Redigerer
Latvia
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|57|N|24|E|type:country_region:LV|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = Latvijas Republika | norsknavn = Republikken Latvia | flagg = Flag of Latvia.svg | våpen = Coat of Arms of Latvia.svg | våpenstørrelse = 100px | motto = ''Tēvzemei un Brīvībai''<br />(latvisk: ''For fedreland og frihet'') | antallspråk = 1 | språk = [[Latvisk]] | hovedstad = [[Riga]] | innbyggernavn = Latvier, latvisk | styreform = [[Republikk]] | leder1t = [[Liste over Latvias presidenter|President]] | leder1p = [[Edgars Rinkēvičs]] | leder2t = [[Liste over Latvias statsministre|Statsminister]] | leder2p = [[Evika Siliņa]] | arealrang = 121 | areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | vann = 1,5 | befolkningsrang = 137 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | uavhengighetfra = [[Russland]] | uavhengighettid = [[18. november]] [[1918]] | valuta = [[Euro]]<ref>[http://europa.eu/rapid/press-release_IP-13-1307_en.htm Pressemelding fra Europakommisjonen] besøkt 1. januar 2014</ref> | valutakode = | tidssone = +2 | nasjonaldag = [[18. november]] | nasjonalsang = [[Dievs, svētī Latviju|«Dievs, svētī Latviju!»]] | ISO 3166 = LV | toppnivådomene = [[.lv]] | altplassering = EU location LAT.png | plassering = Latvia | kart = Karta Lettland.jpg }} '''Latvia''',{{efn|[[latvisk]]: ''Latvija'', [[livisk]]: ''Leţmō''}} offisielt '''Republikken Latvia''',{{efn|[[latvisk]]: ''Latvijas Republika'', [[livisk]]: ''Leţmō Vabāmō''}} foreldet norsk '''Lettland''', er et land i [[Nord-Europa]] og er en av de tre [[Baltikum|baltiske statene]]. Republikken grenser til [[Østersjøen]] i vest, til [[Estland]] i nord, til [[Russland]] i øst, til [[Belarus]] i sørøst og til [[Litauen]] i sør. Med {{formatnum:1972000}} innbyggere<ref>{{Cite web|url = http://www.csb.gov.lv/statistikas-temas/iedzivotaji-galvenie-raditaji-30260.html|title = Total population|year = 2011|publisher = Centrālās statistikas pārvaldes datu bāzes|accessdate = 29. desember 2015}}</ref> og et territorium på {{formatnum:64589}} km² er Latvia et av de minst befolkningsrike og minst tett befolkede landene i [[Den europeiske union]]. Latvias hovedstad er [[Riga]] og det offisielle språket [[latvisk]]. [[Euro]] ble i 2014 innført som valuta. Landet har et temperert klima. Latvierne er et baltisk folk, kulturelt relatert til estlenderne og litauerne. Sammen med [[livere]] er latvierne de innfødte folkene i Latvia.<ref name="lib">[http://latinst.lv/wp-content/uploads/2012/01/Latvia_in_brief.pdf Latvia in Brief] {{Wayback|url=http://latinst.lv/wp-content/uploads/2012/01/Latvia_in_brief.pdf |date=20121108155832 }}</ref> Språket er et [[indoeuropeisk språk]]. Landet er også hjem til baltiske russere som utgjør en stor del (27,4 % i 2011) av befolkningen<ref>{{Cite web|url=http://data.csb.gov.lv/Dialog/varval.asp?ma=IS0070a&ti=ISG07%2E+RESIDENT+POPULATION+BY+ETHNICITY+AT+THE+BEGINNING+OF+THE+YEAR&path=../DATABASEEN/Iedzsoc/Annual%20statistical%20data/04.%20Population/&lang=1|title=Resident population by ethnicity|year=2011|publisher=Centrālās statistikas pārvaldes datu bāzes|accessdate=5. november 2011|url-status=dead|archiveurl=https://archive.today/20120526193246/http://data.csb.gov.lv/Dialog/varval.asp?ma=IS0070a&ti=ISG07.+RESIDENT+POPULATION+BY+ETHNICITY+AT+THE+BEGINNING+OF+THE+YEAR&path=../DATABASEEN/Iedzsoc/Annual%20statistical%20data/04.%20Population/&lang=1|archivedate=2012-05-26|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-11-05|arkivurl=https://archive.today/20120526193246/http://data.csb.gov.lv/Dialog/varval.asp?ma=IS0070a&ti=ISG07.