Redigerer Langodden naturreservat

{{Infoboks verneområde
 | navn = Langodden naturreservat
 | kart = 
 | bilde = Langodden naturreservat spring 2015 6.jpg
 | verneform = [[naturreservat]]
 | tema = geologi
 | areal = 21 daa
 | kommune = [[Ringsaker]]
 | opprettet = 15. januar 1988 
 | posisjonskart = Hedmark
 | breddegrad = 60.84742
 | lengdegrad = 10.95233
 | koordinatregion = NO
 }}

'''Langodden naturreservat''' ligger på en odde ut i [[Mjøsa]], like sør for [[Brumunddal]] i [[Ringsaker]] kommune. Formålet er å verne en viktig lokalitet for forståelse av [[Oslofeltet]]s [[fossil]]førende bergarter. Langodden har svært gode blotninger som svaberg langs strendene og inne på land.  Sydsiden av odden har blottet [[Ediacara|eokambrisk]]  eller [[kambrium|kambrisk]] Ringsaker[[kvartsitt]]. Denne bergarten er en strandavsetning og er sjelden i verdensmålestokk. I bergarten er det [[sporfossil]]er eller fossile graveganger av ulik type. 

== Geografi, geologi og landskap ==
[[Fil:Positions_of_ancient_continents,_550_million_years_ago.jpg|thumb|Baltika for 550 millioner år siden (grønn)]]
Ved Langodden består sydsiden av odden av Ringsakerkvartsitt, nordsiden av verneområdet består av Vardal[[sandstein]].<ref>[https://www.ngu.no/FileArchive/196/B19164.pdf Hamar Berggrunnskart 1:50000] ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 1980. (Gule felt merket "12" (Ringsakerkvartsitt) og "13" (Vardalsandstein) i kartet)</ref> Vardalsandsteinen ble avsatt på grunne havdelta eller som en [[fluvial]] avsetning i [[Forgreinet elv|forgrenete elver]].<ref>[http://aps.ngu.no/pls/utf8/geoenhet_SokiDb.Vis_enhet?p_id=146004&p_spraak=N Vangsåsformasjonen] ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. «Sandsteinene i Vardalsleddet representerer i hovedsak deltaiske grunnmarine avsetninger og fluviale, forgrenete elvemiljøer.Lokalt har imidlertid viftedeltaer progradert inn i mindre, sekundære subbassenger og gitt opphav til sekvenser med tubiditter overlagt av debrisstrømavsetninger avsatt under vann (subakvatiske) og forgrenete elveavsetninger med interkalerte siltseiner. Oppgrunning og overgang fra svartskifre og subakvatiske massestrømmer til fluviale avsetninger representerer en økning i sediementtilførsel i forhold til innsynkningshastighet, som indikerer sen rifting, avtakende innsynkningshastighet og regional innsynkning av Hedmarkbassenget. »</ref>

''Ringsakerkvartsitten'' utgjør sammen med den eldre underliggende ''Vardalsandsteinen'' ''Vangsåsformasjonen''.  Vangsåsformasjonen inngår i ''Hedmarksgruppen'' som igjen inngår i ''Oslofjordsovergruppen'', også kjent som ''Oslofeltets kambrosiluriske lagrekke'' <ref>[http://aps.ngu.no/pls/utf8/geoenhet_SokiDb.Vis_enhet?p_id=146000&p_spraak=N Hedmarksgruppen] ngu.no Norges geologiske undersøkelser. «Hedmarksgruppen er den sedimentære lagrekken i Hedmarksbassenget, (riftbasseng, dannet langs den nordvestlige randsonen av Baltika), og består av vekslende enheter av sandstein, konglomerat, leirskifer, karbonater (svartskifer, kalkskifer, kalkstein), tillit, kvartsitt, og basalt.»</ref> <ref>[http://aps.ngu.no/pls/utf8/geoenhet_SokiDb.Vis_enhet?p_id=145111&p_spraak=N Oslofjordovergruppen]ngu.no Norges geologiske undersøkelser. «Andre navn : 	Oslofeltets kambrosiluriske lagrekke» </ref> Vangsåsformasjonen er utbredt på begge sider av Mjøsa. <ref>[https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Kart/mjosregionenB125.pdf Mjøsregionen Berggrunnskart M 1:125000] ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 2005. (Gule felt merket "25" i kartet)</ref> Vangsåsformasjonen er tidfestet til «senvendium til tidligkambrium».<ref>[http://aps.ngu.no/pls/utf8/geoenhet_SokiDb.Vis_enhet?p_id=146004&p_spraak=N Vangsåsformasjonen] ngu.no Norges geologiske undersøkelser. «Formasjonen inngår i Hedmarksgruppen, og utgjøres av Ringsakerkvartsittleddet og Vardalssandsteinsledde» «Tid : senvendium til tidligkambrium». </ref>. <!-- Vendium og eokambrisk er lite brukte betegnelser på perioden like før kambrium. -->  Skillet mellom [[Ediacara]] og [[Kambrium]] er for 542 millioner år siden.

