Redigerer
Laika
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{andre betydninger}} [[Fil:Laika mockup.gif|miniatyr|Kopi av romkapselsimulatoren som ble brukt under Laikas treningsprogram.]] '''Laika''' (fra [[russisk]] '''Лайка''' (egentlig ''Lajka''), en [[blandingshunder|blandingshund]], som betyr «bjeffer» eller «hyler») var en [[Sovjetiske romhunder|sovjetisk romhund]] (ca. 1954–3. november 1957) som ble det første levende pattedyr i [[bane]] rundt Jorden, og også det første dødsoffer i bane. Lite kunnskap om [[romfart]]s virkning på levende organismer var tilgjengelig da Laikas ferd ble påbegynt. Enkelte vitenskapsmenn trodde ikke at mennesker ville være i stand til å overleve oppskytningen eller forholdene i verdensrommet, så teknikere så det nødvendig å benytte dyr forut for bemannede ferder.<ref>[http://www.msnbc.msn.com/id/24069819/ Msnbc.com – Russia Opens Monument to Space Dog Laika]</ref> USA brukte [[Ham (sjimpanse)|sjimpanser]] og [[rhesusape]]r, mens det [[Sovjetunionen|sovjetiske]] romprogrammet valgte å bruke hunder. Laika, en herreløs hund, opprinnelig navngitt '''Kudrjavka''' (russisk '''кудрявка''', ''den lille med krøller''), ble trent opp sammen med to andre hunder. Hun ble senere valgt som testhund til den sovjetiske romkapselen [[Sputnik 2]], som ble skutt opp i rommet den 3. november 1957. Laika døde få timer etter oppskytningen, tilsynelatende grunnet syntose (en hundesykdom) og [[Hypertermi|overoppheting]], antakelig forårsaket av en funksjonsfeil i varmeanlegget. Den virkelige årsaken og tidspunktet for hennes død ble ikke offentliggjort før i 2002; i stedet rapporterte mange at hun levde i flere dager.<ref name=45YRSLATER>{{Kilde www |url=http://dogsinthenews.com/issues/0211/articles/021103a.htm |tittel=Message from the First Dog in Space Received 45 Years Too Late |besøksdato=2006-10-04 |forfatter= |etternavn= |fornavn= |medforfattere= |utgivelsesdato=2002-11-03 |år= |måned= |format= |verk= |utgiver=Dogs in the News |sider= |språk= |doi= |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060108184335/http://www.dogsinthenews.com/issues/0211/articles/021103a.htm |arkivdato=2006-01-08 |sitat= |url-status=død }}</ref> Eksperimentet beviste derimot at levende passasjerer kunne overleve oppskytningen, og tåle [[vektløshet]] og påkjenningene i bane. Det banet vei for bemannet [[romfart]], og gav vitenskapen noe av den første informasjonen om hvordan levende [[organisme]]r reagerer på omstendighetene under en romferd. Den 11. april 2008 avduket russiske ledere et monument til Laika. Et lite monument til hennes ære ble bygget nær den militære forskningsstasjonen i Moskva som hadde forberedt Laikas ferd ut i rommet. Det forestiller en hund stående på toppen av en rakett.<ref>«[https://web.archive.org/web/20140302170657/http://www.iht.com/articles/ap/2008/04/11/europe/EU-GEN-Russia-Space-Dog.php Russia opens monument to Laika, first dog in space]». Associated Press, April 11, 2008. Retrieved on January 23, 2008.</ref><ref>«[http://vortex.accuweather.com/adc2004/pub/includes/columns/travel/2008/laika.jpg Laika]».accuweather.com. Retrieved on January 23, 2008.</ref> ==Sputnik 2== [[Fil:Laika ac Sputnik 2 Replica (6995685051).jpg|miniatyr|Modell av Sputnik 2. Laika befant seg i den nederste halvkuleformede seksjonen med «vindu»]] {{utdypende artikkel|Sputnik 2}} Etter suksessen med [[Sputnik 1]] i oktober 1957, ønsket den sovjetiske lederen [[Nikita Khrusjtsjov]] å skyte opp et romskip den 7. november, på 40-årsjubileet til [[den russiske revolusjon|oktoberrevolusjonen]]. Et mer avansert romfartøy var allerede under konstruksjon, men det ville ikke bli klart før i desember; dette romfartøyet skulle senere bli til [[Sputnik 3]].