Redigerer Lars Olsen Skrefsrud

{{Infoboks misjonær
| fsted = {{Flagg|Norge|1840}}  Engesveen i [[Fåberg]]
| utdannelse = [[lingvistikk|Språkstudier]] 
| ektefelle = Anna Onsum
| konfesjon = [[Den evangelisk-lutherske kirke]]
| selskap =  [[Gossnermisjonen]], [[The Baptist Missionary Society]], [[Den norske Santalmisjon]]
| misjonsmark = [[India]], blant annet i delstaten [[Assam]]
}}
'''Lars Olsen Skrefsrud''' (født [[4. februar]] [[1840]] på Engesveen i [[Fåberg]], død i landsbyen [[Benagaria]] i [[India]] [[11. desember]] [[1910]]) var en norsk [[misjonær]] og [[lingvistikk|språkforsker]] i [[India]].{{tr}} Han regnes, sammen med [[Hans Peter Børresen]], som grunnlegger av den norske misjonsorganisasjonen [[Den norske Santalmisjon|Santalmisjonen]] (etter en fusjon i [[2001]] del av [[Normisjon]]). Navnet skyldes misjonærenes virke blant det indiske folkeslaget [[santaler|santalene]].

Skrefsrud, som i sitt tidlige voksenliv ble arrestert for tyveri og sonet for det som straffange i [[Oslo|Christiania]] i tre år, regnes også som en av de største lingvister Norge har fostret.{{tr}} Misjonsarbeidet han var med på å starte har i dag (2005) ført til en kirke bestående av mer enn 150 000 kristne santaler i de indiske delstatene [[Jharkhand]], [[Bihar]], [[Vest-Bengal|West Bengal]] og [[Assam]], alle i det nordøstre India.

== Liv og arbeid ==
=== Bakgrunn ===
Skrefsrud kom fra husmannsplassen Engesveen i [[Fåberg]] prestegjeld nær [[Lillehammer]], og vokste opp i fattige kår. Han hadde åtte søsken, moren var en sterk, ivrig og svært religiøs kvinne og faren snekker og smed. Familien Skrefsrud kunne levd som familier flest, hadde det ikke vært for farens alkoholproblem. Familien til Lars hadde ikke råd til skole for Lars, men han fikk allikevel gå på omgangsskole. Omgangsskolelæreren mente at Lars kunne bli klokker. På denne tiden var klokker et yrke med høy status.

Tretten år gammel reiste Lars hjemmefra for å tjene penger, etter hvert fikk han venner som dro ham inn i fyll- og festmiljø. Han gikk i lære på et mekanisk verksted på Lillehammer, og tok deretter arbeid hos en [[kobber]]smed i [[Brumunddal]]. På en [[Haugianisme|haugianersamling]] som Lars og noen venner hadde kommet på for å lage bråk og for å kikke på jentene, fikk Lars en trang til å lære mer om kristendommen. Lars leste mye om kristendommen og forkynte for vennene sine. Til slutt bestemte Lars seg for å reise til Christiania og ta seg jobb som mekaniker. Høsten [[1857]] kom han i dårlig selskap og begynte å stjele.

Han ble arrestert sommeren [[1858]] og idømt fire års fengsel. I fengselstiden i Botsfengelet i [[Oslo|Christiania]] (Oslo) fikk han en religiøs nyorientering, han ble omvendt og gikk bort fra sitt tidligere liv. Under fengselsoppholdet lærte Skrefsrud seg språk, både tysk og engelsk. Språkinteressen skulle følge ham hele livet, i vesentlig grad inspirert av hans misjonærkall. Dette gjorde ham med tiden svært språkmektig, og han behersket over atten ulike språk. Som en følge av denne interessen utviklet han også en religiøst preget språkfilosofisk tenkning, som han gjerne formidlet til andre. Han ble kjent som en dyktig og inspirerende folketaler.

=== Utdanning ===
Da han ble løslatt fra fangenskapet i oktober [[1861]], var det ingen misjonsbevegelse som ville ta imot en tidligere straffange. Like etter reiste han til Anna Onsum, en gårdsmanndatter fra Fåberg som han hadde brevvekslet med i fengselet, og forlovet seg. De giftet seg i 1865.{{tr}}

Han ble ønsket velkommen hos bokhandleren [[Paul Olaf Bodding|Bodding]] på [[Gjøvik]] – og brukte tiden hos bokhandleren til å gjøre seg kjent med mange sider av datidens teologi og misjon. Skrefsrud fikk deretter arbeid ved [[Nylands mekaniske verksted|Nylands verksted]] i Christiania (senere Oslo), og fortsatte ved siden av dette arbeidet med språkstudier i fransk, latin og gresk.

Sommeren [[1862]] dro han til [[Stavanger]] og søkte om opptak ved [[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen]]. Han fikk avslag – antakelig på grunn av sin kriminelle bakgrunn. Skrefsrud hadde et brennende [[kall]] – og lot ikke avslaget stanse sin vei mot misjonsgjerningen. Han fulgte derfor et råd om å dra til [[Berlin]]. I datidens europeiske hovedstad ble han kjent med familien [[Hans Peter Børresen|Hans Peter]] og [[Caroline Børresen]], som i sin tur satte ham i forbindelse med [[Gossnermisjonen]].

Etter den korte opplæringen Gossnermisjonen gav ham, som omfattet bl.a. språkstudier i gresk og hebraisk i tillegg til noe teologi frem til våren [[1863]], ble han sendt til [[India]] der han virket blant [[kolerne]], en folkegruppe som holdt til i egnene nordvest for [[Calcutta]]. Planen var at hans forlovede Anna skulle komme etter, noe som tok svært lang tid. [[Andre slesvigske krig|Den tysk-danske krig]] gjorde samarbeidsforholdene mellom de tyske og skandinaviske misjonærene anstrengt, og et åpent brudd kom i januar [[1866]].

=== Tidlig virksomhet ===
Skandinavene dro til Calcutta, og etter noen forgjeves forsøk på å bli antatt som misjonærer for [[Det danske Missionsselskab]], fikk Skrefsrud og ekteparet Børresen etablert et samarbeid med den engelske misjonæren E. C. Johnson, som var tilknyttet [[Baptist Missionary Society|The Baptist Missionary Society]]. Dermed ble Skrefsrud og ekteparet Børresen med som misjonærer blant [[santaler|santalene]] i området ''Santhal Parganas'' i den nåværende delstaten Jharkand. Santalene var et gammelt minoritetsfolk hvis tradisjonelle religion var en slags [[animisme]]. Arbeidet ble snart organisert som «[[The Santal Mission of the Northern Churches|The Indian Home Mission to the Santals]]». Dette var utgangspunktet for Santalmisjonen, som har forgreninger til flere land, foruten Norge også Danmark (ved Hans P. Børresen), [[Sverige]] og USA (i tidlig periode også til Storbritannia).

=== Santalmisjonen grunnlegges ===
Den [[26. september]] [[1867]] ble grunnsteinen lagt til det første huset på misjonsstasjonen ''Ebenezer'' i Benagaria (*{{Koord|24|11|13.04|N|87|36|42.24|E}}). Den datoen regnes vanligvis som Santalmisjonens grunnleggingsdag. Samarbeidet med  misjonæren E. C. Johnson var snart over i og med at han etter en jaktulykke ble så skadet at han måtte reise hjem til [[England]] i [[1869]].

Våren [[1868]] lot Skrefsrud seg [[dåp|gjendøpe]] ved baptistisk [[Det baptistiske dåpssyn|voksendåp]]. Han var lenge inspirert av de baptistiske misjonskirkene i India, men kom imidlertid etter hvert på avstand fra baptistiske synsmåter.

=== Misjonsvirksomhet ===
Skrefsrud fortsatte sine språkstudier, og utviklet et verk om santalspråkets grammatikk som utkom i [[1873]]: ''«A Grammar of the Santhal Language»''. Året før kom det en ny jordlov som Skrefsrud hadde gjort mye av forarbeidet for. Den knekket [[godseier]]nes og [[ågerkarl]]enes enevelde og lettet dermed santalenes levekår. Skrefsrud fikk høy anseelse blant folket for sin innsats.

I 1873 og [[1874]] var Skrefsrud på rundreise i Europa, blant annet i [[Storbritannia]] og [[Tyskland]], og to ganger i Norge. Da begynte han å legge et tryggere grunnlag for Santalmisjonens finansiering. Besøket vakte stor interesse om misjonen. Herr Børresen fulgte opp med en Europareise i [[1876]].  Skrefsrud reiste en annen gang rundt i Europa fra [[1881]] til [[1883]]; i Norge reiste han rundt i syv måneder. Resultatet ble både kraftig økede inntekter til misjonen, og et nettverk av komitéer for Santalmisjonen både i [[statskirke]]lige og [[frikirke]]lige miljøer. Siste gang Skrefsrud besøkte Norge, ble et dagsbesøk i [[1894]] mens hans skip på vei til [[Amerikas forente stater|USA]] lå til kai i Kristiania.

=== Assam ===
I India ble arbeidet mer og mer utbygd med tilstrømning av flere misjonærer. Arbeidet ble også utvidet til nye områder der santaler oppholdt seg eller flyttet til. Misjonen ervervet også et område på ca. 100&nbsp;km² med uoppdyrket mark i delstaten [[Assam]], og dit – til ''Assamkolonien'' – flyttet fra [[1881]] santalske nybyggere. Misjonen opprettet også en rekke skoler. Skrefsrud opprettet også [[Mornai Tea Estate]] i samme området. Denne virksomheten har inntil i dag sikret inntekter til misjonsarbeidet i [[Northern Evangelical Lutheran Church|NELC]], som nå er en selvstendig kirke – uavhengig av den norsk-danske historien.

=== Språkarbeid ===
Skrefsrud egnet seg mer og mer til språkarbeid. Han oversatte [[Luthers lille katekisme]] og Vogts bibelhistorie, en del evangelietekster til gudstjenestebruk og nedla et stort arbeid for å skaffe santalene en [[salmebok]]. Den første utgaven kom i [[1886]] med 171 nummer, hvorav hele 68 var salmer forfattet av Skrefsrud selv. En systematisk oversettelse av [[Bibelen]] ble påbegynt i [[1890]], og han ferdigstilte de fire evangeliene. Men det var en annen misjonær, [[Paul Olaf Bodding]], som videreførte og fullendte dette prosjektet.

=== Frimurer ===
Med sine språkkunnskaper og internasjonale erfaring var det ikke unaturlig at Skrefsrud kom i kontakt med [[frimureri]]et, og han ble tatt opp i [[Frimurerordenen]] i [[København]]. Han ble kritisert for dette, og forsvarte seg i skriftet «Basis er vor Kristentro» (København, 1883), der han hevdet at det nordiske frimureri hviler på kristendommen og Bibelen, på dåpsbekjennelsen og troen på forløsningen i Kristus. Denne oppfatning ble angrepet av den danske kirkehistoriker professor [[Frederik Nielsen]] i flere skrifter. Diskusjonen medførte at Skrefsrud oppgav å være aktiv i losjen.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/21/0667.html  Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXI: ''Skredsvig, Christian'', s. 649]</ref> Ved sin død hadde han VI grad.

=== Død ===
Skrefsrud døde den 11. desember 1910 i Benagaria i India. Det siste året han levde, var han delvis lam. Gravstedet ligger like utenfor kirken i Benagaria, og pleies fortsatt av menigheten. Gravstedet kan tydelig sees på satellittbilder (for eksempel [[Google Maps]]) ved søndre langvegg av den store misjonskirken i Benagaria: *{{Koord|24|11|14.96|N|87|36|36.67|E}}.<ref>[http://plerosis.com/gallery/d/7027-4/Ebeneezer.JPG plerosis.com: Misjonskirken Ebenezer i Benagaria, tegnet av Hans Peter Børresen]{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Etter Skrefsrud ==

[[Paul Olaf Bodding]] videreførte Skrefsruds og Børresens arbeid. Tilknytningen til familien Bodding i [[Gjøvik]] hadde allerede tidlig hatt stor betydning for Skrefsrud. Edvard og Betzy Emilie Bodding spurte tidlig Skrefsrud om å være lærer for sønnen Paul Olaf, en kontakt som senere skulle vise seg å videreføre språk- og misjonsarbeidet i Santhal Parganas.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Olav Hodne]]. ''Lars O. Skrefsrud : Kerap – jungelfolkets høvding''. Lunde forlag, 1990. (''Biografi for ungdom. Først utgitt 1952'') ISBN 82-520-3756-9
* Olav Hodne. ''L.O. Skrefsrud : Missionary and social reformer among the Santals of Santal Parganas : With special reference to the period between 1867 and 1881''. Oslo, 1966. Dr.avh.
* Olav Hodne. ''The seed bore fruit'', Christ's Diciples' Media, Calcutta, India 1967.
* Johan Nyhagen. ''Santalmisjonens historie : Med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge : 1867-1967''. Oslo, 1967-1968.  2 bind. Dr.avh.
* Olav Uglem: ''Norsk misjonshistorie'', Lunde forlag, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kpk.no/index.cgi?art=88 Utfyllende artikkel om Skrefsruds omfattende reise i USA]
* [https://web.archive.org/web/20071128131756/http://wmpl.org/pubs/home/2005/01/skrefsrud/ Artikkel om Skrefsrud fra amerikansk nettsted (engelsk)]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= - |Hva=Manager for [[The Santal Mission of the Northern Churches|The Indian Home Mission to the Santals]]|Startår=[[1867]]|Sluttår=[[1909]]|Etterfølger=[[Paul Olaf Bodding]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skrefsrud, Lars Olsen}}
[[Kategori:Misjonærer tilknyttet Santalmisjonen]]
[[Kategori:Norske lingvister]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Norske misjonærer i India]]