Redigerer Landbruk

{{norgesfokus}}
[[Fil:Kerbau Jawa.jpg|thumb|[[Pløying]] av [[ris]]marker med [[vannbøffel]] i [[Indonesia]].]]
'''Landbruk''' er en fellesbetegnelse for jordbruk, [[husdyr]]hold, [[skogbruk]], [[hagebruk]] og andre [[primærnæringer]], og omfatter en rekke næringsgrener der foredling av jord til [[kulturplante]]r eller [[beite]] er grunnleggende for produksjonen. Ordet har samme betydning som ''agrikultur'', fra [[latin]] ''ager'' («åker») og ''cultura'' («dyrking»).

I [[Norge]] blir 2,8 % av landarealet brukt til jordbruk (2005).<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/10/nos_jordbruk/arkiv/nos_d373/nos_d373.pdf Jordbruksstatistikk 2005, side 21] – [[Statistisk sentralbyrå]]</ref>

==Historikk==
[[File:Tomb of Nakht Harvest.jpg|thumb|[[Veggmaleri]] som viser [[jordbruk]] i [[det gamle Egypt]]. Fra embetsmannen [[Nakht]]s [[gravkammer]] TT52 fra 1400-tallet før Kristus, som ligger ved [[Kongenes dal]] på den andre sida av oldtidas [[Teben (Egypt)|Teben]], dagens Luxor.]]
[[Fil:Agriculture (Plowing) CNE-v1-p58-H.jpg|thumb|Pløying med [[traktor]] 1921.]]
[[Fil:Cropscientist.jpg|thumb|En jordbruksforsker noterer foreløpige resultater av et [[gjødsel|gjødslings-]] og behandlingsforsøk i en [[mais]]åker.]]
[[Fil:Manuring a vegetable garden.jpg|thumb|[[Gjødsel|Gjødsling]] for hånd i [[Zambia]].]]
Det eldste sikre funnstedet for landbruk er [[Abu Hureyra]] i [[Syria]], hvor befolkningen i en tørr kuldeperiode i [[yngre dryas]] dyrket [[rug]]. Men det var først en tid etter at denne vanskelige kuldeperioden ga seg, om lag 8 800 f.Kr., at det ble rom for en sterkt befolkningsvekst i skråningene i [[Den fruktbare halvmåne]] i [[Midtøsten]], med intensiv [[hvete]]dyrking i nord (Tyrkia, Syria) og intensiv [[Bygg (korn)|bygg-dyrking]] i sør (Israel, Jordan).

Menneskene i Midtøsten har dyrket [[jord]]a siden omtrent 10000 f. Kr., på Balkan siden omkring 7000 f.Kr., i Nordvest-Europa omtrent siden år 5000 f.Kr., og i Norden fra om lag 4000 f.Kr. Landbruket spredte seg raskt og har slått igjennom på store deler av kloden. Det fører med seg et helt sett av kulturelle betingelser – bofasthet, sesongavhengighet, markedsadgang, og matvareoverskudd som har muliggjort by- og statsdannelser. Christopher Prescott ved [[Universitetet i Oslo]] hevder, at det kan har vært den såkalte [[klokkebegerkulturen]] som førte med seg jordbruket til Norge, først for omkring {{nowrap|4 400 år}} siden.<ref name="Prescott & Glørstad (2012)"/> Det betyr, at spredningen nordover fra Danmark til Norge tok omkring {{nowrap|1 500 år}}.<ref name="Prescott & Glørstad (2012)"/> Det knytter seg imidlertid usikkerhet til om jordbruket kom fra Danmark, [[Tyskland|Nord-Tyskland]] eller [[Nederland]]. Jordbruket spredte seg langs store deler av kysten. Blant de eldste funnene av jordbruksbosetting i Nord-Norge er spor etter åkerbruk fra ca. år 2000 f. Kr. på Kveøya i Troms.<ref>{{kilde artikkel|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/11207/arntzen-jordbruksbosetting-i-bronsealder-og-forromersk-jernalder-pa-kveoya-i-nord-norge.pdf| tittel=Jordbruksbosetting i bronsealder og førromersk jernalder på Kveøya i Nord-Norge| forfatter=Johan E. Arntzen| publikasjon=Universitetet i Bergen Arkeologiske skrifter| år=2013| hefte=7| redaktør=Søren Diinhoﬀ, Morten Ramstad og Tore Slinning}}</ref>

===Norge===
Antallet jordbruksenheter (gårder i drift) nådde en topp på 1950-tallet.<ref>''Dag og Tid'', 26. august 2016, s. 12.</ref>

{| class="wikitable"
|-
! År !! Antall gårder<ref>''Dag og Tid'', 26. august 2016, s. 12.</ref>
|-
| 1819 || {{nowrap|93 571}}
|-
| 1870 || {{nowrap|145 693}}
|-
| 1907 || {{nowrap|246 634}}
|-
| 1939 || {{nowrap|328 181}}
|-
| 1959 || {{nowrap|345 125}}
|}

==Grener==
Landbruket er rettet mot det å utnytte [[økosystemtjenester]] som naturlig faller inn under gårdsdriften mest mulig effektivt. Det handler blant annet om å produsere [[mat]] til både [[dyr]] og [[menneske]]r, gjennom dyrking av ulike [[planter]] og kjøttprodukter, råvarer ([[tømmer]]) til bygge- og tekstilbransjene, og til [[energi]] med mer.

