Redigerer Langesund mekaniske verksted

[[Fil:Seilskuter til reparasjon.jpg|miniatyr|Seilskuter er til reparasjon hos Langesund mekaniske verksted. Foto: Telemark Museum]]
'''Langesund mekaniske verksted''' var et verksted for skipsbygging. Verkstedet ble etablert som aksjeselskap våren 1914 av skipsreder [[H.P. Jacobsen]]. Verkstedet ble grunnlagt på Smietangen ved Kongshavn i [[Langesund]] der det hadde vært skipsverft tidligere. [[Skipsbygging]] og skipsreparasjoner hadde foregått ved ulike seilskipsbyggerier i dette området siden slutten av 1600-tallet.

I perioden 1890–1920 ble de [[Mekanisk_verksted|mekaniske verkstedene]] Norges store industrinæring og etableringen av verkstedet i Langesund var en del av denne utviklingen. Langesund mekaniske verksted leverte skip i perioden fra 1918–1967.

== Bakgrunn ==
Langesund var en viktig base for skipsbyggeri på 1600-og 1700-tallet og sto for flere leveranser av skip til den dansk-norske marinen. I årene 1672–1712 ble det bygget flere skip av typen [[Defensjonsskip|defensjonsskip]]. Skipene skulle kunne verne seg mot kaprere i fredstid og tjene som orlogsskip i krig. I Christen Pedersen Lunds periode som verftseier ble det bygget seks defensjonsskip. Det mest kjente var «Christina Maria» på 189, fem [[Lest (skipsvolum)|lester]] og 36 kanoner. Da [[Christen Pedersen Lund]] døde i 1705, overtok [[Jørgen Pedersen Lund]] som verftseier og skipsbygger. I hans periode økte leveransene av seilskip til den [[Danmark-Norge|dansk-norske helstaten]] betydelig. En viktig årsak til det var den [[Den store nordiske krig|store nordiske krig 1700–1721]].

På 1800-tallet ble byggevirksomheten av seilskuter i Langesund opprettholdt ettersom det var betydelig etterspørsel etter skuter. I årene etter 1875 ble det imidlertid bygget få nye seilskuter i Langesund. Årsaken var lave fraktpriser og konkurranse fra dampskip. Verftseierne i Langesund konsentrert nå virksomheten om å kjøpe utrangerte tre- og stålskuter. Skutene ble bygget om, slik at mannskapsbehovet ble mindre, og lønnsomheten i frakten større.{{tr}}

[[Fil:Maskinverkstedet under bygging.jpg|miniatyr|Maskinverkestedet i Langesund under bygging. Foto: Telemark Museum]]
[[Fil:Nr. 1-H. P. Jacobsen. Verkstedet grunnlegger..jpg|miniatyr|left| H.P. Jacobsen. Verkstedets grunnlegger. Foto: Telemark Museum]]

== Fra seilskuteverft til dampskipsbyggeri == 
I 1898 kjøpte H.P. Jacobsen byggegrunner ved Kongshavn i Langesund. Det inkluderte de gamle skipsverftene på begge sider av havnen. Her hadde virksomheten ligget nede i flere år, og i den første tiden konsentrerte Jacobsen virksomheten om skipsreparasjoner. Overgangen fra seil til [[dampskip]] førte imidlertid til at det måtte tenkes nytt og området på Smietangen ble oppmålt med tanke på omlegging til mekanisk verksted. Investorene uteble, men reder Jacobsen skaffet seg i mellomtiden kunnskap ved å føre oppsyn med sine båter når de var til reparasjon og dokking på ulike verft langs kysten. Han besøkte [[Moss Verft]] og Dokk en rekke ganger. Våren 1914 hadde H.P Jacobsen, gjennom sitt rederi Jacobsen & co og Langesund kommune, skaffet den nødvendige kapital og virksomheten ved Langesund Mekaniske verksted kunne starte. Tilgang på kompetente fagfolk var av avgjørende betydning for verkstedet. I de første årene var det utfordrende. Likevel klarte verftet å opprettholde virksomheten gjennom å reparere og klassifisere både dampskip og seilskuter. Etter et par år løste problemet med mangel på fagfolk seg, da [[ingeniør Samson Tokheim]] overtok driften ved verftet. På kort tid ble den nødvendinge modernisering og utvidelse av verftet gjennomført, slik at det kunne bygges dampskip.{{tr}}

Etableringen av verkstedet på Smietangen fikk også stor betydning for bymiljøet i Langesund. Den økte tilflyttingen av nyansatte som skulle arbeide ved verkstedet var stor. Bedriften fikk i oppgave å skaffe boliger til arbeiderne og deres familier. I årene 1917–1918 ble det bygget ti nye hus på det gamle Myrjordet. Standarden på boligene var god og Nybyen ble en av stedets bedre bydeler, med en flott, bred gate og nyplantede trær.{{tr}}

== Langesund mekaniske verksted -de første årene ==
[[Fil:Oversikt over Langesund mekaniske verksted.jpg|thumb|Oversikt over Langesund mekaniske verksted. Foto: Telemark Museum]]
[[Fil:10. Havmøy fra arkivet Langesund mekaniske verksted tilhørende Telemark museum.JPG|miniatyr|Dampskipet Havmøy. Foto: Telemark Museum]]
[[«Terneskjær»|DS «Terneskjær»]] på 700 tonn og det noe mindre [[«Eikhaug»|DS «Eikhaug»]], var de første dampskipene som ble bygget ved Langesund mekaniske verksted. Fraktdamperen «Terneskjær» ble bygget vinteren 1917/1918, men først satt i drift i mars 1919. «Terneskjær» var et moderne skip med tre store lasteluker, tre vinsjer, dampankerspill og dampstyreapparat. Selve sjøsettingen av skipet ble svært dramatisk. En av kjettingene røk under sjøsettingen og traff to verftsarbeidere. En av dem døde av skadene. Skipet gikk i årene som fulgte i frakt mellom Frankrike, Spania og England, men fikk ikke noe langt liv. Skipet forliste utenfor Island i november 1924.{{tr}}

Siste halvdel av 1920-årene var en vanskelig tid for verkstedindustrien. Problemene ble ytterligere forsterket av stagnasjonen i verdensøkonomien som følge av [[Børskrakket i 1929]]. Mange skip ble liggende i opplag ved verkstedet i Langesund, og bedriften konsentrerte nå virksomheten om reparasjoner, tilsyn og vedlikehold av skipene i opplag. På den måten ble ikke bedriften liggende nede. De vanskelige årene fortsatte ved innledningen til 1930-tallet. Likevel ble [[«Torridal»|DS «Torridal»]] på 2 200 tonn bygget og sjøsatt i 1930, det hittil største nybygget ved verftet i Langesund.{{tr}}

===== Oppgangstid =====
[[Fil:Nr 2-Verkstedets ansatt 1942 Fra arkivet til Telemarks museum om Langesund mekaniske verksted.jpg|miniatyr|Ansatte ved verkstedet 1942. Foto: Telemark Museum]]
[[Fil:"Lake"-skipet Kollbryn. Levert 1951.jpg|miniatyr|"Lake"-skipet Kollbryn. Levert 1951. Foto: Telemark Museum]]
[[Fil:Motorskipet Bahia ved slippen.jpg|miniatyr|Motorskipet Bahia ved slippen. Foto: Telemark Museum]]
I slutten av februar 1934 ble fraktdamperen [[DS «Havmøy»]] sjøsatt fra Smietangen i Langesund. Fartøyet ble kanskje det viktigste oppdraget i verkstedets historie ettersom skipet var et første av flere som skulle gi verkstedet ry. Det 2 500 tonn store «Havmøy» var på alle måter et imponerende skip. Skipet anløp flere havner i [[Europa]] for lossing av trelast før ferden gikk over Atlanteren og inn på de store [[nordamerikanske innsjøene]] og til ferskvannsfart. Før «Havmøy» forlot Langesund hadde verkstedet fått et nytt byggeoppdrag; [[DS «Vigør»]] som var av samme type som «Havmøy», men noe større. Deretter fulgte en periode (1937–1943) der verkstedet uavbrutt var beskjeftiget med nybygg. At byggingen fortsatte inn i [[Okkupasjonen_av_Norge#Okkupasjonstiden|krigsårene]] skyldtes  at oppdragene var mottatt før landet ble okkupert. I 1938 var arbeidsstyrken ved verftet kommet opp i 250 mann, og de to siste årene før [[2._verdenskrig|verdenskrigen]] blir omtalt som en storhetstid for verkstedet. Planer ble lagt for verkstedsutvidelser, som bygging av en stor tørrdokk i Kongshavn. Verkstedet fikk i 1938, som en del av [[Regjeringen_Nygaardsvold|Nygaardsvold-regjeringens]] aktive industripolitikk, innvilget en lånegaranti på 800 000 kroner til disse utvidelsene, men planene ble stoppet av krigen.{{tr}}

==== Krigsårene ====
I krigsårene 1940-45 var det ikke normal drift ved Langesund mekaniske verksted. [[Norge_under_andre_verdenskrig|Okkupasjonsmakten]] tok over, og alle oppdrag ved verftet ble styrt av dem. Verkstedet bygde to skip i de første krigsårene. Disse fartøyene ble bygget fordi de skulle tjene den tyske krigføringen. Fra 1943 ble det mangel på stål, og bedriftens hovedoppgave for tyskerne under resten av krigen var å levere [[Lekter|lektere]] i betong. Arbeidet med lekterne gikk tregt. Det skyldtes dels materalmangel, og dels at [[Hjemmefronten|hjemmefronten]] ga ordre om å trenere arbeidet så mye som mulig.{{tr}}

== Etterkrigsårene ==
I 1948 kunne verkstedet levere sitt første etterkrigsfartøy, fraktdamperen [[DS «Vigør»]]. «Vigør» var en skipstype som ble kalt for "lake"-skip, fordi det var konstruert for å kunne ta seg opp via slusene til de store nordamerikanske innsjøene. Det var stor etterspørsel etter disse skipene i de første etterkrigsårene. Flere norske verksteder leverte denne skipstypen, men langesundsmodellen ble særlig etterspurt. Fram til 1952 leverte verkstedet fem slike skip, alle på 2600 tonn. Det siste var [[DS «Hock Lee»]] som ble bygget i 1956. Det første [[Motorskip|motorlasteskipet]] som i sin helhet ble bygget ved verkstedet var [[«Bahia»]] i 1953. Skipet var på 3865 tonn og var et raskt fartøy. Tre andre motorskip som i sin helhet ble bygget og innredet i Langesund på 1950-tallet var [[«Balduin»]], [[«Maria Teresa»]] og [[«Inge Toft»]]. Ettersom verkstedet i Langesund rigget, innredet og bygget motorer til sine skip, var det mulig å ta [[Fagbrev|fagbrev]] som maskinist. Verkstedet rigget og innredet i tillegg skip fra andre verksteder. Det medførte at verkstedet sjeldent manglet oppdrag.{{tr}}

===== LMV -de siste årene =====
Perioden 1964-67 blir omtalt som ferjebyggingens tid og markerer avslutningen på skipsbygging ved Langesund mekaniske verksted. I disse årene ble seks store bil- og passasjerferjer sjøsatt ved Smietangen. Det første var [[«Kraakerø»]]. Ferjen var 57 meter lang, og beregnet på kystfart, med 250 passasjerer og ca. 40 biler. Ferjen ble satt i fart mellom [[Kragerø]] og [[Østfold]]. I 1966 og 1967 ble bilferjene [[«Stena Baltica» (bygg nr. 53)]], [[«Stena Germanica» (bygg nr. 54]] og [[«Stena Britanica»]] bygget. «Stena Britanica» var det siste fartøyet som ble bygget på Smietangen. Ferjen hadde plass til 1200 passasjerer og ca. 190 biler fordelt på to dekk. Fartøyet holdt høy standard og hadde betydelige passasjerbekvemmeligheter, med cafeteriasalong, barsalong og flystoler. Til tross for at 1960-årenes ferjebygging i Langesund holdt høy faglig standard, slet verkstedet økonomisk mot slutten av tiåret. I april 1967 overtok bergensfirmaet Sverre Munck, og reddet verkstedet fra konkurs. Navnet ble endret til [[Langesund Industri AS]] og driften ble lagt om med bygging og montering av skipskraner som hovedbeskjeftigelse. Senere ble verkstedet trukket inn i [[Oljeplattform|offshore-virksomhet]]. Byggenummer 51 og 52 var Ølenningen og Gotlandia. De ble levert 1965. De to siste, byggenummer 54 og 55, ble ferdig utrustet
ved Framnes mek. verksted i Sandefjord.{{tr}}

== Se også ==
* [[Trondhjems Mekaniske Værksted]]
* [[Bergen Mekaniske Verksted]]
* [[Nylands mekaniske verksted]]
* [[Moss Verft]]

== Litteratur ==
* Lund-Tangen, Jac (1977). ''Fra Langesunds historie''. Eget forlag.
* Skogen, Hallgeir (1999). ''Fra skipsverft til offshore-verksted''. Grenland Offshore AS.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130927214129/http://telemarkmuseum.no/artikler/nyheter/presenterer-historien-om-langesund-mek Telemark museums utstilling om Langesund mekaniske verksted på Cudrio sjøbod i Langesund (telemarkmusum.no)]
* [https://web.archive.org/web/20130927101535/http://www.langesundsjomannsforening.com/upload/files/presentasjon_av_h_p_jacobsen__f.pdf Presentasjon av skipsreder H.P. Jacobsen (langesundsjomannsforening.com)] 
* [http://www.bsj.uib.no/ Om seilskutetiden (bsj.uib.no)] {{Wayback|url=http://www.bsj.uib.no/ |date=20130927134026 }}
* [http://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/siktesoen/christen-pedersen-lund-1640.htm Om Christen Pedersen Lund (eidangerslekt.org)]
* [http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Historisk-tilbakeblikk/Foer-1814/Den-dansk-norske-flaaten Om den dansk-norske flåten 1510–1814 (forsvaretsmuseer.no)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etableringer i 1914]]
[[Kategori:Næringsliv i Bamble]]
[[Kategori:Tidligere norske skipsverft]]
[[Kategori:Langesund]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]