Redigerer Larisa

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Larisa
| navn2 = Λάρισα
| bilde = Larissa Montage L.png
| bildetekst = 
| land = Hellas
| periferi = [[Thessalia]]
| prefektur = [[Larisa (prefektur)|Larisa]]
| areal = 122.586
| befolkning = 146926
| befolkningsår = 2011
| tidssone = [[UTC+02.00]]
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 39.6416
| lengdegrad = 22.4166
}}
[[Fil:2011 Dimos Larisas.png|thumb|Kommunen Larisa.]]
'''Larisa''', også skrevet '''Larissa''' ([[gresk]]: Λάρισα, ''Lárisa'') er hovedstaden [[Larissa (prefektur)|Larissa]] [[Prefekturer i Hellas|prefektur]] og den største byen i [[Thessalia]] [[Periferier i Hellas|periferi]] i [[Hellas]]. Byen er et sentrum for jordbruk og et kommunikasjonsknutepunkt, forbundet viaveg og jernbane med havnebyen [[Volos]], [[Thessaloniki]] (Salonika) og [[Athen]]. Befolkningen i området utgjør 165&nbsp;000 mennesker (2001).<ref>[http://www.tovima.gr/files/1/2011/07/22/apografh22.pdf Folketelling for Larisa] (PDF), ''Tovima.gr''</ref> Byområdet, hvor det meste er innenfor kommunen Larisa, omfatter også samfunnene Giannouli, Platykampos, Nikaia, Terpsithea og flere andre forstadsbosetninger som fører den større urbane befolkningen opp til 220 000 innbyggere.

[[Legende]]ne vil ha det til den [[Antikken|antikke]] [[helt]]en [[Akilles]] ble født her, og at [[Hippokrates]], [[medisin]]ens far, døde her.

== Klima ==
[[Klima]]et i Larisa er et overgangsklima mellom [[innlandsklima]] og [[middelhavsklima]]. Vintrene er kalde og våte, og en del snøstormer kan inntreffe. Somrene er varme og temperaturer som 40&nbsp;°C kan inntreffe. Tordenvær eller massivt nedbør kan føre til store skader på landbruket. Den høyeste nedtegnede temperaturen er 45.4&nbsp;°C (juli [[2000]]) og den laveste nedtegnede temperaturen er -21.6&nbsp;°C (januar [[1968]]). Larisa mottar kun 450&nbsp;mm med regn per år mens eksempelvis [[Korfu]] mottar 1 080&nbsp;mm med regn årlig ettersom fjellene skaper en skjerm for østkysten av Hellas.

== Mytologi ==
I henhold til [[gresk mytologi]] er det sagt at byen ble grunnlagt av [[Akrisios]] som ble drept av sitt barnebarn [[Persevs]] som ved et uhell kastet en [[diskos]] i hodet på ham.<ref>Stephanos av Byzantium, s.v.</ref> [[Pelevs]], helten som var elsket av gudene, bodde her.

I mytologien var [[Nymfe (mytologi)|nymfe]]n [[Larissa (mythology)|Larissa]] en datter av den opphavelige mannen [[Pelasgos]], har navn etter byen.<ref>Pausanias, 2.24.1</ref>

Byen Larisa er nevnt i sang (kapittel) II av [[Homer]]s ''[[Iliaden]]''. Her fortelles det at [[pelasgere]], allierte med [[Troja]], pleide å leve i byen Larisa. Det selvmotsigende da byen også var fødestedet til Akilles, den edsvorne fienden til trojanerne.

== Historie ==
=== Antikken ===
[[Fil:Didrachme de Thessalie.jpg|thumb|left|Didrakme fra Thessalia]]
Spor av menneskelig bosetning [[Paleolitikum|paleolittisk tid]] (tidlig steinalder) har blitt funnet i området, men det var periferisk til områder med senere mer avansert kultur.<ref>Runnels, Curtis & Andel, Tjeerd H. van (Høst 1993): «The Lower and Middle Paleolithic of Thessaly, Greece» i: ''Journal of Field Archaeology'' '''20'''.3, s, 299–317; sammendrag av undersøkelser utført juni 1991.</ref> Området rundt Larisa var særdeles fruktbart; det var viktig som landbruksland og var i [[antikken]] kjent for sine [[hest]]er.

Navnet Larisa/Larissa,<ref>Stillwell, Richard; MacDonald, William L.; McAllister, Marian Holland (red) (1976): ''The Princeton Encyclopedia of Classical Sites'', Princeton University Press, oppslagsord: «Larissa, or Larisa, or Pelasgis, Thessaly». Sitat: «The city and the plain around it were settled in prehistoric times, and its name must be early, but it is first mentioned in connection with the aristocratic Aleuadai, whose home it was.»</ref> arvet fra [[Pelasgere|pelasgiske]] innflyttere — et alternativ navn for distriktet var ''Pelasgiotis'' — var felles for mange pelasgiske byer: det antikke greske ordet ''larisa'' betyr «festning».<ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2361971 ''A Greek-English Lexicon'']. Perseus.tufts.edu.</ref>

Larisa er antatt å være stedet hvor den greske legen [[Hippokrates]] og filosofen [[Gorgias]] fra [[Leontini]] døde, henholdsvis 377 f.Kr. og ca. 380 f.Kr.

Da Larisa sluttet å prege de felles [[mynt]]ene som byen delte med andre byer i [[Thessalia]] og begynte å prege og benytte egne mynter på slutten av 400-tallet, valgte den lokale typer for sine mynter. Forsiden avbildet en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] i den lokale kilde, Larissa, som byens navn ble tilskrevet, antagelig var dette valget påvirket av de berømte myntene til [[Kimon]] som hadde avbildning av nymfen [[Arethusa]] fra [[Siracusa]]. Den motsatte siden avbildet en hest i ulik positur. Hesten var et passende symbol for Thessalia, et sletteland som var velkjent for oppdrett av hester. Vanligvis var det en hingst; han kunne kanskje bli sett på som den [[eponym]]iske helten til thessalianerne, Thessalos, som antagelig også kan bli identifisert på mange tidligere fellesmynter fra Thessalia.

Larisa ligger i nærheten av det [[homer]]iske stedet Argissa. Det framsto i tidlig tider, da Thessalia var hovedsakelig styrt av noen få aristokratiske familier, som en betydningsfull by under styret til familien [[Aleuadai]] og deres autoritet strakte seg over hele distriktet Pelasgiotis. Denne mektige familien hadde i mange generasjoner før 369 f.Kr. privilegiet å inneha ''tagus'', det lokale begrepet for ''[[strategos]]'' (hærfører), for de kombinerte styrkene i Thessalia. Hovedrivalene til Aleuadai var Scopadac av [[Krannonas|Krannon]], et sted som lå i overkant rundt 22&nbsp;km sørvest.

[[Fil:Ancient Theatre Larissa.jpg|thumb|Det antikke teateret i byen.]]
Larisa var fødestedet til [[Menon III av Farsalos]] som ble, sammen med [[Xenofon]] og noen få andre, en av hærførerne som ledet tusenvis av grekere fra forskjellige steder i den katastrofale ekspedisjon i 410 f.Kr. (som fortalt i Xenofons redegjørelse ''[[Anabasis]]'') for å gi militær støtte til persiske [[Kyros den yngre]], sønn av [[Dareios II av Persia|Dareios II]], til å styrte den eldre broren [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]] og overta den persiske tronen. Menon opptrer også i [[Platon]]s dialog som bærer hans navn hvor Sokrates benytter eksempelet «vegen til Larisa» som hjelp for å forklare Menon forskjellen mellom sann mening og vitenskap.<ref>Platon: ''Menon'', 97a–c</ref> Denne "vegen til Larisa" kan godt være for [[Sokrates]] et forsøk for å få Menon til minnes en «veg hjem», underforstått at vegen til ens sanne og «evige» hjem er nådd kun når en dør, at hver mann er å antatt å søke i sitt liv.<ref>[http://plato-dialogues.org/tools/loc/larissa.htm Cities and Locations of Ancient Greece. Larissa]</ref>

Byens konstitusjon var [[demokrati]]sk, noe som forklarer hvorfor den stilte seg på samme side som [[Athen]] i [[Peloponneskrigen]]. I nabolaget til Larisa ble det feiret en festival som tilsvarte den romerske [[Saturnalia]] og hvor [[slave]]ne ble oppbevertet av sine herrer.

Byen ble erobret av [[Theben (Hellas)|Theben]] og senere av de [[Kongeriket Makedonia|makedonske]] konger, og [[Demetrios Poliorketes]] besatte byen for en tid, 302 f.Kr.

=== Hellenistisk og romersk tid ===
Det var i Larisa at [[Filip V av Makedonia]] i [[197 f.Kr.]] signerte en avtale med [[Romerriket|romerne]] etter sitt nederlag i [[slaget ved Kynoskephalai]], og det var også her hvor [[Antiokos III den store]] vant en stor seier i 192 f.Kr.

Som hovedbyen i antikkens Thessalia ble Larisa direkte underlagt av [[Filip II av Makedonia]] i 344 f.Kr., og fra da av var byen under makedonisk kontroll; i 196 f.Kr. ble Larisa en alliert av [[Roma]] og var hovedkvarteret for det thessaliske forbund.

Larisa er hyppig nevnt i forbindelse med de romerske borgerkriger som gikk forut etableringen av [[Det romerske keiserrike|keiserdømmet]] og [[Pompeius]] søkte tilflukt her etter nederlaget ved [[Slaget ved Farsalos|Farsalos]].

=== Middelalderen og osmansk tid ===
[[Fil:Frourio Larissas.JPG|thumb|Fra innsiden av middelalderfestningen.]]
[[Fil:Dodwell Larissa.jpg|thumb|left|Dyptrykk fra Larisa ca.1820.]]
Byen ble erobret fra [[Østromerriket]] av [[Bulgaria]] for en tid på slutten av 1100-tallet, og ble senere holdt av [[Serbia]]. Det var frankisk fram til 1400.

Den ble erobret av [[Det osmanske rike]] 1386/87 og på nytt på 1390-tallet, men kom kun under permanent osmansk kontroll først i 1423 av Turahan Bey.<ref name="EI2">Savvides, A. (2002): «Yeni Shehr» i: ''The Encyclopedia of Islam'', New Edition, bind XI: W–Z. Leiden and New York: BRILL. ISBN 90-04-12756-9. s. 333.</ref> Under osmansk styre ble byen også underlagt nytt navn, ''Yeni-şehir i-Fenari'', «nyfestningen». Som hovedbyen og militær base av det osmanske Thessalia, ble Larisa raskt en overveiende [[muslim]]sk by.<ref name="EI2" /> Byen ble kjent for sine marknader på 1600- og 1700-tallet, mens setet for islamske ''pasha'' av Thessalia ble overført dit i [[1770]].<ref name="EI2" /> Byen forble på muslimsk kontroll fram til Thessalia ble frigjort under det uavhengige greske kongedømmet i [[1881]], unntatt for en periode da osmanske styrker okkuperte byen på nytt i [[Den gresk-tyrkiske krig (1897)|den gresk-tyrkiske krig]] i [[1897]].<ref name="EI2" />

Den [[6. mars]] [[1770]] massakrerte tyriske [[Aya Pasha]] over 3000 kristne fra [[Trikala]] i Larisa. På 1800-tallet var det fortsatt en liten landsby i utkanten av byen som var svært uvanlig befolket av [[afrikaner]]e fra [[Sudan]], en kuriøst levninger av de muslimske styrkene som var samlet av Aya Pasha.

På 1800-tallet produserte byen lær, [[bomull]], [[silke]] og [[tobakk]]. Feber og [[malaria]] førte til økt dødelighet grunnet dårlig drenering og oversvømmelser fra elven.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Municipal Gallery of Larissa.jpg|thumb|Kommunegalleriet i Larisa.]]
Larisa var hovedkvarteret til den muslimske generalen og [[storvesir]]en [[Hursid Pasha]] under [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821-1832). I 1881 ble Larisa sammen med resten av Thessalia ble en del av det frie Hellas. En betydelig del av den tyrkiske befolkningen emigrerte til Det osmanske rike ved det tidspunktet. Under den gresk-tyrkiske krig i 1897 ble byen hovedkvarter for den greske kronprins [[Konstantin I av Hellas]]. Flukten til den greske hæren fra Larisa til [[Farsala]] skjedde den 23. april 1897. Tyrkiske tropper marsjerte inn byen to dager senere. Etter at en fredsavtale ble signer trakk tyrkerne seg ut og Larisa har siden vært gresk helt og holdent. Det førte til at ytterligere tyrkere flyttet ut i 1898.

