Redigerer Langhus (bygning)

[[Fil:Iron age farm Ullandhaug in Stavanger.jpg|thumb|Rekonstruerte langhus, jernaldergarden på [[Ullandhaug]].]]
'''Langhus''' er bygninger som i hovedsak ble brukt i Nord-Europa fra [[steinalderen]] til [[middelalderen]]. Langhus avdekkes som regel ved [[arkeologi]]ske undersøkelser i [[dyrket mark]] ved hjelp av [[maskinell flateavdekking]], og er funnet i hele Norge.

Skikken med å bygge hus der mennesker holdt til i én del, og husdyr i en annen, var utbredt i store deler av [[Europa]]. I [[Nederland]] var hus med slike fellesfunksjoner vanlige til 1700-tallet, og i Nord-[[Tyskland]] var de i bruk gjennom det meste av 1800-tallet. Langhusene var lave strukturer tilpasset landskapet med tanke på soltimer og [[vindretning]]er.

== Langhus i Norge ==
I [[Norge]] begynte man å bygge langhus omkring 2000 år f.Kr, og fortsatte med det frem til rundt 1500 e.Kr.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Lars Erik Gjerpe, [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/artikler/0319-langhuset-jordbrukernes-sentrum-i-3000-ar.html «Langhuset – jordbrukernes sentrum i 3000 år»]. Hentet 16. mars 2017.</ref> De eldste husene, som ble bygget i [[bronsealderen]] og i [[førromersk jernalder]], hadde antakelig en levetid på 30-50 år.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Lisbeth Skogstrand: [http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/hus-og-hjem/0403-det-lille-langhuset.html «Det lille langhuset»]. Hentet 16. mars 2017</ref>
I Norge er husene som regel mellom 20 m og 30 m lange, men det finnes eksempler på hus med inntil 80 meters lengde. De er vanligvis inntil 8-9 m brede. Langhus er som regel [[stolpekirke|stolpebygde]], det vil si at bærekonstruksjonen består av vanligvis parstilte jordgravne trestolper og har likhetstrekk med [[grindverk]] fra nyere tid. De nederste endene av stolpene har i enkelte tilfeller blitt brent slik at de ikke så lett skal råtne etter at de har blitt satt i jorda. Dette er noe som kan spores som kullrester i [[stolpehull]]ene etter huset, og som kan brukes som dateringsgrunnlag. Veggene består som regel av et flettverk av kvister med [[leirklining]], en blanding av [[leire]], halm og kumøkk. Dette kan man under arkeologiske undersøkelser finne rester av, hvis leirkliningen har blitt utsatt for varme, som for eksempel ved [[brann]]. På Sørvest- og [[Vestlandet]] ble husene bygget med lave steinmurer, noe som man som regel ikke finner på [[Østlandet]]. I enkelte tilfeller er det inne i bygningen funnet [[kulturlag]] etter menneskelig aktivitet som forteller oss mye om hvordan beboerne levde.

Husene kunne være inndelt i 2 til 5 langsgående rom adskilt av stolperekker, eller inndelt i lengden slik at én del av huset var for mennesker og én for [[husdyr]]. Dette kan påvises ved [[fosfat]]analyse, idet mengden med fosfat i jorda øker betraktelig i områder hvor husdyrene ble holdt. Det var ett eller flere [[ildsted]]er som ga lys og varme. Vinduer fantes ikke, men mange dører som kunne stå åpne om sommeren og sørge for [[ventilasjon]]. Husene var åpne oppunder [[møne]]t i begge ender, og hadde også [[ljore]] i taket.<ref>Anne Skadtvedt: «Ullandhaug», ''De første nordmenn'' (s. 99), Schibsted, Oslo 1975, ISBN 82-516-0557-1</ref>

Langhusene ble bygget i skrått terreng, slik at regnvann rant unna («selv[[drenering]]»).<ref>Anne Skadtvedt: «Ullandhaug», ''De første nordmenn'' (s. 96)</ref> Den øverstliggende delen var [[fjøs]], lenger nede lå rommet med [[kokegrop]]er for matlaging, deretter oppholdsrom og nederst trolig matlageret. Det høres som om kloakk fra [[kveg]]et ville sive nedover til menneskenes del av huset, men dyrene stod på [[talle]], dvs. tørrgjødsel som gjæret og avga varme til resten av bygget. [[Oldtiden]]s [[bufe]] fikk ikke [[kraftfôr]], men tørt fôr, så også [[gjødsel]]en deres var tørr. Husdyrhold der dyrene står på talle med høy temperatur, er gjenopptatt i moderne kjøttproduksjon, og dyrenes [[helse]] bedres under slike forhold.<ref>Anne Skadtvedt: «Ullandhaug», ''De første nordmenn'' (s. 100)</ref> Ut fra fjøset var det alltid en [[geil]] («fegate») kantet med steingjerder som videt seg ut i traktform frem til [[utmark]]en, slik at ikke feet tråkket ned dyrket mark nærmere tunet.<ref>Anne Skadtvedt: «Ullandhaug», ''De første nordmenn'' (s. 101)</ref>
[[Fil:Høvdinghuset, Borg i Lofoten.JPG|thumb|Høvdinghuset, [[Borg i Lofoten]].]]
== Eksempler på langhus i Norge ==
*[[Jernaldergarden]] på [[Ullandhaug]] utenfor [[Stavanger]] sentrum
*[[Fossanmoen]] i [[Forsand]] kommune 
*[[Borg i Lofoten]]
*[[Vikinggarden Avaldsnes]] i [[Karmøy]] kommune
*[[Veien kulturminnepark]] i [[Ringerike]] kommune
*Middelaldergården Stiklastadir på [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]] i [[Verdal]] kommune.<ref>[https://bentehaarstad.photoshelter.com/gallery/Stiklastadir-Middelaldergard-Verdal/G0000mVMYhY2Kc48/C0000A_q7M74f2Wc Bente Haarstads bilder fra gården Stiklastadir]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/bronsealder/artikler/0319-langhuset-jordbrukernes-sentrum-i-3000-ar.html ''Langhuset – jordbrukernes sentrum i 3000 år''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://web.archive.org/web/20060715002100/http://www.jernaldergarden.no/garden.htm Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger]
* [http://www.miljolare.no/fagstoff/by/stilhistorie.php Stilhistorie for hus, blant annet langhus]
* [https://web.archive.org/web/20060324121036/http://www.landleven.nl/boerderij/boerderij5.html Eksempler på langhus i Nederland]
* [https://web.archive.org/web/20090217122133/http://hringariki.no/langhuset.html Jernalderhuset på Ringerike]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]