+RESIDENT+POPULATION+BY+ETHNICITY+AT+THE+BEGINNING+OF+THE+YEAR&path=../DATABASEEN/Iedzsoc/Annual%20statistical%20data/04.%20Population/&lang=1|arkivdato=2012-05-26|url-status=død}}</ref>, hvor det finnes en stor andel som ikke har statsborgerskap. Latvia er historisk et [[protestantisme|protestantisk]] land, med unntak av regionen [[Latgale]] i sørøst som i hovedsak er [[katolsk]]. Republikken Latvias grunnleggelse var den 18. november [[1918]]. Landet var okkupert av [[Sovjetunionen]] mellom 1940 og 1941 og 1945–1991 og av [[Tyskland]] i perioden 1941-1945. Latvia erklærte gjeninnføringen av sin ''de facto'' uavhengighet den 21. august 1991. Latvia er medlem av [[FN]], [[EU]], [[Europarådet]], [[NATO]], [[OSSE]], [[IMF]] og [[WTO]], og er del av [[Schengen-traktaten]]. == Etymologi == Navnet er også forklart å stamme fra folkegruppen [[lettgallere]] (latvisk: ''latgaļi'').<ref name="lib" /> Sammen med [[kurere]], [[selere]] og [[semgallere]] trekker dagens latviere sine aner tilbake til disse folkegruppene, som på 1200-tallet bodde i området som utgjør dagens Latvia. [[Latvierne]] har kalt seg selv ''latvis'' på [[latvisk]]. Landets navn på norsk er Latvia, tidligere er også ''Lettland'' og ''Letland'' benyttet. == Naturgeografi == {{Utdypende artikkel|Latvias geografi}} [[Fil:Satellite image of Latvia in March 2003.jpg|thumb|Satellittbilde fra mars 2003]] Store deler av Latvia er skogkledt, og landet har over 12 000 små [[elv]]er og over 3 000 [[sjø]]er. Lubāns er Latvias største innsjø (82 km²). [[Daugava]] er den lengste elven. Elvens totale lengde er 1 020 km, hvorav 367 km i Latvia. Mesteparten av landet består av fruktbare lavlandssletter, med noen åser øst i landet. Det høyeste punktet er [[Gaiziņkalns]] (eller Gaiziņš), som er 312 moh. I nordvest ligger Rigabukta ut mot [[Østersjøen]]. Hovedstaden Riga ligger innerst i denne bukta ved utløpet til elva [[Daugava]] (tidligere Dvina eller Dyna på norsk). Andre større byer er [[Daugavpils]] lenger opp langs elva og [[Liepāja]] på vestkysten. === Klima === Latvisk [[klima]] er maritimt og temperert, med kjølige somre og moderat kalde, våte vintre. I [[vest]], ut mot Østersjøen, har landet en lang [[kyst]]linje, mens den går i en stor bue rundt Rigabukta, med hovedstaden Riga i midten. Innlandet består av småkuperte sletter som i [[øst]] stiger til et lavt platå med en lang rekke [[innsjø]]er og [[myr]]er. Det kjølige fuktige klimaet med moderat [[nedbør]] kan vinterstid gi noen svært kalde perioder. Strekninger med furu og [[gran]] som blir brutt av beiteland og enger, dekker store områder av landet. Det rike dyrelivet omfatter både [[rødrev]], [[gaupe]] og [[ekorn]]. Den svært sjeldne europeiske beveren er gjeninnført i mange skogområder rundt om i Latvia. == Demografi == === Folkegrupper === Latviere er de opprinnelige innbyggerne i Latvia. Bare rundt 62 % av landets innbyggere er etniske latviere. Nesten 27 % er av [[Russland|russisk]] herkomst, og de utgjør den største minoriteten i landet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.csb.gov.lv/en/statistikas-temas/population-census-2011-key-indicators-33613.html |tittel=Census 2011 |besøksdato=2012-01-21 |arkiv-dato=2012-06-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120610225219/http://www.csb.gov.lv/en/statistikas-temas/population-census-2011-key-indicators-33613.html |url-status=død }}</ref> I noen byer, for eksempel [[Daugavpils]] og [[Rēzekne]], er russere til og med i majoritet. Minoriteter fra andre land slik som [[Belarus]], [[Ukraina]], [[Polen]] og [[Litauen]] bor også i Latvia. Denne blandingen av folkeslag er stort sett et resultat av massiv innvandring i sovjettiden, hvilket reduserte andelen etniske latviere i landet fra rundt 77 % i 1935 til 52 % i 1989.