Redigerer Lalm

{{Infoboks tettsted
|navn = Lalm
|kommune = Vågå
|fylke = [[Innlandet]]
|areal = {{areal norske tettsteder|1562}}
|befolkning = {{tettsted|1562}}
|befolkningsår = {{tettsted|år}}
|postnummer = 2682 Lalm
|annet = 
| breddegrad = 61.820014
| lengdegrad = 9.269972
}}
[[Fil:Coop Lalm.jpg|thumb|Den lokale Coop-butikken]]
'''Lalm''' er et bygdelag og et [[tettsted]] i [[Vågå]] kommune i [[Innlandet]]. Tettstedet har {{tettsted|1562|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}, og ligger ved sørenden av [[Lalmsvatnet]]. Hovedveien gjennom Lalm er [[riksvei 15]], som går langs Ottadalen.

Dette er bygda der flere av de gamle folkeeventyrene stammer fra, slik som [[Askeladden og de gode hjelperne]], [[Veslefrikk med fela (eventyr)|Veslefrikk med fela]], [[Goddag mann økseskaft|Goddag mann - økseskaft]], Mestertyven, Gutten som ville bli handelskar, Gullfuglen og Gutten som tjente tre år uten lønn. Kilden til folkeeventyrene som [[Peter Christen Asbjørnsen]] hadde på Lalm var [[Hans Hansen Pillarviken]].

== Navnet ==

I middelalderen het stedet Ladalm.  Navnet er en referanse til at vinterfor ble stablet opp og lagret der.

== Historie ==

Fra tidlig i [[middelalderen]] ble Lalm etablert som en industriarbeiderplass.<ref>[http://www.lalm.no/historien.htm Historien om Lalm]   {{Wayback|url=http://www.lalm.no/historien.htm |date=20070111063050 }}</ref>

=== Kvernsteinsproduksjon ===

Skriftlige kilder antyder at det var drift på 1400-tallet, men det er mulig at det ble produsert [[kvernstein]]er allerede i vikingtiden. Fra Kvernberget (Kvennberget) ble det levert steiner både i Norge og til andre land.  Kvennberget ble fredet som kulturminne i 1987.

Fram til 1640 var [[Tolstad (Taulstad)]] og Kvennberget [[krongods]]. Det var åpent for alle å hugge kvernsteiner så lenge eieren fikk hver fjerde stein i betaling. Fra 1830-åra var denne virksomheten populær som  vinterarbeid. Folketallet økte mye i denne tida, og det var vanskelig å livnære seg for mange.

Arbeidet i Kvennberget varte fram til slutten av 1870-åra. Etter at [[Rørosbanen]] ble bygd, tok Selbusteinen over markedet på Østlandet.

På samme tid var det produsert jern fra myrmalm til å forsyne verktøy til steinproduksjonen. Ved [[Melingen]] finnes det merker fra jernprokusjon.  Mela og området omkring drev med pottemakerarbeid siden området hadde fin leire.

=== Klebersteinsproduksjon ===

For ca. hundre år siden startet kleberindustrien på gården Bårstad.  Bårstad ble en stor arbeidsplass for grenda, og driften varte i bortimot hundre år, til den drivverdige kleberen tok slutt.

I 1850- årene ble veiene i distriktet forbedret, og i 1896 kom jernbanen til [[Otta]].  Et resultat av dette var bedre forhold for steinindustrien.  I 1896 ble Norsk Kleber- og Skiferforretning etablert.  Flere firma ble senere etablert som produserte klebersteinsprodukter og talkum.  På høyden av aktiviteten på 1920-tallet bygde Østlandske Stenexport et smelteverk for kvalitetsstål på Otta. Driften ble startet i en nybygd smeltehytte som senere ble ombygd til Otta Ysteri.

Etter hvert ble klebersteinsindustrien gradvis redusert til dagens nivå.  I dag er det fortsatt produksjon av kleber til ovner og peiser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskkleber.no/om-oss/|tittel=Norsk Kleber|besøksdato=2020-10-10|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>   A/S Granit har siden drevet hovedsakelig produksjon av ovner og peiser for et stadig økende marked. Steinen ble inntil høsten 1995 for det meste utvunnet fra Åsårberget, men firmaet er nå i gang med drift både på Bårstad og i Nyseterberget.

=== Kraftproduksjon ===

På sørsida av [[Otta (elv)|Ottaelva]] ved Eidefossen ligger A/S [[Eidsfoss kraftverk (Oppland)|Eidefoss kraftverk]] som har produsert strøm siden 1917. I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen årlig ca. 10 GWh. Den første strømmen ble levert på et linjenett fra [[Vågåmo]] til Otta.  I 1983 ble den nye Eidefossen kraftstasjon ble satt i drift. Investeringen var 74 millioner kroner. I dag produserer Eidefossen kraftstasjon 72 GWh per år. Kommunene [[Lesja]], [[Dovre]], Sel, [[Vågå]] og [[Lom]] eier A/S Eidefoss. Hver kommune eier 20% av aksjene.

== Kultur ==

Lalm Samfunnshus ble åpnet i 1958 og er et samlingspunkt i bygda. Der arrangeres det kulturbegivenheter og musikkøving for Lalm Musikkforening og Lalm Ungdomsbrass<ref>{{kilde www |url=https://www.lalmsamfunnshus.no/ |tittel= Lalm samfunnshus |besøksdato= 7. oktober 2020}}</ref>.

== Idrett og friluftsliv ==

Lalm idrettslag ble stiftet i 1936 og har i dag over 200 medlemmer. Lalm idrettslag har siden 2013 gått gjennom en rekke oppgraderinger av idrettsparken og har i dag eget idrettsanlegg for fotball og friidrett, 1.9&nbsp;km asfaltert rulleskiløype, lysløype og 12-hulls diskgolfbane. I 2021 startet Lalm idrettslag opp arbeidet med å bygge nytt klubbhus og styrkerom<ref>{{kilde www |url=https://www.lalmil.no/index.php/klubbinformasjon |tittel= Lalm idrettslag - Om oss |besøksdato = 7. oktober 2020}}</ref>.

[[Lalm Ishockeyklubb]] ble stiftet i 2011. I årene fra 2011 til 2015, ble det organisert en storstilt dugnad for oppbyggingen av anlegget. Primus motor for prosjektet var Jan Erik Braaten Sandum<ref>{{kilde www |url=https://www.gd.no/gdnorddalen/sport/nyheter/lalms-forste-pa-landslaget/s/5-18-12189 |tittel=Lalms første på landslaget |utgiver=[[Gudbrandsdølen Dagningen]] |dato=31. januar 2015}}</ref>. Han ble også kåret til årets Ottadøl i 2013 for sin innsats<ref>{{kilde www|url=https://www.fjuken.no/Nyheiter/2015/12/22/%C3%85rets-Ottad%C3%B8l-2015-11952777.ece|tittel=Årets Ottadøl 2015|utgiver=[[Fjuken]]|dato=22. desember 2015|besøksdato=2020-10-07|arkiv-dato=2020-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201009063333/https://www.fjuken.no/Nyheiter/2015/12/22/%C3%85rets-Ottad%C3%B8l-2015-11952777.ece|url-status=yes}}</ref>. Klubben hadde i 2019 en ishockeybane og en curlingbane<ref>{{kilde www |url=http://www.lalmhockey.no/ |tittel=Lalm ishockeyklubb |besøksdato=7. oktober 2020 |arkiv-dato=2020-12-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201204020205/http://lalmhockey.no/ |url-status=død }}</ref>.

== Delområder ==

Lalm består av følgende delområder ifølge Statistisk sentralbyrå:<ref>
{{Kilde www
| utgiver=Statistisk sentralbyrå
| forfatter=Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato=2006
| tittel=Grunnkretser og Delområder
| url=http://www3.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=4236101&Language=nb
| besøksdato=2007-06-26
| kommentar=
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930181756/http://www3.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=4236101&Language=nb
| arkivdato=2007-09-30
}}
</ref>
*Lalm og omegn (05150200)
**Holongsøy/Rusten (05150201) 
**Lalm Solside (05150202) 
**Lalm tettsted-Ottadalen Solside (05150203) 
**Sjårdalen (05150204) 
**Lalm Bakside (05150205) 
**Ottadalen Bakside (05150206)

== Kjente personer som stammer fra Lalm ==
*Edvard Bakkom (Treskjærer som utsmykket [[Heidal kirke|Heidal Kirke]])  
*Olav Hanslin (Kunstmaler og skulptør)
*Arne Barhaugen (Kombinert i [[Nordiske grener under Vinter-OL 1956|Vinter-OL 1956]]) 
*[[Håkon Brusveen]] (Olympisk mester på 15&nbsp;km i [[Nordiske grener under Vinter-OL 1960|Vinter-OL 1960]])
*[[Marit Mikkelsplass]] ([[Nordiske grener under Vinter-OL 1988|Vinter-OL 1988]], [[Nordiske grener under Vinter-OL 1994|Vinter-OL 1994]], [[Nordiske grener under Vinter-OL 1998|Vinter-OL 1998]], )  
*[[Ivar Kleiven]] (Bygdehistoriker som bodde på Kleivsetra i Lalm)
*[[Hans Hansen Pillarviken]] (Skolelærer og opphavsmann til folkeeventyr gjengitt av [[Peter Chr. Asbjørnsen]])
*[[Torbjørn Løkken]] (Kombinert skiløper som vant Verdenscupen i 1987 og gull under ski-vm i Obersdorf på 15&nbsp;km samme år).
*[[Lars Haugen]] ( er en norsk ishockeyspiller (målvakt) som for tiden spiller for HK Dinamo Minsk i KHL og som har flere A-landslagskamper)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.lalm.no Lalm.no]
* [https://web.archive.org/web/20060901075039/http://www.eidefoss.no/ A/S Eidefoss]

{{Tettstedstatistikk|1562}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tettsteder i Innlandet]]
[[Kategori:Bosetninger i Vågå]]