Redigerer Langsæ gård

{{koord|58|28|12|N|8|45|33|E|type:landmark_region:NO-42|vis=tittel}}
[[Fil:Arendal_Langsæ.JPG|thumb]]
[[Fil:AAks Langsæ gård fra lift.JPG|thumb|Våningshuset fra 1857 på Langsæ gård. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
'''Langsæ gård''' er en gammel gård i [[Arendal]] kommune, i gangavstand til Arendal sentrum. Eiendommen ble brukt som lystgård av Arendals kjøpmenn og som kjøpmannsgård på slutten av 1800-tallet. Hovedbygningen  er en sveitserstilvilla oppført i 1857 som en av de første sveitserstilbygninger i Aust-Agder. Gården lå fra 1837 i [[Østre Moland]] kommune, og fra 1878 i [[Barbu]] kommune fram til 1902 da Barbu ble en del av byen Arendal. Den grenser i nord mot matrikkelgården [[Torbjørnsbu gård|Torbjørnsbu]], og i sør mot gården Barbu. 
Her var fra 1585 noen av Norges første og beste jerngruver. En kort tid ble det også drevet jernverk i nær tilknytning til Langsæ gård. [[Barbu Jernverk]] ble etter en tid nedlagt og nytt verk ble etter en tid etablert i [[Holt]], og det er direkte linjer til dagens [[Næs jernverk]].

==Matrikkelgården==
Matrikkelgården Langsæ i Østre Moland omfattet store arealer som strakte seg fra [[Langsævannet]] og ned til sjøen. En stor del av bebyggelsen i Arendal sentrum er oppført på tomter som var bygslet fra Langsæ gård. Den del av matrikkelgården som lå utenfor kjøpstaden har i dag gårdsnummer 505 i Arendal kommune. Gårdstunet med våningshus og museum har bruksnummer 38, mens "restarealene" som eies av Arendal kommune, bl.a. Langsæparken og mølledammen i [[Barbuelva]] har bruksnummer 1. 

==Lensherren Erik Munk==
På 1570-tallet ble [[Erik Munk]] eier av Langsæ gård, som ble en del av hans eiendomsimperium omkring Barbugård, som hadde tunområde på heia der Barbudalen og Engekjærdalen møtes.<ref>Kjell-Olav Masdalen: Erik Munk. Kriger, lensherre og bondeplager. En entrepenør for si tid. 2016. s. 172. </ref> Tømmer, sagbruksmuligheter og jernmalm var ressursene han var interessert i. Trolig var det slik at jernmalmen fram til dette tidspunkt var en ukjent ressurs i arendalsområdet. 

Den best kjente eier av Langsæ var Lauritz Pedersen Brinch (1632-1703), som var gruveeier, reder og kjøpmann. Han forpaktet også Barbu kvern, og Barbuelven var i en årrekke tilknyttet gården.

==Hans Herloffsen==
Konsul Hans Herloffsen oppførte den nye hovedbygning i [[sveitserstil]] i 1857. Bygningen har tre stuer på rekke med utsikt over Langsæparken. Ifølge folketellingen 1865 bodde det da åtte mennesker i huset: Hans og Hanna Herlofsen (som da var 61 og 59 år gamle), deres døtre Constance og Jacobine (20 og 18 år gamle). Også deres tre tjenestejenter og en tjenestekarl bodde i huset. Gården hadde 4 hester, 4 kuer og 2 svin. <ref> Folketelling Austre Moland 1865 </ref>Uthusbygningen med fjøs, stall og låve sto parallelt med våningshuset, der museumsbygningen står i dag.

==Redereiendom==
Gården ble kjøpt av skipsreder [[Jens Lassen Ugland]] i 1880.  I årene 1888-1892 bodde skipsreder [[Christoffer_Hannevig_senior|Christoffer Hannevig snr]] med familie på Langsæ gård. Han solgte eiendommen til Arendal kommune i 1899.<ref>[http://avtrykk.no/kriserammede-arendal-mulighetenes-by Kriserammede Arendal - mulighetens by], ''Avtrykk.no'', 16.mars 2017</ref> 

==Arendal kommune==
Arendal kommune brukte Langsæ gård til mange ulike formål. Det herskapelige våningshuset ble i en periode stilt til rådighet for byens borgermester. Etter kommunesammenslåingen mellom Arendal og Barbu i 1902 var ny skole i Barbu skolekrets en viktig oppgave, og Langsæ gård var lenge et aktuell sted. Våningshuset skulle da bli en del av den nye skolebygningen.<ref> 
 Karl Ragnar Gjertsen: Barbu skole - en lokaliseringsdebatt. I Sånn var det 20210. </ref> 
[[Arendal kommunale husmorskole]] hadde fra 1935 til 1975 lokaler i hovedbygningen på Langsæ. I 1939 ble det bestemt at Langsæ gård skulle brukes til museumsformål. Tanken var at det gamle [[Arendals Museum]] skulle utvides til et fylkesmuseum, og at man skulle bygge opp et stort [[friluftsmuseum]] omkring det gamle gårdstunet.

==Under krigen==
Under 2. verdenskrig ble Langsæ gård rekvirert til sykehusformål. I periode under krigen ble hovedbygningen på Langsæ gård brukt som epidemilasarett (karantenesykehus) for difterisyke barn.<ref>[https://avtrykk.no/epidemilasarettet-pa-langsae-gard Epidemilasarettet på Langsæ gård], ''Avtrykk.no'', 20.12.2022</ref>

==Langsæ idag==
Eiendommen inneholder i dag hovedbygning, flere mindre bygninger og Aust-Agders fylkesmuseum [[Kuben (Arendal)|Kuben]], bygget i nyere tid.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* http://www.kubenarendal.no

{{Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyststeder i Agder]]
[[Kategori:Byggverk i Arendal]]
[[Kategori:Kultur i Arendal]]
[[Kategori:Gårder i Arendal]]