<ref name=NASA3>{{Kilde www |url = http://history.nasa.gov/sputnik/harford.html |tittel = Korolev's Triple Play: Sputniks 1, 2, and 3 |besøksdato = 2006-09-26 |forfatter = James J. Harford |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |format = |verk = |utgiver = NASA |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20130606144511/http://history.nasa.gov/sputnik/harford.html |arkivdato = 2013-06-06 |sitat = |dato = 1997 |url-status = yes }}</ref> For å rekke fristen i november, måtte det bygges et nytt romfartøy. Khrusjtsjov ønsket seg ikke et hvilket som helst fartøy – han ba sine ingeniører spesifikt om å levere et «spektakulært fartøy». Ferden skulle gjenta triumfen med Sputnik 1, og demonstrere Sovjets teknologiske forsprang for hele verden. Det ble planlagt at en hund skulle settes i bane rundt Jorden. Sovjetiske rakettingeniører hadde lenge ønsket dette før et eventuelt forsøk på bemannede romferder. Siden 1951 hadde de sendt 12 hunder ut i rommet i [[Ballistikk|ballistiske]] baner, i en gradvis prosess mot en ferd som skulle nå jordbane – muligens en gang i 1958. For å leve opp til Khrusjtsjovs krav, ble ferden hastig planlagt til samme tid som oppskytningen i november.<ref name=AJL>{{Kilde www |url = http://www.svengrahn.pp.se/histind/Sputnik2/SpaceViews%20November%201997%20Articles.htm |tittel = Sputnik 2: The First Animal in Orbit |besøksdato = 2006-09-26 |forfatter = Andrew J. LePage |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |format = |verk = |utgiver = |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = |dato = 1997 }}</ref> Ifølge russiske kilder ble den offisielle beslutningen om å skyte opp Sputnik 2 gjort den 10. eller 12. oktober, noe som gav teamet bare fire uker på å designe og bygge romfartøyet.<ref name=AZ>{{Kilde www |url=http://www.space.com/news/laika_anniversary_991103.html |tittel=The True Story of Laika the Dog |besøksdato=2006-09-28 |forfatter=Anatoly Zak |etternavn= |fornavn= |medforfattere= |utgivelsesdato=1999-11-03 |år= |måned= |format= |verk= |utgiver= |sider= |språk= |doi= |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20001110042700/http://www.space.com/news/laika_anniversary_991103.html |arkivdato=2000-11-10 |sitat= |url-status=død }}</ref> Sputnik 2 var derfor en slags hastejobb, hvor de fleste av fartøyets deler ble konstruert fra grove skisser. I tillegg til ferdens hovedmål om å sende en levende passasjer i bane rundt Jorden, var Sputnik 2 også utstyrt med instrumenter for å måle [[solstråling]] og [[kosmisk stråling]].<ref name=NASA3 /> Fartøyet ble utstyrt med systemer som skulle sørge for et levelig miljø ombord, bestående av et [[Oksygengenerator|oksygenapparat]] og utstyr for å unngå [[oksygenforgiftning]] og for å absorbere [[karbondioksid]]. Det ble satt inn en vifte som skulle aktiveres dersom kabintemperaturen oversteg 15 °C<!-- (59 °F)--> for å holde hunden avkjølt. Mat i gelatinform for syv dager var med, og hunden ble utstyrt med en pose for å samle opp avføring. En [[Hundesele|sele]] ble designet og tilpasset hunden, og det var spenner for å begrense hennes bevegelser til å stå, sitte eller ligge; det var ikke plass til å snu seg rundt i kabinen. Et [[elektrokardiogram]] overvåket hjerterytmen, mens andre instrumenter overvåket pustefrekvens, maksimalt arterieblodtrykk og hundens bevegelser.<ref name = DM/><ref name=SPUT1>{{Kilde www |url = http://www.svengrahn.pp.se/histind/Sputnik2/sputnik2more.html |tittel = Sputnik-2, more news from distant history |besøksdato = 2004-12-01 |forfatter = Sven Grahn |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref> ==Trening== [[Fil:Posta Romana - 1959 - Laika 120 B.jpg|miniatyr|Rumensk frimerke fra 1957 med romhunden Laika som motiv]] Hunden, som senere fikk navnet Laika, ble funnet som løshund i [[Moskva]]s gater. Sovjetiske vitenskapsmenn valgte å bruke løshunder fra Moskva siden de antok at disse dyrene allerede hadde lært seg å mestre forhold under ekstrem kulde og sult.