Redigerer Lars Hertervig

{{Infoboks kunstner
| felt =Maleri, akvarell, gouache og tegning 
| utdannelse = Den kongelige Tegneskole i Christiania og Kunstakademiet i Düsseldorf 
| periode = 1851–1854
| kjente verk =«[[Gamle furutrær]]» «Borgøya» «Rullestadjuvet» «Skogtjern»
| beskyttere = 
| inspirert av =[[Hans Gude]], August Cappelen, [[Erik Bodom]], Marcus Larsson, Andreas Achenbach, Carl Friedrich Lessing og Caspar Scheuren
| inspirerte =Kitty Kielland, [[Vebjørn Sand]], [[Odd Nerdrum]], [[Rolf Nesch]], Mari Slaattelid, Ørnulf Opdahl, Carl Oscar Schelbred, [[Håkon Bleken]], [[Frans Widerberg]], Bjørn Carlsen, [[Karl Erik Harr]], [[Per Lundgren]], Mattias Härenstam og Nicolas Party
| utstilling =Fast utstilt på Nasjonalmusset, Kunstmuseene i Bergen, Stavanger kunstmuseum, Haugesund Billedgalleri og Lillehammer kunstmuseum
| offentlig =
| innkjøpt =Nasjonalmuseet, Kunstmuseene  i Bergen, Stavanger Kunstmuseum, Haugesund billedgalleri, Tysvær kommune, Sparebank1 SR-Bank, Sparebankstiftelsen DNB
| priser =14. mai 2008 ble maleriet «Kveld» solgt for 3,8 millioner kroner. «Kveld» skildrer Skånevik i Sunnhordland. 
}}
'''Lars Larsen Hertervig''' (1830–1902) var en norsk [[kunstmaler]] sidestilt med [[Edvard Munch]], og som har inspirert kunstnere som [[Odd Nerdrum]], [[Kitty Kielland]], [[Carl Oscar Schelbred]], [[Vebjørn Sand]] og [[Håkon Bleken]].

Fra å være et lovende malertalent i 1850, ble Hertervig [[umyndiggjort]] i 1858 grunnet uhelbredet [[sinnssykdom]]. Hertervig fortsatte likevel å male. Flere tiår etter hans død, var det mange fagpersoner både på og utenfor kunstfeltet som mente å kunne se spor av psykisk sykdom i Hertervigs sene kunst. I nyere studier hevdes det imidlertid at det ikke finnes noen antydninger til sykdom i bildene, men heller en unik form for tidlig [[modernisme]], på høyde med noe av det mest avanserte som foregikk ute i [[Europa]] mot slutten av 1800-tallet.<ref name=":4" /> Siden 2005 har Hertervig blitt sammenlignet malere som [[Vincent van Gogh|Vincent Van Gogh]],<ref name=":9">{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt5581764/|tittel=The Art of Scandinavia|besøksdato=2017-02-26|dato=2016-03-14|fornavn=Andrew|etternavn=Graham-Dixon}}</ref> [[Paul Gauguin]],<ref name=":6">Koefoed 2005</ref> [[Edvard Munch]],<ref name=":8">Paasche 2008</ref> [[Mark Rothko]] <ref name=":4" /> og [[Salvador Dali]].<ref>Dixon 2015</ref>

{{sitat|''Some of the most extraordinary paintings in Oslo’s National Museum <ref>{{Kilde www|url=http://www.nasjonalmuseet.no/en/|tittel=Norway's largest collection of art, architecture and design|besøksdato=2017-02-25|språk=en|verk=www.nasjonalmuseet.no}}</ref> were created by an obscure artist of the mid-19th century called Lars Hertervig, who painted for much of his life in complete isolation on a remote farm near Stavanger. His unpeopled pictures of the Norwegian landscape have an eerie, hyperrealised quality that seems almost to predict the dreamscapes of Salvador Dalí''|Andrew Graham-Dixon, internasjonal kunsthistoriker og kunstkritiker i BBC, som skriver om Lars Hertervig.<ref>Dixon 2015)</ref>}}

