Redigerer Lagaardgården

[[File:Skien, Telemark - Riksantikvaren-T161 01 0490.jpg|thumb| Lagaardgården lengst til venstre i bildet. Foto ca. 1880 ([[Riksantikvaren]])]]
[[Fil:Klostergata 32 - Skien.jpg|thumb|Klostergata 32, Skien]]
'''Lagaardgården'''  er et navn på bygningen som ligger på eiendommen Klostergata 32 på [[Klosterøya]] i [[Skien]]. Navnet er fra skipperen ''Frantz Wilhelm Lagaard'' og huset var i hans tid nr 12 på «Klosterhaugene». Lagaard fikk i 1837  [[borgerbrev]] som skipper i Skien etter å ha byttet fra sitt tidligere borgerbrev, fra 1833, som skipper i Holmestrand,<ref>[[Cornelius S. Schilbred]]: ''Borgerbok for Skien 1714-1844'', Brevik Historielag 1956, side 94.</ref> og han eide eiendommen fra 1841.<ref>Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 89.</ref> Lagaard var i 1854 både skipper og [[skipsreder|reder]] for skipet «Colonist» fra Skien.<ref>Østvedt: ''Skiens historie'', bind II, side 335.</ref> I [[folketelling]]en 1865 er Frans Wilhelm Lagaard betegnet som «skipperborger» og er registrert som født 1803 i København. Det står at han bodde i 1865 i Skien sammen med ektefelle, to barn, svigerinne, tjenestepike og to losjerende - til sammen åtte personer.<ref>Folketellingen av 1865 for 0806P Skien prestegjeld.</ref>

==Tidligere eiere==
Eiendommen var en del av det gamle godskomplekset [[Gjemsø kloster]] og bygningene ble trolig oppført på initiativ av [[Fredrik Georg Adeler]]. Han eide godset 1766–1810 og  fikk bl.a. oppført [[Solum kirke]].<ref>Østvedt: «Den gamle Ladegården» side 13 og senere eiere omtalt på side 89-90.</ref>.  Eiendommen ble fraskilt godset ved eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]]s død i 1828. Da ble eiendommen, under navnet den «saakaldte Forvaltergaard», solgt til beboeren, [[sakfører]] ''Andreas Boghardt Richter''. Eiendommen og «tilhørende Waaningshus med tilliggende Have og Udhusbygninger» ble 1834 solgt til skipskaptein ''Søren Munk''. Han solgte eiendommen i 1841 til Lagaard.

==Senere beboere==
Eiendommen ble på tvangs[[auksjon]] etter Lagaard, i 1866, kjøpt for 1.120 [[spesiedaler]] av Gjemsø klosters daværende eier, firmaet [[Benedicte Cappelen|Hans Cappelens Enke]]. Huset var bolig for firmaets kontorsjef, sist ''Boye Lieungh'', som bodde sammen med sine to søstre og oberstløytnant Ekstorm.<ref>Borchsenius 1934 [http://slekt.org/books/skien1886/049klosterhaugene.html].</ref> 
Etter at hovedbygningen på Gjemsø kloster brant i 1885, flyttet [[Didrik Cappelen (1836–1914)]] med ektefelle Benedicte, født [[Wessel (slekt)|Wessel]], og deres mindreårige barn, inn i huset.<ref>Borchsenius 1934, side 27-29 [http://slekt.org/books/skien1886/002gjemsokloster.html].</ref>

Didrik Cappelen med familie bodde i Lagaardgården til ca. 1897 da Cappelens eiertid opphørte for hele godseiendommen. Lagaardgården var deretter eid av forskjellige eiere inntil [[Norske Skog Union|Union]] Co. overtok den i 1910. Beboere har deretter vært bl.a. [[politimester]] ''Ludvig Christophersen'', [[ingeniør]] ''Olaf Nielsen'', salsmester ''Arnold Olsson'', ''Ragnvald Meyer-Hansen'' og ''Asbjørn Tveitan''. Fra 1975 ble bygget ikke lenger brukt som bolig.<ref>Østvedt: «Den gamle Ladegården»  side 92-96.</ref>

Huset er betydelig [[restaurering|restaurert]] i nyere tid, bl.a. i 1977 mens Union Co eide det.

Lagaardgården eies i dag av Klosterøya Utvikling AS som er tilknyttet Bratsberg Gruppen AS. Gården brukes til møter og små selskaper.

==Ladegården==
Byhistorikeren [[Einar Østvedt]] brukte i 1978 betegnelsen «Ladegården» på eiendommen i sin artikkel  «Den gamle Ladegården» side 7-102. Østvedt har selv tidligere brukt betegnelsen «Lagården» .<ref>''Skiens historie'', bind III, side 526.</ref> På side 11 i artikkelen begrunner Østvedt bruken av navnet Ladegården, med at dette er en vanlig betegnelse på "En bygning eller et kompleks av bygninger på en større herskapelig landeiendom som er adskilt fra hovedbygningen, og brukes i den egentlige gårdsdrift. Det er helt på det rene at Ladegården på Gimsøy for omkring to hundre år siden ble bygd av en av eierne av det store Gimsøygodset, Telemarks største, og at gården gjennom mange generasjoner er blitt brukt som hva vi i våre dager ville kalle en godsforvalterbolig."

Navnet ''Ladegården'' er også brukt som oppslagsord for eiendommen i ''Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon'', Skien 2010. Der er det dessuten flere opplysninger om eiendommen og bebyggelsen.

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
* James [[Borchsenius]]: ''Skien før Branden 1886'', Oslo 1934
* [[Einar Østvedt]]: ''Skiens historie'', bind II og III, Skien 1958
* Einar Østvedt: «Den gamle Ladegården» , ''Tradisjonsrike bygninger i Skien'', Byminner 15, utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel,  Skien 1978, 
* Auksjonsskjøte av 11. 10. 1866 hos [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Skien]]
[[Kategori:Kulturminner i Skien]]