Redigerer Lars von Engeström

{{Infoboks biografi
| mor = Margareta Benzelstierna
| barn = 
| utdannelse = Jurist
| språk = Svensk, polsk, fransk
| alma mater = [[Lunds universitet]]
}}
'''Lars von Engeström''' (født [[24. desember]] [[1751]], død [[19. august]] [[1826]]) var en svensk [[greve]], [[diplomat]], politiker og svensk utenriksstatsminister (1809-1824). I Norge er han mest kjent for sin befatning med [[gjeldsoppgjøret med Danmark]] og [[Bodøsaken]].

== Unge år ==

Lars von Engeström var sønn av biskopen og prokanslern (akademisk tittel) Johannes Engeström og Margareta Benzelstierna, datter av erkebiskop Jacob Benzelius av Bureætten og Katarina Edenberg.  Etter [[Candidatus juris|juridisk eksamen]] ved [[Lunds universitet]] begynte han kun 19 år gammel ved kong [[Adolf Fredrik av Sverige|Adolf Fredriks]] kanselli, der han arbeidet i tolv år. 

== Diplomatisk tjeneste ==
Deretter fikk han andre, diplomatiske oppdrag. Mellom 1782 og 1787 var han Sveriges [[chargé d'affaires]] i [[Wien]]. Siden reiste han til [[Warszawa]] for å lære seg mer om [[Polen]] og for å arbeide for at Polen skulle stå på Sveriges side mot [[Russland]] i det da pågående såkalte [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|Gustav IIIs russiske krig]]. I 1788 ble han utnevnt til [[ministerresident]] og i 1790 til [[Sendemann|envoyé]] ved hoffet i Warszawa. I 1790–1791 medvirket han til å forsøke å få Gustav III valgt til polsk konge, dog uten fremgang. Han arbeidet også i høy grad for Sverige i krigen mot Russland og hadde en stor del av æren for alliansen mellom [[Preussen]] og Polen i 1790 som gav Sverige mektige allierte. Engeström fikk rettigheter som polsk adelsmann og var virksom i det politiske livet der.

== Unåde i Sverige ==
I 1792, samme år som [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] ble myrdet på operaen i Stockholm, kom Engeström tilbake til Sverige og ble utnevnt av [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolfs]] formynderregjering til hovkansler og representant (ledamot) i rikets allmänna ärendens beredning. Han havnet dog i unåde hos Reuterholm, som hadde en sterk stilling innen regjeringen, og allerede i 1793 ble han fratatt  sine politiske oppdrag og ble sendt som svensk sendebud til [[London]]. Der var han i to år, hvoretter han ble utnevnt til minister i Wien, en post han aldri tiltrådte da den østerrikske regjeringen ikke ville ha han der på grunn av at han på reisen fra England hadde et lengre stopp i Paris, der [[Den franske revolusjon|revolusjonen]] hadde funnet sted noen år før.

I 1796–1798 var han i [[Tyskland]] uten noen diplomatisk ansettelse og i 1798–1803 tjenestgjorde han som envoyé ved det prøyssiske hoffet. Deretter fikk han ingen flere oppdrag av regjeringen og han flyttet til sitt gods i den prøyssiske delen av Polen som han fått da han i 1790 giftet seg med Rozalia Drya-Chlapowska.

== I nåde og utenriksminister ==
I 1809 ble han så utnevnt til prøssisk-polsk [[starosta]], en utnevning som dog samme år ble tilbakekalt  av den nye kongen [[Karl II]], da Engeström ble kalt hjem til Sverige for å ta over som [[kanslipresident]] etter [[Fredrik von Ehrenheim|Ehrenheim]]. Etter den nye regjeringserklæringen fikk han den nyopprettede tittelen [[utenriksminister|utrikesstatsminister]] (utenriksminister). Ettersom von Engeström politiske idéer var mer konservative enn de fleste andre politikeres kom han mer enn en gang i konflikt med representantene i [[konselj]]en. Men ettersom Gustav IV Adolf hadde stor respekt for han fikk han ofte sin vilje igjennom uansett. 

På grunn av at han hadde vært motstander av valget av [[Karl III Johan|Karl Johan]] til ny regent i 1818 forsøkte Engeström da han enda ble valgt til konge å blidgjøre han gjennom å hjelpe til å gjennomføre sine planer, som var i reaksjonær retning. Dette gjorde opposisjonen misfornøyd og da Engeström ikke lengre orket å motstå avgikk han i 1824 fra sitt [[embete]] og reiste til hustruens arvegods i Polen, der han avled i 1826 etter en tids sykdom. Da han avgikk fikk han en for tiden meget generøs [[pensjon]] på 10 000 [[riksdaler]], hvorav hans hustru skulle få en tredjedel ved hans bortgang.<ref>{{Runeberg.org|sbh|a0302.html Lars von Engeström}}</ref>

Engeström ble i 1810 innvalgt som representant (ledamot) nummer 342 av [[Kungliga Vetenskapsakademien]], og den 12. februar 1793 ble Engeström æresrepresentant (hedersledamot) av [[Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]].<ref>''Matrikel över ledamöter av Kungl. Vitterhetsakademien och Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets akademien'', Bengt Hildebrand (1753–1953), Margit Engström och Åke Lilliestam (1954–1990), Stockholm 1992 ISBN 91-7402-227-X s. 19f</ref>

1876 gav [[Elof Tegnér]] ut to bind av von Engeströms ''Minnen och anteckningar''. Hans store håndskriftssamling, kalt Engeströmska samlingen, finnes stort sett på [[Kungliga biblioteket]] i Stockholm.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://snl.no/Lars_von_Engestr%C3%B6m Om Lars von Engeström], fra ''Store norske leksikon''


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Engestrom, Lars von}}
[[Kategori:Adelige svensker]]
[[Kategori:Svenske utenriksministre]]
[[Kategori:Svenske ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører til Polen]]
[[Kategori:Ambassadører til Storbritannia]]
[[Kategori:Ambassadører til Preussen]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Musikaliska Akademien]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]