==Liv og familie==
Lars Hertervig på ble født 16. februar 1830 på Borgøyna i [[Tysvær]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Hertervig|url=https://nbl.snl.no/Lars_Hertervig|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-10-17|språk=no|fornavn=Holger|etternavn=Koefoed}}</ref> De første barneårene tilbrakte Hertervig på foreldrenes [[småbruk]] innerst i [[Borgøy|Hattarvågen på Borgøya]]. Familien tilhørte [[kveker]]miljøet,<ref>{{Kilde www|url=http://kveker.org/om-kvekerne/historie/|tittel=Historie {{!}} Kvekersamfunnet|besøksdato=2017-02-25|språk=nb-NO|verk=kveker.org|arkiv-dato=2017-09-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170907054427/http://kveker.org/om-kvekerne/historie/|url-status=død}}</ref> og rundt 1839 solgte foreldrene småbruket, men tok med seg [[våningshus]]et til [[Hertervighuset|Rosenberggaten 38]] i [[Stavanger]].<ref name=":0">Koefoed 2008</ref>

Hertervig tok [[svenneprøve]]n i 1849, og i 1850 ble han oppdaget av [[skipsreder]] og [[kjøpmann]] Hans Gabriel Buckholm Sundt, som i samarbeid med andre rike velgjørere i Stavanger og kunstmaleren [[Johan Fredrik Eckersberg]] sørget for at Hertervig kunne utdanne seg til kunstmaler i [[Christiania]] og [[Düsseldorf]].

Høsten 1850 seilte Lars Hertervig rundt kysten til Christiania og meldte seg opp til [[Den kongelige tegneskole|Den Kongelige Tegneskole]] den 10. desember.<ref name=":7" /> Hertervig skal ha blitt veiledet av Eckersberg tiden han var i Christiania. Hertervigs lærere på Tegneskolen var [[Johannes Flintoe]] og [[Joachim Frich]].

Det vites ikke akkurat når på høsten i 1850 Hertervig reiste til Tegneskolen i Christiania - ei heller når Hertervig dro nedover til kunstakademiet i Düsseldorf for videre malerstudier hos [[Romantikken|romantikeren]] [[Hans Gude|Hans Fredrik Gude]]. Det har imidlertid vært vanlig i Hertervigforskningen å tolke ut fra et brev, skrevet av H. G. B. Sundt og datert 24. juli 1853, at Hertervig muligens dro til Düsseldorf i april i 1852.<ref name=":0" /><ref name=":7">Blytt 1939</ref><ref name=":1" /><ref name=":5" /> Brevet har antageligvis gått tapt.<ref name=":1">Koefoed 1984</ref>

På den annen side viser passprotokollen for Christiania Politikammer, som går fra 1848 til 1853, kun én oppføring med Lars Larsen Hertervig, der han i sammen med kunstmaleren [[Erik Bodom]] reiste til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.<ref name=":2">A-10085 Oslo politidistrikt, Forvaltning og fremmedkontroll, reisekontroll, passprotokoller, passprotokoll nr. 5 (1848–1853), s. 156</ref> Hertervigs søster, Elisabeth Andersen, forteller i et [[intervju]] i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' i 1915 at Hertervig reiste til Düsseldorf etter ett års opphold i Christiania, og kan derigjennom underbygge at Hertervig kan ha ankommet Christiania rundt oktober i 1850, for så å reise videre til Düsseldorf den 20. oktober i 1851.<ref name=":10">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19150109_24_7_1|tittel=Stavanger Aftenblad 9. januar 1915 |dato=1915 |utgivelsessted=Stavanger}}</ref>

Våren 1853 reiste Hertervig i sammen med Gude til Norge. Hertervig dro igjen nedover til Düsseldorf i oktober i 1853. Gude ble værende i Norge, og Erik Bodom ble Hertervigs veileder i Düsseldorf. I brev til H.G.B Sundt  fra januar 1854 klagde Hertervig over sykelighet. H.G.B Sundt tillot Hertervig å reise hjem til Norge i april i 1854.<ref name=":0" />

Tilbake i Norge fikk Hertervig 24 år gammel [[diagnose]]n ''melancholia'' (ekstrem depresjon) hos en lege i Stavanger. Dette etter et ulykkelig kjærlighetsforhold i Düsseldorf. H.G.B Sundt sendte Hertervig på båtreise til [[Malaga]] i håp om at han skulle friskne til. Hertervigs melankoli lot seg imidlertid ikke helbrede, og i 1856 ble han av Sundt sendt til [[Gaustad sykehus]] der han fikk diagnosen ''dementia'' (''[[demens|dementia precox]]''), den gang betegnelsen på en uhelbredelig sykdom som kan minne om [[schizofreni]]. I 1858 ble Hertervig utskrevet fra Gaustad som «uhelbredet», han ble umyndiggjort og avhengig av fattigkassen i Stavanger. Etter sykehusoppholdet skrev han ingen brev eller etterlot seg annet skriftlig om de siste 40 årene av livet hans. Hertervig etterlot seg imidlertid flere skissebøker med små notater, men disse er i dag tilnærmet uleselige.<ref>Greve, K. (2002). [https://www.idunn.no/kk/2002/03/fra_skissebok_til_konglomerat_-_om_lars_hertervigs_papirer Fra skissebok til konglomerat–om Lars Hertervigs papirer]. ''Kunst og Kultur'', 85(03), 142-151.</ref>

