Redigerer Ladested

[[File:Sjøkart over Oslofjorden og Skagerrak, fra Jomfruland til Grebbestad, fra 1803.png|thumb|Sjøkart over Oslofjorden fra 1803, med navnet på datidens kjøpsteder i kapitéler. Ladesteder og strandsteder står i vanlig skrift.]]
'''Ladested''' (''losse- og ladested'') var et tettsted, vanligvis av bymessig karakter, hvor borgerne hadde privilegium til å drive handel, vareinnførsel (lossing) og -utførsel (lading), særlig med [[trelast]]. Et ladested hadde kun begrensede rettigheter, og formelt var det underlagt en større [[kjøpstad]] i samme landsdel. Det var på 1500-tallet at de første ladestedene vokste, og mange av disse var viktige trelasteksportsteder. En rekke steder i Norge har historisk status som ladested, og langt de fleste fikk med tiden status som kjøpsteder.

Den historiske prosessen var vanligvis at et [[strandsted]] fikk tollbod, deretter formell status som ladested og senere kjøpstad.

==Historikk==
[[Fil:Christiansund031.jpg|thumb|[[Lille-Fosen]] var fra 1600-tallet ladested under kjøpstaden [[Trondheim]]. Dette ladestedet fikk i 1742 kjøpstadsrettigheter og navnet [[Kristiansund]]. Litografi fra omkring 1840.{{Byline|Arne Larsen (ca. 1848)}}]]
[[Fil:Engelskbruket.jpg|thumb|Det var den omfattende trelasthandelen i området som gav [[Mosjøen]] losse- og ladestedsrettigheter. Med disse rettighetene kunne byen blant annet eksportere varer direkte til utlandet.{{Byline|ukjent (1870)}}]] 
De norske ladestedenes opprinnelse går tilbake til 1500- og 1600-tallet, da utførsel av tømmer og trelast i økende grad foregikk både fra de gamle [[Høy- og senmiddelalder i Norge|middelalderbyene]] og fra [[strandsted]]er på landsbygden. Fra omkring 1500 hadde hollendere begynt å oppsøke norske havner, hvor de kjøpte opp og gav kontant betaling for trelast. Dessuten forekom salg av proviant til forbiseilende skip. I myndighetenes forsøk på å utøve kontroll med handelen ble det opprettet en tollbod, og deretter fikk ofte fremvoksende strandsteder gradvis formell status som ladesteder.

Ladestedene var i hovedsak mindre havnebyer og små, bymessige strandsteder som eksporterte tømmer og trelast. Borgerne i ladestedene hadde offentlig privilegium til å drive slik handel, innenlands og utenlands.{{Trenger referanse|dato=Mars 2012}} Ladestedene oppstod som følge av at kjøpstedenes monopol i senmiddelalderen delvis ble brutt opp. At tømmer og trelast var varer som en ikke ønsket å transportere mer enn nødvendig var trolig medvirkende til at det ble opprettet mange ladesteder.

På mange måter liknet ladestedene på kjøpstedene, bare i mindre målestokk. Begge hadde bymessig, tett bebyggelse og lå ved havner hvor trelast og fisk ble utskipet. Likheten gikk ikke bare på bebyggelse, men også på næringsveier og sosial og kulturell variasjon. Likevel var ladestedene mindre, og de manglet flere funksjoner som kjøpstedene var tillagt.

==Formalia==
Kjøpstedene hadde bredere rettigheter enn ladestedene, blant annet innenfor [[selvstyre]], [[rettsvesen]] og forvaltning, og kjøpstadsborgerne hadde opprinnelig enerett til å drive næring i til dels store områder utenfor sin kjøpstad.

Ladestedenes [[handel]]smenn, [[håndverk]]smestre og [[skipper]]e (reder som drev skipsfart for egen regning) måtte ta [[borgerskap]] i sin overordnede kjøpstad. Ladestedsborgere som ønsket å drive handel, måtte søke om handelsborgerskap i sin kjøpstad eller i en av landets [[stiftsstad]]er, godkjennes og avlegge [[borgered]].

For å motta [[handelsborgerskap]], måtte søkeren fremstille seg for [[magistrat]]en i kjøpstaden, senere i ladestedet, og legge frem dåpsattest, vandelsattest og dugelighetsattest. Magistraten ville da prøve om vilkårene for borgerskap var til stede. Hvis søkeren kunne godkjennes, måtte han avlegge borgered. Når formalitetene var i orden, kunne vedkommende føres inn i magistratprotokollen som borger og drive lovlig forretning.

De særlige rettighetene som kjøpstedene og ladestedene hadde, ble innskrenket med handelsloven av 1842. Privilegiene ble begrenset, og i 1857 kom det ytterligere lovbestemmelser som innebar at kjøpstedenes og ladestedenes monopol i realiteten ble opphevet. Fra dette tidspunkt kunne handel drives lovlig på landet.

I 1952 ble kjøpstedene og ladestedene avviklet som juridiske enheter, og ble egne bykommuner.{{Trenger referanse|dato=Mars 2012}} Små og mellomstore bykommuner ble noen år senere slått sammen med omliggende landkommuner, og mistet dermed den formelle status som by.

==Liste over ladesteder==
===Ladesteder opprettet under dansk-norske konger===
{| class="wikitable sortable" style="width:100%"
|-
!width="15%"|Sted
!width="15%"|[[Amt]]
!width="10%"|Opprettelse
!width="20%"|Overordnet kjøpstad
!width="35%"|Kommentar
!width="5%"|Ref.
|-
| [[Arendal]] || [[Nedenes amt|Nedenes]] || 1610 (nevnes da) || [[Skien]] (trolig), fra 1641 [[Kristiansand]] || Kjøpstad i 1723. ||
|-
| [[Bragernes]] || [[Buskerud amt|Buskerud]] || 1600-tallet || [[Christiania]] || Kjøpstad i 1715. Del av Drammen fra 1811. ||
|-
| [[Brevik]] || [[Bratsbergs amt|Telemark]] || 1500-tallet || [[Skien]] || Kjøpstad i 1845. ||
|-
| [[Drøbak]] || [[Akershus amt|Akershus]] || 1600-tallet || [[Christiania]] || Kjøpstad i 1842. ||
|-
| [[Egersund]] || [[Stavanger amt|Stavanger]] || 1798 || [[Stavanger]] || ||<ref>{{Kilde bok | tittel=Egersund fram til 1880 | forfatter=Egil Harald Grude | side=201 | utgiver=Egersund kommune | år=1996 | sted=Egersund}}</ref>
|-
| [[Farsund]] || [[Lister og Mandals amt|Lister og Mandal]] || 1795 || [[Kristiansand]] || ||
|-
| [[Flekkefjord]] || [[Lister og Mandals amt|Lister og Mandal]] || || [[Kristiansand]] || Tollsted i 1650. Kjøpstad i 1842. ||
|-
| [[Halden]] || [[Smaalenenes amt|Smaalenene]] || 1500-tallet || [[Fredrikstad]] || Kjøpstad i 1665, og fikk da navnet Fredrikshald. ||
|-
| [[Holmestrand]] || [[Tønsberg|Tønsberg amt]] || 1638 || [[Tønsberg]] || Kjøpstad i 1752 ||<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ringard, Morten | utgivelsesår = 1952 | tittel = Byen under fjellet – Holmestrand 1752–1952 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908229}}</ref>
|-
| [[Holmsbu]] || [[Buskerud amt|Buskerud]] || 1757 || [[Holmestrand]] || Ladested med begrensede rettigheter fra 1757, fulle rettigheter før 1847 ||<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eier, Sigfred L. | utgivelsesår = 1963 | tittel = Hurums historie | bind = 1 | utgivelsessted = Hurum | forlag = Hurum bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008055 | side = 306 }}</ref>
|-
| [[Hvitsten]] || [[Akershus amt|Akershus]] || 1600-tallet || [[Christiania]] || ||
|-
| [[Hølen]] || [[Akershus amt|Akershus]] || 1600-tallet || [[Christiania]] || Kjøpstad i 1848. ||
|-
| [[Lille-Fosen]] || [[Romsdals amt|Romsdal]] || 1600-tallet || [[Trondheim]] || Kjøpstad i 1742, og fikk da navnet [[Kristiansund]]. ||
|-
| [[Langesund]] || [[Bratsbergs amt|Telemark]] || 1765 || [[Skien]] || Tollsted i 1570. ||
|-
| [[Lillesand]] || [[Nedenes amt|Nedenes]] || 1600-tallet || [[Skien]] || ||
|-
| [[Mandal]] || [[Lister og Mandals amt|Lister og Mandal]] || 1779 || [[Kristiansand]] || Tollsted i 1640. Kjøpstad i 1921. ||
|-
| [[Molde]] || [[Romsdals amt|Romsdal]] || 1614 || [[Trondheim]] || Kjøpstad i 1742. ||
|-
| [[Moss]] || [[Smaalenenes Amt|Smaalenene]] || 1670 || [[Fredrikstad]] || Kjøpstad i 1720. ||
|-
| [[Risør]] (Østerrisør) || [[Nedenes amt|Nedenes]] || 1614 || [[Skien]] || Kjøpstad i 1723. ||
|-
| [[Sandefjord]] || [[Brunla amt|Brunla]] || 1570 || [[Tønsberg]] || Kjøpstad i 1845. ||
|-
| [[Sogndalstrand]] || [[Stavanger amt|Stavanger]] || 1600-tallet || [[Stavanger]] || ||
|-
| [[Son]] || [[Akershus amt|Akershus]] || 1604 || [[Christiania]] || ||
|-
| [[Stathelle]] || [[Bratsbergs amt|Telemark]] || 1774 || [[Skien]] || Kjøpstad i 1851. ||
|-
| [[Strømsø]] || [[Buskerud amt|Buskerud]] || 1600-tallet || [[Tønsberg]] || Kjøpstad i 1715. Del av Drammen fra 1811. ||
|-
| [[Ålesund]] || [[Romsdals amt|Romsdal]] || 1793 || [[Bergen]] || Ladested med begrensede rettigheter fra 1793 og med fulle rettigheter fra 1824. Kjøpstad i 1848. ||
|-
| [[Åsgårdstrand]] || [[Tønsberg amt|Tønsberg]] || 1752 || [[Holmestrand]] || Uformelt ladested under [[Tønsberg]] fra 1500-tallet. Eget formannskapsdistrikt fra 1837 || <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Spilling, Knut | utgivelsesår = 1957 | tittel = Aasgaardstrandiana | forlag = Åsgårdstrand kommune | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012208089?page=15 | side = 15-16 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Oscar Albert | utgivelsesår = 1934 | tittel = Tønsbergs historie - Tidsrummet 1536–1814 | bind = 2 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://www.nb.no/items/8257052a81c1fc2aceeaf3f898df717e?page=87 | side = 64–90 }}</ref>
|-
|}

===Ladesteder opprettet under svensk-norske konger===
{| class="wikitable sortable" style="width:100%"
|-
!width="15%"|Sted
!width="15%"|Fylke
!width="10%"|Opprettelse
!width="20%"|Overordnet kjøpstad
!width="35%"|Kommentar
!width="5%"|Ref.
|-
| [[Florø]] || [[Sogn og Fjordane]] || 1860 || ||Bykommune fra 1964 ||
|-
| [[Haugesund]] || [[Rogaland]] || 1854 || || Kjøpstad i 1866. ||
|-
| [[Harstad (by)|Harstad]] || [[Troms]] || 1904 || || ||
|-
| [[Horten]] || [[Vestfold]] || 1858 || [[Tønsberg]] || Kjøpstad i 1907. || <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Baggethun, Rolf | utgivelsesår = 1960 | tittel = Horten : ferjestedet som ble marinestasjon og by | utgivelsessted = Horten | forlag = Horten kommune | url = https://www.nb.no/items/eabfb41500e2d9730cef6ffa52f50086?page=151 | side = 145 }}</ref>
|-
| [[Kopervik]] || Rogaland || 1866 || || ||
|-
| [[Mosjøen]] || [[Nordland]] || 1875 || [[Bodø]] || Egen kommune (som ladested) fra 1876 og til 1961. ||<!--Lov av 1874, losse- og ladestedsrettigheter fra den 1. januar 1875 og bykommune fra den 1. januar 1876, som opphørte den 31. desember 1961.-->
|-
| [[Namsos]] || Nord-Trøndelag || 1845 || ||Bykommune fra 1964||
|-
| [[Sandnes]] || Rogaland || 1860 || [[Stavanger]] || ||
|-
| [[Skudeneshavn]] || Rogaland || 1857 || || ||
|-
| [[Steinkjer]] || Nord-Trøndelag || 1858 || ||Bykommune fra 1964||
|-
| [[Svelvik]] || Vestfold || 1845 || [[Holmestrand]] || || <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eier, Sigfred L. | utgivelsesår = 1945 | tittel = Svelviks historie | forlag = Svelvik kommune | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607001?page=181 | side = 168-183 }}</ref>
|-
| [[Tvedestrand]] || [[Aust-Agder]] || 1836 || || ||
|-
|}

===Ladesteder opprettet etter 1905===
{| class="wikitable sortable" style="width:100%"
|-
!width="15%"|Sted
!width="15%"|Fylke
!width="10%"|Opprettelse
!width="20%"|Overordnet kjøpstad
!width="35%"|Kommentar
!width="5%"|Ref.
|-
| [[Brønnøysund]] || [[Nordland]] || 1923 || || ||
|-
| [[Mo i Rana]] || Nordland || 1923 || || ||
|-
| [[Svolvær]] || Nordland || 1919 || || ||
|-
|}

==Se også==
* [[Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse]]

==Referanser==
<references/>

{{Norges ks ls}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bebyggelsestyper]]
[[Kategori:Bosetninger i Norge]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Undernasjonale områder]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Bygeografi]]
[[Kategori:Samfunn]]
[[Kategori:Tettsteder| ]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]