Redigerer
Lebensborn
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks organisasjon | navn = Lebensborn e.V. | bilde = | bildetekst = Jakkenål med [[Sigrune#Sigruner i det nazistiske Tyskland|SS-emblem]] | grunnlegger = | type = | stiftet = [[12. desember]] [[1935]] | hovedkontor = [[München]] | opprinnelse = | ledertittel = | leder = | virkeområde = | tjenester = | fokus = | misjon = | metode = | frivillige = | ansatte = | medlemmer = 8 000 (1939) | eier = | motto = | oppløst = [[1945]] | fotnoter = }} <onlyinclude>{{Thumb|Bundesarchiv Bild 146-1973-010-11, Schwester in einem Lebensbornheim.jpg|Lebensborn var en organisasjon i [[det nazistiske Tyskland]] som skulle støtte barnefødsler i [[Schutzstaffel|SS-familier]] og hjelpe «rasereine» mødre og barn. Bildet fra 1943 viser et Lebensborn-hjem, et [[fødehjem]] for ugifte mødre.<!--[Siegrune|Flaggene]] viser at velferdsforetaket ''Lebensborn e.V.'' ble drevet av [[Schutzstaffel|SS]], [[det nazistiske Tyskland]]s paramilitære ordensvesen.-->|byline=[[Deutsches Bundesarchiv]]}} '''Lebensborn''' ([[tysk]] for «livsfødt»), offisielt '''Lebensborn e.V.''' (''eingetragener Verein'', «registrert [[frivillig organisasjon]]»), var en velferdsorganisasjon i [[det nazistiske Tyskland]] før og under [[andre verdenskrig]]. Den skulle hjelpe «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn, blant annet [[tyskertøs|ugifte mødre]] som hadde [[tyskerunge|barn]] med [[Waffen-SS|tyske soldater]], primært medlemmer av [[Schutzstaffel]] (SS) som allerede hadde godkjent familiebakgrunn.</onlyinclude> Lebensborn-prosjektet ble opprettet av SS-lederen [[Heinrich Himmler]] i [[1935]] og var organisert innenfor [[RuSHA]] («Sentralkontoret for rase og bosetning»). Fra 1941 opprettet organisasjonen mødrehjem i [[Norge under andre verdenskrig|Norge]]. Der ble det født omkring 8000 barn, hvorav rundt 250 ble sendt til [[pleiefamilie]]r i Tyskland.<ref name="SNL">[https://snl.no/Lebensborn Artikkelen «Lebensborn» i ''Store norske leksikon'']</ref> Ideen bak Lebensborn var hentet fra den [[folketyskere|folketyske]] [[völkisch-bevegelsen]] og [[Pangermanisme|pangermanske]] forestillinger om å sikre den «nordiske», «[[arisk rase|arisk]]e» eller «[[germanere|germansk]]e [[menneskerase|rasen]]». Organisasjonens fødehjem skulle bidra til en trygg oppvekst for «ariske» barn, slik at «den ariske rasen» fremsto mest mulig fulltallig og ren. Lebensborn skulle også sørge for at «raserene» barn fra utenomekteskapelige forhold ble [[adopsjon|adoptert]] av tyske familier der de voksne var lojale medlemmer av [[NSDAP|nazistpartiet]]. Organisasjonen fikk i tillegg tvangsadoptert enkelte småbarn som var foreldreløse. == Fødehjem og bakgrunnen for dem == [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-062A-56, "Verein Lebensborn", Taufe.jpg|thumb|[[Barnedåp]] i Lebensborn-systemet 1936. Seremonien er sterkt preget av [[SS]]' forestillinger om en ideologisk og rasemessig elite i [[det nazistiske Tyskland]]s framtidige «tusenårsrike». {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]] [[File:Bundesarchiv Bild 146-1973-008-10, Mütter-Häuser des "Lebensborns".jpg|thumb|upright|Noen av Lebensborn-organisasjonens mødrehjem presentert i en propagandistisk SS-kalender fra 1938.]] [[Fil:Lebensborn document 1.jpg|thumb|upright|Brev fra Lebensborn i München 1943 til en tysk familiefar med informasjon om to friske gutter på 6 og 8 år for eventuell [[adopsjon]].]] Organisasjonen drev en rekke [[mor-og-barn-hjem]] i [[Hitler-Tyskland|Tyskland]] og [[Østerrike]], og etterhvert i disse okkuperte landene: [[Polen]], [[Nederland]], [[Belgia]], [[Luxembourg]], [[Frankrike]] og Norge. Norge var det landet utenom Tyskland som hadde flest Lebensbornhjem. Man ønsket å ta kontroll over mor og barn for senere å bruke barna som erstatning for nedgang i antall tyske fødsler som følge av krigen. Etter [[Hitler]]s uttrykkelige ønske ble denne politikken i første omgang iverksatt kun i Norge og Nederland. [[Danmark]] var så selvstyrt under første del av okkupasjonen at programmet ikke kunne introduseres der før i 1944.<ref name=":0">[[Ebba D. Drolshagen]]: ''De gikk ikke fri'' (s. 188-189), forlaget Oktober, Oslo 2009, ISBN 978-82-495-0592-0</ref> Bare omtrent 1 200 av de ca. 8 000 barna med norsk mor og tysk far som Lebensborn hadde oversikt over, ble likevel født på organisasjonens fødehjem.<ref name=":1" /> Allerede i mai 1940 beskrev en SS-lege muligheten for å oppgradere genmaterialet i «de rasemessig tilbakeliggende [[Sør-Tyskland|sørtyske regionene]]» ved hjelp av en storstilt forflytning av norske kvinner dit.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 183)</ref> Men den tyske ekteskapsforordningen av 7. mai 1940, som gjaldt [[Wehrmacht]], nedla generelt forbud mot [[ekteskap]] med utenlandske kvinner så lenge krigen pågikk. [[Vidkun Quisling]], lederen i det norske nazistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS), protesterte mot den underliggende [[rasisme]]n i at norske kvinner tydeligvis var «gode nok til å være kjærester med tyskerne, men ikke gode nok til [å være] [[hustru]]er».{{tr}} Etter [[Weserübung|okkupasjonen av Danmark, Norge]], [[Nederlands historie#Den andre verdenskrig|Nederland]] og [[Belgias historie#Den andre verdenskrig|Belgia]], ble forordningen gjennom en «[[førerordre]]» direkte fra Hitler, endret slik at tyske soldater fikk gifte seg med «rasemessig beslektede personer i de germanske nabofolkene i Nederland, Norge, Danmark og [[Sverige]]».<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 75)</ref> Det var derfor ikke tillatt for tyske soldater å inngå ekteskap med [[Samer|samiske]] kvinner, og barn av samiske mødre finnes derfor ikke i Lebensborn-registrene. SS-brosjyren ''SS für ein [[Stor-Germania|Grossgermanien]]'' slår riktignok fast at barn som ikke oppfylte utvalgskriteriene, likevel «skal ivaretas og sikres en oppvekst i sunne kår», men «når vurderingen faller dårlig ut, må naturligvis de harde konklusjonene trekkes». Langs [[Østfronten]] fantes det heller ikke fødehjem. Den tyske historikeren Barbara Johr har funnet et notat fra 1942 som antar at av seks millioner tyske soldater østpå, ville halvparten ha seksuelle forbindelser med lokale kvinner, og at dette ville resultere i 1,5 millioner fødsler årlig: «Forslaget går ut på å sikre seg de 750.000 tysk-[[russisk]]e guttebarna og det tilsvarende antall jenter som fødes årlig, til erstatning for bortfallet av tyske fødsler under krigen.» På samme måte som tyske [[jøde]]r var tvunget til å bære jødiske mellomnavn – [[Israel]] for menn, [[Sara]] for kvinner – skulle «de [[uekte barn]]a det her er snakk om, få navnene [[Friedrich]] og [[Luise]] ved siden av sine russiske navn».<ref name=":0" /> Ekteskapsforordningen ble strengere igjen fra 1942, begrunnet med at ekteskap og forplantning kun var ønskelig innenfor [[det tyske folk]]. Ikke minst ventet det «hundretusener av friske, tyske piker hjemme, og dessverre også tallrike unge soldatenker».<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 131)</ref> Ifølge Himmler var norske kvinner «innvendig og utvendig rasemessig i slekt med det tyske folk» og dermed velkomne «mødre av godt [[blod]]», men «selv med sin beste vilje ikke i stand til å følge tysk tankegang». Norske kvinner måtte derfor omskoleres, skulle de giftes inn i det tyske samfunn.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 129)</ref> Men «rasemessig verdifulle kvinner» og barna deres skulle uansett tas hånd om av Lebensborn, «i den hemmelige hensikt å sørge for at uekte barn av tyske militære i størst mulig utstrekning ble fremmedgjort i forhold til – og helst fullstendig løsrevet fra – morens hjemland som det tilhørte ved fødselen». Hitler reserverte seg mot franskmenn: «Vi vil beskytte og ta vare på uekte germanske barn, de franske har vi imidlertid ingen interesse av.» Himmler derimot stod fast på at man måtte koste på seg «en årlig fisketur gjennom Frankrikes germanske befolkning» på utkikk etter verdifulle gener.