Redigerer Laura Gundersen

{{Infoboks skuespiller}}
'''Laura Sofie Coucheron Gundersen''' (født ''Svendsen'' [[27. mai]] [[1833]] i [[Bergen]], død [[25. desember]] [[1898]] i [[Oslo|Kristiania]]) var en norsk [[skuespiller]].<ref name="nfb">[https://runeberg.org/nfbj/0350.html ''Nordisk familjebok '', Gundersen, Laura Sofie Coucheron]</ref>

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Laura Gundersens foreldre, Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840) og Beate Marie Coucheron (1799–1837), døde begge tidlig, og hun ble oppfostret hos fremmede.

===Karriere===
I 1849, 17 år gammel, kom hun til Christiania som korsanger i en gjestende italiensk teatertrupp. Hun ble som første norske ansatt ved det danske etablissementet [[Christiania Theater]], og i 1850 debuterte hun som Regisse i den romantiske tragedien ''Svend Dyrings hus'' med tekst av [[Henrik Hertz]] og musikk av [[Henrik Rung]].<ref name="nfb" /> Hun var ved  Christiania Theater størstedelen av karrieren, bare avbrutt av et engasjement ved det  [[Bjørnstjerne Bjørnson]]-ledede ''Møllergatens Teater'' i 1870 til 1872.

En periode var Gundersen forlovet med politikeren [[Ole Richter]], men hun giftet seg i 1864 med skuespilleren [[Sigvard Gundersen]] fra Kristiansand.<ref name="nfb" /> Ekteparet er gravlagt sammen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. 

[[File:Skuespiller Laura Gundersen.jpg|mini|upright|left|Laura Gundersen ca. 1880-1885.{{Byline|[[Severin Worm-Petersen]]}} <small>[[Oslo bymuseum]]s samlinger</small>]]
[[File:Gundersen grav.jpg|mini|upright|Sigvard og Laura Gundersens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo]]
Ved Christiania Theater spilte Gundersen en rekke store roller i klassiske [[tragedie]]r og romantiske dramaer, og ble regnet som landets største scenekunstner.  Hun skapte flere minneverdige roller i dramaer av [[William Shakespeare|Shakespeare]], [[Henrik Ibsen|Ibsen]], [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] og  [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]]. Blant annet urfremførte hun Bjørnsons melodrama ''Bergljot'' til musikk av [[Edvard Grieg]] på Christiania Theater 1885.

== Ettermæle ==
Gundersens danskinspirerte, [[Romantikken|romantiske]] spillestil gikk etter hvert ut på dato, og hun fikk færre roller da teateret orienterte seg mot en mer [[Realismen|realistisk]], «norsk» stil. Hun forsøkte å finne fram til en norsk, kvinnelig spillemåte, et arbeid som [[Johanne Dybwad]] gjenopptok på 1900-tallet. 

Det finnes en [[Laura Gundersens gate]] både i Oslo og i Bergen.

== Æresbevisninger og utmerkelser ==
I 1875 feiret Laura Gundersen sitt 25-årsjubileum som skuespiller. I den anledning ble hun tildelt den svensk-norske kongelige medaljen «[[Litteris et Artibus]]». En portrettbyste av Laura Gundersen ble i 1880 avduket i foajeen på [[Kristiania Theater|Kristiania Teater]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/7859311914/|tittel=Laura Sofie Coucheron Gundersen (1832 - 1898)|besøksdato=2017-04-05|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=Flickr|forlag=Salmonsens konversationsleksikon|sitat=Ved sit 25-aars Jubilæum fik hun Medaillen Litteris et Artibus, og hendes Buste i Marmor blev opstillet i Teatret ved 30-aars Jubilæet.}}</ref>

== Litteratur ==
* [[Christian Krohg]]: ''12 af vore samtidige'', Kristiania, 1895. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F03397A Bilde av Laura Gundersen], [[Oslo Museum]]s ''Byhistorisk samling''
* {{Norsk biografisk leksikon|Laura_Gundersen|Laura_Gundersen}}
* {{Språkikon|no}} [http://ibsen.uio.no/REGINFO_peLG.xhtml Henrik Ibsens skrifter], ibsen.uio.no


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gundersen, Laura}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]