Redigerer Larvikitt

{{Bergart|
navn= Larvikitt|
bilde= Larvikite.jpg|
bildetekst= Larvikitt fra Tvedalen.|
hoved= [[alkalifeltspat]] og [[plagioklas]]. Mindre mengder [[biotitt]], [[augitt]], [[nefelin]], [[magnetitt]], [[ilmenitt]] [[olivin]] og [[kvarts]] kan være til stede.| 	
gruppe=  [[magmatisk bergart|magmatisk]]|
tetthet= '''Lys larvikitt''': 2,73<br />'''Mørk larvikitt''': 2,71|
bruk= [[bygningsstein]], [[interiør]], [[gravminner]] m.m. |
annet='''Lys larvikitt''':<br />Vann absorpsjon: 0,12<br />'''Mørk larvikitt''':<br />Vann absorpsjon: 0,34  |
}}
'''Larvikitt''' er en monzonittisk [[Dypbergart|dyperuptiv]] [[bergart]] som er kjent for sitt vakre fargespill.<ref>Naturhistorisk Museum. Universitetet i Oslo [http://www.nhm.uio.no/fagene/geologi/bergarter/fylkesstein/main.html Fylkesstein]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Norsk Steinbok. Torgeir T. Garmo. 3. utgåva 1995. ISBN 82-00-41693-3</ref><ref>Norsk Geologisk Forening. Landet blir til. 2006. ISBN 82-92394-31-1</ref>

==Bergindustri==
[[Fil:Larvikite quarry Larvik.jpg|thumb|Bryting av larvikitt ved Klåstad i Larvik.]]
Larvikitt er Norges viktigste [[naturstein]] som utvinnes i stor skala. I [[steinbrudd]]ene tas det ut to hovedvarianter, lys larvikitt og mørk larvikitt. Det kan være betydelige variasjoner i utseende på steinen mellom lokalitetene. Bruddene ligger hovedsakelig i [[Larvik]] i [[Vestfold]] og litt inn i [[Porsgrunn]] i [[Telemark]]. Larvikitt er bare funnet i [[Oslofeltet]], hovedsakelig ved Larvik og områdene rundt. Den blir brukt til fasader, gravmonumenter, benkeplater, fliser og lignende over hele verden. Bergarten har fått sitt navn etter byen Larvik. Som handelsvare blir den ofte markedsført under navn som lys labrador, mørk labrador, Blue pearl, Emerald pearl og lignende, og er blitt en viktig eksportartikkel. I 2005 ble det eksportert larvikitt for 660 millioner kroner.<ref>Norges geologiske undersøkelse. [http://www.ngu.no/FileArchive/235/2006_047.pdf Mineralressurser i Norge. Bergindustrien i 2005]</ref> Larvikitt ble i februar 2008 kåret til Norges nasjonalbergart.<ref>Norges geologiske undersøkelse. [http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Larvikitt-landets-nasjonalbergart/ Larvikitt landets nasjonalbergart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Larvikitt-landets-nasjonalbergart/ |date=20080604125245 }}</ref>

==Utbredelse==
Larvikitt er vanlig forekommende i sørlige del av det som kalles [[Oslofeltet]]. Dette er en monzonittisk dyperuptiv som utgjør en hovedgruppe av Oslofeltets bergarter.<ref>Christoffer Oftedahl: ''Norges geologi''. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3</ref>

==Petrologi==
Larvikitt hører til de [[magmatisk bergart|magmatiske bergartene]] (eruptive). Den er en dypbergart, også kalt intrusiv størkningsbergart, som er blitt dannet under høyt [[trykk]] og høy [[temperatur]] dypt nede i [[jordskorpen]].  Den består hovedsakelig av [[alkalifeltspat]] og [[plagioklas]]. Mindre mengder [[biotitt]], [[augitt]], [[nefelin]], [[magnetitt]], [[ilmenitt]], [[olivin]] og [[kvarts]] kan være til stede.<ref>Norges geologiske undersøkelse. Natursteindatabasen. [http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013129 Tveiten Forekomst nr.644 i Larvik] {{Wayback|url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013129 |date=20160428060241 }}</ref><ref name="uio.no">Universitetet I Oslo. Institutt For Geofag. [http://www.uio.no/studier/emner/matnat/geofag/GEL2150/v05/undervisningsmateriale/GEL2150GUIDE.pdf GEOLOGISKE HOVEDTREKK I GRENLAND-BRUNLANES OMRÅDET.] 2005.</ref>

Larvikitt har et blålig fargespill som skyldes lysbrytning i mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifeltspat ([[schillereffekt]]). Bergarten får dermed en spesiell glans som gjør den attraktiv som pryd og bygningsstein.<ref>Geoportalen. [http://www.geoportalen.no/nasjonalbergart/larvikitt Nasjonalbergart – Larvikitt.]   {{Wayback|url=http://www.geoportalen.no/nasjonalbergart/larvikitt |date=20100420065527 }}</ref> Dette fargespillet har av mange blitt forvekslet med fargespillet fra plagioklasvarianten labradoritt. Fargespillet i labradoritt ligner på fargespillet i larvikitten, men her skyldes det variasjon av natriuminnholdet i krystallene.<ref>Norges geologiske undersøkelse [http://www.ngu.no/FileArchive/91/fargespill.pdf Fargeglad stein – norsk naturstein med fargespill]</ref>
<gallery>
Fil:400-mork-labrador.png|Mørk larvikitt, polert overflate, fra Larvik.
Fil:400-lys-labrabor.png|Lys larvikitt, polert overflate, fra Larvik.
Fil:Larvikitt.jpg|Lys larvikitt, brutt overflate, fra Larvik.
</gallery>

== Larvikitt som bygningsmateriale ==
[[Fil:UiO 004.jpg|thumb|Universitetsbiblioteket i Oslo har en fasade dekket med mørk larvikitt fra Klåstad.]]
[[Fil:Berlin Tiergarten Carillon.JPG|thumb|Carillon (Berlin) er et klokkespill som ligger i Großer Tiergarten, en park i sentrum av [[Berlin]]. Hele fasaden er dekket med larvikitt.]]
Larvikitt har blitt brukt som bygningsstein i kirker og andre byggverk siden middelalderen. Likevel startet den kommersielle driften ikke før på 1880-tallet. Det første bruddet ble startet av Ferdinand Narvesen i 1884. På den tiden kalte geologene den for [[Labradorsten|labrador]]. Det var før [[W.C. Brøgger]] i 1890 beskrev bergarten som en augitt-syenitt og ga den navnet larvikitt etter byen Larvik som lå like ved. Senere har det vist seg at larvikitten i lokalitetene for det meste kan klassifiseres som alkali-monzonitter.<ref name="uio.no"/><ref>Norges geologiske undersøkelse [http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/Naturstein/Viktige-natursteinsforekomster/Larvikittforekomster/ Larvikittforekomster] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/Naturstein/Viktige-natursteinsforekomster/Larvikittforekomster/ |date=20080604125417 }}</ref><ref>Geoaktuelt [http://www.geoaktuelt.no/bergindustri/professorene/ Professorenes larvikitt] {{Wayback|url=http://www.geoaktuelt.no/bergindustri/professorene/ |date=20131103090640 }}</ref> Tross dette blir larvikitt den dag i dag solgt under navn som labrador, syenitt og granitt. Trolig fordi disse navnene klinger litt bedre.

