Redigerer Lactantius

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Lactantius, Divinarum institutionum ... liber primus, manuscript, Florence 1420-1430 ca.jpg|thumb|Begynnelsen av Lactantius’ ''Divinae institutiones'' i et renessansemanuskript skrevet i [[Firenze]] ca. 1420–1430 av Guglielmino Tanaglia]]
'''Lactantius''' eller ''Lucius Caelius'' (eller ''Caecilius''?) ''Firmianus Lactantius'' (født ca. [[240]], død ca. [[320]]) var en tidlig [[Kristendom|kristen]] forfatter, elev av [[Arnobius den eldre]], først [[Retorikk|retoriker]] og språklærer i [[Bitynia]] og etter [[317]] lærer for keiser [[Konstantin den store]]s sønn [[Crispus]]. Lactantius forfattet flere skrifter, ''Divinæ institutiones'' (i syv bøker) og andre med den hensikt å utlegge og spre den kristne lære. Lactantius utmerket seg gjennom en klar og redelig fremstilling i et nesten [[klassisk latin]] som minner sterkt om [[Cicero]], noe som også var grunnen for at han ble karakterisert som «den kristne Cicero».

== Biografi ==
Lactantius var en [[latin]]talende innfødt fra [[Nord-Afrika]] som i henhold til kirkefaderen [[Hieronymus]] var en elev av retorikeren Arnobius, skjønt Lactantius refererte aldri til sin tidligere lærer i sine skrifter.<ref>{{Kilde www |url=http://www.fpcjackson.org/resources/church_history/earlyafrapolog.htm |tittel=Early African Apologists |besøksdato=2008-03-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080720043616/http://www.fpcjackson.org/resources/church_history/earlyafrapolog.htm |arkivdato=2008-07-20 |url-status=død }}</ref> Han underviste i retorikk i flere byer i [[Østromerriket]] før han endte opp i [[Konstantinopel]]. Han skrev apologetiske verker som forklarte kristendommen i begreper som var akseptable for [[Hedendom|hedninger]] og ikke-kristne samtidig som han forsvarte kristendommen mot hedenske filosofer. Hans ''Divinæ Institutiones'' (''De himmelske institusjoner'') er et tidlig eksempel på en systematisk presentasjon av kristne tanker. Han ble betraktet som kjettersk etter sin død, men [[renessansen]]s [[Humanisme|humanister]] leste ham med fornyet interesse, skjønt mer for hans kunstferdige retoriske latinske stil enn for hans teologi.

Lactantius ble født som ikke-kristen og han lærte tidlig retorikk på sitt fødested som kan ha vært [[Cirta]] i [[Numidia]] hvor det er en inskripsjonen som nevner en bestemt «L. Caecilius Firmianus».

Lactantius hadde tidlig suksess i sin karrière som retoriker. Ved gjenerobringen ved den [[Romerriket|romerske]] keiseren [[Diokletian]] ble han offisiell professor i retorikk i [[Nikomedia]] (i dagens [[Tyrkia]]), som Diokletian gjorde til Østromerrikets hovedstad. Reisen fra [[Afrika]] er beskrevet i hans dikt ''Hodoeporicum''. Etter å ha konvertert til kristendommen, ville han ha blitt avskjediget etter Diocletians første forordning mot kristne den [[24. februar]] [[303]]. Som latinsk retoriker levde han i henhold til Hieronymus i fattigdom og forsøkte å skaffe seg et levebrød som forfatter inntil den kristne keiseren [[Konstantin den store]] ble hans beskytter. Den nye keiseren utpekte den aldrende lærde i år [[311]] eller [[313]]. Vennskapet med keiseren gjorde at han ble forfremmet og til slutt ble han latinlærer for keiserens sønn [[Crispus]] som han hadde med frillen [[Minervina]]. Lactantius ''kan'' ha fulgt med til [[Trier]] i [[Tyskland]] i [[316]] da Crispus ble gjort til cæsar (mindreårig samkeiser). Crispus ble tatt av dage av faren selv, forgiftet i [[326]], og ifølge et [[epigram]] i samtidens [[Roma]] ble Konstantins drap på sine nærmeste sidestilt med Neros drap på sine slektninger. Da Crispus ble drept, var Lactantius allerede død. Omstendighetene rundt hans død er ikke klare, men det kan ha skyldtes naturlige årsaker som alderdom.

Som så mange tidlige kristne forfattere var Lactantius avhengig av klassiske modeller. De tidlige humanister kalte ham for «Cicero Christianus», ''Den kristne Cicero''.

== Dømt som kjetter ==
Lactantius ble kristen i tiden under Diocletians kristdomsforfølgelser og fastholdt at ingen kristen burde delta i krig eller voldshandlinger, samt at dødsdom ikke burde brukes for å bekjempe [[kjetteri]]. Den pasifistiske holdningen talte ikke til hans fordel da den kristne kirke senere kom i maktposisjon og startet en voldelig og brutal forfølgelse, først av ikke-kristne og deretter av andre kristne med avvikende tro. Lactantius fulgte den tidlige kirkefaderen [[Origenes]] i at Gud, Faderen, hadde én skikkelse, og Lactantius ble derfor anklaget for også å avvise [[Den hellige ånd]]. Verkene til Lactantius ble fordømt på et kirkemøte under ledelse av pave [[Gelasius I]] på [[400-tallet]].<ref>[http://fosterheologicalreflections.blogspot.com/2007/04/was-lactantius-arian.html Was Lactantius an Arian?]</ref>

== Hvis jorda er flat... ==
Lactantius’ verker har blitt knyttet til oppfatningen om at jorda ifølge de tidlige kirkefedrene er flat. Grunnen er at Lactantius avviste tanken på [[antipode]]r, det vil si eksistensen av et sted eller land på motsatte side av jorden, noe som ble knyttet til diskusjonen om hvorvidt jorden er rund eller ikke.<ref>[http://www.earlychurch.org.uk/lactantius.php Earlychurch: ''Lactantius (c. 250 -c. 325)'']</ref>

Astronomen [[Nikolaus Kopernikus]] håner Lactantius i verket ''De revolutionibus orbium coelestium'' fra [[1543]]:

:''«Kanskje det vil bli bablere som hevder å være dommere av astronomi som er fullstendig uvitende om emnet og, som forvrenger grovt noen sitater fra Bibelen til deres formål, vil våge å finne feil med mitt foretakende og sensurere det. Jeg forakter dem selv til den grad å forakte deres kritikk som ubegrunnet. For det er ikke ukjent at Lactantius, ellers en utmerket forfatter, men knapt en astronom, taler ganske barnslig om jordens form når han håner de som erklærer at jorden har form som en kule. Derav trenger ikke lærde å bli overrasket om en hvilken som helst person likeledes vil håne meg. Astronomi er skrevet for astronomer.»''

I det tyske fjernsynsdokumentaren «Verdens syv største løgner»<ref>[http://history.zdf.de/ZDFde/inhalt/16/0,1872,5561648,00.html?dr=1 Dokumentation: Die sieben größten Lügen der Geschichte]</ref> hevdes det imidlertid at [[middelalderen]]s lærde meget godt visste at jorden var rund. Kopernikus blir der anklaget for å omgå at det faktum at Lactantius heller var unntaket enn regelen.

== Verker ==
* ''De Opificio Dei'' (''Guds verker''), et apologetisk verk, skrevet i [[303]] eller [[304]] i løpet av Diocletians forfølgelse av kristne, og dedikert til en tidligere elev, en rik kristen ved navn Demetrianius. De apologetiske eller unnskyldende prinsipper som var underliggende alle verkene til Lactantius er godt fremført i denne avhandlingen.
* ''Divinarum Institutionum Libri I-VII'' (''De himmelske institusjoner''), skrevet mellom [[303]] og [[311]]. Dette er det mest betydningsfulle av Lactantius’ skrifter. Som en apologetisk avhandling var det ment å vise unyttigheten av hedenske trossystemer og etablere kristen tro og fornuft som et svar på hedensk eller ikke-kristen filosofisk kritikk. Det er også det første forsøket på en systematisk kristen teologi på latin, skrevet for å gjøre motstanderne tause. Inkludert i denne avhandlingen er et sitat fra [[Salomo]]s [[ode]]r, ikke til å forveksle med Salomos salmer, den ene av kun to kjente tekster av odene inntil tidlig på 1900-tallet.<ref>Charlesworth, James Hamilton: ''The Odes of Solomon.'' Oxford: Oxford UP, 1973, sidene 1, 82</ref>
* Et sammendrag av ''Divinæ institutiones'' som er en forkortet behandling av emnet.
* ''De Ira Dei'' (''Om Guds vrede''), rettet mot [[stoikerne]] og [[epikureerne]], og som handlet om antropomorfistisk guder<ref>''Antropomorfi'' = tilskrive menneskelig form eller attributter til et vesen eller ting som ikke er menneskelig</ref>
* ''De Mortibus Persecutorum'' har en apologetisk karakter, men har blitt behandlet som et historieverk av kristne forfattere. Hensikten med verket var å beskrive døden til de som forfulgte kristne: [[Nero]], [[Domitian]], [[Decius]], [[Valerian]], [[Aurelian]] og samtidige med Lactantius selv: [[Diokletian]], [[Maximian]], [[Galerius]], og [[Maximus av Tyr]]. Dette verket er blitt betraktet som en [[krønike]] over de siste og mektigste av kristenforfølgerne til tross for det moralske poenget som hver [[anekdote]] er arrangert til å fortelle. Lactantius bevarer her Konstantin den stores visjon om «[[Labarum]]» før hans konvertering til kristendommen. Den komplette teksten finnes i kun et eneste dokument som bærer tittelen ''Lucii Caecilii liber ad Donatum Confessorem de Mortibus Persecutorium''.
* Diktet ''De ave phoenice'' (''Føniks'') er tilskrevet Lactantius, skjønt det ikke viser noe åpenlyst kristent preg. Diktet forteller om døden og gjenfødelsen til den [[Myte|mytiske]] [[Sfinks|fuglen]] Føniks, som oppstod av asken. Dette diktet synes i sin tur å ha vært hovedkilden for det berømte [[Angelsaksisk litteratur|angelsaksiske diktet]] som har fått den moderne tittelen ''Sfinksen''.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.newadvent.org/cathen/08736a.htm ''Catholic Encyclopedia'' 1908]: Lactantius, merk ikke nøytral
* [https://web.archive.org/web/20120716203502/http://www.earlychurch.org.uk/lactantius.html Lactantius]: lenker til primære tekster og sekundære kilder
* [http://www.intratext.com/Catalogo/Autori/AUT222.HTM Lactantius]: tekst, overensstemmelser og frekvensliste
* [http://www.documentacatholicaomnia.eu/30_10_0240-0320-_Lactantius.html Opera Omnia]
* [https://web.archive.org/web/20110925120134/http://apps.carleton.edu/curricular/clas/lactantiusbiblio/ Jackson Bryce's Bibliography of Lactantius] – omfattende bibliografi
* [http://www.brainyquote.com/quotes/authors/l/lactantius.html Lactantius Quotes – sitater av Lactantius]

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Antikkens filosofer]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 240]]
[[Kategori:Dødsfall i 320]]