<ref>[http://www.popin.lanet.lv/en/stat/stat.html FNs POPIN-program om demografi i Latvia, ved Universitetet i Latvia] (lest 3. januar 2007 15:00)</ref> === Språk === Latvisk er et [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] språk som tilhører den østbaltiske språkgruppe. Det skrives med [[latinsk alfabet|latinske]] [[skrifttegn]], men har egne [[diakritiske tegn]] som i hovedsak er ganske like dem som finnes i det [[tsjekkisk alfabet|tsjekkiske alfabetet]]. Språket er nærmest i slekt med [[samogitisk]], [[litauisk]] og de nå utdødde [[gammelprøyssisk]]e og [[selisk]]e språkene. === Religion === De største [[religion]]er i Latvia er: [[protestantisme|den protestantiske kirke]], [[Den katolske kirke|romersk-katolske kirke]] og den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirke.<ref>[https://www.state.gov/reports/2019-report-on-international-religious-freedom/latvia/ State.gov. 2019 Report on International Religious Freedom: Latvia]</ref> == Historie == {{Utdypende artikkel|Latvias historie}} Latvia er historisk oppdelt i [[Livland]], [[Latgale]], [[Zemgale]] og [[Kurland]]. Etter at den [[Tyskland|tyske]] [[biskop]] Albert gikk i land i 1201 og grunnla Riga, ble området dominert av [[Den tyske orden]] fram til [[1500-tallet]]. Etter det fikk [[Storhertugdømmet Polen-Litauen]] større innflytelse. I 1621 ble Livland erobret av den [[Sverige|svenske]] kongen [[Gustav II Adolf]], og det ble svensk i 1629. På slutten av 1600-tallet drev Kurland gruvene på [[Eidsvoll]] og [[Kongsberg]] og forpaktet [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]]. Hertugdømmet Kurland forble selvstendig. Etter slaget ved [[Poltava]] i 1709 ble Livland [[Russland|russisk]], og Kurland fulgte etter i 1795. 18. november 1918 erklærte Latvia seg selvstendig fra [[Russland]] og fikk sin frihet 11. august 1920. 17. juni 1940 ble landet okkupert av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker og ble en sovjetrepublikk. 58 000 latviere ble massedeportert til [[Sibir]] i 1941 og 1949. 6. september 1991 ble Latvia selvstendig fra [[Sovjetunionen]]. I 2004 ble Latvia medlem både av [[EU]] og av [[NATO]]. == Politikk og administrasjon == {{Utdypende artikkel|Latvias politiske system|seogså=Liste over politiske partier i Latvia}} Latvia har en nasjonalforsamling (''[[Latvias parlament|Saeima]]'') med 100 representanter som blir direkte valgt for perioder på fire år. Presidenten blir valgt av nasjonalforsamlingen for fire år. Presidenten utnevner statsministeren som utpeker sin regjering, som må bekreftes gjennom en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen. 20. september 2003 ble det avholdt en folkeavstemning der 66,9 % av stemmene ble avgitt for at landet skulle gå inn i [[EU]]. 1. mai 2004 gikk Latvia inn i unionen. Landet har vært [[NATO]]-medlem siden 29. mars 2004. Latvia er en del av [[Schengen-området]], og er medlem av [[OECD]], [[Europarådet]], [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]], [[Det internasjonale pengefondet|IMF]] og [[Verdens handelsorganisasjon|WHO]]. [[Laimdota Straujuma]] var landets første kvinnelige statsminister. Latvias nasjonaldag er den 18. november. === Administrativ inndeling === {{Utdypende|Liste over kommuner i Latvia}} [[Fil:Latvijas novadi 2021.png|mini|Kommunekart over Latvia]] Latvia er inndelt i 43 kommuner, hvorav sju har status som «statsbyer». Antallet kommuner ble redusert fra 119 til 43 ved kommunereformen som trådte i kraft 1. juli 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.leta.lv/eng/home/important/03B089DD-67BD-4926-BDCF-C0770C2BE3BF/|tittel=The Administrative Territorial Reform takes force|besøksdato=2021-07-01|verk=www.leta.lv|arkiv-dato=2021-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210709181706/https://www.leta.lv/eng/home/important/03B089DD-67BD-4926-BDCF-C0770C2BE3BF/|url-status=yes}}</ref> Fra 2009 var landet [[Administrativ inndeling|administrativt inndelt]] i 110 kommuner og ni bykommuner.