Redigerer Langmuir–Taylor-detektor

'''Langmuir–Taylor-detektoren''', også kalt '''overflateioniseringsdetektor''' eller '''varmeledningsdetektor''', er en slags ioniseringsdetektor som brukes i [[massespektrometri]], utviklet av John Taylor<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Reflection of Beams of the Alkali Metals from Crystals|publikasjon=Physical Review|doi=10.1103/PhysRev.35.375|url=https://link.aps.org/doi/10.1103/PhysRev.35.375|dato=1930-02-15|fornavn=John B.|etternavn=Taylor|serie=4|språk=en|bind=35|sider=375–380|issn=0031-899X|besøksdato=2021-02-25}}</ref> basert på arbeidet til [[Irving Langmuir]] og K. H. Kingdon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Thermionic effects caused by vapours of alkali metals|publikasjon=Proceedings of the Royal Society of London. Series A, Containing Papers of a Mathematical and Physical Character|doi=10.1098/rspa.1925.0005|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspa.1925.0005|dato=Januar 1925|serie=741|språk=en|bind=107|sider=61–79|issn=0950-1207|besøksdato=2021-02-25}}</ref>

== Konstruksjon ==
Denne detektoren består vanligvis av et oppvarmet tynt filament eller bånd av et metall med høy [[arbeidsfunksjon]] (vanligvis [[wolfram]] eller [[rhenium]]). Nøytrale [[Atom|atomer]] eller [[Molekyl|molekyler]] som treffer glødetråden kan koke av som positive ioner i en prosess kjent som overflateionisering, og disse kan enten måles som en strøm eller oppdages hver for seg, ved hjelp av en [[elektronmultiplikator]] og partikkeltellerelektronikk.

== Bruk ==
Denne detektoren brukes hovedsakelig med alkalianomer, med et lavt ioniseringspotensial, med anvendelser i massespektrometri og [[atomur]].

== Referanser ==
<references />

{{Massespektrometri}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Massespektrometri]]