Redigerer Lamia (mytologi)

:''Denne artikkelen er om en gudinne. For andre betydninger av ordet, se [[Lamia]].''
{{Infoboks gud
|navn= Lamia
|bilde= Lamiamyth.jpg
|bildetekst= ''Lamia'' som bedrøvet betrakter slangen på sin forarm, maleri av [[Herbert James Draper]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Λάμια
|foreldre= [[Poseidon]] og Lybie
|søsken= 
|make= [[Zevs]]
|barn= [[Skylla]]
|aspekt= 
|bosted= [[Libya]]
|symboler= Slangekropp
|tekster= [[Homer]]<br />[[Stesichoros]]<br />[[Ovid]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]
|andremytologier= 
}}
'''Lamia''' ([[gresk]]: Λάμια) var i henhold til [[gresk mytologi]] en vakker dronning av [[Oldtidens Libya|Libya]] som ble en [[daimon]] som spiste barn. Hennes mor er i noen kilder oppgitt å være Lybie (gresk: Λυβιη, ''Lubiē'') og hennes far var havguden [[Poseidon]]. Lybie synes å være en personifisering av landet Libya, men ettersom det er bortimot ingen referanser til Lybie i klassisk gresk litteratur, er de sannsynlig at Lybie og Lamia er alle variasjoner av den samme myten om den vakre mytologiske dronningen av Libya, datter av egyptiske Belos og [[Libya (mytologi)|Libya]], en ren personifiseringen av landet av samme navn.<ref name="Bulfinch">[http://levigilant.com/Bulfinch_Mythology/bulfinch.englishatheist.org/b/pantheon/Lybie.html «Lybie and Lamia»], ''Bulfinch Mythology''</ref>

Hovedmyten til Lamia er at hun ble elsket av [[Zevs]], og at Zevs' sjalu hustru [[Hera]] stjal eller drepte Lamias barn slik at hun ble sinnssyk og spiste andres barn. Disse grusomhetene forvandlet Lamia fra en vakker kvinne til et forferdelig uhyre. Allerede i [[antikken]] synes det som om Lamias hovedfunksjon var noe man skremte slemme barn med, noe som ble videreført til [[romersk mytologi]]. Senere, som i [[senantikken]], virker det også som om Lamia også ble et [[symbol]] på seksuelt aggressive kvinner. I [[Hieronymus]]' [[latin]]ske bibel ''[[Vulgata]]'' ble [[Lilith]] oversatt som ''Lamia''.<ref name="Bulfinch" /><ref>I Vulgatas Jesajaboken 34:14; se Hurwitz, Siegmund (1980, 1993): ''Lilith, die erste Eva: eine Studie über dunkle Aspekte des Weiblichen''. Zürich: Daimon Verlag. I engelsk oversettelse som ''Lilith, the First Eve: Historical and Psychological Aspects of the Dark Feminine'', oversatt av Gela Jacobson. Einsiedeln, Switzerland: Daimon Verlag, 1992 ISBN 3-85630-545-9.</ref>

== Navn ==
[[Fil:Lamia and the Soldier.jpg|left|thumb|''Lamia'' (første versjon) av [[John William Waterhouse]] (1905); merk slangeskinnet om hennes arm og midje.]]
Dramatikeren [[Aristofanes]] hevdet at hennes navn var avledet fra det gresk ordet for «spiserør», «åpning», (λαιμός; ''laimos''), således en referanse til at hun spiste barn.<ref>Aristofanes: ''Vepsene'', 1177.</ref> En mer sannsynlig forklaring er «stor hai»,<ref name="theoi">[http://www.theoi.com/Ther/Lamia.html «Lamia»], ''Theoi Project''</ref> Slike [[hai]]er ble også referert til som ''ketea'' («havmonstre»), og det er sannsynlig at hun også ble identifisert med havgudinnen [[Keto]] ettersom begge ble omtalt som mor av havmonsteret [[Skylla]]. Som datter av [[Poseidon]] og med betydningen av hennes navn, kan det antyde at hun opprinnelige ble tenkt på som en stor, aggressiv hai.<ref name="theoi" />

