Redigerer Landmåling

{{referanseløs}}
[[Fil:Landmåler1.jpg|right|thumb|Geodet Munthe Kaas med «[[målebord]]» ca. 1906. Kilde: [[Nasjonalbiblioteket]] i Rana]]
[[Fil:143. Parti fra Sykelven i Søndmøre (14004100645) (cropped).jpg|thumb|Landmålere i arbeid i [[Sykkylven]] i 1869. {{byline|[[Marcus Selmer]]}}]]
[[Fil:Kvartmil1850.jpg|right|thumb|Kvartmilkart fra 1850 ''(Grimstad øst)'', med detaljkart av tettstedet Grimstad.]]
[[Fil:Klassisk_teodolitt_(Wild_T2).jpg|right|thumb|Klassisk teodolitt (Wild T2) ca. 1965 med adapter (øverst) for [[Zeiss]] avstandsmåler]]
'''Landmåling''' er benyttelse av og utvikling av teknikker for å gjøre nøyaktige målinger av terrenget for å kunne markere [[grense]]r, lage [[kart]], og så videre. En person som jobber med landmåling kalles [[landmåler]] eller geodet. Landmålerens medhjelper kalles ofte [[stikningsassistent]]. 

Landmåleren bruker et instrument som kalles en [[teodolitt]] for å gjøre sine målinger. Teodolitten rettes mot et [[prisme (optikk)|prisme]] som stikningsassistenten styrer. I noen tilfeller vil det være ønskelig å markere målingen. Dette gjelder spesielt dersom målingene skal brukes til bygg- eller anleggsarbeid. Noen teodolitter kan automatisk søke seg frem til et prisme. Med slikt utstyr kan en landmåler selv styre prismet, og trenger ingen assistent. Denne typen utstyr er lite utbredt, blant annet fordi slike målinger tar lenger tid, og fordi det er en del tungt utstyr som lettere flyttes når man er to.

== Kvalifikasjoner ==
En landmåler trenger gode [[matematikk|matematikkunnskaper]] (særlig innen [[trigonometri]]). Landmåleren bør dessuten ha en viss kunnskap om [[stereoskop]]i. Landmåleren må kjenne til de [[atmosfære|atmosfæriske]] forhold som påvirker målingene, og øvrige feilkilder med de målemetodene som benyttes. Dessuten må landmåleren ha et godt kjennskap til de instrumenter som skal brukes og kunne foreta tilhørende beregninger.{{tr}}

== Typer av landmåling ==
* Grunnlagsmålinger: [[Geodesi|geodetiske målinger]] av grunnlagsnett i et gitt [[koordinatsystem]] for å bestemme punkter i terrenget som det kan innmåles detaljer fra. Geodetiske grunnlagspunkter kalles for [[fastmerke]]r.
* Detaljmålinger: innmåling av detaljpunkter (grensemerker, bygninger og andre terrengdetaljer) for konstruksjon av [[kart]]. Innmåling av punkter med høydebestemmelse for profiltegninger eller masseberegning.
* Eiendomsmålinger: utsetting og innmåling av eiendomsgrenser (grunneiendommer) med grensepunkter (grensemerker).
* Utsetting: utsetting av punkter fra en plantegning i forbindelse med anleggsarbeid ([[vei]]er, [[bro]]er, [[tunnel]]er, [[kraftverk|kraftlinjer]], [[bygning]]er). Rekonstruksjon av grenser i forbindelse med at grensemerker er kommet bort.

== Historisk utvikling (Norge) ==
I [[Norge]] kan begrepet «landmåler» spores tilbake til slutten på [[1600-tallet]], da det var privatpersoner som foretok kartlegging av områder etter oppdrag fra private, eller offentlige myndigheter. Fra [[1719]] ble det dessuten opprettet stillinger som [[amtskonduktør]] i hvert enkelt [[amt]]. Disse stillingene skulle rydde opp i grensetvister utover landet. I bykommunene ble det opprettet egne, tilsvarende stillinger som [[stadskonduktør]]er. Det er mange pene kart fra denne tiden.

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen på [[1800-tallet]] ble det opprettet landmålerstillinger innen [[forsvaret]], og disse konstruerte kart for forsvarets bruk. I perioden [[1845]] -[[1865]] ble stor deler av landet kartlagt på denne måten i målestokk 1:50000.
Disse kartene var imidlertid ikke i vanlig salg. Betegnelsen på disse kartene var «''kvartmilskart''».  Målingene ble som regel foretatt med «[[målebord]]» (''se foto fra 1880'').

«Norges geografiske oppmåling» (senere [[Statens kartverk]]) ble etablert i [[1773]] for å ivareta den nasjonale kartleggingen. Det overordnede grunnlagsnettet i landet, samt kartseriene 1:50000''(N50 - M911)'' og 1:5000 ''(N5 - økonomisk kartverk)'' er  i dag Statens kartverks ansvarsområde.

Etter at «utskiftningsloven» av [[1857]] ble iverksatt i [[1859]] ble det fart i kartleggingen av eiendomsgrenser. Utskiftningsloven ble innført for å rydde opp i svært innfløkte eiendomsforhold på landet, hvor gammel «[[teigblanding]]» var et viktig element. I perioden [[1860]]&ndash;[[1885]] ble det utført svært mange «jordskiftesaker», som resulterte i troverdige og gode kart i målestokk 1:2000 og 1:4000.

Fra slutten av [[1800-tallet]] har landmålere hatt viktige oppgaver ved anleggsarbeider, særlig ved anlegg av [[jernbane]], [[vei]]bygging (inkludert [[bro]]er og [[tunnel]]er) og i forbindelse med [[gruve]]drift.

Etter at ''[[plan- og bygningsloven]]'' ble innført i [[1965]], og særlig etter at [[delingsloven]] trådte i kraft i [[1980]], ble det ansatt landmålere i de enkelte kommunene for å forestå kartlegging av eiendomsgrenser.

== Måleinstrumenter ==
De første måleinstrumentene var såkalte «[[målebord]]», som besto av en bordplate på et stativ med en enkelt [[kikkert]]rør som var festet til en [[linjal]] (''se foto 1880''). Ved å sette målebordet opp over et kjent punkt ([[fastmerke]]) ved hjelp av en [[loddsnor]], rette instrumentet mot et annet kjent punkt, og sikte til markerte (''ukjente'') punkter i terrenget, ble det trukket streker på et ark på målebordet til disse. Når så instrumentet ble flyttet til et nytt kjent punkt, ble de samme ukjente punktene siktet inn, og i krysningspunktet for linjene fikk man markert beliggenheten til de ukjente punktene.

På begynnelsen av [[1900-tallet]] kom de første [[teodolitt]]ene i bruk. En teodolitt er et kikkertrør som kan dreies om to akser (''horisontalt og vertikalt''). Begge aksene er fysisk inndelt i avlesbare vinkler (''[[Grad (vinkel)|grader]], [[minutt]]er og [[sekund]]er''), markert som riss i glassplater. Frem til [[2. verdenskrig]] var det to norske produsenter av teodolitter; Sigurd Baalsrud og [[Gundersen & Løken]]. Forøvrig var markedet for slike instrumenter dominert av det sveitsiske foretaket [[Wild]] og det tyske foretaket [[Zeiss]].

I [[1970]] ble de første avstandsmålerne basert på [[infrarød]] [[laser]]stråle introdusert. Disse kunne måle avstander opp til 3 km. med centimeters nøyaktighet, men var svært tunge å håndtere. I [[1978]] ble de første teodolittene med [[elektronikk|elektronisk]] avlesning av vinkler markedsført.
Noen få år senere kom de såkalte «totalstasjonene» på markedet, som kombinerte elektronisk avstandsmåling med elektronisk vinkelavlesning samt lagring av data for videre behandling.

Etter [[1990]] ble det mulig å beregne nøyaktig posisjon på punkter i terrenget med såkalte [[GPS]]-mottagere. Prinsippet baserer seg på signaler fra [[USA|amerikanske]] (''[[NAVSTAR]]'') og [[russland|russiske]] (''[[GLONASS]]'') [[Navigasjonssatellitt|satellitter]]. I dag er det vanlig å bruke slike mottagere i kombinasjon med totalstasjoner.

== Utdanningstilbud i Norge ==
I Norge tilbyr [[Trøndelag høyere yrkesfagskole, studiested Gauldal]] utdanning i landmåleryrket.<ref>{{Kilde www|url=https://web.trondelagfylke.no/trondelag-hoyere-yrkesfagskole/studier/Kart/|tittel=Kart- og oppmålingsfag|besøksdato=2023-07-11|språk=nb-NO|verk=web.trondelagfylke.no|sitat=Trøndelag høyere yrkesfagskole, studiested Gauldal har tilbud innen kart og oppmåling, eller geomatikk som er den moderne betegnelsen på faget.
Geomatikk er et samlebegrep for fag som kombinerer tradisjonelle kartfag med informasjonsteknologi, og tar for seg hele spennet fra innsamling av data til visualisering og anvendelse. Det arbeides med stedfestet (koordinatfestet) informasjon. Fagfeltet omfatter således fag som landmåling, kartografi, fotogrammetri, GIS.|arkiv-dato=2023-05-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230530075144/https://web.trondelagfylke.no/trondelag-hoyere-yrkesfagskole/studier/Kart/|url-status=yes}}</ref>

== Autorisert eiendomslandmåler ==
Med [[Matrikkellova|matrikkelloven]] av [[2005]] ble det innført et krav til autorisasjon for landmålere. Kvalifikasjonskravene til et slikt foretak ble imidlertid ikke avgjort, men i tillegg til oppmålingstekniske krav skulle det også settes omfattende krav til eiendomsrettslige kunnskaper. Kvalifikasjonskravene skulle omtrent tilsvare kravene som var satt til [[landinspektør|landinspektører]] i Danmark. Matrikkelloven ble imidlertid endret av Stortinget i 2007, slik at det ikke på det tidspunktet ble innført noen norsk autorisasjon for landmålere. I 2018 ble det vedtatt en ny lovendring der det ble innført en autorisasjonsordning for eiendomslandmålere. Per 2023 fastsetter lovens §&nbsp;38 at fagdepartementet utsteder landmålerbrev til personer som er 

* myndige og egnet til å drive eiendomsoppmåling, og
* har godkjent utdanning, og
* har minst to års relevant erfaring etter å ha fullført utdanningen, og
* har bestått en godkjent autorisasjonsprøve.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-101/KAPITTEL_1#%C2%A71|tittel=Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) - Kapittel 1. Formål, verkeområde og definisjonar|besøksdato=2023-07-11|verk=lovdata.no|forlag=Lovdata}}</ref>

Den 1. januar 2021 trådte ''Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering og forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen'' i kraft.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-06-08-1163|tittel=Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering og forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen|besøksdato=2023-07-11|verk=lovdata.no|forlag=Lovdata}}</ref> Forskriften innførte en ordning med autorisert eiendomslandmåler for de som administerer/ leder oppmålingsforretninger, der kravet er relevant utdanning og praksis. Utøvere og kommunene ble gitt en overgangsordning på tre å, for å kunne tilpasse seg autorisasjonsordningen. [[Statens kartverk]] er autorisasjonsmyndighet, og skal herunder drive kontroll og gjennomføre prøve som leder til landmålerbrev.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/landmaler Beskrivelse av landmåleryrket] på nettstedet utdanning.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Yrkesbeskrivelser]]
[[Kategori:Grunneiendom]]
[[Kategori:Titler]]
[[Kategori:Kartografi]]