Professor [[emeritus]] [[Øystein Førre]] og [[psykiater]] [[Svein Haugsgjerd]] hevder Hertervig var feildiagnostisert som uhelbredelig syk. Førre og Haugsgjerd mener Hertervig i en periode med personlige problemer hadde forbigående psykoser. De viser til at Hertervig fra han var 24 år, hadde vært isolert fra kunstnermiljøet, men likevel bidro til utvikling av modernismen i Norge. De viser også til at [[Alexander Lange Kielland|Alexander Kielland]] besøkte Hertervig på hans 60-årsdag, og at Hertervig var da i god form og velstelt selv om han bodde alene - dette finner de uforenlig med alvorlig og uhelbredelig psykisk sykdom.<ref>Førre, Øystein og Svein Haugsgjerd: Hertervig kan friskmeldes. ''Klassekampen'', 4. juli 2018, s.12-13</ref>

== En efterglemt ==
Etter sykehusoppholdet fra 1856 til 1858 ble Hertervig glemt av samfunnet - både som kunstner og menneske.<ref name=":0" />
[[Fil:Lars Hertervig - Rullestadjuvet - Stavanger kunstmuseum - Inventarnr. SG.0651.jpg|venstre|miniatyr|«Rullestadjuvet» (1855-56).]]
Av sin far hadde Alexander Kielland lært å verdsette Hertervigs kunst. Familien hadde Hertervigs malerier hengende på veggene. I arveoppgjøret etter sin stemor ønsket Kielland seg oljemaleriet ''Ved smien'',<ref>[https://digitaltmuseum.no/021048503888/i-smia-olje-pa-lerret Hertervigs maleri ''Ved smien]</ref> hvilket han fikk og hengte maleriet opp på stueveggen. I juni 1893 skrev Kielland seks artikler om Hertervig i ''[[Dagbladet]]'' under tittelen ''En efterglemt''. Artiklene er vår viktigste kilde til kunnskap om Hertervigs siste år. Kielland var påvirket av borgerskapets smak og satte Hertervigs romantiske malerier fra 1850-årene meget høyt, men var uten sans for Hertervigs sene kunst. Kielland mente Hertervig hadde mistet vettet, malte det skjære vanvidd, og at landskapene så ut slik barn malte når de fikk nytt malerskrin. Selv om Hertervig var i 60-årene og i fullt levende live, måtte han nærmest stilles på linje med de kunstnere som gikk bort i 1860-årene, ifølge Kielland.<ref name=":4" /><ref name=":0" /><ref name=":5" /> 

12. juli 1893 tilbød Kielland [[Nasjonalgalleriet]] oljemaleriet ''Ved smien'', men han fikk avslag både defra og fra [[Bergen billedgalleri]], som først senere tok imot maleriet. Kielland tilbød også en skissebok og akvarellsamling til Nasjonalgalleriet på initiativ fra Hertervigs søster. Til deres store skuffelse ble gaven returnert. Kielland ble så utav seg at han rev både skisseboken og flere av akvarellene i to, og kastet det hele. På den annen side var Kielland den eneste i Hertervigs samtid som offentlig tok til orde for bildene hans. Kielland kjøpte malersaker til Hertervig, men maleren var for stolt til å ta imot. Da Hertervig døde i januar 1902, skrev Kielland en oppfordring i avisen om at byens kunstnere skulle møte i [[begravelse]]n, der seks telefonarbeidere bar Hertervigs kiste. Selv stilte Kielland som Stavangers [[borgermester]] med krans.<ref>[[Tor Obrestad]]: ''Sannhetens pris'' (s. 390-92), Cappelens forlag 1996, ISBN 9788202576783</ref>[[Fil:Lars Hertervig - Landscape - Google Art Project.jpg|miniatyr|«Landskap» (usignert).]]
== Protomodernist ==
[[Fil:Lars Hertervig - Landskap - Stavanger kunstmuseum - SG.0304.jpg|venstre|miniatyr|«Landskap» (antagelig 1870-årene).]]
På tross av umyndiggjøring og motgang forble Hertervig nyskapende helt fram til sin død i 1902 - en protomodernist - en forløper for [[modernisme]]n.<ref name=":4">Borgen 2005</ref><ref name=":3">Greve 2005</ref> I flere tiår etter hans død var det likevel mange fagpersoner både på og utenfor kunstfeltet som mente å se spor av psykisk sykdom i Hertervigs bilder.<ref name=":4" /><ref name=":7" /><ref name=":5">Gudmundson 2005</ref> Kunsthistoriker og Hertervigbiograf [[Holger Koefoed]] kom imidlertid fram til i sin magisteravhandling fra 1972 at man ikke kunne slutte seg til noen psykisk sykdom ut fra Hertervigs bilder.<ref name=":1" /> Koefoed fikk i tiårene framover mer og mer oppslutning fra en rekke fagfelt for sin friskmelding av Lars Hertervigs bilder.<ref name=":4" /><ref name=":5" />

I 2004, over hundre år etter Hertervigs død, ble det fra psykiatrisk hold fortsatt argumentert for en forbindelse mellom sykdom og bilder.<ref name=":4" /> I nyere studier fra 2005 og framover hevdes det heller at det ikke finnes noen antydninger til sykdom i bildene, men en unik form for tidlig [[modernisme]], på høyde med noe av det mest avanserte som foregikk ute i Europa mot slutten av 1800-tallet.<ref name=":0" /><ref name=":5" /><ref name=":3" /><ref>Borgen 2006</ref>

Hertervigs bilder fra 1880-årene og 1890-årene blir av Koefoed knyttet til tidlige modernister som Paul Gaugin.<ref name=":6" /> Kunsthistoriker, kunstkritiker og forskningsansvarlig ved Videokunstarkivet, [[Marit Paasche]], hevder at Lars Hertervig kan regnes som Norges fremste maler ved siden av Edvard Munch.<ref name=":8" />

== Billedmaterialet ==
[[Fil:Lars Hertervig-Fra Borgoya.jpg|thumb|«Borgøya» (1867)]]
Hertervigs billedmateriale, som spenner seg fra rundt 1850 til hans død i 1902, åpenbarer et stort repertoar av maleriske teknikker der han ikke følger noen fast kronologi, men med en nesten mystisk mestring av farger varierer sin penselføring og sin teknikk både etter motivtype og sannsynlig etter stemning og humør.<ref name=":3" /> Billedmaterialet har blitt tolket til å ha alt fra romantiske malerier i [[galleri]]format til [[modernisme]]orienterte bilder der [[Realisme (kunst)|realismen]] er sprengt og hvor man kan finne [[Impresjonisme|impresjonistiske]] og [[Ekspresjonisme|ekspresjonistiske]] stemninger, [[Middelalderen|middelaldermystikk]], [[Kvekeren|kvekeres]] [[Mystikk|lysmystikk]], [[collage]]kunst, [[symbolisme]] og [[surrealisme]]:

{{sitat|Realismen er sprengt - fargene gjennomlyser landskapet og gir det en stillhet som er drømmens. Denne stillheten har frosset motivet for evigheten; det er som om stillheten hever seg og sveller, som om den fyller og fyller og fyller motivet og spenner det til bristepunktet mot en særegen skjørhet, som om dette landskapet skulle kunne oppløse seg når som helst: Det er øyeblikket før drømmen fordamper og hverdagen igjen vender tilbake - forklarelsens øyeblikk og forklarelsens lys da alt synes glassklart|Trond Borgen, kunstkritiker i [[Stavanger Aftenblad]], som skriver om Hertervigs ''Borgøya''.<ref>Borgen 2005:56)</ref>}}

Fra 1868 til 1902 bygde Hertervig ofte opp lerreter med alt slags brukt papir og papirsøppel kalt kartongbunner - hvilket dannet ujevnheter og skjøtesømmer, som både kunne være med på å utforme og tydeliggjøre motivene.<ref name=":4" /><ref name=":6"/><ref name=":3" /> [[Professor]] i [[Kunsthistorie|europeisk kunsthistorie]], [[Gunnar Danbolt]], hevder det hviler en ekspresjonistisk stemning over de sene arbeidene til Lars Hertervig, som i større grad peker framover mot det som skal komme, enn inn mot et sinn i forvirring. For i alle skissene holder han fast på det overnaturlige lyset - et lys Hertervig kanskje fikk fra oppveksten sin i kvekermiljøet, ifølge Danbolt.<ref>Danbolt 1997</ref>

[[Fil:Landskap (Usignert) Public Domain-Merket 1.0.jpg|miniatyr|«Landskap» (usignert)|venstre]]