En annen forklaring er at Lamia er en kvinnelig variant av [[Lamos]],<ref name="Bulfinch" /> en elvegud i [[Kilikia]] i [[Anatolia]] eller [[Boiotia]] i [[Sentral-Hellas|sentrale Hellas]]. Hans døtre var lamidene, som var barnepleiere av guden [[Dionysos]]. Foreldrene til Lamos var [[Okeanos]] og [[Tethys]],<ref>[http://www.theoi.com/Potamos/PotamosLamos.html «Lamos»], ''Theoi Project''</ref> men ved en tidlig periode eller i den del greske områder i henhold til en del kilder var de begge barn av Poseidon og oppfattet som guder.<ref name="Bulfinch" />

[[Lamia (by)|Lamia]] er også navnet på gresk by i den regionale enheten [[Fthiotis]] i [[Sentral-Hellas|sentrale Hellas]]. Forklaringen på byens navn er sprikende; delvis er det forklart som oppkalt etter den [[mytologi]]ske Lamia, og delvis forsøkt forklart som etter [[malierne]] (gresk: Μαλιεῖς), den opphavelige befolkningen i området.

== Mytologi ==
[[Fil:Lamia Waterhouse.jpg|thumb|''Lamia'' (andre versjon) av [[John William Waterhouse]] (1909); merk slangeskinnet på hennes fang.]]
I [[myte]]n er Lamia en elskerinne for guden [[Zevs]], noe som får Zevs sjalu hustru [[Hera]] til å drepe alle barna til Lamia og forvandle henne til et fryktelig uhyre som jakter og spiser andre barn. I en annen versjon har Hera kun stjålet alle barna til Lamia, og i sorgen og savnet etter barna får Lamia til å miste vettet og begynner å stjele og spise andre barn. De uhyrlige handlingene forvandler henne til et uhyrlig monster i seg selv.

En del redegjørelser forteller at hun har en slanges hale nedenfor midjen.<ref>Sammenlign med havmonsteret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]], [[Ekhidna]] («hunn-slange»), [[Giganter|gigantene]] og andre arkaiske, [[Ktoniske guder|ktoniske]] skremmebilder.</ref> Denne populære beskrivelsen av henne har i stor grad sin årsak i et moderne dikt av [[John Keats]], kalt for ''Lamia'' (1820)<ref>Keats, John: [http://www.bartleby.com/126/36.html «Lamia»]</ref> [[Antoninus Liberalis]] benytter Lamia som et alternativ navn for [[Sybaris]], en slangeaktige ''drakaina'' (gresk [[drage]] av hunkjønn), men [[Diodorus Siculus]] beskriver imidlertid henne som ikke mer vanskapt enn et forvridd ansikt.<ref>Diodorus Siculus: ''Library of History'', xx. 41.</ref>

Senere tradisjoner refererte til mange ''lamiaier'', disse var i henhold til [[folkeminne]] fryktelige underjordiske daimoner eller [[succubus|''succubi'']] som lurte unge menn til sine blodige senger ved å se ut som vakre kvinner.<ref>[http://www.theoi.com/Phasma/Empousai.html «Empousai & Lamiai»], ''Theoi Project''</ref>

I senere fortellinger ble Lamia forbannet slik at hun ikke kunne lukke øynene og alltid ville besatt av inntrykkene av hennes døde barn. En del fortellinger (se [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] nedenfor) forteller at Hera tvang Lamia å sluke sine egne barn. Ulike mytene beskriver Lamias monsteriøse (tidvis som en slange) framtoning som et resultat av enten Heras vrede, smerten fra sorgen, galskapen som drev henne til mord, eller i en del sjeldne tilfeller, et naturlig resultat av være datter av [[Hekate]].<ref>[[Homer]]: ''[[Odysseen]]'' 12.124 og [[skolia]], nedtegnet hos [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 38, note 71.</ref>