<ref name=AJL /> Den utvalgte hunden var en femkilos<ref name=laika>Muscovites Told Space Dog Is Dead. ''[[The New York Times|New York Times]]'', November 13, 1957, pg. 3.</ref> [[blandingshunder|tispebastard]], omtrent tre år gammel. En annen kilde anslo at vekten var omtrent 6 kg. Sovjetiske arbeidere gav henne flere navn og kallenavn, blant annet Kudrjavka (russisk for «''den lille med krøller''»), Zjutsjka («''Lille basill''») og Limontsjik («''Lille sitron''»). Laika, egentlig et fellesnavn for flere russiske [[spisshunder|spisshundraser]], i likhet med [[husky]], var navnet som ble kjent rundt i verden. Laikas opphav var imidlertid ikke laikahunder, som er fysisk mye større hunder. Amerikansk presse kalte henne Muttnik (fra det amerikanske «''[[Blandingshunder|mutt]]''» + suffiks ''-nik'') som et ordspill på [[Sputnik]],<ref name=NASA>{{Kilde www |url = http://history.nasa.gov/animals.html |tittel = A Brief History of Animals in Space |besøksdato = 2006-09-26 |forfatter = Tara Gray |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |format = |verk = |utgiver = NASA |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20150224124208/http://history.nasa.gov/animals.html |arkivdato = 2015-02-24 |sitat = |dato = 1998 |url-status = yes }}</ref> eller refererte til henne som ''Curly''.<ref name=BL>{{Kilde www |url = http://www.bl.uk/onlinegallery/features/frontpage/spacedog.html |tittel = Space Dog Lives |besøksdato = 2006-09-26 |forfatter = |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = The British Library |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref> Hennes virkelige raseopphav er ukjent, selv om det er generelt akseptert at hun var delvis husky eller en annen nordisk rase, og muligens delvis [[Terriere|terrier]].<ref name=AJL /> Et russisk magasin beskrev hennes temperament som ''[[Humoralpatologi|flegmatisk]]'', siden hun ikke kranglet med andre hunder.<ref name=laika/> Sovjetunionen og USA hadde tidligere sendt dyr ut i rommet, men bare på ferder som ikke nådde jordbane.<ref name=STO>{{Kilde www |url = http://www.spacetoday.org/Astronauts/Animals/Dogs.html |tittel = Dogs in space |besøksdato = 2006-09-28 |forfatter = |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |format = |verk = |utgiver = Space Today Online |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = |dato = 2004 }}</ref> Tre hunder ble trent opp for ferden med Sputnik 2: Albina, Musjka og Laika.<ref name=BBC>{{Kilde www |url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2367681.stm |tittel = First dog in space died within hours |besøksdato = 2006-09-26 |forfatter = Dr David Whitehouse |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = 2002-10-28 |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = BBC |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref> Den russiske romforskeren [[Oleg Gazenko]] valgte ut Laika til ferden, og begynte treningen.<ref name=NLM>{{Kilde www |url = http://www.nlm.nih.gov/exhibition/animals/laika.html |tittel = Animals as Cold Warriors:Missiles, Medicine and Man's Best Friend |besøksdato = 2006-09-28 |forfatter = |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = 2006-06-19 |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = National Library of Medicine |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref> Albina fløy to ganger med en høytgående testrakett, og Mushka ble brukt til å teste instrumenter og livsoppholdssystemene.<ref name=SPUT1 /><ref name=STO /> For å venne hundene til den trange romkapselen, ble de holdt i gradvis mindre bur i perioder opptil 20 dager. Det ekstremt lukkede området gjorde at de sluttet å urinere og avgi ekskrementer, gjorde dem rastløse, og gjorde at deres generelle tilstand ble forverret. [[Avføringsmiddel|Avføringsmidler]] forbedret ikke tilstanden. Forskerne fant ut at bare lengre perioder med trening var effektivt. For å forberede hundene på de ekstreme påkjenningen oppskytingen ville medføre, ble de plassert i store [[sentrifuge]]r som simulerte [[akselerasjon]]en (G-kreftene), og i maskiner som simulerte rakettstøyen og vibrasjonene. Dette gjorde at pulsen deres doblet seg, og [[blodtrykk]]et økte med 30–65 [[mmHg]]. Hundene ble vent til en spesiell næringsrik gelé som skulle være maten deres i rommet.