Redigerer Lawrence Alma-Tadema

{{Infoboks biografi}}
'''Lawrence Alma-Tadema''' (født '''Lourens Alma Tadema''', 1836–1912) var en [[Nederland|nederlandsk]] [[kunstmaler]] som ble en naturalisert borger i [[Storbritannia]] i 1873 som den siste offisielle ''denizen''.<ref>På engelsk benyttes begrepet ''denization'', en foreldet eller nedlagt prosess med røtter i middelalderen hvor en utlending ble en ''denizen'' og således fikk borgerlige rettigheter som kun landets innbyggere hadde, blant annet retten til eiendom. En ''denizen'' var verken undersått (med statsborgerskap eller nasjonalitet) eller utlending, men hadde en status som ligner permanent opphold i dag. [https://www.etymonline.com/word/denizen «denizen (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Han fikk sin kunstutdannelse ved det kongelige kunstakademi i [[Antwerpen]] i [[Belgia]]. I [[1870]] bosatte han seg i [[London]] og tilbrakte resten av livet der. 

Han spesialiserte seg i historiske sjangerscener, og begynte med [[Middelalderen|middelalderske]] emner, men etter et besøk i [[Pompeii]] i 1863 vendte han seg mot den antikke verden. Som en maler av for det meste klassiske emner, ble han berømt for sine skildringer av [[Romerriket]]s luksus og [[dekadanse]] mot et bakteppe av blendende blå himmel og [[Middelhavet]]. Maleriene hans «fremkaller en Hollywood-visjon av antikkens Hellas og Roma med sin sanselige skildring av vakre kvinner, eksotiske kostymer og marmorerte omgivelser».<ref name="artuk">[https://artuk.org/discover/artists/alma-tadema-lawrence-18361912 «Lawrence Alma-Tadema»], ''Art UK''</ref> Alma-Tadema, en av de mest populære [[Viktoriatiden|viktorianske]] malerne, ble beundret i løpet av sin levetid for sitt solide håndverk, sine idealiserte og detaljriktige skildringer av den klassiske [[antikken]], men arbeidet hans falt av moten etter hans død, og først fra [[1960-tallet]] har hans kunst blitt verdsatt for sin betydning innen viktoriansk maleri. Han ble slått til ridder i 1899 og mottok [[Order of Merit]] i 1905.<ref name="artuk"/>

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
[[Fil:Alma-Tadema signature.jpg|thumb|left|Signaturen til Lourens Alma-Tadema]]
[[Fil:Dronrijp.Dûbelestreek.2-01.JPG|thumb|Lourens Alma Tademas fødested og statue in Dronryp, Nederland]]
Lourens Alma Tadema ble født 8. januar 1836 i landsbyen Dronryp i provinsen [[Friesland (Nederland)|Friesland]] nord i Nederland.<ref name="Swanson_8">Swanson (1977), s. 8.</ref> Etternavnet Tadema er et gammelt frisisk [[Patronymikon|patronym]] som betyr «sønn av Tade», mens navnene Lourens og Alma kom fra hans gudfar.<ref name="Barrow_10"> Barrow (2001), s. 10</ref> Han var det sjette barnet til faren Pieter Jiltes Tadema (1797–1840), landsbyens [[notar]], og det tredje barnet til moren Hinke Dirks Brouwer (ca. 1800–1863). Faren hadde tre sønner fra et tidligere ekteskap. Hinke Brouwer var faktisk halvsøsteren til Pieter Tademas første kone.<ref name="Alma-Tadema">[https://www.alma-tadema.org/biography.html «Sir Lawrence Alma-Tadema Biography In Details»] {{Wayback|url=https://www.alma-tadema.org/biography.html |date=20231216153224 }}, ''Alma-tadema.org''</ref> Foreldrenes første barn døde ungt, og det andre var Artje (ca. 1834–1876), Lourens’ søster, som han hadde stor hengivenhet for.

Familien Tadema flyttet i 1838 til den nærliggende byen [[Leeuwarden]], hvor farens stilling som notar ville være mer lukrativ.<ref name="Swanson_8"/> Faren døde da Lourens var fire, og etterlot moren som enke med fem barn: Lourens, søsteren og tre gutter fra farens første ekteskap. Moren hans hadde kunstneriske tilbøyeligheter, og bestemte at tegnetimer skulle innlemmes i barnas utdanning. Han fikk sin første kunsttrening hos en lokal tegnemester ansatt for å undervise hans eldre halvbrødre.

Det var meningen at gutten skulle bli [[advokat]]; men i 1851 fikk han i en alder av femten år et fysisk og psykisk sammenbrudd. Han ble diagnostisert med [[tuberkulose]] og antatt bare kort tid igjen å leve, og fikk tilbringe de resterende dagene på fritiden til å tegne og male. Overlatt til seg selv, gjenvant han helsen og bestemte seg for å satse på en karriere som kunstner.<ref name="Barrow_10"/>

=== Flytting til Belgia ===
[[Fil:Alma-Tadema my studio 1867.jpg|thumb|left|Portrett av kunstnerens hustru Marie Pauline Gressin Dumoulin de Boisgirard, sammen med hennes mor (venstre) og hennes unge datter Laurence Tadema i kunstnerens studi (1867)]]
[[Fil:Leyszaal b.jpg|thumb|Tidlig ukreditert verk av Alma Tadema, i samarbeid med Hendrik Leys i Antwerpen rådhus]]

I 1852 kom han inn på på det kongelige kunstakademi i Antwerpen i Belgia (''Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen''), et av de eldste av sitt slag i Europa,<ref>[https://klimt02.net/ja/institutions/schools/royal-academy-fine-arts-antwerp-artesis-plantijn-university-college «Royal Academy of Fine Arts Antwerp»], ''Klimt02''</ref> hvor han studerte tidlig nederlandsk og flamsk kunst, under [[Egide Charles Gustave Wappers|Gustaaf Wappers]]. I løpet av Alma-Tademas fire år som student ved akademiet vant han flere priser.

Før han forlot akademiet, mot slutten av 1855, ble han assistent for den belgiske maleren og professoren Louis (Lodewijk) Jan de Taeye, hvis kurs i historie og historisk kostyme han hadde hatt stor glede av ved akademiet. Selv om de Taeye ikke var en framragende maler, respekterte Alma-Tadema ham og arbeidet for ham i tre år. De Taeye introduserte ham for bøker som påvirket hans ønske om å skildre [[Merovingere|merovingiske emner]] tidlig i karrieren. Han ble oppmuntret til å skildre historisk nøyaktighet i maleriene sine, en egenskap som kunstneren siden ble kjent for.<ref name="Alma-Tadema"/>