=== Kirkehistorie i Larisa ===
[[Kristendom]]men kom tidlig til Larisa, skjønt byens første [[biskop]] er først nedtegnet i [[325]] i forbindelse med [[konsilet i Nikea]]. Den hellige [[Achillius av Larisa]]<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/alarissa «Den hellige Achilles av Larissa ( -~330)»], ''Katolsk.no''</ref> er feiret for sine mirakler. Den franske historikeren og teologen [[Michel Le Quien]] (Lequien) nevner 29 biskoper mellom [[400-tallet]] og [[1700-tallet]] som kom fra Larisa.<ref>Lequien: ''Oriens Christianus II'', 103–112.</ref> Den mest kjente var Jermias II som okkuperte patriarken i vesten (= [[den katolske kirke]]) fram til [[733]] da keiser [[Leo III (keiser)|Leo III]] annekterte den til patriarken i Konstantinopel. I de første årene av [[900-tallet]] hadde byen ti underbispedømmer;<ref>Gelzer, Heinrich (1900): ''Ungedruckte... Texte der Notitiae episcopatuum'', München, s. 557.</ref> deretter økte antallet og rundt 1175 under keiser [[Manuel I Komnenos]], hadde det nådd 28.<ref>Parthey, Gustav (red) (1866): Hieroclis' ''Synecdemus'', Berlin, s. 120.</ref> Ved slutten av 1400-tallet under muslimsk herredømme, var det kun ti igjen,<ref>Gelzer, op. cit., 635.</ref> og disse ble gradvis færre og færre til de forsvant helt og holdent.

Larisa har beholdt et titulært bispedømme for den katolske kirke.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/09004b.htm «Larissa»], ''Catholic Encyclopedia''</ref>

=== Vennskapsbyer ===
Larisa har følgende [[vennskapsby]]er:{{tr}}
* {{Flagg|Moldova}} [[Bălţi]]
* {{Flagg|Slovakia}} [[Banská Bystrica]]
* {{Flagg|USA}} [[Knoxville]], [[Tennessee]]
* {{Flagg|Bulgaria}} [[Stara Zagora]]
* {{Flagg|Polen}} [[Rybnik]], siden 13. juni 2003<ref name="Twin">[http://www.rybnik.pl/index.php?id=324 «Rybnik offisielle nettsted — Vennskapsbyer»]   {{Wayback|url=http://www.rybnik.pl/index.php?id=324 |date=20090528014847 }}. Urząd Miasta Rybnika, ul. Bolesława Chrobrego 2, 44–200 Rybnik.</ref>
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Ürgüp]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Denizli]]
* {{Flagg|Hellas}} [[Serres]]

== Personer ==
* [[Konstantinos Chalkias]] (født [[30. mai]] [[1974]]), fotballmålvakt
* [[Yannis Goumas]] (født [[24. mai]] [[1975]]), fotballspiller fra [[Panathinaikos]]
* [[Kostas Gousgounis]]
* [[Fani Halkia]]
* Alexis Georgoulis (født [[6. oktober]] [[1974]]), skuespiller

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 
* [https://web.archive.org/web/20010925061922/http://www.thessalia.gr/ Regionen Thessalias offisielle nettsted] (gresk)
* [http://www.volosairport.gr Den internasjonale flyplassen i sentrale Hellas] {{Wayback|url=http://www.volosairport.gr/ |date=20090226222705 }} (gresk)
* [http://www.visitgreece.gr/en/main_cities/larissa «Larissa»], offisielle nettstedet til den greske turistforening (engels)

{{Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Larisa]]
[[Kategori:Kommuner i Thessalia]]
[[Kategori:Byer i Hellas]]
[[Kategori:Greske periferihovedsteder]]
[[Kategori:Greske prefekturhovedsteder]]