[[Statsstipendiat]] [[Martin Nag]] (1927–2015), påviste at Hertervig levde i nær kontakt med kvekermiljøet hele livet, bortsett fra i utdannelsesårene og under sykehusoppholdet fra 1856 til 1858.<ref name=":5" /><ref>Nag 1997</ref> I kombinasjon med den kunstbiografiske forskningsmetode har Hertervigs sene kunst nettopp blitt tolket i forhold til kvekernes stillhetssøkende, lysmystiske tradisjon og livsnøysomhet og dernest blitt satt i sammenheng med Hertervigs møysommelige, nærmest collageaktige bygging og bruk av kartongbunner.<ref name=":6" /><ref name=":0" /><ref name=":3" />

Foruten den kunstbiografiske metode har Walter Benjamins barokkverk, som tar for seg 1600-tallets [[Drama (litteratur)|dramalitteratur]] med særlig fokus på [[barokken]]s [[allegori]]begrep, blitt brukt som fortolkningsstrategi på Hertervigs sene kunst,<ref name=":4" /> samt på bildene ''Borgøya'' og ''Gamle Furutrær''.<ref>Renberg 2002</ref> Hertervigs sene billedmateriale har òg blitt belyst med alt fra hva middelaldermystikeren [[Mester Eckhart]] skrev for 700 år siden, til [[Surrealisme|surrealistisk]] teori fra 1920-årene og [[Mark Rothko]]s [[Nonfigurativ kunst|nonfigurative]] malerier fra 1950-årene og 1960-årene.<ref name=":4" />

[[Odd Nerdrum]] hevder Hertervig kan minne om [[J.M.W. Turner]], men sammenligner også Hertervig med kunstnere fra gresk oldtid som [[Apelles (maler)|Apelles]] og rennessansemestere som [[Giovanni Bellini]].  Nerdrum belyser kanskje best noe av det særegne med Hertervigs billedmateriale når han beskriver bildet ''Borgøya (1867):'' Hertervig maler utenfor tiden - alt er revet løst''.'' Det eksisterer ingen flate mer - bare volumer som leker med hverandre. Volumene er ikke passivt belyst, men lyset hjelper volumene, for eksempel skyene, slik at de kan bli kastet mot oss. Alt løsriver seg fra der det kommer fra. Hertervig heroiserer landskapet. Et [[fotografi]] av samme landskap ville ha virket flatt, ifølge Nerdrum, som mener Hertervig var den største av dem alle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fineart.no/doc/2011_nerdrum_oslo|tittel=Mestermøte i Nasjonalgalleriet|besøksdato=2017-03-18|forfattere=Bjørn Li|dato=2011|forlag=fineart.no|sitat=Hertervigs liv var en tragedie, sier Nerdrum. Utestengt fra det gode selskap, innestengt på asyl. Mishandlet og glemt til etter sin død. Men han var den største av dem alle. Hertervig kan minne om Turner, fortsetter Nerdrum, men han er ungrenessansemesteren par excellence; en Bellini, bare uendelig bedre! [...] Hertervig arbeider utenfor tiden, sier Nerdrum. Han er en greco-romansk maler. Man kunne forestille seg at hans bilder var blitt malt av de gamle grekere, og at til og med den unge Apelles ville ha blitt imponert. Vi har stilt oss opp foran Borgøen; bildet Nerdrum anser for å være et av Hertervigs hovedverk. [...] hos Hertervig er alt revet løs. Det eksisterer ingen flate mer. Bare volumer som leker med hverandre. Legg merke til at volumene ikke er passivt belyst, men at lyset hjelper volumene slik at de blir kastet mot oss. Alt løsriver seg fra det det kommer fra. Skyene hopper mot oss. Og så det stille vannet! Det er selve urvannet dødens urvann. - Et fotografi av det samme landskapet ville virke flatt, fortsetter Nerdrum. Hertervig heroiserer landskapet slik at hele universet står der. Borgøen er et universelt landskap i mikroformat.}}</ref>

Likeledes blir Hertervigs kunst fremhevet i [[BBC]]s kunstdokumentar ''The Art of Scandinavia'' fra 2016: Programlederen og den internasjonale kunsthistorikeren og [[Kunstkritikk|kunstkritikeren]] Andrew Graham-Dixon hevder Lars Hertervig kanskje kan beskrives som Skandinavias [[Vincent van Gogh|Vincent Van Gogh]], og oljemaleriene ''Skogtjern (1865)'' og ''Borgøya (1867)'' anses som helt unike i forhold til all annen landskapskunst i det [[19. århundre]].<ref name=":9" />
[[Fil:Lars Hertervig - The Tarn - Google Art Project.jpg|thumb|«Skogtjern» (1865).]]
== Kunstnernes kunstner ==
[[Fil:Lars Hertervig - Selvportrett med bart - NG.K&H.B.08095 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|venstre|thumb|Udatert selvportrett. Tilhører [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]].]]
Hertervig kalles ofte kunstnernes kunstner, og mange kunstnere har latt seg inspirere stort av Hertervigs kunst - ofte med en fiksjonalisering av kunstnerskapet:<ref name=":5" /> Kanskje fordi det ennå ikke er funnet noen brev skrevet av Hertervig. Det kjennes ingen foto av Hertervig, og selvportrettene av den eldre Hertervig er ennå ubekreftet.<ref name=":0" /> Portrettet  av den unge Hertervig, malt av Niels Bjørnson Møller i 1851, bekreftes delvis av opplysninger fra Christianias passprotokoll fra 1851, der det står at Hertervig hadde middels høyde, middels legemsbygning, svart hår og brune øyne.<ref name=":2" />

[[Jon Fosse]] har skrevet romanen ''Melancholia'' om Hertervig (1995–96). [[Opera]]en ''Melancholia'' er skrevet av den østerrikske komponisten Georg Friedrich Haas med libretto av Jon Fosse (2008). Operaen ''Melancholia'' er tuftet på første del av Fosses roman ''Melancholia,'' om Hertervig og hans studieopphold i Düsseldorf der han ble psykisk syk og måtte avbryte malerstudiet. [[Paal-Helge Haugen]] har skrevet ''Hertervig; ein [[opera]]'' (1995). [[Martin Nag]] har skrevet flere tekster og skuespill om Hertervig (1995). [[Odd Kvaal Pedersen]] skrev ''Narren og hans mester: en roman fra kunstmaler Hertervigs tid'' (1987). Den svenske forfatteren Johan Bergström har skrevet romanen ''Hitenfor [[Utsira]]'' (1986). [[De Press]] har utgitt låta «Lars Hertervig» (Fra tolvtommersingelen ''Lars Hertervig'', 1981, og senere på cd-utgivelsen ''Lars Hertervig + On The Other Side'', 2005).

[[Helge Torvund]], har skrevet diktsamlingen ''Blått sug'' (2002)''.'' Samlingen presenterer Hertervig gjennom 140 utvalgte oljemalerier, akvareller og tegninger: [[Helge Torvund|Torvund]] møter Hertervig gjennom poesien. [[Ørnulf Opdahl]] bidrar med et [[essay]] om Hertervig, mens [[Holger Koefoed]] står for den biografiske artikkelen.<ref>Torvund 2002</ref>
[[Fil:Hertervig Gamle furutrær.jpg|miniatyr|«Gamle furutrær» (1865)|høyre]]

''[[Gamle furutrær]]'' ble motiv for et norsk [[frimerke]] i [[1976]] - i samme frimerkeserie som [[Thomas Fearnley|Fearnleys]] [[Slindebirken]].<ref>{{Kilde www|url=http://phoggen.com/sett1976.htm|tittel=FRIMERKER 1976|besøksdato=2017-02-26|verk=phoggen.com|arkiv-dato=2017-02-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170226045629/http://phoggen.com/sett1976.htm|url-status=død}}</ref><nowiki/>
[[Fil:Hertervighuset2.JPG|venstre|miniatyr|Hertevighuset i Rosenberggaten 38 i Stavanger]]

I 2013 regisserte Karl Johan Paulsen og [[Pål Øie]] en biografisk dokumentarfilm om Hertervigs liv med tittlen ''Lysets vanvidd''. I tillegg til å gjenskape scener fra Hertervigs liv, ble [[Holger Koefoed|Holger Kofoed]], Kari Greve, Trond Borgen, Hans Eirik Aaarek, Leigh Clarke og [[Helge Torvund]] intervjuet om deres syn på kunsten til Hertervig.<ref>vestnorskfilm.no [http://www.vestnorskfilm.no/tildelinger/alle-tildelinger/68?view=project Lysets Vanvidd - En film om kunstmaler Lars Hertervig] {{Wayback|url=http://www.vestnorskfilm.no/tildelinger/alle-tildelinger/68?view=project |date=20220818065619 }}</ref><ref>NRK nett-TV [http://tv.nrk.no/program/KOID75008413/lars-hertervig-lysets-vanvidd Lysets Vanvidd - En film om kunstmaler Lars Hertervig]</ref>

I 2016 utsmykket billedkunstneren Axel Rios [[Frakkagjerd]] ungdomsskole i [[Tysvær]] med en ''[[Street art|street art]]''-versjon av Niels Bjørnson Møllers portrett av Lars Hertervig. Utsmykningen, som var utviklet i samarbeid med [[den kulturelle skolesekken]] i Tysvær kommune, ble til i aktivt kunstsamarbeid med avgangselever på 10. trinn ved skolen.

Både i Tysvær og Stavanger finner man statuer av Hertervig. Statuen i Stavanger, som er laget av [[Stinius Fredriksen]], finner man på [[Lars Hertervigs plass (Stavanger)|Lars Hertervigs plass]]. Stavanger har også ''Lars Hertervigs gate'', og i [[Hertervighuset|Rosenberggaten 38]] finner man fortsatt [[Hertervighuset]].

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Lars Hertervig - A Forest - Google Art Project.jpg|«Skog» (1853)
Fil:Lars Hertervig - Strandsted, Skånevikskanten - Stavanger kunstmuseum - Inventarnr. SG.0649.jpg|«Strandsted» (1853)
Fil:Lars Hertervig - Fra Skånevik - Stavanger kunstmuseum - Inventarnr. SG.712.jpg|«Skånevik» (1854)
Fil:Lars Hertervig - Fra Hillevåg - Stavanger kunstmuseum - Inventarnr. SG.0657.jpg|«Fra Hillevåg» (udatert)
Fil:Lars Hertervig - Coastal Landscape - Google Art Project.jpg|«Kystlandskap» (1855)
Fil:Lars Hertervig - Rullestadjuvet - Stavanger kunstmuseum - Inventarnr. SG.0651.jpg|«Rullestadjuvet» (1856)
Fil:Lars Hertervig - Fra Tysvær - Stavanger kunstmuseum - Inventarnr. SG.658.jpg|«Fra Tysvær» (1865)
Fil:Lars Hertervig - The Tarn - Google Art Project.jpg|«Skogtjern» (1865)
Fil:Hertervig Gamle furutrær.jpg|«Gamle furutrær» (1865)
Fil:Lars Hertervig - Island Borgøya - Google Art Project.jpg|«Borgøya» (1867)
Fil:Lars Hertervig - Landscape - Google Art Project.jpg|«Landskap» (udatert)
Fil:Landskap (Usignert) Public Domain-Merket 1.0.jpg|«Landskap» (udatert)
Fil:Lars Hertervig - Landskap - Stavanger kunstmuseum - SG.0304.jpg|«Landskap» (udatert)
Fil:Lars Hertervig 001.jpg|«Skogtjern» (1865)
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter = [[Aslaug Blytt]] | utgivelsesår = 1939 | tittel = Lars Hertervig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011705034 | side = }}
* {{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71516982920002201|tittel=Et indre eksil: et essay om Lars Hertervigs papirarbeider|etternavn=Borgen|fornavn=Trond|dato=2005-01-01|utgiver=Wigestrand|isbn=9788281400276|utgivelsessted=Stavanger}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde avis|tittel=Provinsbyen markerer igjen sin smålighet|avis=Stavanger Aftenblad|url=http://www.aftenbladet.no/kultur/Provinsbyen-markerer-igjen-sin-smalighet-257700b.html?spid_rel=2|besøksdato=2017-02-27|etternavn=Borgen|fornavn=Trond|dato=2006|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-02-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170227062535/http://www.aftenbladet.no/kultur/Provinsbyen-markerer-igjen-sin-smalighet-257700b.html?spid_rel=2|url-status=yes}}
* {{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71462581200002201|tittel=Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag|etternavn=Danbolt|fornavn=Gunnar|dato=1997-01-01|utgiver=Samlaget|isbn=8252149839|serie=Samlagets bøker for høgare utdanning|utgivelsessted=Oslo}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde www|url=http://www.christies.com/features/Norwegian-Art-In-a-cold-climate-6330-1.aspx%20Art%20in%20Cold%20Climate|tittel=Art in Cold Climate|besøksdato=2017-02-27|forfattere=|dato=2015|fornavn=Andrew Graham|etternavn=Dixon|verk=Christie's art Magazine|forlag=|sitat=|utgiver=Christie's}}
* {{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71464436020002201|tittel=Lars Hertervig: fragmenter : arbeider på papir 1868-1902|etternavn=Greve|fornavn=Kari|dato=2005-01-01|utgiver=Labyrinth|år=|isbn=9788273930316|utgivelsessted=Oslo|side=97 - 138|sider=|kapittel=Fragmenter av et kunstnerskap|sitat=}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71464436020002201|tittel=Lars Hertervig: fragmenter : arbeider på papir 1868-1902|etternavn=Gudmundson|fornavn=I. M. L.|dato=2005-01-01|utgiver=Labyrinth|år=|isbn=9788273930316|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=Ettertidens forståelse av Lars Hertervigs kunst|sitat=|side=13 - 26}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71470629930002201|tittel=Blått sug|etternavn=Hertervig|fornavn=Lars|dato=2002-01-01|utgiver=Wigestrand|isbn=8291370478|utgivelsessted=Stavanger}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok| forfatter = Koefoed, Holger | utgivelsesår = 1984 | tittel = Lars Hertervig: lysets maler | isbn = 8205149828 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062148081 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Koefoed, Holger | utgivelsesår = 1991 | tittel = I Lars Hertervigs skog | isbn = 8205191697 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082104015 | side = }}
* {{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71464436020002201|tittel=Lars Hertervig: fragmenter : arbeider på papir 1868-1902|etternavn=Koefoed|fornavn=Lars|dato=2005-01-01|utgiver=Labyrinth|år=|isbn=9788273930316|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=Lars Hertervigs art from 1868 - 1902. On the painter Lars Hertervig's Quaker background|sitat=|side=87 - 88}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71464072350002201|tittel=Lars Hertervig: stillhet og lys : Hertervigs kunst og kvekernes lysmystiske tradisjon|etternavn=Koefoed|fornavn=Holger|dato=2008-01-01|utgiver=Labyrinth Press|isbn=9788273930804|utgivelsessted=Oslo}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde bok|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041805121|tittel = Lars Hertervig: en norsk malertragedie|isbn = 8788978206|utgivelsessted = Hellerup|side =|forfatter = Moe, Ole Henrik|utgivelsesår = 1989|forlag = Bløndal}}
* {{Kilde bok| forfatter = Nag, Martin (1927-2015)  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Lys over Lars Hertervig, og kvekerne i Tysvær | isbn = 8290311591 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = Kvekerforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504013 | side = }}
* {{Kilde avis|tittel=En annen Hertervig|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/osloby/byliv/En-annen-Hertervig-541876b.html|besøksdato=2017-02-27|etternavn=Paasche|fornavn=Marit|dato=2008|side=|sitat=}}
* {{Kilde www|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/24664|tittel=Stanse tiden: temporale aspekter i Lars Hertervigs landskapsmalerier : gamle furutrær og Borgøya belyst ved Walter Benjamins allegoribegrep|besøksdato=2017-02-27|dato=2002-01-01|etternavn=Renberg, Inger M.|forlag=Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering - Universitetet i Oslo|forfattere=|sitat=}}

== Eksterne lenker ==
* [https://digitaltmuseum.no/011085440260/lars-hertervig  Lars Hertervig - av Inger Margrethe Lund Gudmundson (Renberg)]
* [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=text%3A%22Lars+Hertervig%22+owner%3A%22SKMS%22&context=fineart Verk av Lars Hertervig på Stavanger Kunstmuseum]
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Hertervig%20Lars Verk av Lars Hertervig på Nasjonalmuseet]
*[http://www.nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter/utstillinger/museet_for_samtidskunst/Fragmenter.+Lars+Hertervigs+sene+arbeider+p%C3%A5+papir+1868%E2%80%931902.b7C_wBzW58.ips Utstilling Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst 2006 - Fragmenter. Lars Hertervigs sene arbeider på papir 1868–1902] {{Wayback|url=http://www.nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter/utstillinger/museet_for_samtidskunst/Fragmenter.+Lars+Hertervigs+sene+arbeider+p%C3%A5+papir+1868%E2%80%931902.b7C_wBzW58.ips |date=20170304115643 }}
* [https://kunsthallstavanger.no/nb/exhibitions/the-hertervig-rooms Utstilling Kunsthall Stavanger 2014 - The Hertervig Rooms By Nicolas Party] {{Wayback|url=https://kunsthallstavanger.no/nb/exhibitions/the-hertervig-rooms |date=20170304193326 }} 
* [http://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/hertervig-og-harenstam-side-om-side-1.808561 Utstilling Stavanger kunstmuseum 2016 - Forgreininger Hertervig og Härenstam]
* [https://web.archive.org/web/20170303043226/http://www.tysver.kommune.no/fus-forsiden/3629-kunstprosjekt-pa-10-trinn Utstilling Tysvær kommune 2016 - Street Art kunstprosjekt om Lars Hertervig på Frakkagjerd ungdomsskole i Tysvær]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hertervig, Lars}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Personer fra Tysvær kommune]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]