Redigerer Leangen

{{Infoboks strøk
| bilde = Trøndelag travbane.jpg
| bildetekst = [[Leangen travbane]] {{byline|Vilhelm Skappel (1953)}}
| navn = Leangen
| bydel = [[Østbyen]]
| kommune = Trondheim
| naboområder = [[Rotvoll]], [[Lade]], [[Strindheim]], [[Charlottenlund (Trondheim)|Charlottenlund]], [[Tungen|Tunga]]
| dato = 
| navnebakgrunn = [[Leangen gård]]
}}
'''Leangen''' er et område i den østlige delen av [[Trondheim]], rundt tre km øst for sentrum ([[Midtbyen]]). Leangen ligger mellom [[Trondheimsfjorden]] (Leangenbukta) i nord, [[Lade]] og [[Strindheim]] i vest, [[Tungen|Tunga]] i sør og [[Rotvoll]] i øst. Området er i stor grad et næringsområde, men det finnes også boligområder i den vestlige delen. Leangen har navn etter [[Leangen gård]], som ligger ved Leangenbukta. I dag har Leangen en stasjon på [[Nordlandsbanen]]/[[Meråkerbanen]]. Leangen stasjon er også endepunktet for [[Stavne-Leangenbanen]] som tar av fra [[Dovrebanen]] ved [[Stavne]]. [[Europavei 6]] (E6) passerer den sørlige delen av Leangen, og [[Haakon VII's gate (Trondheim)|Haakon VII's gate]] mot [[Lade]] tar av fra E6 her. [[Riksvei 706]] ([[Innherredsveien]]) passerer også forbi Leangen før den går gjennom den 2,5 km lange [[Strindheimtunnelen]] fra [[Strindheim]] til [[Nyhavna]] utenfor Trondheim sentrum.

== Historie ==
=== Leangen gård ===
[[Fil:Leangen_Nordre,_Sør-Trøndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0170.jpg|thumb|left|Leangen gård i 1938.]]
[[Fil:Leangenspannet_-_Gårdstunet_-_Gildheimsvegen_7_(1982)_(11946448024).jpg|thumb|left|Leangen søndre (Leangenspannet) i 1982.]]
[[Fil:Leangen_Nordre,_Sør-Trøndelag_-_Riksantikvaren-T365_01_0169.jpg|thumb|Hovedbygningen på Leangen gård i 1938.]]
Leangen gård ligger på [[Lade]]halvøya, mellom [[Devle gård|Devle]] og [[Rotvoll]], innerst i Leangenbukta. Den er en av de fire gamle storgårdene på Ladehalvøya, og lå opprinnelig i [[Strinda kommune]]. De andre storgårdene på halvøya er [[Lade gård|Lade]], [[Ringve]] og Devle, som alle ligger lenger nordvest. Navnet kommer fra [[norrønt]] ''Leirangr'', av «leire» og ''angr'', «fjord», og var det opprinnelige navnet på Leangenbukta. Gården ble nevnt først på slutten av 1550-årene. I 1647 tilhørte gården borgermester [[Lauritz Bastiansen Stabel]], og den ble så overtatt av rådmann Peder Schive, Deretter tilhørte Leangen Abraham Dreier, som også eide gården Rotvoll. Leangen var i Dreiers eie fram til hans død i 1736. Leangen ble da delt i to, ''Leangen store'' og ''Leangen lille'' (eller ''nordre''). 

Ved delingen i 1736 ble Leangen store overdratt til Abraham Dreiers stesønn, [[Hans Collin]]. I 1741 solgte han Leangen store, sammen med Rotvoll, til sin sønn, [[Jens Hanssen Collin]]. Etter hans død i 1756 ble gården overtatt av Christian Frederik Møllerop. Etter Møllerops død i 1760, ble eiendommen i 1761 kjøpt opp av amtmann [[Niels Krog Collin]]. I 1779 solgte Collin Leangen store til [[Carl Jacob Waldemar von Schmettow]], som slo den sammen med sin eiendom Rotvoll. Man antar at Leangen store lå øst for nedkjørselen til Leangen lille, altså nærmere Rotvoll.<ref>{{Kilde www|url=https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Leangen|tittel=Leangen|utgiver=[[Strinda historielag]]|besøksdato=2019-11-12}}</ref>

Lystgården Leangen lille (nordre) var opprinnelig underbruk under Leangen store, og den ble ved delingen av gården i 1736 solgt til oberst Peter Christian Wisløff. Han solgte den videre til kjøpmann Lorentz Angell i 1744. Fra 1757 var gården i kansellråd Erik Musts eie, som brukte eiendommen som sommerbolig. Hans sønn, Ludvig Must, overtok Leangen i 1798, og oppførte de nåværende bygningene på gården i årene 1821 til 1822. Ved fru Musts død i 1860 ble eiendommen overtatt av hennes bror, Lorentz Angell. Noen år senere, i 1866, kjøpte [[Hans Peter Jenssen (1848–1902)|Hans Peter Jenssen]] gården. Etter Jenssens død i 1902 ble Leangen overtatt av hans firma, før den i 1915 ble solgt videre til firmaet A. Huitfeldt & Co. Gården ble i 1927 solgt til hotelleier K. N. Stensrud, og Leangen var i Stensrud-familien fram til gården ble kjøpt av [[Trondheim kommune]] i 1963. Kommunen benytter gården som representasjonslokaler og kurssenter. 

