Redigerer La Salpêtrière

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Salpetriere Mazarin Entrance.jpg|right|thumb|200 px|Hovedinngangen til La Salpêtrière]]
'''La Salpêtrière''', egentlig  ''Hôpital de la Salpêtrière'', er en [[sykehus]][[bygning]] i [[Paris]], [[Frankrike]]. Sykehuset som huses der er Frankrikes største og ett av Europas største.<ref name="BioTeam® Paris Region February 2013">{{cite web |url=http://www.paris-region.com/ard_uk/upload/document/d176.pdf |title=How to conduct European clinical trials from the Paris Region? |publisher=BioTeam® Paris Region |date=Februar 2003 |accessdate=30. september 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071017162319/http://www.paris-region.com/ard_uk/upload/document/D176.pdf |archivedate=17. oktober 2007 }} {{Kilde www |url=http://www.paris-region.com/ard_uk/upload/document/d176.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-23 |arkiv-dato=2007-10-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071017162319/http://www.paris-region.com/ard_uk/upload/document/d176.pdf |url-status=unfit }}</ref>

Bygningen sto klar 1603 og ble først brukt som [[salpeter]]fabrikk for kruttfremstilling. Hos oss er den spesielt kjent fra [[Axel Munthe]]s ''[[Boken om San Michele]]''.

Under den siste delen av 1600-tallet ville [[Ludvig XIV]] skaffe tak over hodet til byens mange hjemløse. I fabrikkbygningen La Salpêtrière ble det innlosjert kun kvinner.  I 1680 besluttet kongen at bygningen i stedet skulle benyttes som kvinnefengsel med særskilte avdelinger for sinnslidende.  Forholdene i fengslet var uhyggelige – sinnslidende mennesker ble lenket fast langs murveggene og det krydde av rotter og andre skadedyr.

En særskilt skjebne rammet de piker som ble fengslet for [[prostitusjon]]. De ble etter et kortere fengselsopphold sendt over til [[Den nye verden]] (Amerika) for å befolke de franske koloniene. Pikene fikk et spesielt navn; ''les filles du roi'' (kongens piker). I abbé Prévosts klassiske roman [[Manon Lescaut]] led  hovedpersonen en slik skjebne.

I 1792 hendte her en av de mer oppskakende hendelser under [[den franske revolusjon]] – ''Le Massacre de La Salpêtrière''. En septembernatt (under den såkalte ''[[septembermassakren]]'') dro store folkmasser til fengslet for å drepe de antatt kontrarevolusjonære blant fangene; det hele utartet og et 50-talls kvinner ble lynsjet til døde.

På begynnelsen av  1800-tallet ble forholdene i avdelingene for mentalt syke forbedret. Synet på mentale lidelser hadde begynt å endre seg og mot slutten av hundreåret var La Salpêtrière kjent i hele Europa som et framstående sentrum for [[nevrologi]]sk forskning med professor [[Jean-Martin Charcot]] i spissen. Hans forgjengere, Pinel og Esquirol hadde gjort en stor innsats ved å katalogisere symptomer på en slik måte at enkelte diagnoser som [[syfilis|syfilitisk demens]] ble muliggjort. Optiske nyvinninger gjorde det mulig med mikroskop-studier av bl.a. nervevev, slik at en kunne kartlegge endringer på en helt annen måte enn før. Dette pluss at en hadde et stort antall pasienter til langtidsobservasjon gjorde det mulig etterhvert å differensiere diagnosene for store grupper av sinnslidelser.  Slik var La Salpêtrière sentral for utvikling av psykiatri, nevropsykiatri - og psykoanalyse. ([[Sigmund Freud]] dro nytte av Charcots forsøk på behandling av [[hysteri]] ved hjelp av [[hypnose]] som en innfallsport til det underbevisste.) 

En del av forskningen som ble gjort var likevel heller tvilsom, sett med våre øyne. Charcot var verken bedre eller dårligere, men snarere en av de fremste av datidens forskere. Han gjorde blant annet en stor fotografisk sammenstilling av pasientene for å vise at kroppen og utseende hadde en motsvarende psykiatrisk diagnose. At noen kunne være feildiagnostisert var dog noe som ikke var tenkbart. Dette var en forskning som førte til videre rasebiologiske ideer, samt at kroppstype eller skalleform kunne ha betydning for hvem en ble i livet. 

Sykehuset er nå et universitetssykehus med avdelinger som fokuserer på de fleste medisinske spesialiteter 
Et stort antall kjente personligheter er blitt behandlet ved  Salpêtrière, blant andre [[Michael Schumacher]], [[Ronaldo]], [[Rainier III av Monaco|fyrst Rainier]], [[Alain Delon]] og [[Gerard Depardieu]]. Tidligere president [[Jacques Chirac]] fikk innoperert en [[pacemaker]] ved Salpêtrière i 2008. 

I september 1997 fikk sykehuset igjen oppmerksomhet. Hit ble den svært skadde britiske [[prinsesse Diana]] ført etter kollisjonen, men hun døde noen timer senere.

Sykehuset huser [[Institut du cerveau et de la moelle épinière]].

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:La Salpetriere}}<!-- ingen accent -->

[[Kategori:Byggverk i Paris]]
[[Kategori:Sykehus i Frankrike]]
[[Kategori:Fengsler i Frankrike]]
[[Kategori:13. arrondissement i Paris]]