Kontinentalplaten [[Baltika]] lå da på den sydlige halvkule, midt mellom sydpolen og ekvator. <ref>[https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Kart/mjosregionenB125.pdf Mjøsregionen Berggrunnskart M 1:125000] ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 2005. (illustrasjoner i kartet)</ref>  Etter at Hedmarksbassenget var dannet som et riftbasseng for 750 millioner år siden,  og Varangeristiden for 630-590 millioner år siden var over, bestod Hedmarksbassenget av elvesletter som fylte opp bassenget. Dette var for 570-550 millioner år siden i ediacaratiden.  <ref>Landet blir til. Norges geologi. Utg: Norsk geologisk forening. 2. utg 2013. s 141 Illustrasjon. </ref>

Tidlig kambrium i mjøsområdet innebar at sjøen steg og kom inn fra det som idag er nord. <ref>[https://www.uio.no/studier/emner/matnat/geofag/GEL2150/v06/undervisningsmateriale/GeologiMjosomradet.pdf Geologi i Mjøsområdet] www.uio.no Johan Petter Nystuen. Mai 2005. s. 40 foto «Vangsåsformasjonen, fluvial Vardalsandstein, E6, nord for Gjøvik» s. 41 «Hedmarksbassenget, trinn 7: transgresjon innover Baltika» Pdf-fil</ref>  Det høye kvartsinnholdet i Ringsakerkvartsitten peker til at kjemisk forvitring og oppløsning av alle mineraler unntatt [[kvarts]] preget forholdene på land i Baltika da sanden ble til. <ref>[https://www.geo365.no/geotags/geofunn-langodden/ Geofunn Langodden] {{Wayback|url=https://www.geo365.no/geotags/geofunn-langodden/ |date=20190821200522 }} www.geo365.no «Den øverste delen av Vangsåsformasjonen er en sandstein som nesten utelukkende består av sandkorn av kvarts. Dette er Ringsakerkvartsitten. Det høye kvartsinnholdet viser at kjemisk forvitring og oppløsning av alle mineraler unntatt kvarts preget forholdene på land i baltika da sanden ble dannet.»</ref> På landjorden var det lite liv, i havet skjedde en oppblomstring av liv i det som er kalt [[Den kambriske eksplosjon]].  

