ble ødelagt mens det var i samlingen til [[Filip II av Orléans|Filip II, hertug av Orléans]], Frankrikes regent mens [[Ludvig XV av Frankrike]] var mindreårig. Hans sønn, [[Ludvig av Orléans]], som til tross for at han var en kunstelsker, hadde også flere periodiske livskriser, og i en av dem angrep han figuren Leda med en kniv. Han beordret også maleren [[Charles-Antoine Coypel]] om å skjære opp tre av Correggios verker i nærvær av hans hoffprest. Coypel gjorde det, men tok vare på delene og fikk det reparert. Leda og svanen havnet deretter hos [[Fredrik II av Preussen]].<ref>Reitlinger, Gerald (1961): ''The Economics of Taste, Vol I: The Rise and Fall of Picture Prices 1760-1960'', Barrie and Rockliffe, London, s. 7</ref> Både maleriene til Leonardo og Michelangelo forsvant også mens de var i samlingen til den granske kongefamilie. Det er antatt de ble ødelagt av moralistiske enker eller etterfølgere av deres eiere.<ref>Bull, Malcolm (2005): ''The Mirror of the Gods'', s. 169.</ref>

Det var dog andre framstillinger i renessansen, inkludert sykluser med bokillustrasjoner av [[Ovid]], men de fleste var utledet av komposisjoner omtalt over.<ref>Bacchiacca (Francesco d'Ubertino): [http://www.metmuseum.org/toah/works-of-art/1982.60.11/ «Leda and the Swan»], Work of Art, Timeline of Art History, ''The Metropolitan Museum of Art''</ref> Motivet forble i storgrad begrenset til Italia, og tidvis Frankrike, mens versjoner fra nordlige Europa var sjeldne.<ref>Bull, Malcolm (2005): ''The Mirror of the Gods'', s. 170.</ref> Etter noe av et avbrudd på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet (bortsett fra et meget sensuelt og naivistisk rokokkomaleri av [[François Boucher]] i 1742)<ref>[http://www.bc.edu/bc_org/avp/cas/his/CoreArt/art/anc_bou_leda.html «François Boucher: Leda and the Swan»] {{Wayback|url=http://www.bc.edu/bc_org/avp/cas/his/CoreArt/art/anc_bou_leda.html |date=20070408200710 }}, Ancien Regime – Rococo</ref> ble Leda og svanen på nytt et populært motiv senere på 1800-tallet og inn i 1900-tallet, blant annet av [[Symbolisme|symbolistene]] og [[Ekspresjonisme|ekspresjonistene]]. Også skulptører som [[Antonin Mercié]] og [[Max Klinger]] fra denne epoken behandlet temaet.<ref>Dijkstra, Bram (1986): ''Idols of Perversity'', New York: Oxford University Press, s. 315</ref>

== I moderne kunst ==
[[Fil:Paul Cezanne Leda au cygne.jpg|thumb|right|[[Paul Cézanne]]s ''Leda og svanen''<ref>Nå eid av [[Barnes Foundation]], Merion, [[Pennsylvania]]. Det har blitt datert så tidlig som 1868 og så sent som 1886-1890; best estimat er 1880-1882;  ''Great French Paintings from the Barnes Foundation: Impressionist, Post-Impressionist, and Early Modern''. New York: Knopf, 1993. 106.</ref>]]
[[Fil:Leon Chwistek - Leda and a swan.jpg|thumb|Abstrakt Leda og svanen, tusjtegning av Leon Chwistek, 1918-1919.]]

Etter at motivet igjen ble populært i moderne tid, er det for mange utgaver til å omtale alle, men et utvalg for vise mangfoldet kan være som følgende:

[[Cy Twombly]] gjorde en [[Abstrakt kunst|abstrakt]] versjon av Leda og svanen i 1962. Den er nå i samlingen til [[Museum of Modern Art]] i New York.<ref>Twombly, Cy: [https://web.archive.org/web/20110727092534/http://search.moma.org/?q=Twombly+Leda%3Bq1%3DThe+Collection%3Bx1%3Dcategory «Leda and the Swan»]. Arkivert fra [http://search.moma.org/?q=Twombly+Leda;q1=The%2BCollection;x1=category originalen] {{Wayback|url=http://search.moma.org/?q=Twombly+Leda%3Bq1%3DThe%2BCollection%3Bx1%3Dcategory |date=20110727092534 }} den 27. juli 2011.</ref>

Den avantgardistiske filmmakeren [[Kurt Kren]], sammen med andre medlemmer av Wiener Aktionismus ([[aksjonistbevegelsen i Wien]]), inkludert [[Otto Muehl]] og [[Hermann Nitsch]], gjorde en film-performance kalt «7/64 Leda mit der Schwan» i 1964. Filmen beholdt det antikke motivet, og framstilte for det meste av dens forløp, en ung kvinne som omfavnet en svane. «Med deres libido som rettledning, angrep de uviktig materialisme og frydet seg i direkte sensuell erfaring via omsorgsfull ervervet og utøvd perferomcekunst.»<ref>[http://pdome.org/2003/the-vienna-aktionists/ «The Vienna Aktionists»], ''Pdome.org''</ref>

Fotografen [[Charlie White]] inkluderte et portrett av Leda i hans serie «And Jeopardize the Integrity of the Hull». Zevs, som svanen, opptrådte kun metaforisk, og er et eksempel på kunstfotografiet som beveger seg inn i karikaturen.<ref>Holmes, Rachel (18. oktober 2015): [http://www.themetropolist.com/arts-theatre/recommends-arts-theatre/frieze-london-2015-ten-things-learned/ «Frieze Art Fair 2015: 10 things we learned»]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''The Metropolist''</ref>

Det er statue av Leda og svanen i legemsstørrelse i indiske Jai Vilas palassmuseum i [[Gwalior]] i nordlige [[Madhya Pradesh]].<ref>[http://jaivilasmuseum.org/Collection.html «Collection»] {{Wayback|url=http://jaivilasmuseum.org/Collection.html |date=20150211184502 }}, "Jiwaji Rao Scindia Museum</ref> En passiv Leda hviler på rygg med svanen mellom beina.<ref>[http://www.shunya.net/Pictures/NorthIndia/Gwalior/LedaSwan.jpg Bilde av skulpturen]</ref>

Britiske [[Bristol Museum and Art Gallery]] har [[Karl Weschke]]s «Leda and the Swan», malt i 1986. Det er en stille refleksjon hvor en naken kvinne står i et rolig vann med svane foran seg.<ref>[https://www.artuk.org/discover/artworks/leda-and-the-swan-189249 «Leda and the Swan Karl Weschke (1925–2005)»], ''Bristol Museum & Art Gallery''</ref>

Winnipeg Art Gallery i Canada har som en del av sin faste utstilling en keramisk Leda og svanen, framstilt av den japanskfødte amerikanske kunstneren Akio Takamori.<ref>[http://wag.ca/art/collections/studio/display,studio/47318 «Leda and the Swan, 1993»] {{Wayback|url=http://wag.ca/art/collections/studio/display,studio/47318 |date=20170224131701 }}, ''Winnipeg Art Gallery''</ref>

Både Leda og guden er ødelagt og døde i Wim Bothas skulptur fra 2005, framstilt av [[benmel]], [[marmor]] og epoksyharpiks, og hengt fra taket i ustillingslokalet i oransje bånd. I fotografen Amy Stein, en av få kvinnelige kunstnere som har behandlet temaet, er trusselen i form av svanen forsvunnet, men en engstelse er fortsatt til stede for det potensielle offeret.<ref>Hackett, Regina (28. oktober 2009): [http://www.artsjournal.com/anotherbb/2009/10/leda_now_still_with_swan.html «Leda now, still with swan»], ''Another Bouncing Ball''</ref>

== I poesien ==
[[Fil:1901 by Nicholas Millioti.jpg|thumb|''Leda og svanen'', maleri av Nikolai Milioti, 1901.]]
[[Fil:Миша Брусиловский Леда и Лебедь 1967.jpg|thumb|''Leda og svanen'', maleri av Misha Brusilovskij, 1967.]]
[[Fil:Leda und der Schwan.jpg|thumb|''Leda og svanen'', maleri av Michael Maschka, 2015.]]
Den franske poeten [[Pierre de Ronsard]] skrev et dikt kalt ''La Défloration de Lède'', inspirert av den antikke og [[Hyrdediktning|pastorale]] poeten [[Moschos]].<ref>Sandy, Gerald N. (2002): [https://books.google.no/books?id=os7H19Xx6gQC&pg=PA357&lpg=PA357&dq=Ronsard+wrote+a+poem+on+La+Défloration+de+Lède&source=bl&ots=-Y2LHvkd4Z&sig=wJY9t_ZPaYQlqKRUJfqf9j-F1VA&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiSj_vB96TSAhWBDSwKHSLSAvkQ6AEIJTAB#v=onepage&q=Ronsard%20wrote%20a%20poem%20on%20La%20Défloration%20de%20Lède&f=false ''The Classical Heritage in France''], BRILL, s. 357</ref><ref>[https://oeuvresderonsard.wordpress.com/2014/11/08/de-la-defloration-de-lede-odes-320/ De la defloration de Lede (Odes 3:20)], ''Oeuvres de Ronsard'', fransk tekst med engelsk oversettelse</ref> og som «fokuserer på mytens billedskjønne vesen».<ref>Braybrook, Dean (1981): [https://ora.ox.ac.uk/objects/uuid:42e3978f-f23f-481f-a428-4589ac052bb4 The Epic Fragment in Mid Sixteenth-Century French Poetry], Dphil. University of Oxford, s. 132</ref>

«Leda and the Swan» er en [[sonett]] av den irske poeten [[William Butler Yeats]] som første gang ble utgitt i 1924. Ved å kombinere psykologisk realisme med en mystisk visjon beskriver diktet svanens voldtekt av Leda. Det gir også hentydninger til [[Trojakrigen|den trojanske krig]] som ville bli framprovosert av bortførelsen av [[Helena]] som ble avlet av Zevs som svanen. Helenas søster [[Klytaimnestra]], som drepte sin ektemann [[Agamemnon]], som var leder av grekerne ved [[Troja]], ble også klekket fra et av Ledas egg. Diktet er jevnlig fremmet som et av Yeats mesterverk.<ref>Bloom, Harold (1972): [https://books.google.com/books?id=vqpspMiPWLgC&pg=PA363 ''Yeats''], Oxford UP, ISBN 978-0-19-501603-1, s. 363–366</ref> Den amerikanske akademikeren [[Camille Paglia]], som mente dette var det «største diktet på det tjuende århundre», sa at «alle menneskelige vesener, som Leda, er fanget i øyeblikk med øyeblikk i erfaringens ‘hvite hastighet’. For Yeats er den eneste frelse i kunstens formløshet og stillhet.»<ref>Paglia, Camille (2006): [https://books.google.com/books?id=lNZ_LYCGSPsC&pg=PA114 ''Break, Blow, Burn''], Random House, ISBN 978-0-375-72539-5, s. 114–118.</ref> Et gresk [[Relieff|basrelieff]] utgjorde en del av Yeats’ inspirasjon, nå ved British Museum: en bydende svane med utslåtte vinger tvinger en naken Leda ned og under seg ved et brutalt grep om nakken hennes.<ref>[http://www.britishmuseum.org/collectionimages/AN00102/AN00102484_001_l.jpg Basrelieff ved British Museum]</ref>

Den [[nicaragua]]nske poeten Rubén Daríos dikt «Leda» fra 1892 inneholder skjev beskrivelse av voldtekten, som ble overvåket av guden Pan.<ref>Darío, Rubén (2005): ''Selected Writings: Ruben Dario'', Ilan Stavans, red., overs. Andrew Hurley, Greg Simon, Steven F. White, Penguin, ISBN 978-0-14-303936-5, s. 20–21; engelsk oversettelse av diktet: [http://www.poesi.as/rd189201uk.htm «Leda»] {{Wayback|url=http://www.poesi.as/rd189201uk.htm|date=20170224211502}}</ref> Den amerikanske poeten kjent som [[H.D.]] (Hilda Doolittle) skrev i 1919 også et dikt kalt «Leda», men fra Ledas perspektiv. Beskrivelsen av den seksuelle handlingen er forsonende som om kvinnen gir sin tilslutning: «Ah kingly kiss— / no more regret…»<ref>[https://www.poetryfoundation.org/poems-and-poets/poems/detail/47927 «Leda By H. D.»], ''Poetry Foundation''</ref>

I sangen «Power and Glory» fra [[Lou Reed]]s album ''Magic and Loss'' (1992) minnes Reed opplevelsen av å se en venn dø av kreft, og i dette gjorde han en referanse til den greske myten, «I saw isotopes introduced into his lungs / trying to stop the cancerous spread / And it made me think of Leda and The Swan / and gold being made from lead».<ref>[http://www.lyricsfreak.com/l/lou+reed/power+glory+the+situation_20085190.html  «Lou Reed – Power And Glory - The Situation Lyrics»], ''Lyrics Freak''</ref>

[[Sylvia Plath]] hentydet til myten i hennes poetiske radiohørespill ''Tre kvinner'' (''Three Women''), skrevet for [[BBC]] i 1962, året før hun døde, gjendiktet til norsk av Hanne Bramness i 2005.<ref>[https://www.cappelendamm.no/_skjønnlitteratur/lyrikk/tre-kvinner-sylvia-plath-9788202253639 «Tre kvinner»], ''Cappelen Damm''</ref><ref>Enge, Mariann (19. oktober 2011): [http://www.aftenposten.no/kultur/Vent---har-vi-ikke-glemt-noe-559922b.html «Vent - har vi ikke glemt noe?»], ''Aftenposten''</ref>

Diktet har stemmene til tre kvinner. Den første er en gift kvinne som beholder sitt barn. Den andre er en sekretær som har opplevd en spontanabort. Dem tredje er en ung kvinne som er gravid og forlater sitt barn, og sier i engelsk original: «the great swan, with its terrible look,/ Coming at me», noe som antyder at hun har blitt voldtatt. Diktet handler om kvinners manglende tilknytning i samfunnet og utfordrer de samfunnsmessige forventningene til barnfødsel.<ref>Plath, Sylvia (2010): [https://books.google.no/books?id=fIfgbi91LR0C&pg=PT31&lpg=PT31&dq=%C2%ABthe+great+swan,+with+its+terrible+look,/+Coming+at+me%C2%BB&source=bl&ots=0AAhlPNfhs&sig=UA13hkr5dXafcjeB8Xlj4qxCI9Q&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjK9aGGo6bSAhXKBywKHdGHB30Q6AEIGjAB#v=onepage&q=%C2%ABthe%20great%20swan%2C%20with%20its%20terrible%20look%2C%2F%20Coming%20at%20me%C2%BB&f=false ''Winter Trees''], Faber & Faber</ref>

== Moderne sensur ==
I april 2012 ble et kunstgalleri i London beordret av politiet til å fjerne en moderne utstilling av Leda og svanen.<ref name="Furness">Furness, Hannah (28. april 2012): [http://www.telegraph.co.uk/culture/art/art-news/9232512/Mythical-swan-photo-taken-down-after-bestiality-fears.html «'Mythical' swan photo taken down after 'bestiality' fears»], ''The Daily Telegraph''.</ref> Utstillingen hadde vært åpen en måned uten negativ oppmerksomhet eller klager før beordringen kom. Loven det ble henvist til var seksjon 63 i ''Criminal Justice and Immigration Act 2008'' som gjorde det «å fremme bestialitet» til en straffbar handling, rettet spesielt mot [[pornografi]] og sex med dyr.<ref>[http://www.legislation.gov.uk/ukpga/2008/4/part/5/crossheading/pornography-etc «Section 63 - Possession of extreme pornographic images»], ''Criminal Justice and Immigration Act 2008''.</ref> Galleriets direktør uttalte at kanskje de kulturelle referansene bak det ene kunstverket som krenket myndigheten må ha vært ukjent for dem.<ref name="Furness"/>

== Bilder ==
<gallery widths="200px" heights="200px" perrow="4">
Fil:Cornelis Bos - Leda and the Swan - WGA2486.jpg|Tegning av [[Cornelis Bos]] etter tapt original av [[Michelangelo]]
Fil:Leda Melzi Uffizi.jpg|''Leda og svanen'', kopi av Giovanni Francesco Melzi etter tapt maleri av [[Leonardo da Vinci|Leonardo]], 1508-1515, Olje på lerret, [[Uffizi|Galleria degli Uffizi]], [[Firenze]], [[Italia]].
Fil:Leda y el cisne.jpg|''Leda og svanen''. Kull, [[gouache]] på papir, [[Ulpiano Checa]]
Fil:Leda y el cisne (Pencz).jpg|''Leda og svanen'', [[Georg Pencz]], 1500-tallet
Fil:La fábula de Leda (Cajés (copia de Correggio)).jpg| «Fabelen om Leda», Eugenio Cajés (etter kopi av Correggio), Museo del Prado, Madrid, Spania.
Fil:0 Léda et Zeus métamorphosé en cygne - Musei Capitolini (1).JPG|''Leda og Zevs omformet til en svane'', Palazzo Nuovo ([[Kapitolmuseene]]), Roma.
Fil:Benvenuto cellini, leda e il cigno.JPG|''Leda og svanen'' av [[Benvenuto Cellini]]
Fil:Leda and the Swan by Jean-Leon Gerome.jpg|''Leda and the Swan'' av [[Jean-Léon Gérôme]], datert 1895
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bull, Malcolm (2005): ''The Mirror of the Gods, How Renaissance Artists Rediscovered the Pagan Gods'', Oxford UP, ISBN 0-19-521923-6

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Leda}}
* [http://etext.lib.virginia.edu/latin/ovid/notes.html Ovid Illustrated] – et stort nettsted fra Universitetet i Virginia med mange avbildninger av Leda og svanen fra renessansen og senere utgaver av ''[[Metamorfoser]]'' kan bli funnet
* [http://d-sites.net/english/yeats.html William Butler Yeats: Leda and the Swan: An Image's Coming of Age], med analyse
* [http://www.getty.edu/art/collection/objects/12837/attributed-to-painter-of-louvre-mnb-1148-apulian-red-figure-loutrophoros-greek-south-italian-apulian-about-330-bc/?dz=#df703c80062c020c8c1a04198e20ad253271b44b «Apulian Red-Figure Loutrophoros»], gresk vase hos J. Paul Getty Museum
* [http://www.getty.edu/art/collection/objects/6550/unknown-maker-statue-of-leda-and-the-swan-roman-1st-century/ «Statue of Leda and the Swan»], romersk marmorstatue hos J. Paul Getty Museum
* [http://www.getty.edu/art/collection/objects/106385/massimiliano-soldani-benzi-leda-and-the-swan-italian-designed-before-1717-cast-about-1725/#d6d47b966049c2fcb4810cf9b0ec3bd4cd68b5b1 «Leda and the Swan»], italiensk barokkstatue i bronse hos J. Paul Getty Museum
* [https://web.archive.org/web/20120325174841/http://beckydaroff.com/stories/details.php?recordID=186 «Tintoretto: Leda and the Swan, 1570»], ''Stories in Art''

{{portal|Kunst|Litteratur|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Billedkunst]]
[[Kategori:Dikt]]