Redigerer Lag i geologi

{{språkvask}}
[[Fil:Quebrada_de_Cafayate,_Salta_(Argentina).jpg|miniatyr|Lag i Salta i Argentina]]
Et '''lag''' i geologi er en sammenhengende, sjiktformet forekomst av løsmasse eller [[bergart]] med enskaplet sammensetning. Lagene er karakteristiske for [[Sedimentær bergart|sedimentære]] og [[Magmatisk bergart|vulkanske bergarter]], men kan også finnes hos [[Dypbergart|dypbergarter]] dannet ved [[Krystallisering|krystallisasjon]] fra et [[magma]] (f.eks. lagdelt [[gabbro]]).

[[Sediment]] blir nesten alltid avsatt på tilnærmete horisontale underlag og vil derfor ligge i horisontale lag med de eldre lagd nederst, de yngre øverst. Når avleiringa skjer i sterkt strømmende vann eller ved [[vind]], kan lagene bli skråstilte. I sedimentære avleiringer vil det særdeles ofte bli en veksling i [[kornstørrelse]] fra lag til lag på grunn av vekslende strømhurtighet (f.eks. sand vekslende med grus) eller veksling av ulik type sediment (f.eks. [[Leire|leir-]] og [[Kalk|kalkavleiringer]]). Denne vekslingen av sedimenttyper vil sett i [[tverrsnitt]] vise seg som striper og bånd.

Sedimentære bergarter vil lett kunne kløves etter lagflatene. Mens gravkornede [[Sandstein|sandsteiner]] og [[Kalkstein|kalksteiner]] blir delt opp i tykke, opptil metertykkhet benker, kan finkornede sedimentbergarter deles opp i tynne, ned til millimetertynne flak. 

Bergarter som har vært utsatt for mekanisk press og omkrystallisering, får en kløving eller skifrighet som ikke alltid faller sammen med lagflatene, men kan skjære disse i en hvilken som helst vinkel.

En lagflate er en flate i en lagdelt bergart, som kommer frem ved oppsplitting langs plan, som er mer eller mindre parallelle med den generelle orienteringen av laget. 

== Se også ==
* [[Folding]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologisk metode]]
[[Kategori:Stratigrafi]]