Redigerer Langøyene

{{Infoboks geografi|zoom = 12
}}
[[Fil:Langøyene Oslo A-20015 Ua 0003 098.jpg|thumb|left|Langøyene med badestranda (foran), [[1952]].<br />Foto: Ukjent / Oslo byarkiv]]
[[Fil:Langøyene, Oslo.jpg|thumb|left|Langøyene sett fra [[Ekeberg]] i Oslo.]]
'''Langøyene''' er ei øy på 0,3&nbsp;km² i [[Bunnefjorden]] innerst i [[Oslofjorden]], som administrativt tilhører [[Nesodden]] kommune i Viken,<ref name=«kart»/> men eies og disponeres av [[Oslo kommune]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/langoyene/#toc-7|tittel=Langøyene|besøksdato=2021-08-31|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref>. Langøyene var opprinnelig to frittstående øyer som vokste sammen da de ble brukt som søppeldeponi. Fjorden mellom Nordre og Søndre Langøy ble fylt igjen av avfall fra Oslo by<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/langoyene/|tittel=Langøyene, bakgrunn og historikk|besøksdato=2022-07-23|dato=2017-02-09|språk=no|verk=Oslo kommune}}</ref>. Langøyene er et populært friluftsområde og badeplass,<ref>[http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/idrett_og_fritid/badeplasser/langoyene/ Bymiljøetatens badeinfo]</ref> også for [[Naturisme|naturister]]. Naturistdelen er i dag på den sørlige delen, med klipper og tildels vanskelig tilgjengelige partier. Det er lov å telte på øyenes nordlige del. Langøyene nås med [[ferge]] fra [[Aker Brygge]] i Oslo om sommeren. En kiosk på Langøyene holder åpent i høysesongen og på varme dager. Vannet som finnes, kan ikke drikkes på grunn av [[forurensning]]. Det er enkle toalettfasiliteter.

Langøyene var opprinnelig to øyer, med et langstrakt sund imellom. Norges første [[sement]]fabrikk lå på Nordre Langøya fra 1837 til 1938. [[Råstoff]]et var [[kalkstein]] fra [[Malmøya]].<ref>Oslo Byleksikon. Kunnskapsforlaget 2000.</ref> Også på [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]] ble det gjort forsøk med [[kalkbrenning]] fra 1841, men dette ble ingen suksess.<ref>Kilde: Ulvøy Vel 1932–1982 Jubileumsblad</ref>

Mellom Langøyene og Malmøya er en skipskirkegård, der 30-40 vrak har funnet hvile. En rekke ringformede [[krater|kratre]] utenfor Langøyene kan tolkes som merker etter mine[[eksplosjon]]er eller dumpet [[ammunisjon]].<ref>https://www.aftenposten.no/osloby/i/76ezV/slik-har-du-aldri-sett-oslofjorden</ref>

== Søppelfylling ==
Den store gressletta vi finner midt på Langøyene i dag, er [[hovedstad]]ens gamle [[søppelfylling]]. I 1899 fikk [[Kristiania]] kommune avslag på å ta i bruk [[Nakholmen]] som søppelfylling under henvisning til [[Aker kommune]]s nylig vedtatte sunnhetsforskrifter. Men i 1900 dukket Langøyene opp som en mulighet; de to øyene var privat eid og lå i [[Nesodden kommune]], der det ennå ikke var vedtatt noen sunnhetsforskrifter. Nesodden kommune protesterte, men kjøpet gikk likevel igjennom i 1902. Først og fremst trengte [[statens vegvesen|Veivesenet]] å kvitte seg med søppel feid opp fra gater og veier.<ref>https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/siste-spor-fra-en-svunnen-tid#gref</ref>

Fra 1904 til 1948 var stedet søppelfylling. I 1908 stanset Aker kommune all søppeltømming i Oslo by, og sundet mellom Langøyene ble tatt i bruk for fullt. Lenser utlagt i sundet skulle holde søppelet på plass, men det kom stadig klager på avfall som drev inn til sjøkantene i området. Ikke minst ble det klaget på vond lukt. I 1910 ble det senket skipsvrak i hver ende av søppelsundet for å holde avfallet på plass, men klagene fortsatte å komme. Likevel klarte aldri Nesodden kommune å få stengt deponiet.<ref>https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/siste-spor-fra-en-svunnen-tid#gref</ref> Lasteprammer med bunnluker til å åpne gikk i skytteltrafikk fra byen, med opptil 70 tonn avfall om bord. På øyene jobbet 30 mann med [[trillebår]] og spade for å spre søppelet. 

I 1922 ble det anlagt en stor [[kran|kranbane]] på hver side av sundet, med [[wire]] og stor grabb mellom. Den kunne losse og spre tre tonn av gangen. Dagens snorrette gangvei fra fergekaia til stranda ligger på en av kranbanene. I 1938 ble de vedtatt å nedlegge fyllingen. I stedet skulle tømming primært foregå på [[Fornebu]] og i [[Fetsund]]. Den 8. april 1940 meldte ''[[Arbeiderbladet]]'' at nå var «siste [[lørje]] til Langøyene gått». Men dagen etter [[Norge under andre verdenskrig|okkuperte tyskerne Norge]], og noe av det første de gjorde, var å stanse søppeltømmingen på Fornebu. I stedet ble Langøyene gjenåpnet som avfalls[[deponi]] for Oslo.<ref>https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/siste-spor-fra-en-svunnen-tid#gref</ref> I dag er det fortsatt mulig å finne rester av «gammeldags» søppel på stranda øst på øya.<ref>Leif Gjerland: ''De sammenvokste Langøyene'', artikkel i ''Aften'' 20/7 2010</ref>

I en menneskealder fikk beboerne på [[Bekkelaget]] og [[Nordstrand]] somrene «forpestet av lukt, sur røyk og myriader av [[flue]]r fra søppelfyllingen på Langøyene». Først sommeren [[1946]] bevilget Oslo en halv million kroner til ti nye søppelbiler til renholdsverket, slik at deponiet kunne avvikles.<ref>«Langøyene skal bli sjøbad», ''[[Dagbladet]]'', 2. juni 1946</ref> I stedet ble avfallet kjørt til Fornebu og delvis til Stubberud, der det ble tømt i [[ravine]]n frem til den ble stengt i 1963.<ref>https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/opprydding-på-stubberud#gref</ref>

I 1949 gikk den siste lasten med søppel til Langøyene, hvoretter Oslos parkvesen overtok ansvaret for stedet. I 1950 deltok [[russ]]en i oppryddingen. Da badeplassen åpnet for publikum i 1952, hadde parkvesenet fylt ekte sand på stranden. Med egen båtrute ble den nye badeplassen snart populær, men i 2013 begynte gammelt søppel å komme opp i dagen. Det ble funnet forhøyede [[konsentrasjon]]er av blant annet [[bly]] og [[kvikksølv]], og derfor besluttet å tildekke det gamle deponiet med én meter jordmasser, tilsvarende rundt 360.000 tonn totalt. Nordsiden av øya sikres mot [[erosjon]] med en steinfylling.<ref>https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/siste-spor-fra-en-svunnen-tid#gref</ref>

[[Oslo bystyre]] har bevilget 304 millioner kroner for å utbedre forholdene på Langøyene. Arbeidene vil pågå fra høsten 2019 til våren 2021, og øya vil være utilgjengelig i anleggsperioden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rydder sommerperle for 300 millioner|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/rydder-sommerperle-for-300-millioner-1.14129056|besøksdato=2018-07-17|etternavn=Juven|fornavn=Olav|språk=nb-NO}}</ref>
Langøyene er planlagt åpnet for publikum i en periode fra 1. juli 2021.<ref>https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/langoyene/</ref>
== Referanser ==
<references>
<ref name=«kart»>{{Kilde www |ref = |url = http://www.norgeskart.no/#12/260142/6644744 |tittel = Norgeskart |besøksdato = 2017-01-22 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = |arkiv_url = |arkivdato = }}</ref>
</references>

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Badeplasser i Oslo]]
[[Kategori:Øyer i Oslofjorden]]
[[Kategori:Øyer i Nesodden]]
[[Kategori:Naturiststrand]]