Redigerer Laug

[[Fil:Rembrandt - Klesveverlaugets forstandere i Amsterdam.jpg|thumb|Veverlaugets forstandere. Gruppeportrett av [[Rembrandt]].]]
[[Fil:Guilds_of_Stockholm.jpg|thumb|Laugsreglene for murere og vinbærere i [[Stockholm]].]]
Et '''laug''' er en lokal sammenslutning av [[kjøpmann|kjøpmenn]] eller [[håndverker]]e i [[middelalderen]] og fram til [[1800-tallet]].  På [[norsk]] ble ordet brukt om sammenslutninger av håndverkere, mens ordet ''[[Gilde (forening)|gilde]]'' ble brukt om sosiale sammenslutninger av kjøpmenn og håndverkere eller andre grupper. I dag brukes det om lokale sammenslutninger av [[håndverksmester]]e.

== Utvikling ==
=== Europa ===
Fra rundt [[1100-tallet]] vokste disse organisasjonene fram både for å beskytte medlemmenes interesser og for å drive selvregulering og opplæring innenfor fagene.  For eksempel bestemte lauget hvem som skulle tas opp som [[svenn|læresvenn]], og hvordan progresjonen gikk derfra fram til [[mesterbrev]]et.

Laugene sto spesielt sterkt i byer i de sydlige [[Nederlandene]] som [[Brügge]] og [[Ghent]], hvor de til tider fikk direkte innflytelse på byenes styre og stell. 

Laugene fungerte som [[brorskap]] med sosialt samvær etter en hel uke isolert på [[verksted]]ene.<ref>[[Knut Mykland]]: ''Den lange fredstiden'' (s. 271), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8</ref> Festlige sammenkomster var en viktig del av laugslivet. Et dansk [[skomaker]]laug innførte i 1450 bøter for laugsbrødre som nektet å være til stede hvis det ble arrangert [[dans]].<ref>[[Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 98), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref> 

Europas [[universitet]]er var i starten organisert som håndverkerlaug, og ved universitetene i [[Bologna]] (fra 1088) og [[Salerno]] var det snakk om rene [[yrkesfag]] tilknyttet [[lege]]nes og [[jurist]]enes laug. Dette er forklaringen på betegnelser som «[[amanuensis]]» (= håndlanger) og «[[magister]]» (= mester), hentet fra håndverksfag, men brukt om [[akademiker]]e den dag i dag.<ref>[[Inge Eidsvåg]]: «Henders gjerning», ''P2-akademiet'' bind XXXVIII (s. 135), Oslo 2007, ISBN 978-82-7596-163-9</ref>

Fra slutten av [[1700-tallet]] ble laugene sterkere og sterkere kritisert for å drive [[proteksjonisme]], hindre innovasjon og teknisk utvikling og å ha feider med hverandre. Kritikerne var spredt over det politiske spektrum, fra [[Jean-Jacques Rousseau]] og [[Adam Smith]] til [[Karl Marx]].

Den sterkere makten [[stat]]ene fikk, blant annet til å regulere [[patent]]er og [[opphavsrett]], gjorde at laugene fikk mindre makt. Etter [[den franske revolusjonen]] ble de gamle laugene oppløst over mye av Europa.

=== Norge ===
Laugsvesenet var lite utviklet i Norge, bortsett fra i landets største by [[Bergen]]. En kongelig [[forordning]] fra 1293/94 forbød i Bergen laug for [[los]]er, [[gullsmed]]er, jernsmeder, Englands-farere, håndverkssvenner, arbeidsmenn, ølbryggere og tjenestekvinner. Det vitner om tilløp til faglige sammenslutninger i rikets den gang største by.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 175), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5 </ref> 

I [[Christiania]] var det bare tre håndverksfag som før midten av 1600-tallet var organisert i laug – [[skredder]]e, skomakere og [[gullsmed]]er. Senere ble det også opprettet laug for [[vever]]e, [[slakter]]e, [[smed]]er, [[baker]]e, [[snekker]]e og [[fellbereder]]e. Myndighetene fulgte en laugsfiendtlig politikk og forsøkte å avskaffe dem eller begrense og overvåke virksomheten. Etter nye laugsforordninger av [[1681]] og [[1682]] fikk laugene statutter eller ''laugsskråer'' utarbeidet av byens [[magistrat]] og godkjent av sentraladministrasjonen i [[København]]. Magistraten oppnevnte også laugenes tillitsmenn og skulle ha en bisitter på alle møter.

Den siste ankomne laugsbror fikk oppgaven som laugsbud. Oppgavene hans var å innkalle mestrene til laugsmøte og innkreve avgift til laugskassen, «tidepengene». I Bergen der det kunne være 50-60 mestere innenfor samme fag, fikk laugsbudet det så travelt før hvert laugsmøte at man ikke kalte inn med mindre det gjaldt presserende saker. Alle møter skulle også godkjennes av byens magistrat og overværes av en bisitter. Bisittervervet gikk på omgang blant [[rådmann|rådmennene]]. Bisitteren tok vare på den ene av de to [[nøkkel|nøklene]] til laugets lade som inneholdt protokoller, dokumenter og tidepenger. Møtet var ugyldig hvis ikke laden stod åpen. [[Oldermann]]en satt med den andre nøkkelen. Bisitteren skulle som øvrighetens representant melde fra hvis lauget brøt noen kongelig bestemmelse. Annethvert år skulle ny oldermann velges. Da foreslo lauget tre [[kandidat]]er, og magistraten utnevnte den ene til ny oldermann, oftest den eldste. Ble ikke lauget enig om kandidatene, kunne magistraten utnevne oldermann etter eget ønske. Laugene forsøkte støtt å unngå innblanding utefra. Falske nøkler ble laget, møter holdt uten bisitter, og både fra [[kobberslager]]- og skredderlauget i Bergen finnes egne protokoller for de hemmelige møtene utover 1700-tallet, minst like tykke som protokollene for lovlige møter.<ref>Knut Mykland: ''Den lange fredstiden'' (s. 270)</ref>