<ref>[https://archive.today/20140330093649/http://extranet.cor.europa.eu/divisionpowers/countries/MembersNLP/Latvia/Pages/default.aspx «Latvia»], ''Division of Powers'' (arkivert)</ref> Kommunene og byene hadde samme status og myndighet. De 26 [[Latvias fylker|fylkene]] landet tidligere hadde ble avskaffet i 2009. De 525 kommunene som eksisterte før kommunereformen i 2009, ble slått sammen til større enheter.<ref>[http://www.raplm.gov.lv/uploads/filedir/History%20and%20progress%20of%20territorial%20reform%20in%20Latvia_web.pdf ''History and progress of territorial reform in Latvia''] {{Wayback|url=http://www.raplm.gov.lv/uploads/filedir/History%20and%20progress%20of%20territorial%20reform%20in%20Latvia_web.pdf |date=20100816215007 }}, Riga, 2009.</ref> Byene som utgjorde egne kommuner var [[Daugavpils]], [[Jēkabpils]], [[Jelgava]], [[Jūrmala]], [[Liepāja]], [[Rēzekne]], [[Rīga]], [[Valmiera]] og [[Ventspils]]. De fire historiske landskapene [[Kurland]], [[Latgale]], [[Vidzeme]] og [[Zemgale]] er anerkjent i grunnloven,<ref>[http://www.saeima.lv/en/legislation/constitution ''The Constitution of the Republic of Latvia''] {{Wayback|url=http://www.saeima.lv/en/legislation/constitution# |date=20131205030657 }}, Latvijas Republikas Saeima.</ref> men har ingen administrativ betydning. Latvia har fem [[planleggingsregion]]er: [[Riga planleggingsregion|Riga]], [[Kurland planleggingsregion|Kurland]], [[Latgale planleggingsregion|Latgale]], [[Vidzemeplanleggingsregion|Vidzeme]] og [[Zemgaleplanleggingsregion|Zemgale]]. == Næringsliv == [[Fil:Riga Quay 1890-1900.jpg|thumb|Havnen i Riga i 1890-årene]] Etter frigjøringen har Latvia avskaffet [[planøkonomi]]en og gått over til privat eie av selskaper, banker og land. Staten har dog beholdt delvis eierskap i noen store selskaper. Latvia ble [[World Trade Organization|WTO]]-medlem i februar 1999 og EU-medlem i [[mai]] 2004. Overgangsøkonomien til Latvia ble hardt rammet av den russiske krisen i [[1998]], og etter dette har latviske myndigheter og selskaper orientert seg mer mot eksport til EU-land. Dette har minsket Latvias avhengighet av Russland. Gjenværende problemer går på budsjettunderskudd og korrupsjon. Regjeringen forsøker å effektivisere skatteinnkrevingen for å få bukt med noe av underskuddet. Bruttonasjonalproduktet var $32.4 milliarder amerikanske dollar i 2009. {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! Verdi ! % av BNP ! År, kilde |- | BNP (vekst) (Verdensbanken) | 1,1 % (Q4 2010) | | 2005, ''UNDP Database'' |- | BNP (vekst) (Eurostat) | 2,0 % (2011)<ref>http://bnn-news.com/eurostat-estimates-latvia%E2%80%99s-quarter-gdp-growth-%E2%80%93-highest-eu-34562</ref> | |- | Industriproduksjon | 1,1 % | | Q2 2007, ''Eurostat'' (europa.eu) |- | Konsumpriser 2010 | 63,9 % | | 2006, ''Eurostat'' (europa.eu) |- | Arbeidsløshet | 16.2 % (Q2 2011)<ref>http://www.rttnews.com/Content/EuropeanEconomicNews.aspx?Node=B2&Id=1695393</ref> | | 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org) |- | Konsumpriser 2005 | 6,0 % | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Renter 3 mnd 2006 | 4,38 % | | 2006, ''Eurostat'' (europa.eu) |- | Handelsbalanse | -2,41 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Betalingsbalanse | -2,00 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Utviklingshjelp | 0,02 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | BNP per innb | 445 LVL / 890 $ per mnd.(2010)<ref>{{kilde www |url=http://guide.export.by/en/?act=news&mode=view&id=29602&page=2 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150402100730/http://guide.export.by/en/?act=news&mode=view&id=29602&page=2 |arkivdato=2015-04-02 }}</ref> | | 2005, ''UNDP Database'' |} == Kultur == {{Utdypende artikkel|Latvias kultur}} Latvisk kunsthåndverk inkluderer keramikk og lintøy. Latvisk matkultur dreier seg for en stor del om enkel bondemat. Akkurat som i landene rundt, er vanlige ingredienser [[potet]]er, [[hvete]], [[bygg (korn)|bygg]], [[kål]], [[Vanlig løk|løk]], [[fugleegg|egg]] og [[gris|svinekjøtt]]. Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye [[krydder]]. Eksempler på tradisjonell mat inkluderer grå erter med løk og bacon, surkål, kald rødbetsuppe og potetsalat (''rosols''). Drikke er [[øl]] eller en drikk kalt ''kvass'', laget på [[malt]] av [[bygg (korn)|bygg]]. Latvia har en spesiell tradisjon med små vers på fire linjer, kalt ''dainas''. Mange tusen av disse versene verserer fremdeles på folkemunne. Tradisjonen gjenfinnes også til en viss grad i [[Litauen]]. I 1878 bestemte en gruppe intellektuelle latviere i [[Moskva]] seg for å samle og utgi ''dainas'' i bokform. Oppgaven var større enn de ventet, og først 40 år senere ble det siste bindet i samlingen publisert. Den mest kjente personen fra dette prosjektet var [[Krišjanis Barons]] (født 31. oktober 1835, død 8. mars 1923). Totalt ble 217 800 vers samlet inn (inkludert varianter). == Oppføring på UNESCOs lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[1997]] – Gamlebyen i [[Riga]] * [[2005]] – [[Struves meridianbue]] * [[2023]] - Gamlebyen i [[Kuldīga]]<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/1658 Unesco. Old town of Kuldīga]</ref> '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk. (Sammen med Litauen) * 2009 – Suiti-kulturen == Se også == * [[Transport i Latvia]] * [[Latvias forsvar]] * [[Latvisk ishockey]] == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.mfa.gov.lv/en/ministry/mission/?lv=1&org=NOR Latvias ambassade i Norge] (engelsk) * [http://norge-latvia.no/ Kulturlaget Norge-Latvia] * [http://www.latvia.no Latvia.no] * [http://www.latviatourism.lv Det statlige agenturet for utvikling av turismen] {{Wayback|url=http://www.latviatourism.lv/ |date=20100820083530 }} {{Globalis|Latvia}} {{WTO}} {{msg:EU-bunn}} {{Eurosonen}} {{EØS-området}} {{Schengen-landene}} {{Europarådet}} {{CBSS}} {{NATO}} {{La Francophonie}} {{Europa}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Latvia| ]] [[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]] [[Kategori:NATO-land]] [[Kategori:Republikker]] [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1918]] [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1991]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Latvia
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:CBSS
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Den europeiske unions medlemsstater
(
rediger
)
Mal:EU-bunn
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Europa
(
rediger
)
Mal:Europarådet
(
rediger
)
Mal:Eurosonen
(
rediger
)
Mal:EØS-området
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:La Francophonie
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:NATO
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Schengen-landene
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:WTO
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon