Redigerer Larvik

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Larvik
| altkart = NO 3909 Larvik.svg
| ordførernavn = Birgitte Gulla Løken
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]
| varaordførernavn = Gina Johnsen
| varaordførerparti = [[FrP]]
| varaordførerår = [[2023]]
}}
[[Fil:Larvik from east IMG 2823.JPG|thumb|300px|Luftfoto av byen Larvik i september 2012. Øverst sees [[Farrisvannet]], til venstre [[Larviksfjorden]] i [[Oslofjorden]] og til høyre [[Numedalslågen|Lågen]].]]
[[Fil:Larvik komm.svg|thumb|100px|'''Kommunevåpenet fra 28. september 1988 til 31. desember 2017''']]
'''Larvik''' er en [[by]] og [[kommune]] sørvest i [[Vestfold]] fylke. Den grenser i nord mot [[Kongsberg]] og [[Holmestrand]], i øst mot [[Sandefjord]] og [[Tønsberg]], og i vest mot kommunene [[Porsgrunn]], [[Siljan]] og [[Bamble]] i [[Telemark]].

Nåværende storkommune ble til ved at de fem kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Stavern og Brunlanes i 1988 ble slått sammen til den nye storkommunen Larvik. Kommunen ble ytterligere utvidet i 2018 i forbindelse med [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]]. De ble også [[Lardal kommune]] en del av Larvik kommune.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/larvik-og-lardal-vil-sla-seg-sammen/id2462554/ Larvik og Lardal vil slå seg sammen]</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-5.-februar-2016/id2474165/ Statsråd 5.2.2016]</ref>

== Geografi ==
=== Topografi ===
[[Fil:Larvik Prinsegata.jpg|300px|thumb|Prinsegata i Larvik.]]

[[Fil:Numedalslaagen Larviksfjorden.jpg|300px|thumb|[[Numedalslågen]]s utløp i [[Larviksfjorden]].]]

[[Fil:Moelen Larvik2.jpg|300px|thumb|[[Mølen]], helt sørvest i [[Brunlanes]].]]
Larvik er en kystkommune, som også omfatter store gode jordbruksarealer, samt skog og fjell. I nord-syd retning har kommunen en utstrekning på ca. 40 km. Det høyeste punktet er [[Vindfjell]] med sine 622 meter (før sammenslåingen med Lardal var høyeste punkt [[Vettakollene]] 453 moh.).

[[Rakkebåene]] og fyret [[Svenner fyr|Svenner]] er kjente landemerker i [[skjærgård]]en utenfor byen. [[Larviksfjorden]] fører fra Skagerrak inn til byen.

[[Farrisvannet]] er 20,5 km langt og har en dybde på 131 meter. Topografisk er Farrisvannet en fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet demmes opp av [[ra (geologi)|raet]] ved Farriseidet, slik at fjorden blir en innsjø. Fallet på 22 meter fra innsjøen til havet ble utnyttet til ulike typer industrivirksomhet. På yttersiden av raet kommer det fram en naturlig [[kilde (vann)|kilde]], som stadig gir vann til produksjon av Farris på flasker. Innsjøen Farris leverer også [[drikkevann]] til store deler av [[Vestfold]] fylke.

[[Hallevannet]] er en annen større innsjø, beliggende sydvest i Larvik kommune. På grensen mot Sandefjord i vest ligger [[Goksjø]].

En av landets største elver, [[Numedalslågen]], med utspring på Hardangervidda, har sitt utløp i sjøen øst for byen. En stor del av [[Lågendalen]], tidligere kommunene [[Hedrum]] og Lardal, er en del av Larvik.

=== Geologi ===
Berggrunnen i hele kommunen er [[larvikitt]], en blå, krystallisk [[dypbergart]]. Bergarten har sitt navn etter byen Larvik, og i hele søndre del av Vestfold ligger på denne bergarten, som også betyr mye økonomisk. Larvikitt er en ettertraktet stein som eksporteres i store kvanta.

[[kvartærgeologi|Kvartærgeologisk]] preges Larvik av den store ende[[morene]]n, [[Ra (geologi)|raet]], som dominerer store deler av landskapet i Østfold og Vestfold. Raet ligger under vann fra [[Jomfruland]] til [[Mølen]], helt sørligst i Larvik kommune, deretter danner det en diagonal tvers over [[Brunlanes]] til [[Farris]]eidet før det fortsetter gjennom nabokommunene i retning mot SØ.

Raet demmer opp innsjøer, har betydning for transportsystemet og er grunnlaget for jordbruk.

Larvik inngår som en del av [[Gea Norvegica Geopark]].

=== Klima ===
Larvik har et moderat kystklima, med relativt milde vintere og varmt sommervær.

{{Klimatabell|
|sted= Larvik
|dataperiode=1990−2023

| Jan maks C= 4
| Feb maks C= 2
| Mar maks C= 4
| Apr maks C= 8
| Mai maks C= 13
| Jun maks C= 22
| Jul maks C= 20
| Aug maks C= 18
| Sep maks C= 15
| Okt maks C= 10
| Nov maks C= 6
| Des maks C= 3

| Jan min C= -1
| Feb min C= -2
| Mar min C= 0
| Apr min C= 5
| Mai min C= 9
| Jun min C= 12
| Jul min C= 15
| Aug min C= 14
| Sep min C= 12
| Okt min C= 7
| Nov min C= 4
| Des min C= 0

| Jan nedbør mm=31
| Feb nedbør mm=30
| Mar nedbør mm=26
| Apr nedbør mm=14
| Mai nedbør mm=23
| Jun nedbør mm=27
| Jul nedbør mm=31
| Aug nedbør mm=46
| Sep nedbør mm=45
| Okt nedbør mm=43
| Nov nedbør mm=45
| Des nedbør mm=36
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/norway/southern-norway/larvik]<!-- kilde (valgfri) -->|år varmerekord C=30|Jan varmerekord C=5|Feb varmerekord C=12|Mar varmerekord C=10|Apr varmerekord C=17|Mai varmerekord C=22|Jun varmerekord C=30|Jul varmerekord C=25|Aug varmerekord C=23|Sep varmerekord C=24|Okt varmerekord C=18|Nov varmerekord C=8|Des varmerekord C=5}}

=== Botanikk ===
[[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. I forbindelse med konmunesammenslåingen med Lardal 2018, fikk kommunen et nytt kommunevåpen med bøketre.  Bøkeskogen ligger som en stor park på toppen av [[raet]] bak byen. Treslaget [[bøk]] finnes i Norge hovedsakelig bare på skagerrakkysten.

=== Verneområder ===
Fritzøeparken med [[Fritzøehus]] er vernet som [[landskapsvernområde]]. Det er flere [[naturreservat]]er innen Larvik kommune.

== Samfunn ==
=== Tettsteder i Larvik kommune ===
[[Fil:Nevlunghavn.jpg|300px|thumb|Strandstedene [[Nevlunghavn]] (''bildet'') og [[Helgeroa]] ligger ytterst i [[Brunlanes]].]]

[[Statistisk sentralbyrå]] definerer i alt fem [[tettsted]]er i [[kommune]]n:

* Det største er Larvik, som hadde innbyggere per {{Tettsted|d|ref}}
* Byen [[Stavern]] har {{Tettsted|2551}} innbyggere.
* Tettstedene [[Helgeroa]] og [[Nevlunghavn]] er vokst sammen til tettstedet [[Helgeroa/Nevlunghavn]], og har {{Tettsted|2674}} innbyggere. 
* [[Kvelde]] i Lågendalen har {{Tettsted|2683}} innbyggere
* [[Verningen]] ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen {{Tettsted|2682}} innbyggere.

Det tidligere tettstedet [[Lauve/Viksjord]] er fra 2021 ikke lenger regnet som et eget tettsted i Statistisk Sentralbyrås registreringer.<ref>{{kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal|tittel=Tettsteders befolkning og areal, nye og utgåtte tettsteder|besøksdato=29. oktober 2021|utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>

== Politikk ==
=== Ordførere før kommunesammenslåingen (1945–1987) ===
* 1945 (mai–desember): [[Oscar Andersen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 1946–1953: [[Charles Andersen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 1953–1955: [[Kristian Albert Christiansen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 1956–1959: [[Christian Larsen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 1960–1971: [[Reidar Hansen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 1972–1983: [[Gunnar Ellefsen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 1984–1987: [[Gunnar Jensen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])

=== Ordførere etter kommunesammenslåingen ===
* 1988–1991: [[Arild Lund]] ([[Høyre|H]])
* 1992–1993: [[Ragnar Johannessen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 1994–1999: [[Øyvind Hunskaar]] ([[Senterpartiet|Sp]])
* 1999–2011: [[Øyvind Riise Jenssen]] ([[Høyre|H]])
* 2011–2019: [[Rune Høiseth]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
* 2019–2023: [[Erik Bringedal]] ([[Høyre|H]])
* 2023–: [[Birgitte Gulla Løken]] ([[Høyre|H]])

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Larvik]].

===Kommunestyrevalget 2023===
{{Valgresultat kommune 		
|parti3 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti1 = [[Høyre]]
|parti2 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti7 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti6 = [[Venstre]]
|parti9 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti5 = [[Senterpartiet]]
|parti4 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti10 = [[Rødt]]
|parti13 = [[Partiet Sentrum]]
|parti12 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti14 = [[Liberalistene]]
|parti15 = Andre
|parti8 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti11 = [[Norgesdemokratene]]
|parti1prosent = 26,9
|parti2prosent = 20,9
|parti3prosent = 18,3
|parti4prosent =  6,1
|parti5prosent =  5,8
|parti6prosent =  4,9
|parti7prosent =  4,5
|parti8prosent =  3,9
|parti9prosent =  3,1
|parti10prosent = 2,9
|parti11prosent = 1,3
|parti12prosent = 0,6
|parti13prosent = 0,5
|parti14prosent = 0,3
|parti15prosent = 
|parti1stemmer = 6 294
|parti2stemmer = 4 884
|parti3stemmer = 4 288
|parti4stemmer = 1 435
|parti5stemmer = 1 352
|parti6stemmer = 1 136
|parti7stemmer = 1 063
|parti8stemmer =   919
|parti9stemmer =   724
|parti10stemmer =  672
|parti11stemmer =  294
|parti12stemmer =  139
|parti13stemmer =  119 
|parti14stemmer =   67
|parti15stemmer =   
|parti1stemmerendring =	+1 824
|parti2stemmerendring =	+1 639
|parti3stemmerendring =	−741
|parti4stemmerendring =	+433
|parti5stemmerendring =	−1 159
|parti6stemmerendring =	+396
|parti7stemmerendring =	+82
|parti8stemmerendring =	+919
|parti9stemmerendring =	−520
|parti10stemmerendring = −185	
|parti11stemmerendring = +294	
|parti12stemmerendring = −20	
|parti13stemmerendring = +119
|parti14stemmerendring = +33
|parti15stemmerendring = −2 361
|parti1prosentendring = +7,2
|parti2prosentendring = +6,6
|parti3prosentendring = −3,9
|parti4prosentendring = +1,7
|parti5prosentendring = −5,3
|parti6prosentendring = +1,6
|parti7prosentendring = +0,2
|parti8prosentendring = +3,9
|parti9prosentendring = −2,4
|parti10prosentendring = −0,9
|parti11prosentendring = +1,3
|parti12prosentendring = −0,1
|parti13prosentendring = +0,5
|parti14prosentendring = +0,1
|parti15prosentendring = −10,4
|parti1seter = 	11
|parti2seter = 	 9
|parti3seter = 	 8
|parti4seter =	 3
|parti5seter =	 2
|parti6seter =	 2
|parti7seter =	 2
|parti8seter =	 2
|parti9seter =	 1
|parti10seter =  1	
|parti11seter = 	
|parti12seter = 	
|parti13seter = 	
|parti14seter = 	
|parti15seter = 	
|parti1seterendring = +3
|parti2seterendring = +3
|parti3seterendring = −1
|parti4seterendring = +1
|parti5seterendring = −3
|parti6seterendring = +1
|parti7seterendring = 
|parti8seterendring = +2
|parti9seterendring = −1
|parti10seterendring = −1
|parti11seterendring = 
|parti12seterendring = 
|parti13seterendring = 
|parti14seterendring = 
|parti15seterendring = −4
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap = 2
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap = 1
|parti7formannskap = 1
|parti8formannskap = 
|parti9formannskap = 
|parti10formannskap = 
|parti11formannskap = 
|parti12formannskap = 
|parti13formannskap = 
|parti14formannskap = 
|parti15formannskap = 
|valgdeltakelse = 60,9
|sumstemmer = 23 647
|sumseter = 41
|sumformannskap = 11
|ordfører = [[Birgitte Gulla Løken]]	
|ordførerparti = H	
|varaordfører = Gina Merethe Johnsen
|varaordførerparti = Frp 
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no Valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://innsyn.onacos.no/larvik/mote/prod/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=1155& |utgiver=Larvik kommune |tittel= Møte i kommunestyret den 18.10.2023}}</ref>	
}}

== Transport ==
Helt siden oldtiden må [[Farrisvannet|Farriseidet]] ved Larvik vært strategisk viktig for samferdselen i området. Dette eidet er eneste mulighet for å passere på land mellom innsjøen Farris og Larviksfjorden. Over Farriseidet går [[motortrafikkvei]]en med [[E18]] i [[viadukt]], mens den gamle hovedveien og jernbanen ligger under.

[[E18]] følger i hovedtrekkene raet der det kommer inn i Larvik østfra, og krysser Lågen ved [[Bommestad|Bommestad bru]]. Fra Bommestad går [[riksvei 40]] gjennom [[Lågendalen]] til [[Kongsberg]].

[[Vestfoldbanen]](R11) går gjennom Larvik. Hver time er det forbindelse til og fra Oslo/Skien. Mellom Larvik og [[Porsgrunn]] er det anlagt en ny høyhastighetsbane som reduserer reisetiden fra 40 til 12 minutter.

Larvik har fergeforbindelse til [[Danmark]] og er en av de viktigste havnebyene i [[Norge]]. [[Color Line]] har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere [[Larvik-Frederikshavnferjen]] (senere [[Larvik Line]]). Fra april 2006  mistet byen fergeforbindelse til vennskapsbyen [[Frederikshavn]], [[MS Peter Wessel|«Peter Wessel»]] skiftet bortehavn til [[Hirtshals]] i april 2006. Etter at [[MS Peter Wessel]] ble solgt, opererte fergen [[MS Christian IV]] mellom Larvik og Danmark før [[MS Superspeed 2]] ble satt inn fra 20 [[juni]] 2008. Den nye fergen har fått en ny fergeterminal som ligger på Revet i Larvik, noe utenfor selve bykjernen. Revet er også beliggenhet for byens godshavn. Larvik havn er Norges nest største containerhavn og en viktig port til Europa for transport av gods. Opp mot 65.000 containerenheter lastes og losses årlig over havnen. I tillegg utgjør import og eksport av bulk- og stykkgods som stål- og treprodukter, granitt, prosjektlaster, offshoreinstallasjoner og import av råvarer til Felleskjøpet en stor del av den daglige aktiviteten i havna. En del av steintransporten foregår også fra Svartebukt havn innerst i Helgeroafjorden, i kort avstand til larvikittbruddene i Tvedalen.

[[Vestfold Kollektivtrafikk]] har ansvaret for bussene i Vestfold og opererer 11 lokal- og regionale busser i Larvik og områdene rundt, samt skolebusser. Hovedbusslinjene har avgang hvert 30. minutt hele dagen og noen linjer har avganger hvert 15. minutt i rushtiden.

Busslinjer:<ref>{{Kilde www|url=https://www.vkt.no/reise/rutetabeller/|tittel=Rutetabeller|besøksdato=2021-05-22|verk=www.vkt.no}}</ref>
* 01 Stavern-Larvik-Sandefjord-Tønsberg-Horten
* 011 Ekspress Larvik - Tønsberg
* 03 Veldre-Larvik-Sandefjord-Framnes-Buer
*206 Nevlunghavn-Helgeroa-Stavern-Larvik
* 207 Kjose-Larvik
* 208 Nevlunghavn-Larvik-Hagalia
* 210 Gon-Larvik-Nordbyen
* 214 Larvik stasjon-Kvelde/Svarstad
* 215 Larvik stasjon-Hvarnes/Svarstad
*220 Klåstad-Ula-Eftang
*221 Klåstad-Kjerringvik

Det går personferge mellom Helgeroa og Langesund samt øyene fire ganger daglig sommertid. Sambandet trafikkeres av fergen Skjæløy II.<ref>{{Kilde www|url=https://helgeroafergene.no/vare-bater/|tittel=Våre båter|besøksdato=2021-05-22|dato=2015-02-15|språk=nb-NO|verk=Helgeroafergene}}</ref> I den forbindelse laget NRK et program om fergen som ble sendt på NRK september 2018.

* {{Flagg|Sverige}} [[Borlänge]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Frederikshavn]]
* {{Flagg|Finland}} [[Jyväskylä]]
* {{Flagg|Island}} [[Vestmannaeyjar]]
* {{Flagg|Polen}} [[Malbork]]
* {{Flagg|Italia}} Andora

== Næringsliv ==
[[Fil:Farris Mineral Waters.jpg|200px|thumb|[[Larvikitt]] og [[Farris]] på flaske er de mest kjente produkter fra Larvik.]]

Larvik er også kjent for familiebedriften [[Treschow|Treschow-Fritzøe]], en tidligere industrigigant innenfor [[trelast]] og tresliperier, [[jernverk]], mølle m.v. I dag omfatter firmaet store skogeiendommer og betydelige arealer rundt [[Farriselven]]. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker som sto ferdig i 2003.

I Larvik ligger også [[Farris]]-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder.

Dypbergarten [[larvikitt]] har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. [[Larvik Museum]] har en interessant utstilling om alle aspekter ved larvikitt.

Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av [[Tjølling]] og [[Brunlanes]] har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbær- og potetdyrking.

== Medier ==
* ''[[Østlands-Posten]]'' (grunnlagt 1881)
* '' [[Larvik Kristne Radio]]'' (grunnlagt som ''Radio Sentrum'' 1988)
* ''[[Byavisa Larvik & Stavern]]'' (grunnlagt 2010)
* ''[[Nye Radio Larvik]]'' (grunnlagt 1998, nedlagt 2009)
* ''[[Nybrott (Larvik)|Nybrott]]'' (grunnlagt 1911, nedlagt 1984)
* ''[[Larvik Morgenavis]]'' (grunnlagt 1947, nedlagt 1965)
* ''[[Larvik Morgenavis]]'' (grunnlagt 1995, nedlagt 1996)
* ''[[i Larvik]]'' (grunnlagt 2005, nedlagt 2007)

== Historie ==
[[Fil:Larvik Herregaarden.jpg|300px|thumb|[[Herregården (Larvik)]]]]
[[Fil:Town of Laurvig (JW Edy plate 44).jpg|300px|thumb|Laurvig anno 1800<br />Malt av [[John William Edy]]]]
[[Fil:JC Dahl Laurvig.jpg|300px|thumb|Larvik tegnet av [[Johan Christian Dahl|I. C. Dahl]] og utgitt i ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' fra 1848]]
[[Fil:No-nb krt 01222.jpg|thumb|Blad 1 av [[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Larvik fra 1884]]
[[Fil:No-nb krt 01224.jpg|thumb|Blad 2 av [[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Larvik fra 1884]]
[[Fil:No-nb krt 01223.jpg|thumb|Blad 3 av [[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Larvik fra 1884]]
Nye arkeologiske undersøkelser i forbindelse med den nye traseen for motorveien vest for Farris har de seneste årene avdekket flere [[steinalder]]boplasser i Larvik kommune. Den eldste, som ligger mer enn 127 moh. dateres til å være om lag 10200 år gammel; kanskje isbreen til og med var synlig da det var folk på stedet som nå har fått navnet [[Pauler]] I.<ref>http://www.khm.uio.no/utgravninger/e18_brunlanes/lokaliteter/{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} E18 Brunlanesprosjektet Kulturhistorisk museum UiO</ref>

I [[vikingtiden]] vokste antakelig det første urbane samfunn i det som i dag er Norge, frem i [[Kaupangen_i_Skiringssal|Kaupang]] ved [[Viksfjorden]], nær stedet der Larvik by nå ligger. Stedet Tjodalyng ved [[Tjølling kirke]] synes å ha vært maktsenteret i området. De siste utgravingene av Kaupang setter området i et nytt og interessant historisk lys. Mye tyder på at Kaupang var en by i det [[Danmark|danske kongeriket]], og at Kaupang og [[Hedeby]] var [[handel]]ssteder som lå i hver sin ytterkant av dette riket.

I middelalderen ble det bygd en rekke kirker av stein innen det som i dag er Larvik kommune. [[Premonstratenserordenen]] som hadde et mektig [[Olavsklosteret i Tønsberg|kloster]] i Tønsberg, hadde før reformasjonen kvern i Farriselva. Eiendommene til klosteret tilfalt kongemakten etter reformasjonen.

Områdene som i dag utgjør Larvik by besto i [[middelalderen]] av flere gårdsbruk. På dagens [[Torstrand]] lå gården Fjellsnes og i Larvik sentrum lå gårdene Dragenes, Nanset og Fresje. Disse gårdene som lå mellom [[Numedalslågen|Lågen]]s munning og [[Farriselva]]s utløp ved [[Langestrand]], var en del av [[Hedrum]] hoved[[sogn]]. På Langestrand lå gårdene Jordfalden og Damsbakken, som hørte inn under [[Brunla len]].

Navnet Larvik er i seg selv eldre enn byen. I tidligste tider ble det uttalt ''Lagarvik'', som betød Lågens vik, altså viken ved Lågens utløp på østsiden av [[Larviksfjorden]]. Det vokste etter hvert fram et [[strandsted]] innerst i fjorden, som ble hetende Lagarvik. Navnet Lagarvik ble senere "fordansket" til ''Laurvigen'', og fjorden ble også hetende ''Laurvigsfjorden''. Et strandsted var et lite [[tettsted]] langs kysten som ikke hadde formelle handelsrettigheter eller andre privilegier. De fleste strandsteder kunne ikke anses som byer siden de manglet en flersidige sentralfunksjoner som økonomisk sentralsted, styringsentrum, sentrum for religiøs kultus og en alminnelig kulturell sentralfunksjon. Men enkelte ble etter hvert [[ladested]]er og noen også [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Larvik kan nok ikke betegnes som en by så lenge det var et strandsted, siden det manglet disse sentralfunksjonene. På gårdene bodde det bønder, og det er mulig at det også fantes noen fiskere og strandsittere som bodde langs strendene.

Første gang en møter navnet Larvik/Laghervik er i 1512, da en osloborger, Haakon Eskildssøn, skulle til [[Amsterdam]], men fikk motvind og måtte gå inn i havnen som han omtaler som ''Laghervik''. På denne tiden finnes det ikke et strandsted, og det er bare fjorden som kalles Laghervik. På begynnelsen av 1500-tallet kom flere [[hollandske]] [[skute]]r til Vestfold for å hente trelast. De kjøpte tømmer og sagbord direkte fra bøndene i fjordene. For å finne de viktigste havnene tegnet de kart, og dette kartet er av L. J.Waghenaers fra 1584–1585. Haerwijck er nok en skrivefeil for Laerwijck.

I 1603 ser man i et kongebrev at en borger i [[København]] har sendt et skip med varer til Peder Ivarssøn som bor i Laurvigen. I årene 1530–1630 bosatte det seg mange danske adelsfamilier i Vestfold. I Brunla len kom det til et stort gods, som [[Iver Jernskjegg]] og [[Peder Iversen Jernskjegg]] sto bak. De satte opp sagbruk og kverner ved Farriselva, og makeskiftet til seg gårdene Fresje og Nanset. Siden kjøpte de gårdene Damsbakken, Jordefalden, Dragenes og Fjellsnes. Peder Iversen Jernskjegg anla sannsynligvis ei jernhytte rundt 1600, og han bygde også [[Fritsø herregård]]. I tillegg var han lensherre i Brunla len i perioden 1585–1616. Lange-familien kjøpte godset etter Jernskjeggenes død i 1623, og kjøpte senere flere eiendommer og utvidet størrelsen på godset. I tillegg ble jernverket som Peder Iversen Jernskjegg hadde påbegynt ved Farriselva, bygd ut og fikk navnet [[Fritsø jernverk]]. Dette ble dervet med malm fra gruver i [[Arendal]] og trekull fra skogene i Larviksområdet.

I perioden 1643–1652 var [[Nils Lange]] lensherre over Brunla len, som var en nær medarbeider av stattholder [[Hannibal Sehested]], og da han ble styrtet rammet dette Lange som selv fikk økonomiske problemer. I tillegg ble [[Fresjeborgen]], sagbruket og jernverket ved Farris ødelagt av en flom i 1653. Lange-familiene måtte selge resten av godset, som da gikk til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i 1670.

I 1633 ble Larvik et tollsted, og tollboden lå sannsynligvis en kilometer oppe i Lågen ovenfor Yttersø. Det var en sterk vekst i tollinntektene for Larvik i perioden 1633–1671 som nok skyldes både en utvidelse av Fritsøbedriften, men også borgerskapets utvikling innen den økende handelen. Borgerskapet vokste sterkt som følge av trelasthandelen. De opererte som mellommenn mellom bøndene i innlandet og utenlandske kjøpmenn som kom til Larvik med sine skip for å kjøpe trelast. I tillegg drev borgerne med krambodhandel i Larvik, slik at bønder, håndverkere og andre borgere kunne få tak i de varene de trengte.

I 1662<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | tittel = Byen vår | forlag = Joh. Preutz boghandels forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032808105 | side = 12}}</ref> ble Larvik [[ladested]] under [[kjøpstad]]en [[Tønsberg]]. Ladestedene var byer som kjøpstadene, men av en lavere orden, og underordnet disse. Dette betød at alle som ville bli kjøpmenn eller håndverker i Larvik måtte søke om og avlegge borgerskapsed i Tønsberg og betale skatt til denne byen. Tidligere hadde Skien også vært en by hvor larviksbeboerne kunne avlegge borgerskapsed, men dette var ikke lenger mulig. Larvik fikk en byfogd og en byskriver som skulle fungere som dommer og kreve inn kongens skatter, og Larvik skulle betale 1/3 av hva Tønsberg betalte i skatt. Et ladested var en havn hvor varer ble utskipet, og da spesielt trelast for Larviks del. Et slikt sted hadde ikke lov til å importere varer direkte fra utlandet, men måtte innføre disse via nærmeste kjøpstad, her altså Tønsberg. Men det ser ikke ut til at ladestedet Larvik fungerte helt slik. Borgerne i Larvik har sannsynligvis importert andre varer selv, siden de drev krambodhandel i byen, noe som også skulle være helt reservert til kjøpstedene.

1660-årene var en oppgangstid for borgerne med hensyn til handel, trelast, skipsfart og skipsbygging, og en periode hvor Fritsø-bedriften sto svakt på grunn av Lange-familiens økonomiske problemer, så borgerskapet kunne utfolde seg ganske fritt og uhindret av Fritsø. Borgerskapet fikk av privilegiene i 1662 enerett til å drive trelasthandel. Dette betød at bøndene ikke lenger kunne selge trelast direkte til utenlandske oppkjøpere, eller bedrive annen handel. Men egentlig var det bare for kjøpsteder disse privilegiene gjaldt, og selv om Tønsberg hadde en cirkumferens som gjaldt Larvik og slik kunne hindre ladestedets handel, så fortsatte larviksborgerne sin virksomhet. I denne perioden hadde Larvik ca. 500-600 innbyggere, og kan nok regnes som en [[by]] reelt sett, siden folketallet kan regnes som stort nok, bebyggelse var tett og det var handel og håndverk på stedet. Og spesielt også siden Larviks omsetning og velstand gikk forbi Tønsbergs i denne tiden.

Den 29. september 1671<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1923 | tittel = Larviks historie | utgivelsessted = xx# | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011448171 | side = 64-5}}</ref> fikk Larvik status som kjøpstad med tilhørende handelsprivilegier, slik at byen nå lovlig kunne inn- og utføre alle varer og borgerne drive handel. Og Larvik ble samtidig et [[grevskap]] under Ulrik Frederik Gyldenløve og ble en integrert del av dette, og fikk dermed ikke alle de privilegiene som andre kjøpsteder oppnådde. Gyldenløve hadde kjøpt opp resten av Lange-godset i [[Brunla amt]] i 1670 og hadde rett til innløse det som hadde blitt pantet bort. I 1671 ble han så forlenet med hele Brunla amt som da utgjorde grevskapet. Gyldenløve eide dermed hele bygrunnen i Larvik, slik at beboerne der måtte betale grunnleie til greven. Byen hadde nå ulike strukturer som kjennetegnet en kjøpstad. Den fysiske strukturen oppfylte kravet med tett bebyggelse. Den økonomiske strukturen hadde spesialisering innen handel med trelast og krambodvarer og spesialisering innen håndverk som skipsbygging, gullsmedarbeid, glassmester, veving og så videre. Disse spesialistene bodde også i konsentrerte områder i byen, som for eksempel håndverkere på Stenene.

Larvik hadde oppnådd egne privilegier og lå ikke lenger under Tønsberg. Men byen var en del av grevskapets jurisdiksjon, slik at greven hadde stor makt. Det var blant annet greven som innsatte byens øvrighet som i 1671 besto av et bystyre med en borgermester og to rådmenn.

I 1881 var [[Vestfoldbanen]] ferdig bygget fram til Larvik.  Polarskuta [[«Fram»]] ble sjøsatt i Larvik i 1892.

På 1900-tallet har utdriving av dypbergarten [[larvikitt]] i blokker blitt kommunens verdifulle eksportartikkel.

=== Grensejusteringer 1855–1986 ===
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1=  2099. Laurvig. Panorama I (8386296288).jpg
| bredde1= 170
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= 2099. Laurvig, Panorama II (8386296406).jpg
| bredde2= 170
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= 
| bredde3= 140
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4= 140
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst = Larvik på 1880-tallet.{{Byline|[[Axel Lindahl]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
| justering_undertekst = left 
}}
En rekke grensejusteringer har funnet sted mellom Larvik kommune og de tidligere kommunene [[Brunlanes]] og [[Hedrum]]. Den 1. januar 1855 ble et område med 100 innbyggere tilhørende Hedrum, innlemmet i Larvik.<ref name="Jukvam_1999">Dag Juvkam: ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen'', Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, [[1999]]</ref> Den 1. januar 1875 ble deretter et område med 4 innbyggere i Brunlanes, og et område med 46 innbyggere i Hedrum, innlemmet i Larvik.<ref name="Jukvam_1999" /> I 1937 og 1948 ble to områder med henholdsvis 69 og 296 innbyggere overført fra Hedrum til Larvik.<ref name="Jukvam_1999" /><ref>FOR-1948-06-18-1: ''Forskrift om grenseregulering, Larvik og Hedrum kommuner, Vestfold'', Norsk Lovtidend, avdeling I. [[1948]], side 530, Norsk Lovtidend avd II. [[1948]], side 308</ref> Den 1. januar 1974 ble eiendommen Tagtvedt overført fra Hedrum til Larvik,<ref>FOR-1973-03-09-3: ''Forskrift om bestemmelse om overføring av eiendommen Tagtvedt i Hedrum til Larvik kommune, Vestfold'', Norsk Lovtidend, avdeling I. [[1973]], side 328, Norsk Lovtidend avd II. [[1973]], side 133</ref> og den 1. januar 1986 ble deler av eiendommen Åsveien 3 i Hedrum kommune innlemmet i Larvik.<ref name="Jukvam_1999" /><ref>FOR-1985-12-20-2338: ''Grenseregulering, Hedrum og Larvik kommuner, Vestfold'', Norsk Lovtidend avd II. [[1985]], side 909</ref>

Det har også skjedd en rekke grensejusteringer for kommuner som i 1988 ble innlemmet i Larvik. Den 23. juni 1883 ble et område i [[Fredriksvern]] i Brunlanes med 22 innbyggere innlemmet i [[Stavern]] gjennom en kongelig resolusjon.<ref name="Jukvam_1999" /> Andre flyttinger av områder mellom Brunlanes og Stavern fant sted i 1938 (28 innbyggere i området Fredriksvern), i 1949 (13 innbyggere), og den 1. januar 1969 (4 innbyggere).<ref name="Jukvam_1999" /> Ved kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble brukene Enigheten, Høyberg og Skavåsen overført fra Brunlanes til storkommunen [[Porsgrunn]].<ref name="Jukvam_1999" />

Den 1. januar 1878 ble en del av Hedrum med 61 innbyggere innlemmet i [[Andebu (kommune)|Andebu]].<ref name="Jukvam_1999" /> Den 1. januar 1891 ble et område med 11 innbyggere overført fra [[Tjølling]] til Hedrum.<ref name="Jukvam_1999" /> Under kommunesammenslåingen den 1. januar 1964, ble Bakke krets (75 innbyggere) i Hedrum innlemmet i den nye storkommunen Porsgrunn.<ref name="Jukvam_1999" /> Samtidig ble et område i Hedrum med 16 innbyggere innlemmet i [[Siljan]].<ref name="Jukvam_1999" /> Den 1. januar 1968 ble deretter eiendommen Svartangen i Siljan overført til Hedrum.<ref name="Jukvam_1999" /> Den 1. januar 1983 ble Berganområdet i Hedrum overført til [[Lardal]],<ref name="Jukvam_1999" /> og den 9. januar 1987 ble gnr. 116 bnr. 1 og 2 overført fra Hedrum til Lardal.<ref name="Jukvam_1999" />

=== Kommunesammenslåingen i 1988 ===
Den 15. desember 1986 besluttet Stortinget å gjennomføre en [[kommunesammenslåing]].<ref name="FOR-1987-04-24-349">FOR-1987-04-24-349: ''Gjennomføringen av sammenslutningen mellom Larvik, Stavern, Hedrum, Tjølling og Brunlanes kommuner til en bykommune i Vestfold fylke'', Norsk Lovtidend avd II. [[1987]], side 274</ref> Den 1. januar 1988 ble de fem kommunene Brunlanes (8&nbsp;138 innbyggere), Hedrum (10&nbsp;449 innbyggere), [[Stavern]] (2&nbsp;538 innbyggere), [[Tjølling]] (7&nbsp;878 innbyggere) og den daværende Larvik kommune (8&nbsp;045 innbyggere) slått sammen til den nye [[storkommune]]n Larvik med 37&nbsp;048 innbyggere.<ref name="Jukvam_1999" /><ref name="FOR-1987-04-24-349" /> Kommunen har navn etter byen Larvik som er kommunens naturlige sentrum.

Den 28. september 1988 vedtok det nye kommunestyret å innføre et flagg og et våpen, og den 20. januar 1989 ble dette godkjent av [[Kommunal- og regionaldepartementet|kommunal- og arbeidsdepartementet]].<ref>FOR-1989-01-20-35: ''Godkjenning av våpen og flagg, Larvik kommune, Vestfold'', Norsk Lovtidend avd II. [[1989]], side 27</ref> Kommunevåpenet viste en sølvfarget mast med tre seil på blå bakgrunn.

== Kultur ==
=== Kulturminner ===
[[Fil:Tjølling kirke 22jun2005.jpg|thumb|[[Tjølling kirke]]]]
{{Utdypende artikkel|Liste over kulturminner i Larvik}}
I Larvik finnes en rekke fornminner fra steinalder, bronsealder og jernalder. Rullesteinsrøysene fra bronsealderen på Mølen fremheves spesielt. Ved Kaupangkilen har man for noen år siden gravd fram spor etter landets eldste bysamfunn,  [[Kaupangen_i_Skiringssal|Kaupang]]. Innen kommunegrensene finner man ikke mindre enn fire middelalderkirker av stein. I Stavern er interessante kulturminner fra tiden som marineby. I Larvik sentrum, Stavern, Nevlunghavn, Helgeroa, Ula og Kjerringvik er det interessant gammel trehusbebyggelse.

Hammerdalen er ett av pilotprosjektene i [[Verdiskapningsprosjektet]] til [[Riksantikvaren]].

=== Kulturhuset Bølgen ===
[[Kulturhuset Bølgen]] åpnet [[10. oktober]] [[2009]].

[[Fil:Naeringsbygg-Bolgen-Larvik-Lett-Tak-2.jpg|miniatyr|Kulturhuset Bølgen]]

=== Severdigheter ===
[[Fil:Larvik museum.jpg|thumb|[[Larvik Museum]] en av byens severdigheter]]
[[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] med sin spesielle grønnfarge tidlig på våren er et kjennemerke for Larvik. Bøkeskogen ligger på en høyde med sitt grønne tak over byen. Her finner man restaurant, musikkpaviljong og en mengde tur- og trimstier. Et annet populært turområde er [[Vestmarka (Larvik)|Vestmarka]], som ligger mellom Larvik by og [[Farrisvannet]].

Besøkende i Larvik bør blant annet se [[Larvik Museum]]s utstillinger i Verksgården på Langestrand og på Sjøfartsmuseet på Tollerodden. [[Herregården (Larvik)|Herregården]], der stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] og hans etterkommere hadde sin residens, forvaltes også av museet. I fjellveggen i [[Herregårdsbakken (Larvik)|Herregårdsbakken]] finner man en rekke inskripsjoner med hilsener fra tidligere kongebesøk. Larvik kirke er også et besøk verd, her finner man bl.a. et unikt bilde malt av [[Lucas Cranach den eldre|Lucas Cranach]]. Byens avis heter ''[[Østlands-Posten]]'' og kommer ut hver dag i et opplag på ca. 14&nbsp;500 eksemplarer.

[[Stavern]] er en populær turistdestinasjon i Larvik kommune. Hver sommer mangedobles innbyggertallet i Vestfolds nest største kommune. [[Svenner fyr]] på en øy utenfor Larvik er også en severdighet.

I Larvik kommune ligger også tettstedet [[Nevlunghavn]]. «Havna» har en befolkning på ca. 700 fastboende, men i sommermånedene ganges dette tallet med 10. Havna er et gammelt [[los]]sted, og i begynnelsen var det bare loser og deres familier som bodde der. Ettersom folk begynte med fiske, vokste havna frem til det attraktive tettstedet Nevlunghavn utgjør i dag. Havna blir også nevnt på [[De forente nasjoner|FN]]<nowiki/>s lister over bevaringsverdige steder, og ca. 120 av husene er fredet.

Sydøst for Larvik ligger tettstedet [[Ula (Vestfold)|Ula]]. Ula har ca. 200 fastboende, men dette mangedobles i sommerhalvåret. Ula har flotte svaberg, badestrender, campingplass, hytter og gjestebrygge for båt-turister. [[Ulabrand]] har fått et monument plassert med utsikt over [[Skagerrak]].

Fergeterminalen i Larvik som ligger på Revet, sør for den gamle arbeiderbydelen Torstrand, utgjør et av de mest moderne terminalanlegg i Europa. Det er tegnet av [[arkitekt]] Einar Lunøe.
=== Krigsminnesmerker ===
Det befinner seg totalt seks krigsminnesmerker i [[kommune]]n, oppført til minne om cirka 200 personer i Larvik og distriktet som satte livet til under [[den andre verdenskrig]]. Dessuten har den [[Minnehallen]] og krigsminnesmerket ved Halle Mølle over ti nedskutte amerikanere. Det ble avduket i [[juli]] [[2006]] og blir bekranset [[21. april]], som er datoen da [[fly]]et deres ble nedskutt. De andre blir bekranset [[8. mai]].

Ved [[Lovisenlund idrettsplass]] oppførte man i [[1946]] en [[bauta]] over femten navngitte klubbmedlemmer av [[Larvik Turn]], deriblant syv medlemmer av [[Herman Sachnowitz|Sachnowitz]]-[[familie]]n, som døde i [[konsentrasjonsleir]]e under [[den andre verdenskrig]].

Ved [[Larvik kirke]] ble [[Arne N. Vigeland]]s minnesmerke i [[granitt]] over krigens 72 falne i Larvik avduket i [[1952]].

Ved [[Bommestad]] bru ble [[Hans Holmen]]s minnesmerke over de 28 fra [[Hedrum]] som falt under krigen oppført i [[1950]]. Det blir nå lagretpå Øya, ettersom det stod iveien for nye [[E18]]. En rekke alternative plasseringer har vært på tale, blant annet ved [[Hedrum kirke]], Hedrum bygdetun i [[Kvelde]] samt i [[august]] [[2008]] Hvidsteens Hage i [[Kvelde]].

Utenfor søndre utgang til [[Tjølling kirke]]gård ble [[Gunnar Janson]]s [[monument]] over [[Tjølling]]s 48 krigsofre reist i [[1950]].

[[Ørnulf Bast]]s minnesmerke over tretten falne [[sjømann|sjøfolk]] fra [[Stavern]] ble avduket foran [[Stavern kirke]] i [[1951]].

I [[Brunlanes]] ble de falne fra hvert av [[sogn]]ene i [[1950]] æret med minneplater i [[kirke]]ne. Minneplaten i [[Berg trekirke]], hvor ti navn er innrisset, ble montert på en bauta utenfor kirken i [[1996]].

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] er Indre havn.

=== Utflytterdagen ===
Utflytterdagen ble avholdt for første gang i [[1953]] og er et tradisjonsrikt arrangement i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] hver [[pinse]]morgen, hvor utflyttede larvikinger møtes til nostalgisk fellesskap omkring gamle larviksminner. Et fast innslag er tale for dagen av en kjent utflytter.

=== Æresborgere ===
{|class="wikitable"
|-
!Årstall for utnevnelse
!Navn
|-
|[[1971]]
|[[Thor Heyerdahl]]
|-
|[[1986]]
|[[Arne Nordheim]]
|-
|[[1996]]
|[[Antonio Bibalo]]
|-
|[[2001]]
|[[Carl Nesjar]]
|-
|[[2009]]
|[[Ingvar Ambjørnsen]]
|}

== Kjente larvikinger ==
::''Utdypende artikkel'': [[Liste over kjente larvikinger]]

* Fritz [[Treschow]] (1841–1903), godseier og industrimann
* [[Carl Anton Larsen]] (1860–1924), hvalfanger, oppdager, grunnlegger av [[Grytviken]] ([[Sør-Georgia]])
* [[Oscar Wisting]] (1871–1936), polarfarer og sjøkaptein
* [[Herman Wildenvey]] (1885–1959), dikter
* [[Thor Heyerdahl]] (1914–2002), [[etnograf]], forfatter og eventyrer
* [[Carl Nesjar]] (1920–2015), billedkunstner og billedhugger
* [[Gunnar Thoresen]] (1920–2017), fotballspiller
* [[Arne Nordheim]] (1931–2010), komponist
* [[Ingvar Ambjørnsen]] (1956-), forfatter
* [[Hilde Merete Aasheim]] (1958-), konsernsjef i [[Norsk Hydro]] fra mai 2019
* [[Anne Holt]] (1958-), forfatter
* [[Jørn Lier Horst]] (1970-), forfatter
* [[Jarle Andhøy]] (1977-), seiler og eventyrer

== Komposisjoner om Larvik ==
* ''Larvikspolka'' ble skrevet av [[Edvard Grieg]] som 15-åring i [[1858]], da han denne sommeren oppholdt seg noen dager hos sin mors søster øverst i Kongegata. Den hører til Griegs aller første komposisjoner. Innspilt på LP-platen ''Grieg i ord og toner'' (HMV KCLP 2) av [[Kjell Bækkelund]] i cirka [[1958]].
* ''Larvikssangen'' ble skrevet omkring 1910 av [[Oscar-Meier Hansen]] til tekst av [[Eystein Solheim]]. Innspilt på LP-platen ''Jubileumsplaten Larvik 300 år'' (LAR 101) med [[Vestfold Symfoniorkester]], [[Larvikskantatens kor]], [[Odd Arne Gulvik]] (dirigent) i [[1971]].
* ''Larviksvalsen'' (komponistens navn er ikke oppført på platen) ble innspilt på akustisk 78-plate av [[Carl Jularbo|Karl Karlsson Jularbo]] (trekkspill), [[Conrad Magnusson]] (trekkspill) og [[Helge Eriksson]] (fiolin) (Stadion 106) i [[1922]]. Den er også utgitt på Matador 1106.
* ''Larvikskantaten'' er et flersatsig verk for kor, orgel og kornett komponert av [[Oscar Meier-Hansen]] med tekst av [[Joseph Clemens]]. Den ble skrevet til byens 250-årsjubileum i [[1921]]. Den ble framført på nytt under 300-årsjubileet i [[1971]]. Mellompartiene for orkester ble komponert av [[Antonio Bibalo]], da originalpartiturene var gått tapt. Innspilt på LP-platen ''Jubileumsplaten Larvik 300 år'' (LAR 101) av [[Larvikskantatens kor]], [[Thorbjørn Lindhjem]] (baryton), [[Arne Jacobsen (skuespiller)|Arne Jacobsen]] (resitasjon), [[Vestfold Symfoniorkester]], [[Øivin Fjeldstad]] (dirigent) i [[1971]].
* ''Larviksvalsen <Min barndoms by>'' ble komponert av [[Reidar Thommessen]] til byjubileet i [[1971]]. Teksten er av [[Haakon B. Nielson]]. Innspilt på LP-platen ''Jubileumsplaten Larvik 300 år'' (LAR 101) av [[Thorbjørn Lindhjem]] (vokalist), [[Reidar Thommessen]] (klaver) og [[Sture Rogne]] (elektronisk trekkspill) i [[1971]].
* En revysang om Larvik ble skrevet i [[1915]]. Melodien er [[It's a Long Way to Tipperary]].

== Se også ==
* [[Liste over kirker i Larvik]]
* [[Liste over kjente bygninger i Larvik]]
* [[Liste over kulturprisvinnere i Larvik]] 
* [[Liste over skoler i Larvik]]
* [[Larvik Museum]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [https://web.archive.org/web/20170214225835/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000078168 Historiske arkiver etter nåværende Larvik kommune (1988-)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20170214225619/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000019414 Historiske arkiver etter tidligere Larvik kommune (1837–1987)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20160304094915/http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000032906 Historiske arkiver etter tidligere Stavern kommune (1837–1987)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20160304194457/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000033254 Historiske arkiver etter tidligere Tjølling kommune (1837–1987)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20151122191535/http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000034576 Historiske arkiver etter tidligere Brunlanes kommune (1837–1987)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20151001072023/http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000035568 Historiske arkiver etter tidligere Hedrum kommune (1837–1987)] på [[Arkivportalen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{SNL}}
* [https://www.ssb.no/kommunefakta/larvik Kommunefakta Larvik] - Statistisk sentralbyrå 

{{Vestfold}}

{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Larvik| ]]
[[Kategori:Fergesteder i Vestfold]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Skagerrak]]