<ref name=":1">Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 187-188)</ref> <gallery heights="90" style="font-size:90%"> File:Bundesarchiv B 145 Bild-F051638-0063, Lebensbornheim, Entbindungszimmer.jpg|Moderne [[fødestue]] i et ''Lebensbornheim'' 1936.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}} File:Bundesarchiv B 145 Bild-F051638-0061, Lebensbornheim, Säuglingszimmer.jpg|Spedbarnsværelse i et ''Lebensbornheim'' 1936.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}} File:Bundesarchiv Bild 146-1969-062A-58, "Verein Lebensborn", Taufe.jpg|[[Barnedåp]] i et tysk Lebensborn-hjem. Seremonien, som blir ledet av [[Schutzstaffeln|SS-offiserer]], er sterkt preget av [[det nazistiske Tyskland|den militaristiske, tyske nazistaten]]{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}} File:Baracke Wilhelmine Schwanewede (Sonderausstellung Lebensborn)-04.jpg|Fra en utstilling om Lebensborn i krigsmuseet ''Baracke Wilhelmine'' i [[Schwanewede]] i [[Niedersachsen]]. </gallery> == Lebensborn i Norge == [[File:Fint besøk på Lebensbornhjemmet på Hurdals Verk (6230671076).jpg|thumb|Frau Lienhardt, leder av ''Reichsfrauenführung Hauptabteilung Reichsmütterdienst'', besøker det første Lebensborn-hjemmet i Norge, [[Hurdal Verk]], i september 1941, bare få uker etter åpningen. Dette var det første Lebensbornhjemmet som ble etablert utenfor [[det nazistiske Tyskland|Tyskland]].{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]] Mens de andre okkuperte landene bare hadde ett hjem, var det følgende i Norge: * ''Geilo'' på [[Dr. Holms Hotell]] på [[Geilo]], opprettet i 1942, 60 mødreplasser/20 barneplasser * ''[[Godthaab]]'' i [[Bærum]], opprettet i 1942, 165 barneplasser, utvidet i oktober 1943 til 250 plasser * ''Hurdalsverk'' i [[Hurdal]], opprettet i 1942, 40 mødreplasser/80 barneplasser * ''Klekken'' på [[Klækken Hotell]] ved [[Hønefoss]], opprettet i 1942 * ''Bergen'' på Hop i [[Nesttun]] ved Bergen, opprettet i 1943, 20 mødreplasser/6 barneplasser * ''Stalheim'' på [[Stalheim turisthotell]], opprettet i 1943, 100 barneplasser * ''Stadtheim Oslo'' i [[Oslo]], opprettet i 1943, 20 mødreplasser/6 barneplasser * ''Stadtheim Trondheim'' i [[Trondheim]], opprettet i 1943, 30 mødreplasser/10 barneplasser * ''Heim Os'' på Moldegaard i [[Os i Hordaland|Os]] ved Bergen, opprettet 1943, 80 barneplasser Alle hjemmene hadde utelukkende tysk personale. Det ble gitt støtte både i forbindelse med selve [[fødsel|fødslene]], men også økonomisk hjelp etterpå. Det anslås at det under [[andre verdenskrig]] ble født mellom 10 000 og 12 000 barn med norske mødre og tyske fedre. Til sammen hadde Lebensborn registrert ca. 8 000 slike barn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Into the open – or hidden away?|publikasjon=NORDEUROPAforum - Zeitschrift für Kulturstudien, 2006|doi=10.18452/7908|url=https://edoc.hu-berlin.de/handle/18452/8560|dato=2007-04-26|fornavn=Eva|etternavn=Simonsen|via=Humboldt Universität zu Berlin|besøksdato=2022-11-02}}</ref> Under krigen ble mellom 200 og 250 norske barn sendt til Tyskland for [[adopsjon]], og bodde i første omgang på Lebensbornhjemmene ''Kohren-Sahlis'' ved [[Leipzig]], ''Hohehorst'' ved [[Bremen]] og ''Bad Polzin'' i [[Pommern]], dagens Polen. Noen av disse barna ble også overlatt til sine tyske fedre. Omkring 80 ble oppsporet etter krigen og gjenforent med sine norske mødre. <gallery heights="90" style="font-size:90%"> File:Dr Holms Hotel above Geilo station.jpg|[[Dr. Holms Hotel|Dr. Holms Høifjeldshotel]] på [[Geilo]]{{Byline|2012}} Fil:Ekstriør, Fødehjemmet Klekken (6853277558).jpg|[[Klækken Hotell|Klækken Turisthotel]] på [[Ringerike]] brant 1940, men ble bygd opp for å bli beslaglagt til Lebensborn-hjem i 1942. Bildet viser det nyreiste hotellet.