Redigerer Lauritz Stang

{{Infoboks biografi}}
'''Lauritz Leganger Stang''' (1775–1836) var en norsk [[embetsmann]]. Han var sorenskriver i [[Ryfylke]] 1814–1827 og i [[Nordhordland]] 1827–36. Lauritz Stang er også kjent som far til statsminister [[Frederik Stang]].

== Slekt ==
Lauritz Stang tilhørte den yngre grenen av [[Stang (slekt)|Stang]]-slekten, og var en yngre sønn av kjøpmann i [[Fredrikshald]] (Halden) Thomas Andersen Stang (født 1721) og Anna Sylvia Leganger. Han var oppkalt etter sin morfar, sogneprest til [[Aremark]] Lars Leganger (også skrevet Lauritz). I 1799 ble han gift med Johanne Margrethe Conradi (død 1820), datter av postmesteren i Fredrikshald. De to  fikk åtte barn. Den mest berømte av dem var [[Frederik Stang]] (1808–84), jurist og norsk statsminister. I 1836 giftet han seg på ny med Fredrikke Johanne Marie Pihl. Med henne fikk han en sønn.

== Liv ==
[[Fil:Kongsgård-hovedbygning.JPG|thumb|I tiden som sorenskriver i Ryfylke bodde Lauritz Stang på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] i Stavanger.]]
Siden Lauritz Stang var en yngre sønn, lot faren ham studere, noe som var uvanlig for sønner fra en handelsslekt. Etter å ha gått på skole på [[Kongsberg]] og i [[Kristiania]], tok han ''[[examen artium]]'' med ''[[laud]]'' i 1796 og begynte å studere til [[juridisk embetseksamen]] ved [[Københavns Universitet]]. Han tok seg imidlertid god tid med studiene, for han kom fra en velstående familie. I 1799 ble han dessuten gift. To år senere tok han embetseksamen med ''[[haud]]''. En slik eksamen ville ikke gi ham noe embete i København, derfor vendte han i 1802 tilbake til Norge, hvor han begynte som [[prokurator]] i [[Tønsberg]]. På grunn av en forordning fra 1796 var det nemlig mulig å nå frem til et juridisk embete dersom man viste seg som en dyktig sakfører. Han bodde på gården Rostad i [[Stokke]], hvor den berømte sønnen Frederik ble født 4. mars 1808.

I løpet av tiden i Tønsberg søkte Stang flere embeter, uten å få noe. En gang han hadde vært i København for å fremme søknaden sin, ble skipet han reiste med stanset av et engelsk [[kaper]]skip. Stang ble imidlertid løslatt i [[Göteborg]]. Først i 1814 lyktes det ham å få et embete, nemlig som [[sorenskriver]] i [[Ryfylke]]. Som sorenskriver hadde han bolig i [[Stavanger]], fra 1815 i bygningen som nå er [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård skole]].

I 1820 døde Stangs hustru, 41 år gammel. Det yngste av barna hennes var bare to år gammelt. Husholdningen ble overtatt av den eldste datteren, Caroline. Økonomien var trang, og Stang var en streng far; etter tapet av hustruen var han en nedbrutt mann. En samtidig, prost [[Alexander Lange]], omtaler ham som en mann med «udmerkede evner og kundskaper, men ogsaa med voldsomme lidenskaper og vistnok blottet for kristelig erkjendelse og tro».<ref>Sitert i Svare (1939), s. 23.</ref> Politisk var han mer liberal enn vanlig blant tidens embetsmenn. I forbindelse med en rundspørring blant embetsmennene angående et utkast til [[formannskapsloven|formannskapslov]] fra 1826 skilte han seg ut ved å fraråde at embetsmennene fikk noe med valget til formannskapet å gjøre.

I 1821 sendte Stang de to sønnene Thomas og Frederik til [[Bergen katedralskole|latinskolen]] i [[Bergen]]. En annen av sønnene, Lauritz, begynte på denne tiden å hjelpe faren i sorenskriverembetet. Da Frederik hadde tatt ''[[examen philosophicum]]'' i Christiania i 1825, måtte også han hjem for å hjelpe faren en tid, mens Lauritz var borte. Men alt neste vår vendte han tilbake til Christiania. Lauritz kom tilbake samme sommer og ble værende ved farens side, også etter at Stang i 1827 overtok sorenskriverembetet i [[Nordhordland]], med bosted i Bergen. Han hadde lenge ønsket seg vekk fra Ryfylke, hvor de lange embetsreisene var slitsomme. Det viste seg imidlertid at forholdene i Nordhordland ikke var bedre. Etter en tid i Bergen flyttet han ut til gården Ny Krohnborg utenfor byen, hvor han bodde til sin død. Han hadde giftet seg på nytt 5. juni 1836, og døde bare noen dager senere.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Bjarne Svare]]: ''Frederik Stang''. Fyrste bolken 1808–1856. Oslo: Aschehoug, 1939.


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stang, Lauritz}}
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]