Den type fossile graveganger, vertikale gravespor, som finnes i Ringsakerkvartsitten ved Langodden er kjent som ''[[Skolithos]]''.<ref>[https://www.uio.no/studier/emner/matnat/geofag/GEL2150/v06/undervisningsmateriale/GeologiMjosomradet.pdf Geologi i Mjøsområdet] www.uio.no Johan Petter Nystuen. Mai 2005. s. 45 «Ringsakerkvartsitt med Skolithos, vertikale gravespor, Langodden, Ringsaker» Pdf-fil</ref> Sporene kan være laget av bløtdyr som lignet på dagens [[fjæremark]].<ref>Landet blir til. Norges geologi. Utg: Norsk geologisk forening. 2. utg 2013. s 142-143 «Flere steder, blant annet på Langodden i Ringsaker har kvartsitten vertikale gravespor, laget av organismer som kan ha lignet på dagens fjæremark.»</ref> Gravesporene er 2-5cm lange og sitter så tett at steinen kan omtales som «pipe rock», rørstein.<ref>Mjøsområdets geologi. O. Nashoug, A. C. Holme, A. Kunz, J. P. Nystuen. utg: Hedmark Geologiforening, Hamar/Oslo 2005  s. 65-68 (Sollerud og Langodden) «Gravesporene er 2-5 cm lange og sitter så tett at kvartsitten ved Langodden er en typisk "pipe rock", rørstein. Lagene er skråstilt mot sør. De har lett gjenkjennelig lagdeling og er dannet som sanddyner i et grunt hav.»</ref>

Ved Sollerud, 1,7 km nordøst for Langodden, er det i tilsvarende Ringsakerkvartsitt funnet U-formede vertikale gravespor opptil 5-10cm lange. Her er det også, i tynne skiferlag imellom kvartsitten, funnet et mikrofossil, en [[akritark]],  som sannsynligjør at Ringsakerkvartsitten er kambrisk og ikke prekambrisk. <ref>[https://www.geo365.no/geotags/geofunn-sollerud/ Geofunn Sollerud] {{Wayback|url=https://www.geo365.no/geotags/geofunn-sollerud/ |date=20190821200514 }} www.geo365 «Noen steder er det bevart vertikale gravespor. Gravesporene er u-formede rør som synes på grunn av at de inneholder litt mørkt organisk materiale. Rørene er opptil 5-10 cm lange. Gravesporene er trolig laget av mark, omtrent slik som fjærmarken som lever i dag. Sanden er avsatt på en grunn kyststrekning der bølger har lagt opp sanden i dyner og hvor de bunnlevende organismene fant mat. Mellom kvartsittlagene ved Sollerud er det også enkelte tynne skiferlag. I et av disse er det funnet et mikrofossil som fastslår at alderen av Ringsakerkvartsitten virkelig er kambrisk.»</ref> <ref>Landet blir til. Norges geologi. Utg: Norsk geologisk forening. 2. utg 2013. s 143 «Funn som er gjort de senere årene av mikrofossiler, akritarker, av aller tidligste kambriske alder i Ringsakerkvartsitten, viser at grensen mellom jordas urtid og oldtid ligger et sted inne i Vangsåsformasjonen»</ref>

== Kulturminner i naturreservatet ==
To [[Bronsealderen|bronsealder]]røyser ligger innenfor området. Dette er [[gravrøys]]er. <ref>{{naturbase|VV00001188}}</ref> <ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F29525#moreProps Bronsealdergravrøyser Langodden] Kulturminnesøk.no </ref>

==Galleri==
{{Bildegalleri
|tittel=
|File:Langodden naturreservat spring 2015 5 detail in stone.jpg|Langodden Diagonalt brudd i laget. Spor av graveganger til høyre, til venstre spor etter gravegangene nedover som sirkler i steinen.  Vår 2015
|File:Langodden naturreservat spring 2015 4 detail in stone.jpg|Langodden Gravespor til venstre, spor av sedimentering til høyre. Vår 2015
|File:Langodden naturreservat spring 2015 7 detail in stone.jpg|Langodden detalj gravespor tørr stein. Vår 2015
|File:Langodden naturreservat spring 2015 3 detail in stone.jpg|Langodden overflate. Vår 2015
|File:Langodden naturreservat autumn 2014 2 detail in stone.jpg|Langodden detalj i våt stein. Høst 2014 
|File:Langodden naturreservat autumn 2014 7.jpg|Langodden høst 2014
|File:Langodden naturreservat autumn 2014 9 ruin.jpg|Gravrøys fra bronsealderen. Høst 2014.
}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Naturreservater i Innlandet]]
[[Kategori:Verneområder i Ringsaker]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1988]]