''Leangen søndre'', også kjent som ''Leangenspannet'', ble fradelt Leangen nordre i 1864, etter ekteparet Musts død. Gården ble overdratt til distriktslege Erik Must Angell. Leangen søndre svarer omtrent til gården Ekren, som ble innlemmet i Leangen gård av Erik Must. I 1881 solgte Angells enke gården til Hans Wingaard Finne, og den ble senere slått sammen med Tunga. I 1920 ble eiendommen, sammen med Tunga nedre og Tunga søndre, solgt til Finnes sønn. Han solgte Leangen søndre i 1931 til A/S Trøndelag travbane, og store deler av eiendommen brukes i dag av [[Leangen travbane]], og huser bortsett fra selve travbanen også staller og andre bygninger. Andre deler av gården ble utparsellert, delvis til boliger.

=== Andre verdenskrig og ettertid ===
[[Fil:Leangen_station_building.jpg|thumb|Den gamle stasjonsbygningen (1944–2019) på [[Leangen stasjon]].]]
Under [[andre verdenskrig]] ble det på Ladehalvøya anlagt en flyplass, [[Lade flyplass]], av den tyske okkupasjonsmakten. I forbindelse med byggingen av flyplassen ble det bygget et nytt boligområde på Leangen, Leangsletta, som ble benyttet som offisersboliger av offiserer ved Lade flyplass. I 1947 ble bygningene overtatt av Strinda kommune, og området ble i 1949 festet bort til A/L Boliglaget Leangsletta. Den 5,8 km lange jernbanestrekningen [[Stavne-Leangenbanen]] mellom [[Dovrebanen]] ved [[Stavne]] og [[Meråkerbanen]] på Leangen ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig for å ha en reservestrekning som gikk utenom Trondheim sentrum, i tilfelle en sabotasjeaksjon. 

I dag er Leangen i stor grad utbygd til industriområder. Dette gjelder spesielt den delen av bydelen som ligger mellom Innherredsveien og jernbanelinjen. De sørlige delene av Leangen, ned mot Tunga, preges i stor grad av Leangen idrettsanlegg og travbanen. Her ligger også en del forretninger, deriblant [[IKEA]]. De sørvestlige delene av Leangen, opp mot Strindheim, er for det meste utbygd med boliger.

== Leangen stasjon ==
[[Fil:Leangen_Ishall.jpg|thumb|[[Leangen Ishall]].]]
Jernbanestasjonen Leangen stasjon på [[Nordlandsbanen]]/Meråkerbanen ligger på Leangen, og åpnet i 1882. Den er også den ene endestasjonen på Stavne-Leangenbanen. Stasjonen har siden 1976 vært fjernstyrt fra [[Trondheim sentralstasjon]], og vært ubetjent siden 1984. Den første stasjonsbygningen ble oppført til åpningen i 1882. Den ble i 1944 erstattet av en ny stasjonsbygning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bjerke, Thor|utgivelsesår=2004|tittel=Banedata 2004|isbn=8290286287|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk jernbaneklubb|side=112}}</ref> I 2019 ble stasjonen flyttet lenger bort, til Leangbrua. En av grunnene var at stasjonen skulle få lettere forbindelser til dey nye [[metrobuss]]ystemet i Trondheim, som har holdeplass på hver side av brua. Den nye Leangen stasjon åpnet den 28. august 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2019/ny-stasjon-pa-leangen-apnet/|tittel=Ny stasjon på Leangen åpnet|forfatter=Svingsås, Dag|utgiver=[[Bane NOR]]|dato=2019-8-30|besøksdato=2019-11-12|arkiv-dato=2019-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190925173033/https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2019/ny-stasjon-pa-leangen-apnet/|url-status=død}}</ref>

== Idrettsanlegg og travbane ==
Utbyggingen av [[Leangen idrettsanlegg]] ble vedtatt i 1970, og er en videreutvikling av den kommunalt eide idrettsplassen Myra. Anlegget ble utbygd mellom 1975 og 1981. Leangen idrettsanlegg består av [[Leangen ishall]], oppført 1975–77, [[Leangen idrettshall]], oppført 1975–77 og [[Leangen kunstisbane]], oppført 1978–81. Delene av anlegget som ikke består av idrettsbaner og andre installasjoner, er blitt parkmessig behandlet.

Leangen travbane ble anlagt på grunnen til gården Leangen søndre i 1931. Under krigen ble travbanen beslaglagt av tyskerne, men den ble gjenåpnet igjen i 1946. Banen er 1000 meter lang, med et oppløp på 240 meter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.leangen.no/Om-Travbanen/Banen/|tittel=Om Travbanen|utgiver=Leangen Travbane|besøksdato=2019-11-12|arkiv-dato=2019-11-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191112161321/http://www.leangen.no/Om-Travbanen/Banen/|url-status=yes}}</ref> I 2013 ble det vedtatt at Leangen travbane skulle selges. Eiendommen ble kjøpt opp av Koteng Eiendom, og den skal hovedsakelig bygges ut med 1500–1800 boliger. I tillegg vil det komme noe næring, forretninger og tjenester, deriblant barnehager og helse- og velferdssenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/leangen-travbane-blir-boligfelt-1.13220123|tittel=Leangen travbane blir boligfelt|forfatter=Nilsen, Petter M. & Steinum, Sigurd|utgiver=[[NRK Trøndelag]]|dato=2016-11-9|besøksdato=2019-11-12}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.koteng.no/leangenbolig/https://www.koteng.no/leangenbolig/|tittel=Leangen bolig|utgiver=Koteng Eiendom|besøksdato=2019-11-12}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|utgivelsesår=1939|tittel=Strinda bygdebok|isbn=8270284386| side=110–115}}
*{{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|utgivelsesår=1996|tittel=Trondheim byleksikon|isbn=8257306428|side=327–329}}
*{{Kilde bok|forfatter=Støren, Wilhelm K.|utgivelsesår=1983|tittel=Sted og navn i Trondheim|isbn=8270284718|side=187–188}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leangen| ]]
[[Kategori:Østbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Strøk i Trondheim]]