Redigerer Laurisilva

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Laurisilva på Madeira
|bilde=Laurisilva Madeira2.jpg
|bildetekst=Laurbærskog på Madeira
|land=Portugal
|år=1999
|sone=Europa
|kriterium=ix, x
|nr=934
}}
'''Laurisilva''' (fra [[latin]] ''laurus'', «laurbær» og ''silva'', «skog») er en type eviggrønn løvskog som vokser i subtropiske områder med høy luftfuktighet og ganske jevn temperatur i løpet av året. Trærne har ''laurofylle'' blader, som er mellomstore, avlange, glinsende og tilspissede. På [[den nordlige halvkule]] er arter i [[laurbærfamilien]] karakteristiske, men det finnes også representanter for mange andre plantefamilier.

I snever betydning betegner laurisilva slik skog i [[Makaronesia]], en region som består av øygruppene [[Madeira]], [[Azorene]], [[Kanariøyene]] og [[Kapp Verde]], men tilsvarende skog finnes også andre steder, for eksempel i sørlige [[Kina]], sørlige [[Japan]] og sentrale [[Chile]]. 

== Status ==
[[Fil:Vista del Cubo de la Galga al borde de la Caldera de Taburiente.jpg|miniatyr|Laurbærskog på La Palma]]
Før menneskenes ankomst til øyene dekket laurisilvaen det meste av Azorene og Madeira. På Kanariøyene vokste den i et belte 400–1200 moh. på nordsiden av de vestlige øyene og mer spredt andre steder. Klimaet på [[Lanzarote]] og Kapp Verde er for tørt til at laurisilva kan vokse.

Hogst, branner og påfølgende oppdyrking, bruk som beitemark eller tilplantning med fremmede tresorter har gjort at det meste av laurisilvaen er borte fra Azorene og Kanariøyene. På [[Gran Canaria]] er bare én prosent av skogen bevart og på [[Tenerife]] litt under ti prosent. På Azorene er bare to prosent av laurbærskogen bevart, og fremmede treslag som ''[[Japanseder|Cryptomeria japonica]]'' og ''[[Pittosporum undulatum]]'' dominerer mange steder. Det finnes likevel fortsatt godt bevarte laurbærskoger i de høyereliggende delene av Madeira og [[Gomera]].<ref name="bram" >{{Kilde bok
| forfatter=D. Bramwell og Z.I. Bramwell
| utgivelsesår=1974
| tittel=Wild flowers of the Canary Islands
| side=7–8
| forlag=Stanley Thornes (Publishers) Ltd.
| utgivelsessted=London og Burford
| isbn=0-85950-010-1}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000/biogeog_regions/macaronesian/index_en.htm
| tittel=The Macaronesian Region
| besøksdato=2020-05-25
| utgiver=Europakommisjonen}}</ref><ref name="az" >{{Kilde bok
| forfatter=David Sayers
| utgivelsesår=2010
| tittel=Azores
| utgave=4
| side=236–240
| forlag=Bradt Travel Guides
| isbn=1-84162-328-8}}</ref>

Laurisilva finnes best bevart i de høyereliggende delene av Madeira der den dekker 149,5 km² eller 16&nbsp;% av øyas samlede areal. En del av denne skogen ble tatt opp på [[verdensarven|UNESCOs Verdensarvsliste]] i 1999. Det samme skjedde i 1986 for en naturpark på [[Gomera]] i Kanariøyene, ''[[Garajonay nasjonalpark|Parc Nacional de Garajonay]]''. Den dekker et areal på om lag 15&nbsp;000 hektar og ligger 300–1300 [[moh]].

Aktiv vernepolitikk og omlegging av økonomien fra jordbruk til turisme har ført til laurbærskogen har begynt å komme tilbake på Kanariøyene og Madeira. På Gran Canaria var det så lite igjen av skogen at den ikke kan regenerere spontant. På Azorene er melkeproduksjon og skogsdrift på innførte tresorter fortsatt viktig for økonomien så det er vanskelig å øke arealet med laurbærskog.<ref name="fpx" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J.M. Fernández-Palacios m.fl.
| tittel=A reconstruction of Palaeo-Macaronesia, with particular reference to the long-term biogeography of the Atlantic island laurel forests
| publikasjon=Journal of Biogeography
| utgivelsesår=2011
| bind=38
| nummer=2
| side=226–246
| doi=10.1111/j.1365-2699.2010.02427.x
| issn=1365-2699}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:La Palma - Brena Alta - LP-3 - Davallia canariensis 02 ies.jpg|miniatyr|Den epifyttiske bregnen ''Davallia canariensis'' vokser både i Makaronesia og i det vestlige middelhavsområdet.]]
Laurbærskogene i [[Makaronesia]] er [[relikt]]er av en vegetasjon som tidligere hadde langt større utbredelse. Fra sein [[Kritt (geologi)|kritt]] til sein [[miocen]] vokste den såkalte palaeotropiske geofloraen på begge sidene av [[Tethyshavet]] i [[Europa]], [[Nord-Afrika]] og [[Vest-Asia]]. Her fantes bartrær som ''[[Sandaraksypress|Tetraclinis]]'', palmer som ''[[Phoenix (planter)|Phoenix]]'', ''[[Dvergpalme|Chamaerops]]'' og ''[[Sabal]]'', løvtrær med laurofylle blad som ''Daphnogene'', ''Laurophyllum'', ''[[Kaneltreslekten|Cinnamomum]]'', ''[[Litsea]]'', ''[[Laurbærslekten|Laurus]]'', ''[[Neolitsea]]'', ''[[Ocotea]]'', ''[[Avokadoslekten|Persea]]'', ''[[Visnea mocanera|Visnea]]'', ''[[Eikeslekta|Quercus]]'' og ''[[Castanopsis]]'', og [[bregner]] som ''[[Culcita]]'', ''[[Woodwardiaslekten|Woodwardia]]'', ''[[Stortelgslekten|Dryopteris]]'', ''[[Kongsbregneslekten|Osmunda]]'', ''[[Trichomanesslekten|Trichomanes]]'', ''[[Davallia]]'', ''[[Russeburkneslekten|Diplazium]]'' og ''[[Hinnebregneslekten|Hymenophyllum]]''.<ref name="fpx" />

Denne vegetasjonen fikk en tilbakegang da klimaet ble tørrere og kjøligere. I slutten av miocen og begynnelsen av [[pliocen]] var den laurofylle vegetasjonen begrenset til sørvestlige Europa, [[Italia]], [[Balkan]] og vestlige [[Georgia]] (Kolchis). I nord ble den erstattet av [[Temperert lauvskog|løvfellende skog]] og i sør av ''sklerofyll'' vegetasjon. I slutten av pliocen for 2,58&nbsp;millioner år siden var de europeiske laurbærskogene nesten helt forsvunnet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Paulina Kondraskov m.fl.
| tittel=Biogeography of Mediterranean hotspot biodiversity: re-evaluating the 'Tertiary relict' hypothesis of Macaronesian laurel forests
| publikasjon=PLoS ONE
| utgivelsesår=2015
| bind=10
| nummer=7
| side=e0132091
| doi=10.1371/journal.pone.0132091
| pmc=4501571
| pmid=26173113
| issn=1932-6203}}</ref>

Sklerofylle blader er små og stive med tykk [[kutikula]] og dype [[spalteåpning]]er, noe som fører til at planten mister mindre vann i forhold til planter med laurofylle blader. Dette var en stor fordel ved overgangen til [[middelhavsklima]] med en tørkeperiode på tre til sju måneder om sommeren.

Noen arter som [[jordbærtre]] (''Arbutus unedo''), ''[[Rhamnus alaternus]]'', [[laurbærkrossved]] (subsp. ''tinus'') og ''[[Phillyrea angustifolia]]'' ser ut til å tilpasset seg middelhavsklimaet. Andre arter overlever i begrensede [[Refugium (økologi)|refugier]] i middelhavsområdet, spesielt på [[Den iberiske halvøy]]: [[laurbær]] (''Laurus nobilis''), [[portugalhegg]] (subsp. '' lusitanica''), [[sandaraksypress]] (''Tetraclinis articulata'') og ''[[Rhododendron ponticum]]''. Laurbær tåler ganske mye tørke og har klart å opprettholde spredte bestander fra [[Marokko]] til nordlige [[Anatolia]]. En rekke bregner finnes både i refugier på Den iberiske halvøy og i laurisilvaen i Makaronesia: ''[[Culcita macrocarpa]]'', ''[[Davallia canariensis]]'', ''[[Diplazium caudatum]]'', ''[[Dryopteris guanchica]]'', ''[[Hymenophyllum tunbrigense]]'', ''[[Trichomanes speciosum]]'' og ''[[Woodwardia radicans]]''.<ref name="fpx" />

== Flora ==
[[Fil:Digitalis sceptrum BGB2018-1.jpg|miniatyr|''Digitalis sceptrum'' tilhører seksjon ''[[Isoplexis]]'' og er endemisk for Madeira.]]
Mange ulike arter av trær, busker, bregner og klatreplanter vokser i laurbærskogene. Det tette bladverket gjør at skogbunnen er mørk. Jorda er dyp, sur og rik på planterester. Tåke kondenseres på bladene og bidrar til å opprettholde fuktigheten. På trærne vokser mange [[epifytt]]iske [[moser]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.arbolappcanarias.es/en/trees-and-woods/
| tittel=Trees and woods
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=Arbolapp Canarias}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Manuela Sim-Sim m.fl.
| tittel=Epiphytic bryophyte diversity on Madeira Island: Effects of tree species on bryophyte species richness and composition
| publikasjon=The Bryologist
| utgivelsesår=2011
| bind=114
| nummer=1
| side=142–154
| doi=10.1639/0007-2745-114.1.142
| url=https://www.researchgate.net/publication/232693417_Epiphytic_bryophyte_diversity_on_Madeira_Island_Effects_of_tree_species_on_bryophyte_species_richness_and_composition 
| issn=1938-4378}}</ref>

De mest dominerende trærne i laurisilvaen på Kanariøyene og Madeira tilhører laurbærfamilien: ''[[Laurus novocanariensis]]'', ''[[Persea indica]]'', ''[[Ocotea foetens]]'' og ''[[Apollonias barbujana]]''. Andre planter som finnes i begge øygruppene er ''[[Picconia excelsa]]'', portugalhegg (subsp. ''hixa''), ''[[Heberdenia excelsa]]'', ''[[Visnea mocanera]]'', ''[[Rhamnus glandulosa]]'', ''[[Ilex canariensis]]'', ''[[Morella faya]]'', [[trelyng]], ''[[Euphorbia mellifera]]'', ''[[Salix canariensis]]'', ''[[Smilax canariensis]]'', ''[[Dioscorea communis]]'', ''[[Geranium reuteri]]'', ''[[Cedronella canariensis]]'', seksjon ''[[Isoplexis]]'' i [[revebjelleslekta]] og mange bregner.

Noen planter finnes bare på Madeira: ''[[Pittosporum coriaceum]]'', ''[[Clethra arborea]]'', ''[[Ilex perado]]'' subsp. ''perado'', ''[[Sambucus maderensis]]'', ''[[Vaccinium padifolium]]'', ''[[Convolvulus massonii]]'' og ''[[Musschia wollastonii]]'', eller bare på Kanariøyene: ''[[Arbutus canariensis]]'', ''[[Pleiomeris canariensis]]'', ''Ilex perado'' subsp. '' platyphylla'', ''[[Sambucus palmensis]]'', laurbærkrossved (subsp. ''rigidum''), ''[[Ixanthus viscosus]]'', ''[[Convolvulus canariensis]]'' og ''[[Canarina canariensis]]''.<ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1360
| tittel=Madeiran laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="eunis1361" >{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1361
| tittel=Canary Island laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="bram" />

Laurisilvaen på Azorene er dominert av ''[[Laurus azorica]]'', og andre viktige planter er ''Morella faya'', ''[[Frangula azorica]]'', ''[[Myrsine africana]]'', ''Ilex perado'' subsp. ''azorica'', ''[[Juniperus brevifolia]]'', ''[[Picconia azorica]]'', portugalhegg (susp. ''azorica''), ''[[Euphorbia stygiana]]'', laurbærkrossved (subsp. ''subcordatum''), ''[[Vaccinium cylindraceum]]'', ''[[Arceuthobium azoricum]]'', ''Dioscorea communis'', ''[[Smilax azorica]]'' og ''Cedronella canariensis''.<ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1359
| tittel=Azorean laurisilvas
| besøksdato=2020-05-15
| utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="az" />

== Fauna ==
[[Fil:Trocaz.jpg|miniatyr|Madeiradue]]
I laurisilvaen på Kanariøyene og Madeira finnes flere endemiske duearter: [[madeiradue]] (''Columba trocaz'') på Madeira og [[laurbærdue]] (''C.&nbsp;junoniae'') og [[kanaridue]] (''C.&nbsp;bollii'') på de vestlige Kanariøyene. Azorene har en endemisk underart av [[ringdue]] (''C.&nbsp;palumbus&nbsp;azorica''). En annen underart av ringdue (''C.&nbsp;p.&nbsp;maderensis'') fantes på Madeira, men er sannsynligvis utdødd. Duene eter laurbærfrukter og er viktige for frøspredningen.

Mange underarter av [[bokfink]] har en begrenset utbredelse i disse skogene: ''Fringilla coelebs bakeri'' (Gran Canaria), ''F.&nbsp;c.&nbsp;canariensis'' (Gomera og Tenerife),  ''F.&nbsp;c.&nbsp;maderensis'' (Madeira), ''F.&nbsp;c.&nbsp;moreletti'' (Azorene), ''F.&nbsp;c.&nbsp;ombriosa'' ([[Hierro]]) og ''F.&nbsp;c.&nbsp;palmae'' ([[La Palma]]). Det er også mange endemiske arter i forskjellige grupper av virvelløse dyr, for eksempel [[snegler]] og [[løpebiller]].<ref name="eunis1361" /><ref name="fp11" >{{Kilde artikkel
| forfatter=H. Kappes m.fl.
| tittel=Native and introduced gastropods in laurel forests on Tenerife, Canary Islands
| publikasjon=Acta Oecologica
| utgivelsesår=2009
| bind=35
| nummer=5
| side=581–589
| doi=10.1016/j.actao.2009.05.004
| issn=1146-609X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Boieiro m.fl.
| tittel=New data on the spatial distribution of Madeiran endemic ground-beetles (Coleoptera: Carabidae)
| publikasjon=Arquipélago Life and Marine Sciences
| utgivelsesår=2012
| bind=29
| side=15–23
| url=https://www.researchgate.net/publication/257339699
| issn=0873-4704}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Boieiro m.fl.
| tittel=Spatial factors play a major role as determinants of endemic ground beetle beta diversity of Madeira Island Laurisilva
| publikasjon=PLoS ONE
| utgivelsesår=2013
| bind=8
| nummer=5
| side=e64591
| doi=10.1371/journal.pone.0064591
| pmc=3664619 
| pmid=23724065
| issn=1932-6203}}</ref>

== Referanser ==
[[Fil:Laurus nobilis leaves.png|miniatyr|Laurbærblad er ''laurofylle''.]]
<references/>

== Litteratur ==
* Lise Rastad: ''[http://www.dendron.dk/aarsskrift/docs/111.pdf Tenerifes vegetation]'', 1990, Årsskrift Dansk Dendrologisk Forening
* Susana Fontinha m.fl.: ''Os briófitos da laurissilva da Madeira: guia de algumas espécies'' («Mosene i laurisilva på Madeira: en guide til noen arter»), 2006, ISBN ISBN 972-98431-7-1
* Ana Guimarães og Concha Olmeda: ''Management of Natura 2000 habitats – Macaronesian laurel forests (Laurus, Ocotea)'', 2008, ISBN 978-92-79-08341-9
* Maria García Morales: ''El bosque de laurisilva en la economia guanche'', 1989, ISBN 84-87340-03-2

== Eksterne lenker ==
* [https://editors.eol.org/eoearth/wiki/Madeira_evergreen_forests Encyclopedia of Earth: ''Madeira evergreen forests''] 

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Skoger]]
[[Kategori:Verdensarven i Portugal]]