Redigerer Lagmannsholmen

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks bygning|zoom=13}}
[[Fil:Christiansand034.jpg|thumb|Vestre havn i Kristiansand i 1848 med murene til festningen på Lagmannsholmen til høyre.]]
'''Lagmannsholmen''' i Vestre havn i [[Kristiansand]] var flåtestasjon for den dansk/norske skjærgårdsflåten med havn for [[galei]]flåten fra [[1686]] og frem til det ble bygd hovedstasjon for marinen i [[Fredriksvern]] i årene fra [[1750]] til [[1758]]. 

== 1600-tallet ==
Marinen var fra [[1628]] felles for kongeriket Danmark/Norge og ble regnet som kongens private eiendom. I Norge fantes bare en liten skjærgårdsflåte på 14-15 fartøyer, såkalte [[skjærbåt]]er. Den hadde sin første base ved [[Christiansø festning]] ved [[Flekkerøy]], siden ved [[Fredriksholm festning]], for så, etter at Kristiansand var grunnlagt i [[1641]] og var begynt å fungere som by, å bli flyttet inn til Lagmannsholmen i Vestre havn.

Planene for befestningsanleggene på Lagmannsholmen ble godkjent i 1686, 12 år etter at [[Christiansholm festning]] stod ferdig i Østre havn. Dette hadde sammenheng med at [[Christian V]] beslutning om å flytte både [[orlog]]sverftet og orlogsstasjonen fra [[Fredrikstad]] til Kristiansand. Opprinnelig hadde Lagmannsholmen bare ett batteri, men Christiansholm lå bare 750 meter unna. Lagmannsholmen fikk nå verft for bygging av [[galei]]er og skjærbåter. Etter hvert omfattet anleggene også Odderøya og [[Odderøya fort]] (Odderøya befestninger) som etter hvert fikk større betydning for forsvaret enn Lagmannsholmen. 

På slutten av 1600-tallet ble det også anlagt et galeiverft i Sandvika som lå landfast 500 meter nordvest for Lagmannsholmen.

== 1700-tallet ==
Skjærgårdsflåten bestod i [[1707]] av 14 fartøyer. Verftet på Lagmannsholmen hadde en bemanning på 52 mann. I 1750 startet byggingen av hovedstasjon for marinen i [[Fredriksvern]].

== 1800-tallet ==
I tillegg til marineverft på Lagmannsholmen og i Sandvika, blir et nytt «Kongens verft» anlagt på Tangen. I en hektisk førkrigstid var opptil 600 mann i arbeid her, og de første to [[kanonjolle]]ne gikk av stabelen [[5. november]] [[1807]]. I løpet av vinteren ble det bygd totalt 12 kanonjoller og 11 [[kanonsjalupp]]er på marinens egne og forskjellige private verft i Kristiansand.  
 
Etter utbruddet av krigen mellom England og Danmark-Norge i 1807 og det etterfølgende [[flåteranet]] bestod «Den Norske Kystdefensjon» av [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]]et [[«Prinds Christian Frederik» (skip)|«Prinds Christian Fredrik»]] (som senere gikk tapt), orlogs[[brigg]]en «Lougen» samt et fåtall rokanonsjalupper, rokanonjoller og noen mindre, armerte båter. Denne flåten var i hovedsak stasjonert langs [[Skagerrak]]kysten for å sikre transportene mellom Danmark og Norge. Utover i krigsårene ble kystdefensjonen forsterket med i alt åtte orlogsbrigger og et stort antall rokanonfartøyer og andre armerte småbåter. På et par år ble over 40 kanonsjalupper og 50 kanonjoller bygd og fordelt langs kysten i grupper.

Festningen på Lagmannsholmen hadde i 1810 åtte 18 punds kanoner og fire 8 punds kanoner. Gravskjær og Lagmannsholmen hadde broforbindelse. Skjæret var bestykket med 4 kanoner.

== Status ==
I dag er Lagmannsholmen en del av Kristiansands containerhavn og er landfast ved [[Fiskebrygga]]. Det meste av holmen er sprengt bort og det er anlagt store havnelagre i betong samt kornsilo. Det gamle «Krutthuset» er det eneste som kan minne om at holmen har en lang historie – for den som klarer å få øye på det. 
[[Fil:Kristiansand-panorama.jpg|center|thumb|680px|Vestre havn i Kristiansand, Silokaia med  [[silo|kornsiloer]] til høyre, Lagmannsholmen med containerhavn og kraftfôrsiloer til venstre.]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Kristiansands historie]]
[[Kategori:Kristiansands geografi]]
[[Kategori:Festningsverk i Agder]]