De Taeyes største innflytelse på sin unge elev var hans interesse for oldtidens sivilisasjoner, særskilt egypterne, først vist i «Den døende Kleopatra», påbegynt i 1859, men senere ødelagt av kunstneren selv, og «Den triste faren eller det ufordelaktige oraklet» (Opus X), malt i 1858. Opprinnelig et stort prosesjonsmaleri i arkitektoniske omgivelser, det ble senere kuttet ned til en mindre skala for å vise bare tre figurer; dette reduserte maleriet er nå i Johannesburg Art Gallery. En annen seksjon av «Den triste faren» ble modifisert av kunstneren ti år senere i 1869, og stilt ut på kunstakademiet i Antwerpen i 1871 under tittelen «Storkammerherren til Sesostris den store». Om det store originalmaleriet kom poeten og kritikeren [[Edmund Gosse]] senere til å uttale: «Som det første av en rekke egyptiske bilder, hvorav noen er å regne blant de fremste uttrykkene for Alma-Tademas geni, er «Det ufordelaktige oraklet» et verk av stor interesse.»<ref>Dumas, François Guillaume (1882): ''Illustrated biographies of modern artists''. Paris: Librairie d’Art | Ludovic Baschet. s. 78.</ref>

[[Fil:"Sir Lawrence Alma-Tadema, R.A., O.M., R.W.S. — Two studies of an Egyptian Nemes and Khat Headdress for 'The Contrary Oracle', pencil on buff paper — Antwerp, 1857–1858".jpg|left|thumb|Forberedende studier for «Det motsatte oraklet», som viser Alma-Tademas tidlige interesse for oldtidens Egypt så vel som hans oppmerksomhet på detaljer og historisk nøyaktighet.]]
Kunstneren planla to andre malerier med egyptisk tema i årene 1857 og 1858, kalt «Går til orakelet» og «Det motsatte oraklet», hvorav en rekke forberedende tegninger som en gang var i Gosses besittelse, har blitt bevart fram til i dag. Disse maleriene ble enten aldri utført,<ref>[https://www.masterart.com/artworks/6111/sir-lawrence-alma-tadema-studies-of-a-skirt-and-a-tied-scarf «Sir Lawrence Alma-Tadema - Studies of a Skirt and a Tied Scarf»], ''MasterArt''</ref> ellers ødelagt, da Alma-Tadema i studieårene ofte ødela eller malte over verk som han var misfornøyd med.<ref>[https://www.masterart.com/artworks/6111/sir-lawrence-alma-tadema-studies-of-a-skirt-and-a-tied-scarf «Sir Lawrence Alma-Tadema - Studies of a Skirt and a Tied Scarf»], ''MasterArt''</ref>

[[Fil:Alma-Tadema The Education of the Children of Clovis.jpg|thumb|«Undervisning av barna til Klodvig» (1861), olje på lerret, 127 × 176.8&nbsp;cm, privat samling. Dronning [[Klotilde]], hustru av kong [[Klodvig I|Klodvig]], er vist å trene sine tre små barn i kunsten å kaste øksen for å hevne farens død.<ref name = " Swanson 129">Swanson (1977), s. 129.</ref>]]
Som kunstnerens samtidige biograf Percy Cross Standing bemerket om Lawrence Alma-Tademas tidlige malerier av egyptiske emner: «Nøye som han var til enhver tid med detaljer, tok han ekstraordinær omsorg i utarbeidelsen av sine foreløpige skisser for disse bildene.» På spørsmål om hvorfor han hadde valgt å male egyptiske temaer, sa Alma-Tadema: «Hvor skulle jeg ellers ha begynt så snart jeg hadde blitt kjent med oldtidens liv? Det første et barn lærer om oldtidens historie handler om faraos hoff; og hvis vi går tilbake til kilden til kunst og vitenskap, må vi ikke da vende tilbake til Egypt?»<ref>Standing, Percy Cross (1905): ''Sir Lawrence Alma-Tadema, O.M., R.A.'', London, Paris, New York, Melbourne, Cassell and Company, limited. s. 33–34.</ref>

Flere av hans tidlige egyptiske malerier har presise skildringer av gjenstander og omgivelser, som gjenspeiler kunstnerens nærstudie av en viktig oppslagsbok fra hans tid: John Gardner Wilkinsons ''The Manners and Customs of Ancient Egyptians'', utgitt i 1837.<ref>[https://www.cambridge.org/core/books/manners-and-customs-of-the-ancient-egyptians/45BE4466746D981904433CF392FEA0AA Manners and Customs of the Ancient Egyptians], ''Cambridge Core''</ref>

Alma-Tadema forlot Taeyes studio i november 1858 og reiste tilbake til Leeuwarden før han bosatte seg i Antwerpen, hvor han begynte å jobbe med maleren [[Hendrik Leys]],<ref>Barrow (2001), s. 15</ref> hvis atelier var et av de mest anerkjente i Belgia. Under hans veiledning malte Alma-Tadema sitt første store verk: «Undervisningen av barna til Klodvig» (1861). Dette maleriet med emne fra [[Merovingere|merovingertiden]] skapte en sensasjon blant kritikere og kunstnere da det ble stilt ut samme år på kunstkongressen i Antwerpen. Det ble sagt at det la grunnlaget for hans berømmelse og rykte.<ref name="Swanson_12">Swanson (1977), s. 12.</ref> Alma-Tadema fortalte at selv om Leys mente det ferdige maleriet var bedre enn han hadde forventet, var han kritisk til hans framstilling av [[marmor]], som han sammenlignet med teksturen til [[ost]].<ref name="Swanson_12"/> Alma-Tadema tok denne kritikken svært alvorlig, og den førte til at han forbedret teknikken og ble verdens fremste maler av marmor og spraglete granitt.<ref name="Alma-Tadema"/> Han samarbeidet med Hendrik Leys om en serie med veggmalerier i Leys Hall i andre etasje i Antwerpen rådhus, som framstilte viktige øyeblikk i [[Nederlands historie]].

I 1860 ble Alma-Tadema venn med den anglo-nederlandske kunstnerfamilien Dommersen i [[Utrecht]], representert av brødrene [[Pieter Cornelis Dommersen]] og [[Cornelis Christiaan Dommersen]]. I 1862 laget han blyanttegninger av deres mor Cornelia og en annen bror.<ref>[http://www.bentonfineart.com/launching-the-boat~648 «Pieter Cornelis Dommersen»], ''Benton Fine Art''</ref>

=== Tidlige arbeider ===
[[Fil:Egyptian chess players.jpg|right|thumb|«Egyptiske sjakkspillere» (1865), olje på tre, 39.8 × 55.8&nbsp;cm. Privat samling.]]
Merovingernes historie var malerens fortrukne emner fram til midten av 1860-tallet. Interessen for merovingerne var begrenset til Belgia og Frankrike og hadde imidlertid ikke en bred internasjonal appell. Derimot var oldtidens Egypt blitt populært i løpet av 1800-tallet, og Alma-Tadema begynte å studere egyptisk oldtidshistorie. I 1862 forlot Alma-Tadema studioet til Leys for å begynte sine gen uavhengige karriere, og etablerte seg som en betydelig klassisk kunstner.