* '''Lys larvikitt''' brytes vest i Larvik, i [[Tveidalen|Tvedalen]]området og litt inn i Porsgrunn. Tvedalstypen har grå egenfarge og fargespillet er dominert av blått. Som handelsvare går den under navn som lys labrador, Blue Pearl, lys syenitt og lignende.<ref>Norges geologiske undersøkelse. Natursteindatabasen. [http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013121 Tvedalen Forekomst nr.636 i Larvik.] {{Wayback|url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013121 |date=20160428063705 }}</ref><ref>Norges geologiske undersøkelse. Natursteindatabasen. [http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013132 Auen Forekomst nr.605 i Porsgrunn] {{Wayback|url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013132 |date=20160428025352 }}</ref><ref>Norges geologiske undersøkelse. Natursteindatabasen. [http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013123 Torstein Forekomst nr.638 i Larvik] {{Wayback|url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013123 |date=20160305122554 }}</ref>
* '''Mørk larvikitt''' brytes øst i Larvik, i [[Tjølling]]området og inn mot grensa til [[Sandefjord]]. De vanligste variantene er Klåstad-typen og Bergan-typen. Som handelsvare går de under navn som mørk labrador, Bergan syenitt, Emerald Pearl eller mørk syenitt. Det største bruddet ligger på [[Klåstad]]. Den går fra å være mørk til å bli nesten sort.<ref>Norges geologiske undersøkelse. Natursteindatabasen. [http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013126 Bergan Forekomst nr.641 i Larvik] {{Wayback|url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013126 |date=20160305120857 }}</ref><ref>Norges geologiske undersøkelse. Natursteindatabasen. [http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000014811 Furuberget Forekomst nr.653 i Larvik] {{Wayback|url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000014811 |date=20160306135205 }}</ref><ref>Norges geologiske undersøkelse. Natursteindatabasen. [http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013128 Klåstad Forekomst nr.643 i Larvik] {{Wayback|url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/!minres_dsp_deposit.link_object?p_sprakobjid=N0000013128 |date=20160428051144 }}</ref>

==Norges nasjonalbergart==
Larvikitt ble i februar 2008 kåret til Norges nasjonalbergart. Den var en av ti blant 50 bergarter som var blitt plukket ut av en fagjury, som gikk videre til folkeavstemning. Da avstemningen var over den 18. januar, hadde larvikitt fått 40 % av stemmene og lå an til å bli en klar vinner. Siden larvikitt er så «typisk norsk» som den er, kunne fagjuryen lett slutte seg om denne bergarten. Kåringen ble presentert i anledning av [[Norges geologiske undersøkelse]]s 150-årsjubileum 6. februar 2008.<ref>NRK [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.4743390 Her er Norges Nasjonalbergart]</ref>

[[Thulitt]] som tidligere er blitt «kåret» som «Norges nasjonalstein», er ikke diskreditert av kåringen av Norges nasjonalbergart.<ref>Geoportalen [http://www.geoportalen.no/sfiles/62/51/1/file/enverdig.pdf Norges Nasjonalbergart. En verdig representant.] {{Wayback|url=http://www.geoportalen.no/sfiles/62/51/1/file/enverdig.pdf |date=20130908201345 }}</ref>

==Bygninger med larvikitt==
* [[FN-bygningen]] i New York
* [[Universitetsbiblioteket i Oslo]] (fasade)
* [[Carillon (Berlin)]] [[klokkespill]] i [[Berlin]], [[Tyskland]] (fasade)
* Ford bygningskompleks, Detroit (fasade)
* [[Galeries Lafayette]], Paris 
* Mercedes Benz hovedkvarter, København (fasade)
* Jame Asr [[Hassanal Bolkiah]] moskéen til sultanen av Brunei
* [[Den norske Bank]]s avdeling i Larvik (fasade, søyler) 
* Glaxo Wellcome – bygningen, Aten (fasade)
* [[Harrods]], London 
* Barclays Bank, Aten (fasade)
* [[Burj al Arab]], Dubai
* [[Alltinget]] på [[Island]] har søyler inne i selve huset som er heldekket med larvikitt.

== Se også ==
*[[Liste over bergarter]]
*[[Monzonitt]]
*[[Tønsbergitt]]
*[[Labradorsten]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/Naturstein/Larvikitt/ NGU] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/Naturstein/Larvikitt/ |date=20130706182718 }}
*[https://web.archive.org/web/20160305004345/http://www.larvikitt.no/ Larvikitt.no]
*[http://www.cst.cmich.edu/users/dietr1rv/larvikite.htm R. V. Dietrich, 2006, Gemrocks]
*[https://web.archive.org/web/20121124053620/http://www.lundhs.no/about-us/larvikite/ Lundhs]
*[http://www.notteroyhistorielag.no/da-meislene-sang-pa-notteroy/ Grethe Horn:Da meislene sang på Nøtterøy]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magmatiske bergarter]]
[[Kategori:Steinindustri]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Larviks geografi]]
[[Kategori:Vestfolds geologi]]
[[Kategori:Telemarks geologi]]