Redigerer
Langbue
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[File:Longbowmen.jpg|thumb|Bueskyttere med langbue, 1325.]] '''Langbue''' er en type [[bue (våpen)|bue]] som er lang, omtrent på lengde med en voksen mann. Den går i en jevn, svak bue og har relativt slanke lemmer som er runde eller D-formet. Den er oftest i ett stykke, men kan også være sammensatt ved håndgrepet. Langbuen har blitt brukt som jakt- og kampvåpen i mange kulturer, men er aller sterkest forbundet med [[England]] i [[middelalderen]]. ==Historie== Langbuer av tre har blitt brukt i mange tusen år, og er kjent fra flere kontinenter. Som jaktvåpen er buen enkel og sikkert, og har nok kraft til å felle storvilt, inkludert [[afrikansk elefant]]. Som krigsvåpen har den vært sentral i flere kulturers og nasjoners krigføring. [[Nubia|Nubierne]] var kjent for sin dyktighet med buer som var seks til syv fot lange (ca. 1,80 til 2,10 m). Skytterne ble kjent som «pupillødeleggerne» fordi de siktet på sine motstanderes øyne. Det eldste kjente eksempel på en langbue ble funnet i 1991 i [[Ötztal-Alpene]] med en naturlig [[mumie]] kjent som [[Ötzi]]. Hans bue var gjort fra tresorten [[barlind]] og var 1,82 m lang. Mumien er datert til rundt 3 300 f.Kr. Førti langbuer har blitt avdekket i en myr ved [[Nydam mose]] i Danmark som er datert fra 300-tallet e.Kr.<ref>Loades, Mike (2013): ''The Longbow'', Osprey Publishing, ISBN 978-1-7820-0085-3, s. 7</ref> I [[middelalderen]] var [[Wales|walisiske]] og [[England|engelske]] bueskyttere kjent for deres mektige langbuer, som blant annet ble benyttet med stor suksess mot franskmennene i [[hundreårskrigen]]; særskilt i slagene ved [[Slaget ved Crécy|Crécy]] (1346), [[Slaget ved Poitiers (1356)|Poitiers]] (1356), og [[Slaget ved Agincourt|Agincourt]] (1415).<ref>[https://web.archive.org/web/20160123072400/http://www.academia.edu/13146838/_The_Efficacy_of_the_Medieval_Longbow_A_Reply_to_Kelly_DeVries_War_in_History_5_no._2_1998_233-42 «The Efficacy of the Medieval Longbow: A Reply to Kelly DeVries»], arkivert fra [https://www.academia.edu/13146838/_The_Efficacy_of_the_Medieval_Longbow_A_Reply_to_Kelly_DeVries_War_in_History_5_no._2_1998_233-42 originalen] den 23. januar 2016 av ''Wayback Machine''. ''War in History'' '''5''' (2) (1998): 233-42; idem, «The Battle of Agincourt», ''The Hundred Years War (Part II): Different Vistas'', red. L. J. Andrew Villalon &Donald J. Kagay (Leiden: Brill, 2008), s. 37–132.</ref> Viktigheten av bueskyttere i den engelske hæren ble markert ved særskilte lover: på 1100-tallet innførte [[Henrik I av England]] lov som frikjente enhver bueskytter som kom til å drepe en annen mens han øvde.<ref name="Castelow">Castelow, Ellen : [https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofEngland/The-Longbow/ «The Longbow»], ''Historic UK''</ref> En gang rundt 1300 forbød [[Edvard I av England|Edvard I]] all andre sporter enn bueskyting på søndagene. I 1363 ble alle engelskmenn beordret å øve bueskyting på søndagene og helligdagene.<ref name="Castelow"/> Dominansen til langbuer på slagmarken fortsatte fram til franskmennene begynte å benytte kanoner for å bryte formasjonene til de engelske bueskytterne i [[slaget ved Formigny]] (1450) og [[slaget ved Castillon]] (1453). Bruken av bueskyttere fortsatte imidlertid inn i [[rosekrigene]] (1455-1487) og de fortsatte å bli benyttet som våpen i England selv etter at effektive skytevåpen var blitt introdusert.<ref>Nolan, Cathal J (2006): [https://books.google.co.uk/books?id=oBHJ1eK_tcoC&pg=PA546&dq=Edward+III+longbow&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjdkYD736rNAhWmKsAKHayBBlQQ6AEIMzAE#v=onepage&q=Edward%20III%20longbow&f=false ''The Age of Wars of Religion, 1000-1650: An Encyclopedia of Global Warfare and Civilization, Volume 2''], [https://web.archive.org/web/20160820022828/https://books.google.co.uk/books?id=oBHJ1eK_tcoC&pg=PA546&dq=Edward+III+longbow&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjdkYD736rNAhWmKsAKHayBBlQQ6AEIMzAE arkivert] den 20. august 2016 av ''Wayback Machine'', Greenwood Press, ISBN 0-313-33734-9, s. 546-547</ref> [[Fil:Bogenbau-Flaemischer-Spleiss.jpg|thumb|upright=1.4|Langbue framstil av [[alm]].]] Den gjennomsnittlige lengden av pilskafter avdekket fra 1545 i det sunkne vraket av [[«Mary Rose»]] er 75 cm. I 1588 ble den engelske militsen utkalt i påvente av invasjonen fra [[den spanske armada]] og den omfattet mange bueskyttere. Militsen fra Kent hadde 1 662 bueskytter fra de 12 654 mennene som ble utkalt.<ref>Hutchinson, Robert (2013): ''The Spanish Armada'', Phoenix, Orion Books Ltd) ISBN 978-1-7802-2088-8, s. 65-66</ref> Den første bok på engelsk om bueskyting med langbue var ''Toxophilus'' av [[Roger Ascham]], første gang utgitt i London i 1545 og dedikert til kong [[Henrik VIII av England]].<ref>[http://www.armchairhistory.co.uk/pdf/Toxophilus2.pdf Toxophilus By Roger Ascham 1545] (PDF)</ref> Selv om skytevåpen erstattet langbuen i krig, fortsatte bueskyting å bli benyttet enten for rekreasjon eller på jakt. En langbue hadde praktiske fordeler sammenlignet med [[rekurvbue]] eller andre typer buer. Den er vanligvis lettere, raskere forberede for å skyte, og skyter langt mer stille. Imidlertid er andre ting likt, og en moderne bue vil skyte en pil raskere og mer nøyaktig enn med en langbue. Det hevdes at [[slaget ved Flodden Field]] (1513) var «et landmerke i bueskytingens historie da det var det siste slaget på engelsk jord som ble utkjempet med langbuen som hovedvåpen...»<ref name="Everything">[https://philbancients.blogspot.com «Everything you ever wanted to know about...the English Longbow»], ''The Wargaming Site''</ref> Slaget ved Tippermuir (1644) i Skottland kan ha vært det siste slaget som involverte langbuer i et betydelig antall.<ref name="Castelow"/> Det siste dokumenterte tilfellet i bruk av langbue i krig var ved britiske oberstløytnant [[Jack Churchill]] som brukte den til å drepe en tysk soldat under den andre verdenskrig.<ref>Carr, Simon (28. mars 2014): [http://www.dailymail.co.uk/news/article-2591552/World-War-2-hero-Mad-Jack-Churchill-named-one-worlds-greatest-adventurers.html «World War 2 hero 'Mad Jack' Churchill named one of world's greatest adventurers»], ''The Daily Mail''</ref> Den brukes fortsatt i [[bueskyting|idrett]] og som jaktvåpen. I Norge er jakt med bue ikke tillatt. == Referanser == <references /> ==Se også== *[[Engelsk langbue]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Primitive våpen]] [[Kategori:Skytevåpen]] [[Kategori:Bueskyting]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon