Redigerer Lavvo

{{referanseløs}}
<onlyinclude>{{Thumb|Sami Tent in Jukkasjarvi.jpg|Tradisjonell lavvo, flyttbart sametelt, utstilt på friluftsmuseet i [[Jukkasjärvi]]}}
'''Lavvo''' (av [[nordsamisk]] ''lávvu'') er et tradisjonelt [[same|samisk]] [[telt]] som samene har brukt i over 2&nbsp;000 år. Lavvoen er lett å flytte på, og er godt egnet til samenes tradisjonelle [[nomade]]liv. Lavvoen er veldig lik [[indianer]]enes [[tipi]], men er litt lavere og tåler derfor vinden bedre.{{tr}} Den består av flere påler (raier) som er festet i toppen og spredt utover i en sirkel. Duken besto tidligere av sammensydde [[rein|reinskinn]], og reindriftssamene byttet ofte til seg spesielle ulltepper, rádno, som sjøsamene vevde på oppstadtvever. Teppene var laget av hjemspunnet ull, og var både vann- og vindtette. I dag{{når}} brukes duk av forskjellige stoffer. I midten fyrer man med et [[bål]] for å holde varmen. Røyken går ut i toppen av lavvoen. Lavvoen blir [[kjegle]]formet når den er oppslått. Lávvu forveksles ofte med bealljegoahti. Bealljegoahti er teltet som sees på bildet «Norsk samefamilie fra 1890-tallet» (det kan for øvrig ikke utelukkes at denne familien kommer fra svensk side).{{tr}} Bealljegoahti har et annet reisverk, og man kan lett skille lávvu fra bealljegoahti ved å se om stengene møtes og henger sammen i toppen av konstruksjonen. Hvis de ikke gjør det, må de ha et annet reisverk å stå mot, og det er en buekonstruksjon lagd av bjørketrær som naturlig har vokst i bue. Mens lávvu tradisjonelt har vært brukt som gjetertelt, har bealljegoahti vært brukt som sommerboplass for hele familier.{{tr}} </onlyinclude>

[[Fil:Lavvo ved Farris Naturskole.jpg|thumb|Lavvo ved [[Farris Naturskole]] i [[Larvik]]{{Byline|2010}}]]

[[Fil:Кувакса.JPG|thumb|Prinsippmodell av tradisjonell lavvo ustilt i Murmansk regionmuseum (Мурманский областной краеведческий музей)]]
<gallery widths="140" heights="110">
File:Sami-tent.jpg|Lavvo fra slutten av 1800-tallet
File:1229. Lappefamilie (8944692243).jpg|Samefamilie foran lavvo på 1880-tallet {{Byline| [[Anders Beer Wilse]] (1865-1949) /[[Nasjonalbiblioteket]]}}
File:Saami Family 1900.jpg|Norsk samefamilie fra 1890-tallet.{{Byline|[[Håndkolorert]] [[fotokrom]]}}
File:Nordic Sami people Lavvu 1900-1920.jpg|Samer foran to lavvoer 1900-1920	{{Byline|Granbergs Nya Aktiebolag}}
</gallery>

== Moderne lavvo ==
I dag finnes lavvo i mange forskjellige varianter. [[Venor]] i Kautokeino startet i 1984 å videreutvikle de tradisjonelle lavvuene, og kom ut med modellene Ovnslavvo og Enstangslavvo, begge med stenger av aluminium i stedet for de tradisjonelle trestengene. Disse forandringene gjorde at lavvuen ble lettere å slå opp, og lettere å frakte med seg. Dette gjorde at lavvuen raskt gikk over fra å være et bosted kun for samene, til å bli et allemanseie hos friluftsfolk over hele landet.

De minste (enstangslavvoene) består av en teltstang i midten og veldig lett kunststoffduk. De største lavvoene har flere aluminiumsstenger og tykkere duk. De største lavvoene kan romme mer enn 100 personer. I dag er det også vanlig å bruke ovn til fyring inni lavvoen.

== Se også ==
[[Fil:Kautokeino komm.svg|thumb|[[Kommunevåpen|Våpenet]] til [[Kautokeino kommune]] i Finnmark viser «i blått en gull lavvo». Det ble godkjent 1987.]]
* [[Gamme]], tradisjonell samisk jordhytte
* [[Tipi]], tradisjonelt, konisk telt hos sletteindianerne i Nord-Amerika
* [[Wigwam]] (wickiup), kuppelformet hytte hos indianere i Nord-Amerika
* [[Hogan]], tradisjonell jordhytte hos [[navahoer]]
* [[Jurt]], tradisjonelt filttelt hos nomader i Sentral-Asia.
* [[Tsjum]], tradisjonelt, konisk telt hos [[nenetsere]] i Nordvest-Russland
* [[Jaranga]], tradisjonelt telt hos visse nomadiske gruper i Sibir og Nord-Russland
* [[Bivuakk]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Samer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Friluftsliv]]
[[Kategori:Samisk kultur]]
[[Kategori:Telt]]
[[Kategori:Samiske ord og uttrykk]]