<ref name=SPUT1 /> Denne geleen ble ført inn i magesekken ved hjelp av slanger. Før oppskytningen tok en av forskerne med seg Laika hjem for å leke med barna. I en bok som tar for seg sovjetisk rommedisinhistorie, skriver dr. Vladimir Jazdovskij: «Jeg ønsket å gjøre noe fint for henne: Hun hadde så liten tid igjen å leve».<ref name=APSTAT>{{Kilde www |url = http://www.msnbc.msn.com/id/24069819/ |tittel = Space dog monument opens in Russia |besøksdato = 2008-04-15 |forfatter = Vladimir Isachenkov |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = 2008-04-11 |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = MSNBC |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref> ==Ferden== Ifølge et dokument fra [[NASA]], ble Laika plassert i romkapselen den 31. oktober 1957 – tre dager før romferdens start.<ref name=SPUT1 /> På den tiden av året var temperaturene på oppskytningsstedet ekstremt lave, og en slange tilkoblet et varmeapparat ble brukt for å holde kabinen varm. To assistenter ble satt til å overvåke Laika kontinuerlig før oppskytningen. Like før oppskytning den 3. november 1957 fra [[Bajkonur kosmodrom|Bajkonur kosmodrom i nåværende Kasakhstan]], ble Laikas pels desinfisert med en svak [[etanol|alkoholholdig]] væske og nøye børstet. Jodsprit ble påført der det skulle plasseres sensorer for å overvåke livsfunksjonene hennes.<ref name=LM>{{Kilde www |url = http://www.novareinna.com/bridge/laika.html |tittel = Memorial to Laika |besøksdato = 2006-09-26 |forfatter = |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20150622234643/http://www.novareinna.com/bridge/laika.html |arkivdato = 2015-06-22 |sitat = |url-status = yes }}</ref> Ved maksimal akselerasjon økte Laikas pustefrekvens til det tre- eller firedobbelte av hva det var før oppskytningen.<ref name=SPUT1 /> Sensorene viste en hjerterytme på 103 slag i minuttet før oppskytning, noe som økte til 240 slag i minuttet mens akselerasjonen var på sitt høyeste. Etter å ha kommet i bane, ble Sputnik 2s forpart frakoblet etter planen, men kjernen «Block A» ble ikke utløst som planlagt, slik at varmereguleringen sluttet å fungere slik den skulle. Deler av [[varmeisolering]]en ble revet løs, noe som økte kabintemperaturen til 40 °C<!-- (104 °F)-->.<ref name=NASA2>{{Kilde www |url = http://nssdc.gsfc.nasa.gov/database/MasterCatalog?sc=1957-002A |tittel = Sputnik 2 |besøksdato = 2006-09-26 |forfatter = |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = 2005-10-20 |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = NASA |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20071105065501/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/database/MasterCatalog?sc=1957-002A |arkivdato = 2007-11-05 |sitat = |url-status = død }}</ref> Etter tre timer med [[vektløshet]], hadde Laikas puls stabilisert seg på 102 slag/minutt,<ref name=JAP>{{cite journal|journal=Journal of Applied Psychology|url=http://jap.physiology.org/cgi/content/full/91/4/1501|title=Historical aspects of the early Soviet/Russian manned space program|volume=91|issue=4|pages=1501–1511|author=John B. West|month=October|year=2001|accessdate=28. september 2006|pmid=11568130|archivedate=2016-06-03|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160603013333/http://jap.physiology.org/content/91/4/1501.full}}</ref> tre timer lenger enn det hadde tatt under tidligere bakketester, en indikasjon på stresset hun gjennomgikk. Måledata som ble overført tidlig på ferden, indikerte at Laika var urolig, men spiste maten sin.<ref name=NASA2 /> Etter omtrent fem til syv timer i rommet, ble det ikke mottatt flere livstegn fra Laika.<ref name=SPUT1 /> [[Fil:Chimpanzee_Enos_before_the_flight_of_Mercury-Atlas_5.jpg|thumb|Mens de russiske romforskerne brukte hunder, benyttet amerikanske [[NASA]] seg av sjimpanser og rhesusaper {{byline|NASA}}]] [[Fil:Opportunity-Laikia-soil-target-sol-400.jpg|thumb|NASA oppkalte denne jordflekken på Mars etter Laika under robotferden [[Mars Exploration Rover]].]] De russiske forskerne hadde planlagt å avlive Laika med en forgiftet dose mat. Sovjetunionen kom i mange år med motstridende uttalelser om at hun døde enten av [[Kvelning|surstoffmangel]] da batteriene sviktet, eller at hun hadde blitt forgiftet. Mange rykter verserte om hva som forårsaket dødsfallet. I 1999 rapporterte flere russiske kilder at Laika døde da kabinen ble overopphetet den fjerde dagen.<ref name=AZ /> I oktober 2002 avslørte dr. [[Dimitri Malasjenkov]], en av forskerne bak Sputnik 2-ferden, at Laika hadde dødd fem til syv timer etter oppskytning grunnet overoppheting og stress. Ifølge en publikasjon han presenterte for World Space Congress i [[Houston]], [[Texas]]: «Det viste seg at det var praktisk talt umulig å skape et pålitelig temperaturreguleringssystem med en slik tidsbegrensning».<ref name=DM>{{Kilde www |url = http://adsabs.harvard.edu/abs/2002iaf..confE.288M |tittel = Abstract:Some Unknown Pages of the Living Organisms' First Orbital Flight |besøksdato = 2006-09-28 |forfatter = Malashenkov, D. C. |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |format = |verk = |utgiver = ADS |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = |dato = 2002 }}</ref> Over 5 måneder senere, etter 2 570 kretsløp rundt Jorden, ble Sputnik 2 – sammen med Laikas levninger – den 14. april 1958 ødelagt under tilbakevendingen til atmosfæren.<ref name=MA>{{Kilde www |url=http://www.moscowanimals.org/laika/laika.html |tittel=The Story of Laika |besøksdato=2006-09-26 |forfatter= |etternavn= |fornavn= |medforfattere= |utgivelsesdato= |år= |måned= |format= |verk= |utgiver=moscowanimals.org |sider= |språk= |doi= |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060816092218/http://www.moscowanimals.org/laika/laika.html |arkivdato=2006-08-16 |sitat= |url-status=død }}</ref> == Kontrovers == På grunn av [[romkappløpet]] mellom Sovjet og USA, ble det ikke reist store spørsmål knyttet til eksperimentets etiske problemstillinger for en tid. Som nyhetsutklipp fra 1957 viser,<ref name=45YRSLATER /> var pressen mer opptatt med å rapportere om det politiske perspektivet, mens Laikas helse og tilbakeføring – eller mangel på dette – ble knapt nevnt. Først senere ble det større diskusjoner om hundens skjebne. Sputnik 2 var ikke designet til å kunne lande, så det var aldri meningen at Laika skulle overleve.<ref name=AZ /> Ferden skapte internasjonal debatt om [[dyreplageri]] og [[dyreforsøk]] generelt for å fremme vitenskapen.<ref name=NLM /> Den britiske dyrevernorganisasjonen ''[[Dogs Trust|National Canine Defence League]]'' oppfordret alle hundeeiere til å delta i et minutts stillhet. Den britiske organisasjonen ''[[Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals]]'' (RSPCA) mottok protester selv før Sovjetunionen fullførte offentliggjøringen av ferdens utfall. [[Dyrerettigheter|Dyrerettighetsgrupper]] den gang oppfordret allmennheten til å protestere utenfor sovjetiske ambassader.<ref name=BBCold>{{Kilde www |url = http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/november/3/newsid_3191000/3191083.stm |tittel = On this day |besøksdato = |forfatter = |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = 1957-11-03 |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = BBC |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref> Andre demonstrerte utenfor [[FN]]s hovedkvarter i New York;<ref name=NLM /> På den annen side gav forskere ved laboratorier i USA noe støtte til russerne, spesielt før nyhetene om Laikas død.<ref name=NLM /><ref name=NSMR>{{Kilde www |url = http://www.nlm.nih.gov/exhibition/animals/images/laika7Big.jpg |tittel = Human Guinea Pigs and Sputnik 2 |besøksdato = 2006-09-28 |forfatter = |etternavn = |fornavn = |medforfattere = |utgivelsesdato = |format = |verk = |utgiver = National Society for Medical Research |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = |dato = november 1957 }}</ref> I Sovjetunionen var det mindre kontrovers. Hverken media, bøker i de påfølgende år, eller allmennheten stilte spørsmål offentlig om beslutningen om å sende en hund ut i verdensrommet for å dø. Ikke før i 1998, like etter Sovjet-regimets kollaps, gikk Oleg Gazenko, en av forskerne som var ansvarlige for utsendingen av Laika, ut og utviste anger for å ha tillatt henne å dø: {{sitat|Arbeid med dyr er en lidelse for oss alle. Vi behandler dem som babyer som ikke kan prate. Jo mer tid som går, desto mer blir jeg lei meg for det. Vi skulle ikke ha gjort det... Vi lærte ikke nok av ferden til å rettferdiggjøre hundens død.<ref name=45YRSLATER /><ref name=MA />}} == Se også == * [[Romfarer]] == Referanser == <references/> ==Kilder== * Angliss, Sarah and Uttley, Colin. [https://web.archive.org/web/20060614193101/http://spacedog.biz/gscfiles/gscgazscript.htm Science in the Dock: The man who trained the space dogs]. Besøkt den 28. januar 2005. * Anon. [http://www.novareinna.com/bridge/laika.html En minneside for Laika på Internett] {{Wayback|url=http://www.novareinna.com/bridge/laika.html |date=20150622234643 }}. Besøkt den 1. september 2004. * Dubbs, Chris and Burgess, Colin. Animals In Space: From Research Rockets to the Space Shuttle, 2007. * Grahn, Sven. [http://www.svengrahn.pp.se/histind/Sputnik2/sputnik2more.html Sputnik-2, more news from distant history]. Besøkt den 1. september 2004. * [http://marsrovers.jpl.nasa.gov/mission/status_opportunityAll.html#sol396 Mars Exploration Rover Mission: Opportunity arrives at «Vostok»] {{Wayback|url=http://marsrovers.jpl.nasa.gov/mission/status_opportunityAll.html#sol396 |date=20140620024319 }}. Besøkt den 24. mars 2005. * [https://web.archive.org/web/20071105065501/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/database/MasterCatalog?sc=1957-002A NSSDC Master Catalog: Sputnik 2] (2003-11-26). Besøkt den 1. september 2004. * [http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/november/3/newsid_3191000/3191083.stm On This Day, November 3 – 1957: Russians launch dog into space]. ''BBC News''. Besøkt den 1. september 2004. * [http://www.nytimes.com/partners/aol/special/sputnik/sput-17.html Soviet Fires New Satellite, Carrying Dog; Half-Ton Sphere Is Reported 900 Miles Up] (3. november 1957). ''New York Times''. * Whitehouse, David (28. oktober 2002). [http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/2367681.stm First dog in space died within hours], ''[[BBC|BBC News Online]]''. * Zak, Anatoly (3. november 1999). [https://web.archive.org/web/20001110042700/http://www.space.com/news/laika_anniversary_991103.html The True Story of Laika the Dog]. ''space.com''. ==Eksterne lenker== * [http://www.mentallandscape.com/S_Sputnik.htm Historien om Sputnik-ferdene] * [https://web.archive.org/web/20060831060945/http://astronautix.com/craft/sputnik2.htm Sputnik 2 på Astronautix.com] * [https://web.archive.org/web/20060108184335/http://www.dogsinthenews.com/issues/0211/articles/021103a.htm Original forsideartikkel fra New York Times, 3. november 1957 (via dogsinthenews.com)] {{romfart}} {{Portal|Astronomi}} {{anbefalt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kjente hunder]] [[Kategori:Romfartsulykker]] [[Kategori:Romutforskning i 1957]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]] [[Kategori:Omkomne i romfartsulykker]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Romfart
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon