Redigerer Lagmann

En '''lagmann''' er i moderne tid en fast utnevnt embets[[dommer]] i en [[lagmannsrett]]. Alle lagdommere som er leder av en avdeling i lagmannsretten har denne tittelen (gjelder [[Borgarting]] og [[Gulating]]), men det er også lagmenn som ikke er avdelingsledere. I eldre tid var en lagmann i Norden en spesielt rettskyndig og høyt ansett mann som utla loven og rettslige sedvaner på [[Ting (forsamling)|tinget]], og etterhvert gikk stillingen over til å bli en dommerstilling.

== Historie ==
Tittelen er avledet av det norrøne ordet for lov, ''lǫg'' (flertall av ''lag''), og betyr bokstavelig «lovmann», det vil si lovkyndig person.

Embetet stammer opprinnelig fra gammelt av, da en lagmann fungerte som en tillitsmann for [[bonde|bøndene]]. Lagmannen utla loven og rettslig sedvane på [[Ting (forsamling)|tinget]], og ble opprinnelig valgt av bøndene selv. I [[Høymiddelalder i Norge|høymiddelalderen]] overtok kongen retten til å peke ut lagmenn.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Ble Norge en stat i høymiddelalderen?». Hentet 30. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0910-ble-norge-en-stat-i-hoymiddelalderen.html.</ref> Under [[Kong Sverre av Norge|kong Sverre]] (norsk konge [[1177]]–[[1202]]) ble lagmannen gjort til kongelig tjenestemann, men lagmannen fungerte ikke som [[dommer]] før med [[Magnus Lagabøtes landslov]] i [[1274]]. Dette embetet var i virksomhet frem til [[1797]].<ref>Lagmann: i gammel tid. (2009, 28. juni). I Store norske leksikon. Hentet 30. november 2016 fra https://snl.no/lagmann%2Fi_gammel_tid.</ref>

Moderne historikere har regnet eldre tids lagmenn, frem til rundt år 1600, som en del av [[adel]]en. [[Tor Weidling]] skriver:
:«En liten, men viktig, samfunnsgruppe var de ca. 10–12 lagmennene. Tilbake til 1300- og 1400-tallet var mange av lagmennene rekruttert fra den bedrestilte delen av [[Uradel|fødselsadelen]]. Det finnes flere eksempler på [[ridder]]e som var lagmenn. På 1500-tallet var fremdeles mange lagmenn rekruttert fra fødselsadelen, men gjerne fra litt mer beskjeden slektsbakgrunn. Det var vanlig at lagmennene fikk forleninger. For eksempel lå Marker len i Østfold i lang tid som fast forlening for lagmannen i Oslo. Ved offisielle anledninger ble også lagmennenes status markert. I forbindelse med kongehyllingene på 1500-tallet ble adelen og lagmennene innkalt sammen, og lagmennene underskrev på adelens hyllingsdokumenter. Kombinasjonen av bakgrunn i fødselsadel, forleninger og offisiell plassering gjør at det er svært rimelig å oppfatte lagmennene som en gruppe av [[Tjenesteadel|embetsadel]].»<ref>[[Tor Weidling]]: «Perspektiver på adelen i Norge ved utgangen av middelalderen og på 1500-tallet» (s. 61). I [[Tore H. Vigerust|Tore Hermundsson Vigerust]] (red.), ''[https://www.nb.no/items/a353e6d6166951deb9f93fee2d74275b Benkestokk-seminaret]'', Oslo: Kane.benkestokk.teiste forlag, 1999, ISBN 8291870020</ref>

== I moderne tid ==
Tidligere bestemte domstolloven at alle lagmenn, i likhet med [[høyesterettsdommer]]e, måtte ha fylt 30 år og avlagt juridisk embetseksamen med «beste karakter» ([[laud]]), men etter omlegning av karaktersystemet ved juridisk embetseksamen, falt dette kravet falt bort i 2010.  Men det kreves fortsatt solide juridiske kvalifikasjoner for å bli utnevnt til lagmann.

Lagmann var tittelen på lagmannsrettens leder, men fra 1980-tallet ble det utnevnt flere lagmenn i lagmannsrettene, og embetslederen i hver lagmannsrett fikk da tittelen [[førstelagmann]].<ref>Lagmann: stilling i lagmannsretten. (2015, 2. februar). I Store norske leksikon. Hentet 30. november 2016 fra {{kilde www |url=https://snl.no/lagmann%2Fstilling_i_lagmannsretten |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-11-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20161201020045/https://snl.no/lagmann%2Fstilling_i_lagmannsretten |arkivdato=2016-12-01 }}.</ref> Per september 2020 er førstelagmannsembetene i landets seks lagmannsretter besatt som følger:

* Dag Bugge Norden, [[Agder lagmannsrett]]
* [[Magni Elsheim]], [[Gulating lagmannsrett]]
* Sven-Jørgen Lindsetmo, [[Frostating lagmannsrett]]
* Monica Hansen Nylund, [[Hålogaland lagmannsrett]]
* Nina Sollie, [[Eidsivating lagmannsrett]]
* Marianne Vollan, [[Borgarting lagmannsrett]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Hans Eyvind Næss]] ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' Riksarkivaren skriftserie 42: Oslo 2014 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Jens Arup Seip]] | utgivelsesår = 1934 | tittel = Lagmann og lagting i senmiddelalderen og det 16de århundre | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061808057 }}

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/lagmann%2Fi_gammel_tid Lagmann - i gammel tid], om det historiske embetet, artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/lagmann/stilling_i_lagmannsretten Lagmann - stilling i lagmannsretten], om dagens embete, artikkel hos Store norske leksikon

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges rettsvesen]]
[[Kategori:Juridiske beskjeftigelser]]

[[en:Lawspeaker]]