I [[1839]] ble alle laug opphevet, og i [[1866]] ble det ved lov bestemt at alle laug skulle bortfalle innen utgangen av [[1869]], unntatt Bergens bakerlaug, der medlemmenes virksomhet var knyttet til privilegerte bakergårder. Først i [[1894]] mistet lauget sine privilegier, etter å ha forsvart dem helt opp til [[Høyesterett]]. Bergens bakerlaug ble således det siste laug i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://spesial.w.uib.no/?page_id=1180|tittel=Knut L. Espelid: Bergens Bakerlaug|besøksdato=2022-01-08|språk=en-US|verk=Seksjon for Spesialsamlinger|forlag=Universitetsbiblioteket i Bergen}}</ref>

Håndverkere i Norge bruker i vår tid ofte betegnelsen laug på sine interesse- og bransje[[organisasjon]]er, blant annet gjelder dette [[Malermester|malerbransjen]].

== Symboler ==
Laugene brukte en del [[symbol]]ske gjenstander med høy fagmessig kvalitet, og flere av disse er fortsatt bevart også i Norge. Som [[kjennetegn]] brukte laugene [[segl]] med bildemotiver fra fagene og under påvirkning fra laugspraksis i utlandet. Eksempler er [[skomaker]]e med [[dobbeltørn]], [[baker]]e med en [[rangkrone]] på en [[kringle]], [[skredder]]e med [[saks]] og [[snekker]]e med [[passer]] og [[vinkelhake]]. 

Lignende laugs- eller fagsymboler kom inn i noen person- og [[slektsvåpen]]. [[Garver]]-slekten Berner har i [[Våpenskjold|skjold]]et [[krysslagt]] de stiliserte redskapene [[falsebein]], [[glittestein]] og [[skavjern]], Smith har i skjoldet to krysslagte [[Hammer (redskap)|hammer]]e, og Stang har i skjoldet krysslagt passer og vinkelhake. (Den eldre [[Halden]]-slekt Stang kom til Norge omkring 1659 med ingeniøren og festningsbyggeren Fabian Stang d.e.).
  
Noen laug hadde store broderte [[fane]]r med slike symbolske motiver. Vi finner symbolene også på flott bearbeidete gamle [[Laugspokal|laugspokaler]], laugskister (laugslader) for laugets dokumenter, [[seremoni]]staver og annet utstyr.

I middelalderen fantes det et «Olavsgilde» på Onarheim, men det er et spørsmål om dette kan betegnes som et laug. Gildet hadde sitt eget segl som viser et [[Våpenskjold|skjold]] med to krysslagte [[øks]]er under en åpen [[kongekrone]] som symboliserer [[Hellig Olav]] og hans [[martyr]]død på Stiklestad. Dette skjoldmotivet ble fastsatt i 1961 som [[fylkesvåpen]] for [[Hordaland]], mens øksene er med i [[Tysnes]] [[kommunevåpen]] fra 1971.

[[Fil:Zunftwappen.svg|thumb|Typiske laugssymboler satt i [[våpenskjold]], som er tyske og tegnet i vår tid:	
1.      Skomakere
2.	Fiskere
3.	Slaktere
4.	Klesmakere
5.	Vevere
6.	Malere
7.	Møllere
8.	Murere
9.	Snekkere
10.	Taktekkere
11.	Skreddere
12.	Bakere
13.	Salmakere
14.	Smeder
15.	Buntmakere
16.	Garvere
]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]] (1987) og Johannessen,Knut: ''Norske kommunevåpen''. Oslo.
* [[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]] (1976): ''Norske slektsvåpen'' (2. opplag), Oslo.
* [[Henrik Grevenor|Grevenor, Henrik]] (1924): ''Fra laugstiden i Norge''. Kristiania.
* [[Sigurd Grieg|Grieg, Sigurd]] (red.) og [[Henrik Grevenor|Grevenor, Henrik]] (red.) (1936): ''Det norsk håndverks historie''. Bind 1-2. Oslo.
* Halle, Eivind (red) og Wasberg, Gunnar Christie (red) og Opstad, Steinar (red.) (1985): ''Historiens mesterprøve. Norges Håndverkerforbund 1886-1986''. Bind 1-2. Oslo
* [[Oluf Kolsrud|Kolsrud, Oluf]] (1915): ''Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania''. Tidsskriftet St. Halvard, Kristiania.
* Sundsvik, Jul (red.) (u. år): ''Håndverksliv. Et verk om håndverk og husflid. Ved norges Håndvererforbunds 75-Års jubileum.'' Oslo.

== Se også ==
* [[Håndverk]]
* [[Lærling]]
* [[Svenn]]
* [[Svennebrev]]
* [[Svennestykke]]
* [[Fagprøve]]
* [[Fagbrev]]
* [[Håndverksmester| Mester]]
* [[Oldermann]]
* [[Laugspokal]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [http://digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&items_per_page=15&new_query=0&q=laugsvesen&commit=S%C3%B8k&object_type%5BThing%5D=true Se laugsgjenstander på Digitaltmuseum]
* [https://web.archive.org/web/20060104221324/http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/alfabetet/l/l03.html Laug på NorgesLexi – norsk politisk dokumentasjon]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidsliv]]
[[Kategori:Laugsvesen]]
[[Kategori:Økonomisk historie]]
[[Kategori:Heraldikk]]