[[Fil:Anna Alma Tadema (1864-1940) and Laurense Alma Tadema (1865-1940), by Lawrence Alma-Tadema.jpg|thumb|left|«'Dette er vårt hjørne'»: Portrett av kunsnerens døtre, Anna and Laurense Alma-Tadema (1873)]]
1863 kom til endre kursen i Alma-Tademas personlige og profesjonelle liv: den 3. januar døde hans invalidiserte mor, og den 24. september ble han gift i Antwerpen rådhus med Marie-Pauline Gressin-Dumoulin de Boisgirard, datteren til Eugène Gressin-Dumoulin, en fransk journalist bosatt i nærheten av [[Brussel]].<ref>Swanson (1977), s. 13.</ref> Lykken ble relativt kortvarig. Ingenting er kjent om møtet deres og lite om Pauline selv, da Alma-Tadema aldri snakket om henne etter hennes død i 1869. Han malte hennes portrett bare tre ganger, det mest bemerkelsesverdige dukket opp i «Mitt studio» (1867).<ref>Barrow (2001), s. 20</ref> Paret fikk tre barn. Deres eldste og eneste sønn levde bare noen få måneder og døde av [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Deres to døtre, [[Laurence Alma-Tadema|Laurence]] (1865–1940) og [[Anna Alma-Tadema|Anna]] (1867–1943), hadde begge kunstneriske tilbøyeligheter: førstnevnte i litteratur, sistnevnte i kunst. Ingen av dem ville gifte seg.

[[Fil:The_Mirror_by_Sir_Lawrence_Alma-Tadema.jpg|thumb|«Speilet», 1868]]
Alma-Tadema og hans nye hustru tilbrakte bryllupsreisen i [[Firenze]], [[Roma]], [[Napoli]] og [[Pompeii]]. Dette, hans første besøk til Italia, utviklet hans interesse for å skildre livet til det antikke Hellas og Roma, spesielt sistnevnte ettersom han fant ny inspirasjon i ruinene av Pompeii, som fascinerte ham og ville inspirere mye av arbeidet hans i de kommende tiårene. Der møtte han [[Geremia Discanno]], en italiensk sjangermaler som hadde fått i oppdrag av arkeolog [[Giuseppe Fiorelli]] å reprodusere malte [[freskomaleri]]ene i sterke farger som ble avdekket i utgravningene av Pompeii og Herculaneum før de bleknet fra eksponering. Alma-Tadema kom siden til å konsultere Discanno flere ganger før Discannos død i 1907 for å sikre at maleriene hans fra antikken ville gjenspeile livsstilen til innbyggerne i den gresk-romerske verden så nøyaktig som mulig.<ref> Vinella, Pasquale Roberto (juli 2021): ''Geremia Discanno il pittore di Pompei''. Barletta, Italia: Editrice Rotas. ISBN 978-88-94983-81-4.</ref>

I løpet av sommeren 1864 møtte han den belgiskfødte [[Ernest Gambart]], periodens mest innflytelsesrike kunsthandler og kunstutgiver. Gambart var svært imponert over arbeidene til Alma-Tadema, som da malte «Egyptiske sjakkspillere» (1865). Gambart ga ham en bestilling på tjuefire bilder og sørget for at tre av Tademas malerier ble stilt ut i London.<ref>Swanson (1977), s. 15.</ref> I 1865 flyttet Tadema til Brussel hvor han ble utnevnt til ridder av [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldordenen]].

Den 28. mai 1869, etter år med dårlig helse, døde hans nye hustru Pauline av kopper ved Schaerbeek i Belgia, kun 32 år gammel.<ref name="Barrow_41"> Barrow (2001), s. 41</ref> Hennes død gjorde Alma-Tadema trøstesløs og deprimert. Han sluttet å male i nesten fire måneder. Søsteren Artje, som bodde sammen med familien, hjalp til med de to døtrene på fem og to år. Artje overtok rollen som husholderske og ble hos familien til 1873 da hun giftet seg.<ref name="Barrow_41"/>

I løpet av sommeren begynte Tadema selv å lide av et medisinsk problem som flere leger i [[Brussel]] ikke klarte å diagnostisere. Gambart rådet ham til slutt å dra til England for en annen medisinsk vurdering. Rett etter ankomsten til London i desember 1869 ble Alma-Tadema invitert til hjemmet til maleren [[Ford Madox Brown]]. Der møtte han [[Laura Theresa Alma-Tadema|Laura Theresa Epps]], som var sytten år gammel, og ble straks forelsket i henne.<ref name="Barrow_60"> Barrow (2001), s. 60</ref> Han var da 33 år gammel.

=== Flytting til England ===
[[Fil:Tepidarium Lawrence Alma-Tadema (1836-1912).jpg|thumb|«Tepidarium» (1881), olje på panel, 24 × 33&nbsp;cm. Lady Lever Art Gallery, En veldreid skjønnhet i sollys som slapper av ved siden av [[tepidarium]],  holder en strigil (badeskrape) i høyre hånd.]]
Utbruddet av [[den fransk-tyske krig]] i juli 1870 var en medvirkende årsak til at Alma-Tadema valgte å forlate det europeiske fastlandet og flytte til London. Hans forelskelse i Laura Epps spilte en stor rolle i hans flytting til England, og i tillegg følte Gambart at flyttingen ville være fordelaktig for kunstnerens karriere. Selv kommenterte Alma-Tadema valget som ganske enkelt: «Jeg mistet min første kone i 1869, en fransk dame som jeg giftet meg med i 1863. Etter å ha alltid hatt en stor forkjærlighet for London, det eneste stedet hvor jeg fram til da arbeidet mitt hadde møtt kjøpere, bestemte jeg meg for å forlate kontinentet og bosette meg i England, hvor jeg har funnet et ekte hjem.»<ref name="Thiele">Thiele, Madeleine Emerald (27. september 2017): [https://madeleineemeraldthiele.wordpress.com/2017/09/27/alma-tadema-at-leighton-house-museum-2/ «Alma Tadema at Leighton House Museum»], ''Thiele''</ref>

Med sine små døtre og søsteren Artje ankom Alma-Tadema London i begynnelsen av september 1870. Maleren kastet ikke bort tid på å kontakte Laura, og det ble avtalt at han skulle gi henne maletimer. Under en av disse foreslo han ekteskap. Siden han da var trettifire og Laura nå bare var atten, var faren hennes opprinnelig imot ideen. George Napoleon Epps, forfatter og som praktiserte pseudovitenskapelige [[homøopati]], ble til slutt enige om at de skulle vente til de kjente hverandre bedre. De giftet seg i juli 1871. Laura, under sitt gifte navn, fikk etter hvert selv et godt rykte som billedkunstner, og figurerte i en rekke av Alma-Tademas lerreter, «Kvinnene fra Amfissa» (1887) er et godt eksempel. Dette andre ekteskapet var varig og lykkelig, men barnløst, og Laura ble stemor til Anna og Laurence. Anna ble maler og Laurence ble romanforfatter.<ref name="Barrow_60"/><ref> «Alma-Tadema», ''Who's Who''. Bind 59. 1907. s. 35.</ref>

I England adopterte han opprinnelig navnet Laurence Alma Tadema i stedet for Lourens Alma Tadema og brukte senere den mer engelske skrivemåten Lawrence for fornavnet sitt. Han inkorporerte også Alma i etternavnet sitt slik at han dukket opp i begynnelsen av utstillingskatalogene, under «A» i stedet for under «T».<ref name="Barrow_10"/> Han benyttet ikke bindestrek i etternavnet sitt, men det ble gjort av andre og dette har siden blitt konvensjonen.<ref> Ash (1989), s. 3.</ref><ref name="Thiele"/>

=== Viktoriansk maler ===
[[Fil:Alma-Tadema Unconscious Rivals 1893.jpg|thumb|right|«Ubevisste rivaler» (1893), olje på panel, 45 × 63&nbsp;cm, Bristol City Museum and Art Gallery. Alma-Tademas kvinneskikkelser har en litt kjedsommelig og lystsøkende holdning, som om de var bortskjemte kurtisaner.<ref name = "Swanson 52">Swanson (1977), s. 52</ref> Det er lite handling i Alma-Tademas malerier. Sammensetningen balanseres av blomstene i blomst.]]

Etter ankomsten til England, hvor han skulle tilbringe resten av livet, var Alma-Tademas karriere en fortsatt suksess. Han ble en av de mest kjente og høyt betalte kunstnerne i sin tid, anerkjent og belønnet. I 1871 hadde han møtt og blitt venn med de fleste av de store [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafaelittiske]] malerne, og det var delvis på grunn av deres innflytelse at han begynte lysne opp paletten og varierte fargetonene.

I 1872 organiserte Alma-Tadema maleriene sine i et identifikasjonssystem ved å inkludere et [[opus]]nummer under signaturen og tildele hans tidligere bildenumre også. «Portrett av min søster, Artje», malt i 1851, er nummerert opus I, mens han to måneder før hans død fullførte «Forberedelser i Colosseum», opus CCCCVIII. Et slikt system gjorde det vanskeligere for forfalskninger å bli utpekt som originaler.<ref>Barrow (2001), s. 62</ref>

[[Fil:The_Bible_and_its_story.._%281908%29_%2814760891504%29.jpg|thumb|right|Et av Alma-Tademas bidrag til ''The Bible and Its Story, Taught By One Thousand Picture Lessons'' (1910), som skildrer [[Josef (stamfar)|Josefs]] tilbakevending til sitt folk.]]
I 1873 opprettet dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] i [[Det kongelige råd (Storbritannia)|det kongelig råd]] ved kongelig brev Alma-Tadema og hans hustru til det som fortsatt er opp til i dag de siste britiske ''denizen'', det vil si til britiske statsborgere med noen begrensede særskilte rettigheter ellers bare tillatt og nytes av britiske undersåtter. Året før foretok han og hustruen en reise på kontinentet som varte i fem og en halv måned og tok dem gjennom Brussel, Tyskland og Italia. I Italia var Alma-Tadema i stand til å besøke oldtidsruinene igjen; denne gangen kjøpte han flere fotografier, for det meste av ruinene, som startet hans enorme samling av arkivmateriale som ble brukt i ferdigstillelsen av fremtidige malerier. I januar 1876 leide han et studio i [[Roma]]. Familien kom tilbake til London i april, og besøkte [[Parissalongen]] på vei tilbake. I London møtte han regelmessig sin kunstnerkollega [[Emil Fuchs]].<ref> Alley, Ronald (1981): [http://www.tate.org.uk/art/artists/emil-fuchs-1130 ''Catalogue of the Tate Gallery's Collection of Modern Art other than Works by British Artists''], Tate Gallery and Sotheby Parke-Bernet, London, s. 227–228</ref><ref> [https://thomascool.eu/Painting/TC1851-EmilFuchs.html «Emil Fuchs 1866–1929»], ''Thomascool.eu''</ref>

Den 19. juni 1879 ble Alma-Tadema medlem av [[Royal Academy of Arts]] (Det engelske kunstakademi).<ref>[https://www.royalacademy.org.uk/art-artists/name/lawrence-alma-tadema-ra «Sir Lawrence Alma-Tadema RA (1836 - 1912)»], ''RA''</ref> Tre år senere ble det organisert et stort tilbakeblikk av hans verker i kunstgalleriet Grosvenor Gallery i London, som omfattet 185 av bildene hans.<ref name="Alma-Tadema"/>

I 1883 reiste han tilbake til Roma og Pompeii, hvor ytterligere arkeologiske utgravninger hadde funnet sted siden hans forrige besøk. Han brukte en betydelig tid på å studere stedet, og dro dit daglig. Disse ekskursjonene ga ham en rikelig kilde til emner da han begynte å videreutvikle sin kunnskap om dagliglivet i [[Romerriket]]. Noen ganger integrerte han imidlertid så mange gjenstander i maleriene sine ble det hevdet at de tenderte til å ligne på museumskataloger.<ref>Adair, Mary Ann (29. oktober 2021): [https://maryannadair.com/2021/10/29/a-trail-through-antiquity-with-sir-lawrence-alma-tadema/ «A Trail Through Antiquity With Sir Lawrence Alma-Tadema»], ''Adair''</ref>
Et av hans mest kjente malerier er «Rosene til Heliogabalus» (1888) – basert på en episode fra livet til den utsvevende romerske keiseren [[Heliogabalus]], maleriet på 132,7 × 214,4 cm skildrer keiseren som kveler gjestene sine i en orgie under en kaskade av roseblader. Blomstene som er avbildet ble sendt ukentlig til kunstnerens studio i London fra [[Rivieraen|den franske rivieraen]] i fire måneder vinteren 1887–1888. Bildet var bestilt av den engelske adelsmannen John Aird for £4 000.<ref> [http://www.artnews.com/2011/01/01/from-riches-to-rags-to-riches/ «From ‘Riches to Rags to Riches’»], ''ArtNews'', 1. januar 2011</ref>

Blant Alma-Tademas verk fra denne perioden er: «Et jordisk paradis» (1891), «Ubevisste rivaler» (1893), «Vår» (1894), «Colosseum» (1896) og «Badene til Caracalla» (1899). Selv om Alma-Tademas berømmelse hviler på maleriene hans fra antikken, malte han også portretter, landskap og [[akvarell]]er, og laget noen [[etsning]]er selv. (Mange flere etsninger ble laget av maleriene hans av andre).

=== Personlighet ===
[[Fil:Portrait of Lawrence Alma-Tadema.jpg|thumb|left|Alma-Tadema stående ved siden av en portrettbyste av ham (før 1912).]]
[[Fil:Alma Tadema Spring.jpg|thumb|upright|«Våren» (1894), olje på lerret, 179.2 × 80.3&nbsp;cm, J. Paul Getty Museum, Los Angeles. Maleriet relaterer den viktorianske skikken med barn som samler blomster på 1. mai med tradisjon tilbake til en gammel romersk vårfestival, selv om detaljene er avbildet i maleri tilsvarer ikke noen enkelt romersk festival. Det er et av Alma-Tademas mest kjente og populære verk, det tok ham fire år å fullføre. Modellene for mange av deltakerne og tilskuerne var Tademas venner og familiemedlemmer<ref name = " Swanson 130">Swanson (1977), s. 130</ref>]]
På tross av all den stille sjarmen og kunnskapen i maleriene hans, bevarte Alma-Tadema selv en ungdommelig følelse av ugagn. Han var barnslig både i sine praktiske [[vits]]er og i sine plutselige utbrudd av dårlig humør, som like plutselig kunne avta til et engasjerende smil.

I sitt personlige liv var Alma-Tadema en ekstrovert og hadde en varm personlighet.<ref>Swanson (1977), s. 35.</ref> Det har blitt beskrevet at han hadde de fleste egenskapene til et barn, kombinert med egenskapene til en fullkommen profesjonell. Som perfeksjonist forble han på alle måter en flittig, om enn noe besettende og pedantisk arbeider. Han var en utmerket forretningsmann, og en av de rikeste kunstnerne på 1800-tallet. Alma-Tadema var like fast i pengespørsmål som han var med kvaliteten på arbeidet sitt.<ref>Swanson (1977), s. 34.</ref>

Som mann var Lawrence Alma-Tadema en robust, livsglad og ganske overbærende gentleman. Det var ikke et snev av den delikate kunstneren ved ham; han var en munter elsker av vin, kvinner og fester.

=== Senere år ===
Alma-Tademas produksjon avtok med tiden, delvis på grunn av helse, men også på grunn av hans besettelse med å dekorere sitt nye hjem, som han flyttet til i 1883. Likevel fortsatte han å stille ut gjennom 1880- og 1890-tallet, og mottok utmerkelser som blant annet æresmedaljen of Honor ved [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen]] i [[Paris]] i [[1889]], innvalgt til æresmedlemskap i Oxford University Dramatic Society i 1890, og den store gullmedaljen ved [[Verdensutstillingen i Brussel (1897)|Verdensutstillingen]] i [[Brussel]] i [[1897]]. I [[1899]] ble han slått til [[ridder]] i England som kun den åttende kunstneren med opphav fra kontinentet som mottok denne æren. Han hjalp til med å organisere den britiske seksjonen på [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|Verdensutstillingen]] i [[Paris]] i [[1900]], i tillegg til å stille ut to verk som ga ham diplomet Grand Prix. Han hjalp også til med [[Verdensutstillingen i St. Louis (1904)|Verdensutstillingen]] i [[St. Louis]] i [[1904]], hvor han ble godt mottatt.

I løpet av denne tiden var Alma-Tadema også veldig aktiv med teaterdesign og produksjon, og designet mange kostymer. Han begynte også å designe møbler, ofte modellert etter pompeianske eller egyptiske motiver, samt illustrasjoner, tekstiler og bilderammer. Mot slutten av 1902 besøkte han [[Egypt]].<ref> «Court Circular», ''The Times''. No. 36929. London. 19. november 1902. s. 10.</ref> Disse andre interessene påvirket maleriene hans, ettersom han ofte inkorporerte noen av sine møbeldesign og kvinnelige kostymer i komposisjonen. Gjennom sin siste periode med kreativitet fortsatte Alma-Tadema å produsere malerier som gjentok den vellykkede formelen med kvinner på marmorterrasser med utsikt over havet, som i «Sølvfavoritter» (1903).<ref>Barrow (2001), s. 179</ref> Mellom 1903 og sin død malte Alma-Tadema mindre, men produserte fortsatt ambisiøse malerier som «Moses blir funnet» (1904).<ref>Barrow (2001), s. 186</ref> Emnet hvor Moses som blir funnet i en flytende kurv hadde vært et populært tema for malerier siden [[renessansen]], og hadde fått en ny popularitet på 1800-tallet grunnet kunstnere som var opptatt av å legge til autentisk arkeologisk dekor til de visuelle framstillingene.<ref>[https://joyofmuseums.com/most-popular/popular-christian-art/finding-of-moses/ «Finding of Moses in Art»], ''Joy of Museums''</ref>

Den 15. august 1909 døde Alma-Tademas hustru, Laura, i en alder av femtisju. Den sorgrammede enkemannen overlevde sin andre kone med mindre enn tre år. Hans siste store komposisjon var «Forberedelsen i Colosseum» (1912).<ref> [http://vcrfl.wordpress.com/2012/03/04/sir-lawrence-alma-tadema-preparation-in-the-coliseum-1912/ «Sir Lawrence Alma-Tadema: Preparation in the Coliseum (1912)»], ''Vivat! Crescat! Floreat!'' 4. mars 2012</ref> Sommeren 1912 ble Alma-Tadema ledsaget av datteren Anna til kurbadet Kaiserhof Spa, [[Wiesbaden]] i [[Tyskland]] for å bli behandlet for [[magesår]].<ref name="Barrow_194"> Barrow (2001), s. 194</ref> Han døde der 28. juni 1912 i en alder av syttiseks år. Han ble gravlagt i krypten til [[St. Pauls katedral]] i London.<ref name="Barrow_194"/>

== Stil ==
[[Fil:Silver Favourites, by Lawrence Alma-Tadema.jpg|thumb|«Sølvfavoritter», 1903, olje på tre, 69.1 × 42.2&nbsp;cm, Manchester Art Gallery.Et eksempel på Alma-Tademas kontrasterende skinnende hvite marmor mot et bakteppe av det blendende blå Middelhavet.<ref name = " Swanson 131">Swanson (1977), s. 131</ref> Kunstneren utslettet mellomgrunnen, og forgrunnen settes brått sammen med den fjerne horisonten, og skaper en dramatisk effekt.<ref name = " Swanson 54">Swanson (1977), s. 54</ref>]]
Alma-Tademas verker er bemerkelsesverdige for deres skildring av blomster, teksturer og hardt reflekterende stoffer som metaller, keramikk og særskilt marmor, som fører til kallenavnet ''marbellous painter'', et spill med ord ''marmor'' og ''marvellous'', «storslått/fantastisk».<ref>[https://theframeblog.com/2017/02/16/lawrence-alma-tadema-at-home-in-antiquity-a-review-of-the-exhibition-with-a-general-note-on-his-frames/ «Lawrence Alma-Tadema: At Home in Antiquity»], ''The Frame Blog''</ref> Arbeidene hans viser mye av den fine utførelsen og strålende fargen til de gamle nederlandske mesterne.

Fra tidlig i karrieren var Alma-Tadema spesielt opptatt av [[Arkitektur|arkitektonisk]] nøyaktighet,<ref> Calinski (2021), s. 98-141</ref> og malte ofte gjenstander fra museer, som [[British Museum]] i London. Han benyttet også mange bilder fra bøker og samlet et enormt antall fotografier fra antikke steder i Italia, som han benyttet for å oppnå de mest presise detaljene i sine malerier.

Alma-Tadema var en perfeksjonist som gjentatte ganger omarbeidet deler av malerier til han fant dem tilfredsstillende. En anekdote forteller at etter at et av maleriene hans ble avvist, ga han lerretet til en hushjelp som deksel på et bord.<ref>[https://rehs.com/eng/default-19th20th-century-artist-page/?fl_builder&artist_no=150&sold=0 «Sir Lawrence Alma-Tadema (1836 - 1912)»], ''Rehs Galleries''</ref> Han var følsom for hver eneste detalj og arkitektoniske linjer i sine omgivelser. Han malte ofte fra virkeligheten ved å bruke friske blomster fra hele Europa og til og med Afrika, og skyndte seg å male blomstene før de visnet. Hans forpliktelse til sannferdighet ga ham anerkjennelse, men fikk også noen kritikere til å anklage ham for [[Pedant|pedanteri]].<ref name="demorgan">[https://www.demorgan.org.uk/lawrence-alma-tadema/ «Lawrence Alma-Tadema»], ''De Morgan Collection''</ref>

Alma-Tademas arbeid har vært knyttet til det til europeiske [[Symbolisme|symbolistiske]] malere.<ref name="Barrow_192"> Barrow (2001), s. 192</ref> Han påvirket europeiske malere som [[Gustav Klimt]] og [[Fernand Khnopff]],<ref name="Barrow_192"/> som inkorporerte klassiske motiver, så vel som Alma-Tademas ukonvensjonelle komposisjoner med brå avskjæring i kanten av lerretet. I likhet med Alma-Tadema, bruker de også kodede bilder for å foreslå skjulte betydninger.<ref name="Barrow_192"/>

== Omdømme og salgspriser ==
[[Fil:Sir Lawrence Alma-Tadema - The finding of Moses.jpg|thumb|«Moses blir funnet», 1904, olje på lerret, 137.7 × 213.4&nbsp;cm, privat samling. Den omfatter en rekke arkeologisk presise gjenstander og inskripsjoner, resultatene av Alma-Tademas iherdige undersøkelser. Etter at han brukte to år på å jobbe med maleriet, påpekte hans hustru skjevt at spedbarnet Moses nå var et lite barn og ikke lenger trenger å bæres.<ref name = " Swanson 29">Swanson (1971), s. 29</ref>]]
[[Fil:Sir Lawrence Alma-Tadema, R.A., O.M. - Sappho and Alcaeus - Google Art Project.jpg|thumb|«Sapfo og Alkaios», fullført i 1881, Walters Art Museum, skildrer poeten [[Sapfo]] og hennes følgesvenner på øya [[Lesbos]] som lytter mens poeten Alkaios spiller en [[kithara]].<ref> [http://art.thewalters.org/detail/10245 «Sappho and Alcaeus»], ''Walters Art Museum''</ref>]]

Alma-Tadema var en av de mest populære malerne i viktoriansk tid,<ref> Norwich, John Julius (1990): [[iarchive:oxfordillustrate00norw|''Oxford Illustrated Encyclopedia of the Arts'']]. US: Oxford University Press. ISBN 978-0198691372; [[iarchive:oxfordillustrate00norw/page/13|s. 13]].</ref> og blant de mest økonomisk suksessrike, men kom likevel aldri opp mot [[Edwin Henry Landseer]]. I over seksti år ga han sitt publikum akkurat det de ønsket seg: særegne, forseggjorte malerier av vakre mennesker i klassiske omgivelser. Hans detaljerte rekonstruksjoner av det gamle Roma, med sløve menn og kvinner posert mot hvit marmor i blendende sollys, ga publikum et glimt av en eksotisk verden av pirrende luksus og intimt drama.

Som med andre malere, var [[Opphavsrett|rettighetene for reproduksjon]] på trykk ofte mer verdt enn det originale lerretet. For eksempel kan et maleri sammen med dets rettigheter ha blitt solgt til Gambart for £10 000 i 1874; så i 1903, da Alma-Tademas priser faktisk var høyere, ble den solgt igjen uten rettigheter for £2.625. Typiske priser var mellom 2000 og 3000 pund på 1880-tallet, men minst tre verk ble solgt for mellom 5250 og 6060 pund på 1900-tallet. Prisene holdt seg godt fram til den generelle kollapsen av markedet for viktoriansk kunst på begynnelsen av 1920-tallet, da de falt til hundrevis, hvor de holdt seg til 1960-tallet; i 1969 var 4600 pund nådd igjen (tilsvarer ca. 700 pund i 1900, justert for inflasjon).<ref>Reitlinger (1961), s. 243–244, også bind III, s. 31–32 for 1960-tallet.</ref>

I de siste årene av Alma-Tademas liv kom framveksten av moderne kunstretninger som [[senimpresjonisme]], [[fauvisme]], [[kubisme]] og [[futurisme]], som han ikke var innforstått med. Som hans elev [[John Collier]] skrev, «det er umulig å forene Alma-Tademas kunst med kunsten til [[Henri Matisse|Matisse]], [[Paul Gauguin|Gauguin]] og [[Pablo Picasso|Picasso]]».<ref name="Swanson_43"> Barrow (1977), s. 43</ref>

Det nye tid endret alt. Hans kunstneriske arv svinnet hen. Etter hvert som smaken til publikum og den kunstneriske eliten vendte seg til [[modernisme]]n på begynnelsen av 1900-tallet, ble det mote å fordømme stilen hans. [[John Ruskin]] erklærte at Alma-Tadema var «den verste maleren på 1800-tallet», og en annen kritiker mente en sigarboks var et passende verdig lerret for talentene hans.<ref>Douglass, Lynn Matthews (04. november 2019): [https://observer.com/2011/04/the-mechanics-of-marketing-an-artist-whos-out-fleshy-brit-painter-almatadema/ «The Mechanics of Marketing an Artist Who’s ‘Out’: Fleshy Brit Painter Alma-Tadema»], ''The Observer''</ref> Etter denne korte perioden med fordømmelse forsvant han inn i dunkel ubemerkethet i det neste halve århundret.

Alma-Tademas svært detaljerte skildringer av romersk liv og arkitektur, basert på nitid arkeologisk forskning, førte regissører i [[Hollywood]] benyttet hans malerier som modeller for deres filmatiske antikke verden, i filmer som [[D.W. Griffith]]s [[Intoleranse (film)|''Intolerance'']] (1916), ''Ben-Hur: A Tale of the Christ'' (1926) og [[Cleopatra (1934)|''Cleopatra'']] (1934). Det mest bemerkelsesverdige var [[Cecil B. DeMille]]s epos [[De ti bud (film fra 1956)|''De ti bud'']] (1956):<ref name="Swanson_43"/> medforfatteren Jesse Lasky Jr. har beskrevet hvordan regissøren ville spre ut trykk av Alma-Tademas malerier for å veilede sine [[Scenografi|scenografer]]. Utformingen av det [[Oscar]]-vinnende romerske filmen [[Gladiator (film)|''Gladiator'']] (2000) hentet sin hovedinspirasjon fra maleriene hans,<ref>Barrow (2001), s. 197</ref> så vel som interiøret til hovedstaden [[Cair Paravel]] i filmen [[Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet|''Legenden om Narnia'']] (2005).<ref> [[Andrew Adamson|Adamson, Andrew]] (2006): ''The Chronicles of Narnia:The Lion, the Witch and the Wardrobe'' [Crew Commentary] (DVD).</ref>

I 1962 monterte Robert Isaacson, en amerikansk kunsthandler i New York, den første utstillingen av Alma-Tademas verk på femti år,<ref>''An Exhibition to Commemorate the 50th Anniversary of the Death of Sir Lawrence Alma-Tadema, 1836–1912''. New York: Robert Isaacson Gallery, 1962.</ref><ref> Glueck, Grace (19. november 1998): [https://news.google.com/newspapers?id=e5ZGAAAAIBAJ&pg=1373,4147970&dq=robert-isaacson&hl=en «Robert Isaacson, 71: Dealer in French, English Art»], ''The Day''. New London. New York Times News Service; s. B8.</ref> Utover 1960-tallet sank omdømmet til «den verste maleren» ytterligere. 

Eksempelvis ble maleriet «Moses blir funnet» (1904) kjøpt av John Aird for £5250. Airds datter satt som modell for faraos datter og dette bildet førte til at [[Claudette Colbert]] valgt til å spille denne rollen i filmen ''Korsets tegn'', et bibelsk filmepos av Cecil B. De Mille i 1932.<ref name="Ross">Ross, Fred: [https://artrenewal.org/Article/Title/the-finding-of-moses «The Finding of Moses»], ''Artrenewal.org''</ref> I 1935 solgte Airds familie maleriet til rundt 820 eller 861 pund, men det fortsatte å falle i verdi. Det ble solgt for 265 pund i 1942, og for 252 pund i 1960.<ref>Reitlinger (1961), s. 243–244</ref>

[[Fil:Portrait study of Mrs Mahala Colton).jpg|thumb|«Portrettstudie av fru Mahala Colton», akvarell, signert og dedikert modellen 1905.]]
Maleriets historie er noe uklart og preget av anekdoter, men det synes å ha bli sendt rundt fra eier til eier: «En gang på slutten av 1950-tallet gikk en engelsk professor i London gjennom galleridistriktet og passerte en trang bakgate omkranset av søppeldunker. Ut av øyekroken la han merke til det som så ut til å være et fint maleri som satt utenfor med søppelet. Så han løp inn på forhandleren og trodde han gjorde en god gjerning, og fortalte innehaveren at han ved et uhell må ha glemt et maleri ute i bakgaten.»<ref name="Ross"/> Han ble takket, men forklart at det var noe forferdelig umoderne søppel som ingen ville ha, og at de hadde kjøpt det for rammen som de sa var ganske vakker. Professoren spurte da om forhandleren hadde noe imot om han kunne ta med seg bildet hjem og fikk som svar at det var greit så lenge de beholdt rammen.<ref name="Ross"/> 

Eierskapet er i mørke inntil det ble kjøpt av [[Allan Funt]], skaperen og programlederen for det populære amerikanske TV-showet ''Candid Camera'', var en samler av Alma-Tadema-malerier mens kunstnerens rykte på 1900-tallet var på bunnen;<ref>Barrow (1977), s. 58</ref> på få år kjøpte han 35 verk, omtrent ti prosent av Alma-Tademas samlede verker. Etter at Funt ble svindlet og ranet av regnskapsføreren sin, ble han tvunget til å selge samlingen sin på [[Sotheby’s]] i London i november 1973,<ref>Ferretti, Fred (16. november 1973): [https://www.nytimes.com/1973/11/16/archives/the-anatomyof-an-art-sale-profiting-on-worst-painter-time-for.html «The Anatomy of an Art Sale: Profiting on ‘Worst’ Painter»], ''The New York Times''</ref> men omtalen av dette bidro til en fornyet interessen for kunstneren, noe som sammenfalt med en generell ny interesse for viktoriansk maleri ved en rekke besøkte utstillinger.

«Moses blir funnet» ble solgt for $50 000, den høyeste prisen som ble betalt for noen av de 32 verkene som ga {{formatnum:500000}} dollar. I 1995 ble den videresolgt hos Christie’s for ${{formatnum:2750000}}, som til da var den høyeste prisen som noen gang er betalt for arbeid av Alma-Tadema.<ref name="Ross"/> Det ble overgått betraktelig da det ble solgt på nytt til en ikke avslørt budgiver ved [[Sotheby’s]] i New York den 4. november 2010 med $32 000 000 pluss kommisjon, totalt $35 922 000. Det var den høyeste pris noensinne solgt for et europeisk maleri fra 1800-tallet på et auksjonshus over hele verden.<ref name="Ross"/> Etter denne ekstreme revaluering ble maleriet «Møtet mellom Antonius og Kleopatra: 41 f.Kr.» i forlengelsen solgt i samme auksjonshus for hele 29,2 millioner dollar.<ref>[https://theartwolf.com/news/alma-tadema-meeting-sothebys/ «Alma-Tadema’s ‘The Meeting of Antony and Cleopatra: 41 BC’ sells for $29,2 million»], ''Theartwolf.com'' 7. mai 2011</ref>

[[Fil:44 Grove End Road, 2018 (1).jpg|thumb|44 Grove End Road (2018)]]
Alma-Tademas «Tepidarium» (1881) er ett av maleriene som omtales i boken ''1001 Paintings You Must See Before You Die'' (2006). Julian Treuherz ved Art Galleries til National Museums Liverpool, beskriver det som et «utsøkt malt bilde ... [som] bærer en sterk erotisk ladning, sjelden for et viktoriansk maleri med nakenhet».<ref>Treuherz, Julian (2006): ''1001 Paintings You Must See Before You Die''. London: Quintet Publishing Ltd. ISBN 1-84403-563-8; s. 492.</ref> Som «viktorianer i toga» var ikke han fremmed for å komme med pirrende nakenhet i sine framstillinger av livet og dekadansen i antikkens Roma.<ref>Prettejohn, Elizabeth (mars 2002): [https://www.jstor.org/stable/3177255 «Lawrence Alma-Tadema and the Modern City of Ancient Rome»], ''The Art Bulletin'' '''84'''(1), s. 115-129</ref> Alma-Tademas formidlet sanseopplevelser: duften av blomster, havets aura, himmelen over Middelhavet, berøringen av varm marmor. Den prerafaelittiske maleren [[Edward Burne-Jones]] bemerket med en blanding av spydighet og beundring at «Ingen mann har noen gang levd som har tolket med Alma-Tademas kraft forekomsten av sollys på metall og marmor.»<ref name="Lloyd">Lloyd, Joe (2017): [https://www.studiointernational.com/alma-tadema-at-home-in-antiquity «Alma-Tadema: At Home in Antiquity»], ''Studio International''</ref> I dag kan Ruskins berømte og objektivt sett urimelige avvisning av Alma-Tadema som «den verste maleren på 1800-tallet» forstås som «mer indikativ for kritikerens egne idealer og fordommer enn kunstnerens kvalitet. Alma-Tademas tekniske uklanderlighet, borgerlige positurer og nyklassiske idyller står i ekstrem kontrast til den moralske sannheten, den gotisk-avledede friheten og sannheten til naturen forfatteren krevde.»<ref name="Lloyd"/>

En [[blå plakett]] avduket i 1975. Denne plaketten minnes Alma-Tadema ved 44 Grove End Road, [[St John’s Wood]],<ref> Paquette, Lucy (9. september 2013): [https://thehammocknovel.wordpress.com/2013/09/09/james-tissots-house-at-st-johns-wood-london/ «James Tissot's house at St. John's Wood, London»], ''The Hammock''</ref> hans hjem i London fra 1886 til hans død i 1912.<ref> [http://openplaques.org/plaques/569 «Lawrence Alma-Tadema blue plaque»], ''Openplaques.org''</ref><ref>[http://www.english-heritage.org.uk/visit/blue-plaques/alma-tadema-sir-lawrence-o.m.-1836-1912 «Alma-Tadema, Sir Lawrence, O.M. (1836–1912)»], ''English Heritage''</ref>

== Arkiv ==
Forskningbiblioteket Cadbury Research Library ved [[University of Birmingham|Universitetet i Birmingham]] har flere arkivsamlinger knyttet til Alma-Tademas liv og virke, deriblant brev, kunstverk og fotografi.<ref>[https://www.calmview.bham.ac.uk/Record.aspx?src=CalmView.Catalog&id=XAT «UoB Calmview5: Search results»], ''Calmview.bham.ac.uk''</ref><ref>[https://calmview.bham.ac.uk/Record.aspx?src=CalmView.Catalog&id=XATL «UoB Calmview5: Search results»], ''Calmview.bham.ac.uk''</ref>

== Bilder ==
<gallery mode="packed" heights>
Fil:Löwenstam.jpg|Etseren og trykkeren Léopold Lowenstam (1842–1898), en venn og kollega av Lawrence Alma-Tadema
Fil:A Study - Sir Lawrence Alma-Tadema - ABDAG005106.jpg|«En studie», Aberdeen Art Gallery
Fil:Fredegund by the Deathbed of Bishop Praetextatus.jpg|«[[Fredegund]] ved dødsleiet til biskop Praetextatus», 1864, Pusjkinmuseet
Fil:Alma-Tadema The-flower-market-1868.jpg|Blomstermarked i romertiden, med en kaktus og to agaver (en [[anakronisme]], ettersom de opprinnelig er amerikanske planter), 1868, Manchester Art Gallery
File:The Cymbal Player by Sir Lawrence Alma-Tadema - Sir Lawrence Alma-Tadema - ABDAG002211.jpg|«[[Cymbal]]spilleren» (1872), Aberdeen
File:A Garden Altar by Sir Lawrence Alma-Tadema - Sir Lawrence Alma-Tadema - ABDAG002533.jpg|«Et hagealter» (1879), Aberdeen
File:Music cabinet by Lawrence Alma-Tadema.jpg|Musikkskap designet av Alma-Tadema, 1884–85
File:Women of Amphissa.jpg|«Kvinnene fra Amfissa», 1887, Clark Art Institute
File:A Dedication to Bacchus.jpg|«En dedikasjon til Bacchus», 1889, Kunsthalle Hamburg
File:An eloquent silence, by Lawrence Alma-Tadema.jpg|«En veltalende stillhet», 1890
File:Lawrence Alma-Tadema - Portrait of Ignacy Jan Paderewski - Google Art Project.jpg|«Portrett av [[Ignacy Jan Paderewski]]», 1891, Olje på lerret, 45.7 × 58.4&nbsp;cm, Nasjonalmuseet i Warszawa.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ash, Russell (1973): ''Alma-Tadema'', Shire Publications, Aylesbury, ISBN 978-0-85263-237-6
* Ash, Russell (1989): ''Sir Lawrence Alma-Tadema'', London: Pavilion Books, ISBN 978-1-85145-422-8; New York: Harry N. Abrams Inc., 1990, ISBN 0-8109-1898-6
* Barrow, Rosemary (2001): ''Lawrence Alma-Tadema'', Phaidon Press Inc, ISBN 0-7148-3918-3
* Calinski, Tobias (2021): [https://books.google.com/books?id=QNa7zgEACAAJ ''Catull in Bild und Ton – Untersuchungen zur Catull-Rezeption in Malerei und Komposition''], WBG, Darmstadt.
* Reitlinger, Gerald (1961): ''The Economics of Taste, Vol I: The Rise and Fall of Picture Prices 1760–1960'', London: Barrie and Rockliffe. 
* Swanson, Vern G. (1977): [https://books.google.com/books?id=jvVOAAAAYAAJ ''Alma-Tadema: The Painter of the Victorian Vision of the Ancient World''], London: Ash & Grant, ISBN 978-0-904069-08-2; New York: Charles Scribner's Sons, 1977, ISBN 0-684-15304-1
*  Swinglehurst, Edmund (2001): ''Lawrence Alma-Tadema'', Thunder Bay Press, Canada, ISBN 1-57145-269-9. <small>Bemerk: illustrasjonen av «Rosene til Heliogabalus» i denne boken er trykket feil vei!</small>

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Lawrence Alma-Tadema}}
* [https://artuk.org/discover/artworks/search/actor:alma-tadema-lawrence-18361912 62 kunstverk av eller etter Lawrence Alma-Tadema] ved ''Art UK''
* [http://www.artrenewal.org/pages/artist.php?artistid=8 Verker av Lawrence Alma-Tadema] ved ''Art Renewal Center''
* [http://www.globalgallery.com/knowledgecenter/artist_biography/sir+lawrence+alma-tadema Global Gallery Bio & Works]
* [http://www.alma-tadema.org 218 verker av Lawrence Alma-Tadema] {{Wayback|url=http://www.alma-tadema.org/ |date=20210125080536 }} ved ''Alma-tadema.org''
* [https://www.simonis-buunk.com/artist/lourens-alma-tadema/artworks/3628/ Lourens Alma Tadema kunstverk] (malerier, akvareller, tegninger), biografi, informasjon og signaturer ved ''Simonis-buunk.com''
* [http://www.artcyclopedia.com/artists/alma-tadema_sir_lawrence.html Painting Locations] ved ''ArtCyclopedia''
* [http://art.thewalters.org/browse/creator/sir-lawrence-alma-tadema-ra-om/ Verker av Lawrence Alma-Tadema] i samlingen til ''Walters Art Museum''
* [http://www.museumsyndicate.com/artist.php?artist=497 Alma-Tadema] ved ''MuseumSyndicate''
* [http://www.all-art.org/neoclasscism/alma-tadema1.html Alma-Tadema] i ''History of Art''

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Alma-Tadema, Lawrence}}
[[Kategori:Britiske kunstnere]]
[[Kategori:Historiemalere]]
[[Kategori:Personer fra Waadhoeke]]
[[Kategori:Personer fra Leeuwarden]]
[[Kategori:Personer fra byen Antwerpen]]
[[Kategori:Order of Merit]]
[[Kategori:Nyklassisistiske malere]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Academy of Arts]]