Zevs ga henne evnen til fjerne sine egne øyne. Hensikten med denne evnen er uklar hos Diodorus Siculus, men andre versjoner har uttalt at hennes evne til å fjerne øynene kom med gaven av [[profeti]]. Zevs gjorde dette for å formidle Lamia i hennes bitre sorg over tapet av barna og for at hun skulle greie å sove til tross for at hun ikke kunne lukke øynene.<ref>Bell, Robert E. (1991): ''Women of Classical Mythology: A Biographical Dictionary'', ABC-CLIO, støtter seg på Diodorus Siculus 22.41; ''[[Suda]]'': 'Lamia'; Plutark: 'On Being a Busy-Body' 2; Skolia på [[Aristofanes]]: ''Freden'', 757</ref>

[[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] i ''Ars Poetica''<ref>Horatius: ''Ars Poetica, l.340</ref> tenkte seg muligheten av gjenfinne levende de barna hun hadde spist:

:''Neu pranse Lamiae vivum puerum extrabat alvo.''

[[Alexander Pope]] oversatte det til følgende:
::«Shall Lamia in our sight her sons devour,

::and give them back alive the self-same hour?»

[[Stesichoros]] identifiserte Lamia som en datter av [[Poseidon]] og som mor til [[Skylla]] med havguden [[Forkys]] som far.<ref>Stesichoros, Fragment 220</ref> Det kan være en sammensmelting (to tekster som flettes sammen) av Lamia med havgudinnen [[Keto]], tradisjonelt Forkys' hustru og mor til Skylla. Ytterlige forbigående referanser til Lamia ble gjort av [[Strabon]]<ref>Strabon, i.II.8</ref> og [[Aristoteles]].<ref>Aristoteles: ''Etikken'' vii.5</ref> Andre kilder siterer [[Triton (mytologi)|Triton]] som far til Skylla med Lamia som mor. [[Antoninus Liberalis]] identifiserte dragen [[Sybaris (mytologi)|Sybaris]] med Lamia, en annen sammensmeltning.

== Tolkninger ==
[[Fil:Topsell-91.jpg|upright|thumb|left|En framstilling fra 1600-tallet av Lamia fra [[Edward Topsell]]s ''The History of Four-Footed Beasts'']]
[[Fil:Herbert James Draper, Study for Lamia.jpg|thumb|Studie for Lamia, Herbert James Draper (1909).]]
Mødre over hele [[Europa]] pleide å true sin barn med fortellingen om Lamia.<ref>[[Tertullianus]]: ''Mot Valentinius'', kapittel III</ref> «Hun ble en form for eventyrfigur, brukt av mødre og barnepiker for å få til god oppførsel blant barn.»<ref name="Leinweber">Leinweber, D.W. (1994): «Witchcraft and Lamiae in ''The Golden Ass''» i: ''Folklore'' 105, s. 77-82</ref>

Mange skumle detaljer ble funnet på av senere skribenter, satt sammen i det [[Østromerriket|bysantinske]] leksikonet ''[[Suda]]'', utvidet i [[renessansen]]s [[poesi]] og samlet på nytt i [[Thomas Bulfinch]]s antologier av [[Fabel|fabler]] (1850-tallet) og ''Brewer's Dictionary of Phrase and Fable'' (1870): Lamia var misunnelige på andre mødre og spiste deres barn. Hun var vanligvis kvinne, men komedieforfatteren [[Aristofanes]] forestilte seg at en [[Hermafroditos|hermafrodittisk]] [[fallos]].<ref>Aristofanes: ''Freden'', l..758</ref> «På tiden til [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]], var ikke bare Lamias karaktertrekk fritt blandet inn folkelige oppfatninger om hekseri, men ved en del nivåer var selve navnene vekslende.»<ref>Leinweber (1994), s. 78</ref> Lamia har også blitt sammenlignet med [[middelalderen]]s ''[[succubus]]'' og mor til trollet [[Grendel]] som opptrer i det [[Angelsaksisk litteratur|angelsaksiske]] heltediktet ''[[Beowulf]]''.<ref>Kiessling, Nicolas K. (februar 1986): «Grendel: A New Aspect» i: ''Modern Philology'' '''65'''.3, s. 191–201.</ref>

Apuleius i ''[[Det gyldne esel]]'' beskriver heksen Meroe og hennes søster som ''lamiae'':<ref>Den engelske utgaven av den elisabethanske oversetteren William Adlington gjenga ''lamiae'' som «hags», «hurpe» eller «trollkjerring», noe som gjorde Apuleius' særskilte referanse uklar for generasjoner av engelske lesere; jf. Apuleius (1989): ''Metamorphoses'', Harvard University Press</ref> «De tre fremste trollkvinnene i romanen — Meroe, Panthia og Pamfylia — avslører også mange [[vampyr]]iske egenskaper som generelt var assosiert med ''lamiae''».<ref name="Leinweber" />

En fortolkning fastslår at Lamia kan ha vært en forførerinne, slik som i [[Sofistene|sofisten]] [[Filostratos]]' ''Livet til Apollonios fra Tyana'' (gresk: Τὰ ἐς τὸν Τυανέα Ἀπολλώνιον; latin: ''Vita Apollonii Tyanensis''), en biografi over [[Pytagoreerne|nypythagoristiske]] filosofen [[Apollonios fra Tyana]]. Her avslører Apollonios til den unge brudgommen Menippos at hans utkårete kvinne, som han i all hast skal gifte seg med, i virkeligheten er en Lamia som planlegger å fortære ham.<ref name="Leinweber" /> En del skjøger og prostituerte het Lamia som navn.<ref>Kerényi (1951): ''The Gods of the Greeks'', s 40.</ref> Forbindelsen mellom [[Demetrios I Poliorketes]] og kurtisanen [[Lamia fra Athen]] var beryktet.<ref>[[Plutark]]: Livet til Demetrios'', xxv.9</ref><ref>[[Claudius Aelianus]]: ''Varia Historia'', XII.xvii.1</ref><ref>[[Athenaios]]: ''Deipnosophistaí'', III.lix.29.</ref> I et maleri av [[Herbert James Draper]] (1909, illustrasjon over), er Lamia framstilt i tunglynt stemning som ser på slangen på hennes forarm og hun synes å representere en [[hetære]]. Selv om den nedre delen av hennes kropp er menneskelig, hentyder maleren til hennes assosiasjon til [[slange (symbol)|slangesymbolikk]] ved at hennes midje er drapert inn et slangeskinn. I emblemer i renessansen hadde Lamia kroppen til en slange og brystene og hodet til en kvinne, tilsvarende forestillingen av [[hykleri]].<ref>Nohrnberg, James (2014): [http://books.google.no/books?id=MNP_AwAAQBAJ&pg=PA242&lpg=PA242&dq=hypocrisy+%2B+lamia&source=bl&ots=HMubqzs0_T&sig=Zt-dNUq2_XhxjjdxPOtA4Bqppgw&hl=no&sa=X&ei=B45iVNCzM4z3O9qogKgH&ved=0CCoQ6AEwBA#v=onepage&q=hypocrisy%20%2B%20lamia&f=false ''The Analogy of «The Faerie Queene»''], Princeton University Press, s. 241-242</ref>

[[Kristendom|Kristne]] forfattere advarte mot den forførende kraften til ''lamiae''. I hans avhandling fra [[800-tallet]] om [[skilsmisse]], ''De divortio'', listet erkebiskop [[Hinkmar av Reims]] opp ''lamiae'' blant de overnaturlige farene som truet ekteskap, og identifiserte dem med [[Geniscus|''geniciales feminae'']],<ref>Hinkmar: ''De divortio Lotharii'' («Om [[Lothar II av Lotharingia|Lothar]]s skilsmisse»), XV Interrogatio, MGH Concilia 4 Supplementum, 205, som sitert hos Filotas, Bernadotte (2005): ''Pagan Survivals, Superstitions and Popular Cultures in Early Medieval Pastoral Literature'', Pontifical Institute of Mediaeval Studies, s. 305.</ref> kvinnelige reproduktive ånder.<ref>I hans 1628 ''Glossarium mediae et infimae latinitatis'', [[Charles du Fresne|Du Cange]] gjorde opptegnelse av ''geniciales feminae'', og assosierte dem med ordene vedrørende til ''generasjon'' og ''genitalia''; [http://ducange.enc.sorbonne.fr/GENICIALES oppslag online]</ref>

[[John Keats]] beskrev Lamia i diktsamlingen ''Lamia and Other Poems'' (1820) hvor han presenterte en beskrivelse av ulike farger av Lamia som var basert på Robert Burtons ''The Anatomy of Melancholy'' ([[1621]]).<ref>Keats gjorde et notat til dette mot slutten av første side i en renskrift: se Harrold, William E. (oktober 1966): «Keats's 'Lamia' and Peacock's 'Rhododaphne'» i: ''The Modern Language Review'' '''61'''.4 (579–584), s. 579 og noter med bibliografi på dette punktet.</ref> Keats fortellinger følger den generelle handlingsgang til Filostratos hvor Apollonios avslørte Lamias sanne natur før bryllupet.

== Moderne folkeminne ==
[[Fil:Lamia Garagartzan Arrasate 2007-01-01.JPG|thumb|Lamia, statue med referanse til baskisk mytologi, Garagartza i Mondragón, Spania]]
I moderne gresk [[folkeminne]]tradisjon har Lamia overlevd og beholdt mange av hennes tradisjonelle attributter.<ref>Lamia har en seksjon i Megas, Georgios & Colaclides, Helen (1970): ''Folktales of Greece'' (Folktales of the World), University of Chicago Prtes.</ref> John Cuthbert Lawson bemerket at «... de fremste karaktertrekkene til ''lamiae'', bortsett fra hennes blodtørst, er deres skittenhet, deres grådighet, og deres tåpelighet.»<ref name="Lawson">Lawson, John Cuthbert (1910): ''Modern Greek Folklore and Ancient Greek Religion: A Study in Survivals'', Cambridge University Press, s. 175ff.</ref> Det samtidige gresk utsagnet «τό παιδί τό 'πνιξε η Λάμια» («barnet har blitt kvalt av Lamia») forklarer uventet [[krybbedød]].<ref name="Lawson" /><ref>[http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/plutselig-spedbarnsdod-2879.html «Plutselig spedbarnsdød (krybbedød)»] {{Wayback|url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/plutselig-spedbarnsdod-2879.html |date=20141112055725 }}, ''NHI.no''</ref>

== Moderne henvisninger ==
Redaktørene av [[1800-tallet]]s utgivelse av ''Lempriere's Dictionary'' var av den mening at Lamia er modell for ''Lamiae'' – små afrikanske monster som hviskende smigrende kunne ødelegge små barn. Disse blir i dag kalt for [[lemur]]er, men moderne mytologer mener at denne forbindelsen er søkt og lite sannsynlig. I [[Bulgaria|bulgarske]] og [[Baskerland|baskiske]] legender blir Lamia i [[Hellas]] ofte assosiert med huler og fuktige steder.

Lamier blir også nevnt i bokserien [[Harry Potter]], skrevet av [[J.K. Rowling]]. Der blir de beskrevet som meget vakre kvinner med sølvblondt hår som flagrer selv om det ikke er vind. De kan forhekse de fleste menn med sin skjønnhet, men blir de sinte kommer en annen side frem av dem: De får skjellete vinger og fuglehoder. Lami-hår kan brukes i tryllestaver, men det er kjent for å gi spesielt temperamentsfulle staver og [[Herr Olivander]] bruker det aldri. [[Fleur Delacour]] er kvart lamia, og hennes tryllestav inneholder et hår fra hodet til en lami, en av hennes bestemødre.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Graves, Robert (1955): «Lamia» i: ''Greek Myths''. London: Penguin. ISBN 0-14-001026-2. s. 205–206
* Kerényi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks''. Thames & Hudson, nyutgivelse februar 1980, ISBN 0-500-27048-1. s. 38–40

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Ther/Lamia.html «Lamia»], ''Theoi Project'' 
* [http://www.theoi.com/Pontios/Keto.html «Keto»], ''Theoi Project''

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi|Lamia]]
[[Kategori:Metamorfoser i gresk mytologi|Lamia]]
[[Kategori:Demoner|Lamia]]
[[Kategori:Folkeminne]]