{{Byline|Riksarkivet}} Fil:3234 Stabekk. Rekonvalesenthjemmet Godthaab - no-nb digifoto 20150818 00305 bldsa PK22140.jpg|[[Godthaab|Rekonvalesenthjemmet Godthaab]] i [[Bærum]], trolig på 1920-tallet File:Direktørboligen ved Hurdal Verk - glassverk.jpg|[[Hurdal Glassverk|Hurdalsverk]] i [[Hurdal]]{{Byline|2014}} File:Stalheim - no-nb digifoto 20150227 00262 NB MIT FNR 00641.jpg|[[Stalheim hotell|Stalheim hotel]] i [[Voss]] kommune, trolig på 1930-tallet </gallery> === Etter krigen === Kvinner som var kjærester med tyske soldater eller hadde seksuelle forbindelser med dem, ble i Norge gjerne [[nedsettende]] omtalt som «[[tyskertøser]]» eller «tyskerjenter» under og etter krigen. Barn som de fikk sammen, ble kalt «[[tyskerunger]]» og ofte i årevis utsatt for [[mobbing]] og sosial fordømmelse. Etter krigen ble mødrene straffet relativt hardt under [[landssvikoppgjøret]]. Også barna ble fratatt en rekke rettigheter, og mange ble tvangsadoptert bort, sendt på [[institusjoner for mentalt tilbakestående]], uten at det forelå noe medisinsk grunnlag for dette. Mange ble utsatt for mishandling og/eller [[seksuelle overgrep]]. I tillegg fravek man en del lover, blant annet ble noen av barna fratatt norsk [[statsborgerskap]] (fra [[1950]] kunne de søke om det etter fylte 18 år), og de fikk heller ikke [[barnetrygd]] eller barnebidrag fra fedrene. Daværende statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] ba i [[1998]] om offisiell unnskyldning for behandlingen og de overgrep disse barna hadde blitt utsatt for. De som kunne dokumentere mishandling og overgrep, skulle får en erstatning opp til kr 200 000. En utbredt myte som ofte gjentas i media er at Lebensborn drev med planmessig «menneskeavl».<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/fredrik-skavlan-nrk-skavlan/skavlan-og-myten-om-krigsbarnas-opphav/302246|tittel=Skavlan og myten om krigsbarnas opphav|besøksdato=2022-11-02|dato=2016-01-20|fornavn=Lars|etternavn=Borgersrud|fornavn2=Kåre|etternavn2=Olsen|verk=journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-krig-og-fred/myten-om-lebensborn-drev-nazistene-avl-pa-norske-kvinner-under-krigen/1609603|tittel=Myten om Lebensborn: Drev nazistene avl på norske kvinner under krigen?|besøksdato=2022-11-02|dato=2020-02-06|fornavn=Lena-Christin|etternavn=Kalle|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> == Se også == * [[Krigsbarn]] * [[NS-barn]] * [[Tyskertøs]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/7-LEBEN_A.PDF?PHPSESSID=2a891b321d9080543f12ad1eec94018c Grundig om Lebensborn i Norge (nedlastbart PDF-dokument)] * [https://web.archive.org/web/20070311025120/http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l1.html#lebensborn Om Lebensborn i ''Norsk krigsleksikon''] * [http://www.nkbf.no/ Norges Krigsbarnforbund] {{Wayback|url=http://www.nkbf.no/ |date=20061004062122 }} * [http://www.lebensbornnorway.org/ Krigsbarnforbundet Lebensborn] {{Wayback|url=http://www.lebensbornnorway.org/ |date=20141220161439 }} * [http://www.lebensbornnorway.org/lebensb.htm Historisk bakgrunn] {{Wayback|url=http://www.lebensbornnorway.org/lebensb.htm |date=20160304142413 }} * [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1521572.ece Artikkel i Aftenposten om europeiske lebensborn-barn] * [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/religion-og-verdensbilder/1716-nordmenn-i-ss-raseideologi.html Nordmenn i SS' raseideologi], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] {{Portal|den andre verdenskrig}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norge under andre verdenskrig]] [[Kategori:Organisasjoner i det tredje rike]] [[Kategori:Etableringer i 1935]] [[Kategori:Barnevern]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Lebensborn
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks organisasjon
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Thumb
(
rediger
)
Mal:Thumb-right
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon