Redigerer Ladinsk

{{Infoboks språk
 | region = [[Dolomittene]]
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt3 = [[Romanske språk|Romansk]]
 | slekt5 = [[Retoromanske språk|Retoromansk]]
 | slekt7 = '''Ladinsk'''
 | offisielt = {{flagg|Italia}} 15 kommuner i dalene [[Gherdëina]], [[Val Badia]] og [[Fassadalen|Fascia]]
}}
[[Fil:Flag of Ladinia.svg|thumb|Flagget som brukes for det ladinske språkområdet, symboliserer den blå himmelen over [[Dolomittene]]s hvite [[isbre]]er og grønne enger.]]
'''Ladinsk''' (ladinsk ''ladin'', uttales «ladíng») er et [[romanske språk|romansk språk]] som tales i [[Dolomittene]] i Nord-[[Italia]]. Ladinsk har anslagsvis 30&nbsp;000 brukere, hvorav de aller fleste er to- eller trespråklige med [[tysk]] og/eller [[italiensk]] som andre språk. Språket er [[retoromanske språk|trolig]] nærmest beslektet med [[retoromansk]] og [[friulisk]].

== Utbredelse ==
Ladinsk er i dag begrenset til [[Dolomittene]], og forekommer her i de fem dalene som møtes i [[Sella]]massivet (3151&nbsp;moh.):
* i nord [[Val Badia]] ([[Syd-Tirol]]; kommunene [[Badia]], [[Corvara]], [[La Val]], [[Mareo]] og [[San Martin de Tor]]),
* i vest [[Gherdëina]] (Syd-Tirol; kommunene [[Urtijëi]], [[Sëlva]] og [[San Cristina]] samt deler av kommunen [[Kastelruth|Ciastel]] [Kastelruth]),
* i øst [[Cortina d'Ampezzo|Anpezo]] ([[provinsen Belluno]]; kommunen [[Cortina d'Ampezzo|Anpezo]] [Cortina d'Ampezzo]),
* i sydøst [[Fodom]] (provinsen Belluno; kommunene [[Colle Santa Lucia|Col]] og [[Livinallongo del Col di Lana|Fodom]]), og
* i sydvest [[Fassadalen|Fascia]] ([[Trentino]]; kommunene [[Cianacei]], [[Ciampedel]], [[Mazin]], [[Moena]], [[Poza]], [[Soraga]] og [[Vich]]) og [[Überetsch-Südtiroler Unterland]] ([[Syd-Tirol]]; kommunene [[Laag]], [[Salurn]], [[Margreid]], [[Kurtinig]])

Totalt brukes ladinsk altså i 22 kommuner, som hører til tre ulike italienske provinser. 

De fem dalene har hver sin egen ladinske dialekt. Disse er nokså forskjellige, men gjensidig forståelige.

== Status ==
Ladinsk er anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i Italia. Utover denne generelle anerkjennelsen har ladinsk et spesielt vern i noen av provinsene det snakkes i:

I [[Syd-Tirol]] har ladinsk status som offisielt språk ved siden av [[tysk]] og [[italiensk]] og snakkes av 4 % av provinsens befolkning. I de to ladinske dalene snakker 90 % av befolkningen ladinsk. Her brukes ladinsk også i barnehager og skoler. I praksis er språket imidlertid langt fra likestilt med provinsens to andre: Ladinskspråklige er underrepresentert i den offentlige forvaltningen, og mye offentlig informasjon er bare tilgjengelig på tysk og italiensk. Kun i de ladinske kommunene kan man bruke ladinsk i kontakt med myndigheter (vedtatt i 1972, gjennomført fra 1989). I skolen undervises ladinsk kun som ''skolefag'' (med to timer i uken), men brukes utover dette ikke som ''undervisningsspråk''.

I [[Trentino]] snakkes ladinsk av 80 % av [[Fassadalen|Fascias]] befolkning, noe som tilsvarer 1 % av provinsens befolkning. Språket har ingen offisiell status på provinsnivå. Til gjengjeld utgjør kommunene i Fascia en egen forvaltningsenhet («distriktsfellesskap» eller ''comprenjorie'') i Trentino. Siden 1993 kan disse kommunene bruke ladinsk som forvaltningsspråk. Skolene i Fascia underviser én time ladinsk i uken.

I [[provinsen Belluno]] står ladinsken svakest. Den har ingen form for offisiell status, verken på provins- eller kommunenivå. Språket ble ikke undervist i skolene til høsten 2014. I skoleåret 2014/15 har man begynt å undervise vitenskap, musikk og lokalgeografi på ladinsk. Inntil omtrent midten av 1900-tallet var befolkningen overveiende ladinsktalende, mens flertallet i Anpezo i dag har italiensk morsmål. I Fodom har befolkningen i større grad bevart ladinsk som talespråk.

Den følgende tabellen viser forskjeller i praktisk bruk av ladinsk mellom de fem ladinske dalene:<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Dell'Aquila, V., og Iannàccaro, G.
| utgivelsesår=2006
| tittel=Survey Ladins: Usi linguistici nelle Valli Ladine
| utgivelsessted=[[Trento]]
| forlag=Den autonome region Trentino-Alto Adige
| isbn=88-86053-69-X
}}</ref>

{| class="wikitable"
! rowspan=2 | Dal
! colspan=6 | Andelen (%) som taler ladinsk
|-
!som morsmål
!lettest
!med sine foreldre
!med egne barn
!med fremmede barn
!på offentlige kontorer
|- align=center
|align=left|Val Badia||94,6||87,1||91,4||95,5||97,2||92,8
|- align=center
|align=left|Gherdëina||78,8||64,0||72,6||77,7||83,7||75,2
|- align=center
|align=left|Fascia||65,6||58,8||69,5||75,9||73,0||62,6
|- align=center
|align=left|Fodom||78,1||79,3||91,3||92,5||88,5||87,5
|- align=center
|align=left|Anpezo||33,4||33,0||52,6||50,4||41,9||27,1
|}

== Historie ==
Fra tidlig på 1000-tallet hørte de ladinskspråklige områdene til [[fyrstbispedømmet Brixen]] respektive [[grevskap]]et [[Tirol]] (Anpezo fra [[1509]]). På denne tiden hadde det ladinske språk en betydelig større utbredelse. Sannsynligvis fantes et sammenhengende [[retoromanske språk|retoromansk]] språkområdet fra dagens [[Graubünden]] i vest via Tirol til [[Friuli]] i øst. Også i historisk tid ble ladinsk snakket i noen av nabodalene til dagens utbredelsesområde (bl.a. [[Eggental]] og [[Val di Fiemme]]).<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Schmid, H.
| utgivelsesår=1998
| artikkel=Dolomitenladinisch: Probleme und Lösungen
| tittel=Ladin, ulà vaste pa? Poscibiltés de svilup dl ladin dles Dolomites
| utgivelsessted=[[Bolzano|Bulsan]]
| forlag=Consulta per i problems ladins
| side=9&ndash;41}}</ref>

Språket har vært truet fra to kanter: fortrengning gjennom tysk og assimilering fra italiensk. Det har derfor bare overlevd høyt til fjells (stort sett mellom 1200 og 1600&nbsp;moh.) i alpedaler som tildels er nokså vanskelig tilgjengelige fra nabodalene. [[Germanisering]]spresset økte utover [[1800-tallet]] med [[Østerrike]]s økende sentralisering og innskrenkningen av Tirols autonomi, bl.a. ble ladinsk forbudt som skolespråk. Etter [[første verdenskrig]] falt Tirol syd for Alpenes hovedkam til [[Italia]]. Den ladinske befolkningen hadde votert for å forbli en del av Tirol (og Østerrike), men ble like lite hørt som det tyske flertallet i området.

Under italiensk styre fortsatte undertrykkelsen av det ladinske språk. Med [[fascisme|fascistenes]] maktovertagelse ble [[italienisering]]en av den ikke-italiensktalende befolkningen satt i system. Som det tyske språk ble ladinsk utsatt for forbud, diskriminering og utvandringspress &ndash; det siste selv om fascistene hadde definert ladinsk til å være en italiensk dialekt. I tillegg ble det ladinske språkområdet offer for «splitt og hersk»-teknikken: De fem dalene ble fordelt over tre ulike provinser. Den sydligste ble slått til den nyopprettete provinsen Trento, og de to vestlige til provinsen Belluno. De to resterende forble hos Syd-Tirol.

Først med «autonomipakken» for Syd-Tirol i [[1972]] ble ladinsk for første gang anerkjent offisielt. Det tok imidlertid mange år før de fleste løftene hadde blitt innfridd. Men selv ikke disse likestiller ladinsk fullstendig med italiensk og tysk.

For å styrke ladinskens stilling, har det i 1998 blitt utviklet et felles [[skriftspråk]] &ndash;&nbsp;'''ladin dolomitan''' eller '''ladin standard'''&nbsp;&ndash; for de fem ladinske dialektene. Mens de fleste ladinsktalende har vært positive, er det også en del skepsis mot dette skriftspråket.

== Uttale ==
* Vokaler
** '''''i''''' som på norsk
** '''''a '''som på norsk i «gav''e''» ''
** '''''e''''' som på norsk «e» 
*** '''''ë''''' som på norsk «æ» i San Martin og La Val (Val Badia) ellers som på norsk «a» i gave 
** '''''o''''' som norsk «å»
*** '''''ö''''' (fins bare i Val Badia) som norsk «ø»
** '''''u''''' som norsk «o»
*** '''''ü''''' (fins bare i Val Badia) som norsk «u»
** '''''y''''' (fins bare som ordet ''y'' = «og») som norsk «e»
* Konsonanter
** '''''b''''', '''''d''''', '''''f''''', '''''h''''', '''''k''''', '''''l''''', '''''m''''', '''''p''''' og '''''t''''' som på norsk
** '''''c''''' vanligvis som «k» (likeså '''''ch'''''), men som «tsj» på slutten av ordet, foran lyse vokaler (''e'', ''ë'', ''i'') eller med aksent ('''''ć''''', fins bare i Val Badia)
** '''''g''''' vanligvis som «g» (likeså '''''gh'''''), men som «dzj» (jf. ''j'') foran lyse vokaler (''e'', ''ë'', ''i'')
*** '''''gn''''' som «nj»
** '''''j''''' som «zj» (dvs. som en stemt variant av «sj»-lyden)
** '''''n''''' vanligvis som «n», men som «ŋ» på slutten av ordet (dog ikke hvis dobbelt)
** '''''r''''' rulles vanligvis, mens Gherdëina har (tysk) skarre-r
** '''''s''''' vanligvis som «s», men som stemt «z» mellom to vokaler (dog ikke hvis dobbelt); som «zj» foran ''b'' og ''d''; og som «sj» foran ''c'', ''ć'', ''p'' og ''t''
*** '''''š''''' (fins bare i Anpezo) som «sj»
*** '''''sc''''' vanligvis som «sk», men som «sj» foran ''e'' og ''i'' eller på slutten av et ord
*** '''''sch''''' som «sjk»
*** '''''ś''''' (alle dialekter bortsett fra Anpezo) eller '''''ṣ''''' (bare i Anpezo) som stemt «z»
** '''''z''''' som stemt «z»
*** '''''ź''''' som «dz»

Trykket ligger på et ords nestsiste stavelse, hvis ordet slutter på en vokal. Slutter ordet derimot på en konsonant (bortsett fra ''s''), ligger trykket på ordets siste stavelse. Avvik fra regelen markeres vanligvis med [[grav aksent]]tegn ('''''à''''', '''''è''''', '''''ì''''', '''''ò''''', '''''ù'''''). Vokalene '''''é''''' og '''''ó''''' forekommer også med [[akutt aksent]], noe som viser til trykk pluss åpnere (mørkere) uttale enn ''è'' resp. ''ò''. I&nbsp;Val Badia benyttes også [[cirkumfleks]] for å markere lange vokaler ('''''â''''', '''''ê''''', '''''î''''', '''''ô''''', '''''û''''').

== Språkets utvikling og særtrekk ==
Fra omtrent [[900-tallet]] utviklet det ladinske språk spesifikke særtrekk som avgrenset det fra de romanske nabospråkene.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Videsott, P.
| utgivelsesår=2004
| artikkel=Evolution und Chancen der ladinischen Sprache
| tittel=Les psocibeltés dl ladin: idees per na promozion linguistica
| utgivelsessted=[[Bolzano|Bulsan]]
| forlag=Consulta per i problems ladins
| side=10&ndash;23}}</ref> Blant disse særtrekk er
* bortfallet av trykklette sluttvokaler (f.eks. latin ''corvus'' → protoladinsk ''korf'' [ravn]), og delvis av konsonanter (''videt'' → ''vede'' [han ser]),
* [[diftong]]isering av kort ''e'' og ''o'' til ''ei'' og ''ou'' (''vede'' → ''veit'' [han ser]),
* vokalene ''ë'' og ''ü'' oppstår,
* [[labialer|delabialisering]] av ''qu'' (''qua'' → ''ka'' [hvordan])
* trykksterk ''a'' blir til ''e'' (''cantus'' → ''kantár'' → ''ćantér'' [sang])
* [[rotasisme]] (''l'' blir i noen sammenhenger til ''r''; ''voluntas'' → ''orenté'' [vilje]),
* [[perfektum]] erstattes gjennom andre konstruksjoner (''clamavit'' → ''klamáe'' → ''á klamé'' [har ropt]).

På [[1300-tallet]] begynte oppdelingen i dagens dialektområder. Blant annet blir konsonantkombinasjonene ''kl'' og ''gl'' til hhv. ''tl'' og ''dl'' i Val Badia og Gherdëina, men ikke i de andre dalene.

== Eksempler ==
Forskjellene mellom de ladinske dialektene og beslektede språk illustreres i den følgende tabellen med seks ord fra [[fadervår]]:
{| class="wikitable"
!Norsk
!Ladin dolomitan
!Val Badia
!Gherdëina
!Fascia
!Anpezo
!Italiensk
!Latin
!Retoromansk (Engadin)
|-
|Far||pere||pere||pere||père||pare||padre||pater||bap
|-
|Himmel||ciel||cí||ciel||ciel||zielo||cielo||caelis||tschêl
|-
|Navn||inom||enom||inuem||inom||gnon||nome||nomen||nom
|-
|Rike||regn||rëgn||rëni||regn||regno||regno||regnum||reginam
|-
|Vilje||volonté||orenté||ulentà||voler||vos||volontà||voluntas||vöglia
|-
|Jorda||tera||tera||tiera||tera||tera||terra||terra||terra
|}

== Se også ==
* [[Dolomittene]]
* [[Italienisering]]
* Den [[retoromanske språk]]gruppen
* De ladinske dalene er:
** [[Anpezo]]
** [[Fassadalen|Fascia]]
** [[Fodom]]
** [[Gherdëina]]
** [[Val Badia]]
* Tre andre «små» språk som har overlevd i mer eller mindre isolerte fjellområder i Alpene, er:
** [[retoromansk]]
** [[walsertysk]]
** [[zimbrisk]]
* [[Ladino]], et annet romansk språk som ikke må forveksles med ladinsk

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|lid}} [http://www.raibz.rai.it/la/index.php Radio TV Ladina]. TV-sendinger på språket ladin.
* {{Språkikon|lid}} [https://vejin.com Informasjon om ladinsk kultur, språk og historie] {{Wayback|url=https://vejin.com/ |date=20230929164928 }} (tysk, italiensk, ladinsk)
* {{Språkikon|it}}  [https://istladin.net Institutt for ladinsk kultur] (engelsk, tysk, italiensk, ladinsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Retoromanske språk]]
[[Kategori:Trentino-Syd-Tirol]]
[[Kategori:Veneto]]
[[Kategori:Språk i Italia]]