[[Statistisk sentralbyrå]]s ''Standard for næringsgruppering''<ref name="SSB (2008)"/> inndeler de enkelte delene av landbruket slik: 
{{Tre}}
* [[Landbruk]]
** [[Jordbruk]]
*** [[Dyrking]] 
**** [[Åkerbruk]] er dyrking av jordbruksvekster ([[korn]], [[potet]]er og fôrvekster)
**** [[Hagebruk]] er dyrking av hagebruksvekster (grønnsaker, blomster, planter og dyrking og innsamling av sopp)
*** [[Husdyrhold]]
**** [[Melk]]eproduksjon
**** [[Kjøtt]]produksjon
**** [[Pelsdyr]]produksjon
**** [[Eggproduksjon]]
** [[Skogbruk]]
*** [[Sagtømmer]]
*** [[Sliptømmer]]
*** [[Spesialtømmer]]
*** [[Ved]]
*** [[Pyntegrønt]]

Uttrykket [[gårdsbruk]] refererer til det å drive med landbrukseiendom, enten det er skog, jord eller dyr som driftes. En person som driver landbruk kan kalles [[gårdbruker]] eller [[bonde]].

Nye begrep som [[økologisk jordbruk]], [[nisjeproduksjon]], småskalajordbruk og [[kulturlandskap|landskapsskjøtsel]], har etter hvert fått stor betydning for landbruket mange steder, der produksjonsvilkårene for stordrift kan nærme seg det marginale for noen.

==Landskapspåvirkning==
[[Kulturlandskap]] er et annet begrep som oftest forbindes med jordbruksproduksjon og landbruksvirksomhet. [[Jordbrukets kulturlandskap]] forbinder vi da med kommersiell jordbruksvirksomhet, men landbruk omfatter kun en del av [[kulturlandskap]]ene som er betegnelsen på all menneskepåvirket landskap på jordkloden. I Norge er ca. 3 % landbruksarealet oppdyrket mark.

Landbruksvirksomheten over store deler av verden er i endring. Nye driftsformer med dyre spesialmaskiner nødvendiggjør sammenslåtte arealer med bare en type avling. Kjøtt og andre dyreprodukter blir sentralisert. Ikke alle områder som før ble brukt til landbruk er like egnet til slik drift. Mange gårder blir derfor nedlagt eller går over til nisjeproduksjon som selges på spesielle steder. Det månedlige «Bondens Marked» i Bergen er ett eksempel.

==Landbrukets organisering i Norge==
{{utdypende|Norsk landbruk}}
Man skiller mellom konvensjonelt landbruk, [[økologisk landbruk]], [[agroøkologisk landbruk]] og [[biodynamisk landbruk|biologisk-dynamisk landbruk]].

I Norge er det omtrent 50 000 gårdsbruk (juli 2008), hvorav 2 680 er økologiske og 35 (2006) som er drevet biologisk-dynamisk. Innen det norske landbruket eksisterer flere fagpublikasjoner: 
* ''[[Bedre Gardsdrift]]'' (frittstående)
* [[Bondebladet (tidsskrift)|''Bondebladet'']] (landbruksorganisasjonenes forlag)
* [[Bondevennen]] (samvirkeorganisasjonene i Rogaland og Agder)
* [[Vestlandsk Landbruk]] (samvirkeorganisasjonene i Hordaland og Sogn og Fjordane)
* [[Herba]] som utgis av [http://www.biodynamisk.no Biologisk-dynamisk Forening]

== Se også ==
;Jordbruk generelt:
* [[Norsk landbrukspolitikk]]
* [[Norges kulturlandskap]]
* [[Plantasje]]
* [[Skogbruk]]
* [[Gårdsbruk]]
* [[Liste over landbruksredskaper]]

;Jordbruk og historie:
* [[Jordbrukets historie]]
* [[Neolittisk tid]]
* [[Den neolittiske revolusjonen]]
* [[Den fruktbare halvmåne]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Prescott & Glørstad (2012)">Christopher Prescott og Håkon Glørstad (red.): Becoming European. The transformation of third millennium Northern and Western Europe, Oxbow Books 2012, se spesielt Christopher Prescott: ”Third millennium transformations in Norway: modeling and interpretative platform” (side 115-127).</ref>
<ref name="SSB (2008)">SSB (2008) [https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_d383/nos_d383.pdf Standard for næringsgruppering (Korrigert utgave)]. ISBN 978-82-537-7295-0 (trykt) ISBN 978-82-537-7296-7 (elektronisk). Besøkt 2018-03-27</ref>
</references>

==Eksterne lenker==

* [http://www.ssb.no/jordbruk/ Statistisk sentralbyrå: Jordbruk]
* [https://www.yumpu.com/no/document/read/19766686/mekaniseringen-av-landbruket-umb Gunnar Weseth: ''Glimt fra mekaniseringen av vårt landbruk 1850–2000'' (Ås, 2007)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]