Redigerer Laud

{{flett til|Karaktersystemer i Norge}}
'''Laud''' er en  tidligere karakter ved eksamener ved norske universiteter og høgskoler. Laud er forkortelse for 'laudabilis', som betyr rosverdig.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=laud|url=http://snl.no/laud|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-11-29|besøksdato=2020-02-10|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+laud&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2020-02-10|verk=ordbok.uib.no}}</ref> Nedenstående oversikt viser de ulike karakterene som ble gitt:<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.uio.no/studier/eksamen/karakterer/tidlegare-karaktersystem.html|tittel=Karaktersystemet før 2003 - Universitetet i Oslo|besøksdato=2020-02-10|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.uio.no|forlag=|sitat=}}</ref>
*1,0–1,5: ''laudabilis prae ceteris'', «rosverdig fremfor de andre», [[preseterist]]
*1,6–2,5: ''laudabilis'', «rosverdig»
*2,6–3,2: ''haud illaudabilis,'' «ikke urosverdig»
*3,3–4,0: ''non contemnendus'', «ikke å forakte»
*4,1–6.0: ''[[Immaturus]]'', «umodent»; stryk<ref>{{Kilde www|url=https://www.uio.no/studier/eksamen/karakterer/tidlegare-karaktersystem.html|tittel=Karaktersystemet før 2003|besøksdato=2024-05-21|dato=30. oktober 2014|forlag=Universitetet i Oslo, studieredaktør}}</ref>

De samme latinske karakterene ble også brukt i Danmark fra ca. 1780 til 1805, men da uten tallverdier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.altinget.dk/uddannelse/artikel/professor-emeritus-syvtrinsskalaen-taeller-kun-fejl|tittel=Professor Peter Allerup: Syvtrinsskalaen tæller kun fejl|besøksdato=2020-02-11|dato=2019-05-20|fornavn=Debat20 maj 2019 kl 2:00 {{!}}|etternavn=Print|verk=Altinget: uddannelse}}</ref>

Juristene hadde sitt eget system som var slik<ref name=":0"/>:
*2,15 og bedre: Ren laud
*2,16–2,35: Står til Laud
*2,36–2,55: Kan få laud
*2,56–2,75: Kan vel få laud
*2,76–2,95: Haud illaudabilis
*2,96–3,15: Står til haud illaudabilis
*3,16 og dårligere: Immaturus (stryk)

På de enkelte eksamener ble karakteren gitt med 5/100s nøyaktighet, dvs. 2,60, 2,65, 2,70 osv, men på det endelige vitnemål var nøyaktigheten 1/100. Fordi det var et krav til enkelte stillinger (f.eks. høyesterettsdommere) at man hadde «beste karakter» til eksamen (dvs. laud (2,75 eller bedre)), ble laud/haud-grensen svært viktig – også for andre stillinger for jurister – selv om hovedkarakteren var et snitt der kandidaten med 2,75 neppe var vesentlig bedre enn den som hadde 2,76. Sluttkarakteren ved juridisk embetseksamen ble også publisert i [[Norsk Retstidende]] frem til 1969 slik at det tidligere var enkelt for jurister å finne ut hvilken karakter kolleger hadde.

== ''Summa cum laude'' ==
''Summa cum laude'' er det [[latin]]ske uttrykket for den høyeste utmerkelse i forbindelse med høyere utdannelser, og brukes ofte på  [[USA|amerikanske]] universiteter. Følgende tre latinske uttrykk anvendes for å tilkjennegi kvalitet og nivå på et gjennomført studium ved amerikanske universiteter. De er her angitt i stigende orden:
* ''cum laude'': «med ros»
* ''magna cum laude'': «med stor ros»
* ''summa cum laude'': «med største ros»<ref>{{Kilde www|url=https://www.investopedia.com/terms/c/cum-laude.asp|tittel=Cum Laude|besøksdato=2020-02-11|fornavn=Julia|etternavn=Kagan|språk=en|verk=Investopedia}}</ref>

Betegnelsene "cum laude" har samme språklige rot som den tidligere karakteren "laud" ved norske høgskoler og universiteter.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvalifikasjoner]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]