Redigerer Landstrøm

[[Fil:Verkeersteken walstroom.svg|thumb|upright|[[Piktogram]] innen skipsfart som angir [[elektrisk strøm]] som [[skip]] kan hente fra land når de ligger i [[havn]].]]
'''Landstrøm''' er elektrisk kraft fra strømanlegg på land til det elektriske anlegget i skip eller mindre båter som ligger fortøyd ved kai. Dette gjør at området rundt havnen slipper luft[[forurensning]]er og [[støyforurensning|støy]] fordi båtene dermed ikke behøver å la dieselaggregatene gå og dure; i tillegg reduseres utslippene av [[klimagass]]er. I [[Bergen]], hvor luftforurensningene ofte har oversteget faregrensene, er det beregnet at [[cruiseskip]]enes dieselaggregater ikke sjelden bruker 3000 liter drivstoff pr. time i sesongen. Det tilsvarer ca. 125 busser i Bergen sentrum.<ref name="Landstrøm">[http://www.elektronett.no/default.asp?menu=2&id=534 Utreder landstrøm til skip] {{Wayback|url=http://www.elektronett.no/default.asp?menu=2&id=534 |date=20100531033705 }}</ref> En utredning viser at NOx-utslippene kan kuttes 97 % med landstrøm.<ref name="Penger">Krever penger til landstrøm; http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7072361</ref> [[FN]]s sjøfartsorganisasjon ''International Maritime Organization'' (IMO) har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land. Det gjelder ikke bare cruiseskip. Også containerskip kan med fordel bruke landstrøm, bl.a. fordi de ofte ligger forholdsvis lenge til kai med motor eller hjelpemotor i gang for å opprettholde kraftforsyningen. Land som USA, Japan, Kina og Tyskland ligger foran Norge på dette området
.<ref name="Miljøvennlig">[http://www.tu.no/energi/article69807.ece Gjør skipene mer miljøvennlig]</ref> – «Å ta landstrøm» er et sjøuttrykk.

==Beskrivelse==
Båter får landstrøm gjennom én eller flere landstrømkabler, dvs. spesielle skjøteledninger. Kabelen eller kablene strekkes fra båtens eget elanlegg, der det blant annet er sikrings- og batteriladesystemer, og kobles til en landstrømsentral. Siden behovene varierer svært mye – fra småbåter til f.eks. cruiseskip – varierer også utstyret veldig i størrelse, omfang og kostnader. Således kan fritidsbåters bruk av landstrøm sammenlignes med campingvogner som slutter seg til en ekstern strømkilde på en campingplass. En fregatt av typen KNM Fridtjof Nansen trekker derimot ca. 1000&nbsp;kW (1 MW) når den ligger til kai ved Haakonsvern utenfor Bergen, og cruiseskipene ved havnen i Bergen opptil 30 MW.<ref name="Landstrøm" /> Strømprisen kan være halva av dieselprisen, og skips-investeringen kan spares rask inn.<ref>{{cite web|url= https://sysla.no/maritim/sparte-ombyggingen-inn-pa-en-maned/ |title=Sparte inn ombyggingen til landstrøm på en måned|date=17. oktober 2017|publisher=|accessdate=19. oktober 2017}}</ref> Deremot må det også investeres i [[regionalnett]] og lokalt [[distribusjonsnett]] for å klare ekstra kapasitet til landstøm.<ref>http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_78.pdf</ref>
 
Sentralen kan være en sikringsboks med uttak for kontakter, plassert på en brygge el.l. – eller et stort elanlegg hvis det er snakk om strøm til større skip. Landstrømanlegget transformerer [[elektrisk spenning|spenningen]] i det vanlige strømnettet på land (230 V) opp eller ned, etter hva slags spenning som brukes i båtenes strømsystem. [[Transformator]]en kan også sitte i skipet. Spenningen kan variere fra 12 V i småbåter til 11 kV eller mer i større skip.<ref name="Miljøvennlig" /> [[Frekvens]]en må omformes hvis båtenes strømanlegg har en annen frekvens enn 50&nbsp;Hz. Større anlegg har tykke kabler for å redusere energitapet ved overføringen. Riktig og god [[jording]] er selvfølgelig svært viktig; likeså må anlegget plasseres såpass høyt at det ikke blir utsatt for [[stormflo]]. [[Båtopplag|Skip i opplag]] kan ha dette utstyret i [[Container (transport)|container]].<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/150-offshoreskip-i-opplag-har-satt-fart-i-utbyggingen-av-landstromanlegg-langs-kysten/379773 |title=150 offshoreskip i opplag har satt fart i utbyggingen av landstrømanlegg langs kysten|publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |accessdate=18. april 2017}}</ref>

Den internasjonale standarden for kontakter heter IEC80005-3. [[Hurtigruten]] og [[Color Line]] har valgt å bruke den raskere og automatiske NG3-standarden.<ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/denne-strompluggen-vekker-sterke-reaksjoner-hurtigruten-velger-bort-internasjonal-standard/368013 |title=Denne strømpluggen vekker sterke reaksjoner – Hurtigruten velger bort internasjonal standard|work=[[Teknisk Ukeblad]] |date=24. januar 2017|accessdate=24. januar 2017}}</ref><ref>http://www.ng3.eu/</ref>

==Fordeler og ulemper==
===Fordeler===
*Nesten ingen lokale luftforurensninger, mindre utslipp av klimagasser, og langt mindre [[støyforurensning|støy]].
*Lavere energiforbruk, iallfall ved bruk av f.eks. [[vannkraft]]<ref name="Landstrøm" />. Dette skyldes bl.a. at mesteparten av energien går bort i varme når en genererer strøm ved hjelp av en [[forbrenningsmotor]].

===Ulemper===
*Betydelige investeringskostnader. F.eks. er landstrøm til cruiseskipene i Bergen beregnet å koste 100<ref name="Penger" />-140 mill. kr.<ref name="Landstrøm" />
*Vanskelig å skaffe nok strøm i enkelte havner. I den forbindelse har cruisetrafikken i Norge den fordelen at behovet er størst om sommeren, dvs. når behovet for strøm til boligoppvarming er lite.
*Manglende standard for spenningen.<ref name="Miljøvennlig" />

==Landstrøm som etternavn==
Landstrøm eller Landström er også et etternavn. Det er særlig vanlig i Sverige.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.nnfa.no/files/files/baatelektro.pdf?mhi_instances_active_common=0f7f4d5beb381d6a373f8fd36efc7eea Reklamehefte om landstrøm i fritidsbåter (nedlastbart pdf-dokument)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.tu.no/energi/article64797.ece Fregatter med landstrøm fra Haakonsverns eget elverk]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Båtliv]]
[[Kategori:Skipsutrustning]]
[[Kategori:Skipsterminologi]]
[[Kategori:Infrastruktur for elektrisk energi]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Havner]]
[[Kategori:Transportinfrastruktur]]