Redigerer Lars Kinsarvik

{{infoboks biografi
|bilde=Kinsarvik Lars and Arne memorial Volda.jpg
|bildetekst=Minne over Lars Kinsarvik og sønnen [[Arne Kinsarvik]] i Volda}}
'''Lars Trondson Kinsarvik''' (født 8. september 1846 i [[Kinsarvik]], [[Hardanger]], død 21. juni 1925 i Kinsarvik) var en [[Norge|norsk]] [[treskjærer]], [[folkehøyskole]]mann, [[opplysningsmann]], [[spelemann]], [[dikter]] og [[målmann]]. Han regnes som viktigste skaper av den norske stilen innenfor treskjæring.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter=Oddgeir Bruaset 
| år=2008
| artikkel=
| tittel=Arven: ei vandring i sunnmørsk kulturhistorie del II
| forlag=Skyline
| side=135
| isbn=978-82-91385-48-8
}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Lars Kinsarvik – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Lars_Kinsarvik|besøksdato=2017-05-14|språk=no}}</ref> 

Kinsarvik var sønn av Trond L. Hus som var lærer, rosemaler og snekker. Faren Trond var som ung i Telemark og lærte rosemaling der og han sluttet etter en tid som lærer og drev rosemaling på full tid. Både faren og moren Marta var flittige bibellesere. I oppveksten ble Lars Kinsarvik venn med Olav Lofthus (senere redaktør i ''[[Bergens Tidende]]'') og Torstein Hus (senere stortingsmann).<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kinsarvik-kunstnarane: Lars Kinsarvik 1846-1925, Arne Kinsarvik 1890-1969 : jubileum- og minneutstilling 1990 : møblar, treskurd, rosemåling | utgivelsessted = Volda | forlag = Nemnda for Kinsarvik-jubileet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050808040}} </ref>

Kinsvarvik var i Stavanger for å lære mer rosemaling, særlig maling av kister. Han gikk på [[Bergens tegneskole]] fra [[1865]] og var i to vintrer elev hos [[Anders Askevold]].<ref name=":0" /> Gjennom Askevold lærte han om Düsseldorf- og Paris-kunsten, og han lærte å male dyr noe som var Askevolds spesialitet.<ref name=":1" /> Han drev en tid med [[kunstmaling|kunst]]- og dekorasjonsmaling, men fant etter hvert ut at [[treskurd]] var hans største talent. Han søkte tilbake til den norske folkekunsten fra [[middelalderen]], og medvirket til gjenfødsel for den [[Norrøn tid|norrøne]] [[ornamentikk]]en fra stavkirkene og fra før-kristen tid.<ref name=":0" /> Kinsarvik ble særlig inspirert av [[Lorentz Dietrichson]] og hans verk om norsk treskjæring (1878). Dietrichson etterlyste en kompetent kunstner og treskjærer som på grunnlag av studier av stavkirkeportalene kunne skape en stil som passet samtiden. [[Henrik Grosch]] påvirket også Kinsarvik. Grosch og Dietrichson sto bak treskjærerskolen i Hardanger. Grosch lånte ut gjenstander fra museet til treskjærerskolene i Hardanger, Telemark og Lesja. Blant Kinsarviks elever var [[Lars Utne]], [[Magnus Dagestad]], [[Torbjørn Alsåker]] og [[Torleiv Agdestein]]. Fra 1896 malte Kinsarvik treskurden sin, opprinnelig var den bare brunbeiset.<ref name=":1" /> Han deltok med hell under [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|verdensutstillingen i Paris i 1900]].<ref name=":0" />

Han drev skole i treskurd i Hardanger i 1886-1889, så med statsstøtte i [[Ørsta]] og [[Volda]] i 1905-1917 dit han flyttet med familien. Per Riste og [[Anders Vassbotn]] besøkte Hardanger i 1899 og overtalte [[Andreas Austlid]] (Kinsarviks venn) om å reise til Ørsta for å starte folkehøgskole. I 1905 reiste Kinsarvik på Austlids oppfordring til Ørsta for å bli lærer på den nye folkehøgskolen.<ref name=":1" />

Kinsarvik laget først små gjenstander beregnet for turister, senere også bruksgjenstander som stoler og skap. Han dekorerte blant annet Mælands hotell i [[Granvin]] og Hotell Hardanger i Odda.<ref name=":0" /> Han tok etter hvert på seg flere dekorasjonsoppdrag i kirker. Fra 1907 til 1915 skar og malte han inventar til 13 kirker i området Nordfjord til Trøndelag. Han fikk livsvarig [[Statsstipendiat|statsstipend]] fra [[1899]].<ref name=":0" />
[[File:Kinsarvik i Vartdal kyrkje.jpg|thumb|left|Altertavle i [[Vartdal kirke]], kopiert etter [[Marcus Grøndal]].]]
[[File:Lars kinsarvik, poltroncina, norvegia ante 1900, 01.JPG|thumb|Stol laget av Kinsarvik omkring 1900, utstilt i [[Musée d'Orsay]].]]
I 1860-årene skrev han [[dikt]] og [[prosa]] i målbladet [[Svein Urædd]] og i [[Dølen|''Dølen'']] redigert av [[Aasmund Olavsson Vinje|Aasmund O. Vinje]].<ref name=":1" /> Han ga fra høsten [[1874]] ut målbladet [[Måltrosten]], men skrev senere for det meste i bygdeblad.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Olaf Almenningen et al.
| år=1981
| artikkel=
| tittel=Målreising i 75 år : Noregs mållag 1906-1981 
| sted=Oslo
| forlag=Fonna Forlag
| side=411
| isbn=82-513-0070-3
}}</ref> Sammen med andre ungdommer startet Kinsarvik landets tredje folkehøgskole i Ullensvang i 1869.<ref name=":1" /> Han var dyktig felespiller og dommer under kappleik, og forsynte [[Edvard Grieg]] med stoff da Grieg drev innsamling av folkemusikk.<ref name=":0" />

Kinsarvik var fra 1917 helt blind av [[grønn stær]]. Han flyttet tilbake til Kinsarvik og døde der. Lars Kinsarviks barn videreførte faget. Harald Kinsarvik var snekker, Lars Kinsarvik var maler, Marta var en dyktig rosemaler. [[Arne Kinsarvik]] var treskjærer og en dyktig maler, og dekorerte flere kirker på Nordvestlandet sammen med far og søsken.<ref name=":0" />

{{sitat|Lars Kinsarvik var den rike, fabulerande kunstnaren. Arne Kinsarvik var den meir nøkterne treskjeraren. Sjeldan har vel rosemåling og treskurd blomstra fram med ei slik overveldande skaparglede her i landet som hos desse to kulturberarane.|Jarle Rotevatn<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kinsarvik-kunstnarane: Lars Kinsarvik 1846-1925, Arne Kinsarvik 1890-1969 : jubileum- og minneutstilling 1990 : møblar, treskurd, rosemåling | utgivelsessted = Volda | forlag = Nemnda for Kinsarvik-jubileet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050808040 | side = 5}} </ref>}}

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kinsarvik, Lars}}
[[Kategori:Norske rosemalere]]
[[Kategori:Norske treskjærere]]
[[Kategori:Personer fra Ullensvang kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1846]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]