Redigerer La Mulâtresse Solitude

{{Infoboks biografi}}
'''La Mulâtresse Solitude''' (norsk: Mulattkvinnen Solitude) (omtrent 1772–1802) er en [[Legende|legendarisk skikkelse]] i guadeloupisk historie. Hun var en frigitt [[slave]] som er blitt et symbol på kvinners motstand i kampen mot [[slaveri]] generelt og i Guadeloupes historie spesielt. Hun er også blitt et symbol for kvinnekamp i videre forstand. Hun deltok i kampen mot gjeninnføring av slaveri på [[Guadeloupe]] i 1802. Det finnes få historiske fakta om henne, men til gjengjeld er det utviklet mange legender om hennes bragder og mot. 

[[UNESCO]] har innlemmet henne i sin [[UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie|oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie]].

== Navnet ==
Hun ble kalt «La Mulâtresse» («mulattkvinnen») på grunn av sin opprinnelse, som gjorde at hun hadde lysere hud enn de fleste andre slavene. Dette hadde en positiv betydning for henne i slavehierarkiet i samtidens samfunn: Fordi hun hadde blek hud og lyse øyne, ble hun satt til å gjøre husarbeid i stedet for å måtte arbeide på markene som de andre slavene.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/sites/default/files/pdf/Women%20in%20African%20History_The%20Mulatto%20Solitude_Comic%20Strip_0.pdf|tittel=The mulatto Solitude|besøksdato=2022-09-27|forfattere=Serbin, Sylvia & Yann Degruel (illustrasjoner)|dato=u.d.|forlag=UNESCO|kommentar=tegneserie som er en tolkning av Solitudes historie}}</ref>

Navnet Solitude, som direkte oversatt betyr ensomhet, var ikke helt uvanlig på Guadeloupe. I et register fra 1860 over nylig frigitte slaver, er det registrert fire kvinner, i alderen ett til 80 år, med navnet Solitude, ofte sammen med et annet fornavn, som «Solitude Rose» og «Solitude  Virginie».<ref>{{Kilde www|url=http://www.anchoukaj.org/resultats.php?nom=solitude&button=rechercher|tittel=anchoukaj - non an nou - noms de famille guadeloupéennes et martiniquaises - Cm 98|besøksdato=2022-10-08|verk=www.anchoukaj.org}}</ref>

== Biografi ==
Solitude ble født på Guadeloupe rundt 1772. Ifølge forfatteren [[André Schwarz-Bart]] (1928–2006), som skrev en roman om henne 200 år senere, var moren en afrikansk slave, og faren en europeisk sjømann som skal ha voldtatt Solitudes mor på en slavetransport fra Afrika til [[Vestindia]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.quaibranly.fr/fr/liberte/figures-de-la-revolte/portraits-de-femmes-remarquables/la-mulatresse-solitude.html |tittel=Portraits de femmes remarquables : La mulâtresse Solitude / 1772-1802 Musée du quai Branly. |besøksdato=2022-09-27 |arkiv-dato=2014-01-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140121025013/http://www.quaibranly.fr/fr/liberte/figures-de-la-revolte/portraits-de-femmes-remarquables/la-mulatresse-solitude.html |url-status=yes }}</ref>

Da slaveriet ble avskaffet i 1794, sluttet hun seg til en gruppe frigitte slaver og ble hos dem til hun ble fengslet av franskmennene i 1802.<ref name=":1">Lacour (1855)</ref> Etter at [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Bonaparte]] kom til makten i slutten av 1799, vedtok han en lov som gjeninnførte slaveriet i [[Det franske koloniriket|de franske koloniene]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.herodote.net/20_mai_1802-evenement-18020520.php|tittel=20 mai 1802 - Bonaparte légalise l'esclavage - Herodote.net|besøksdato=28. mai 2020}}</ref> Innbyggerne på Guadeloupe, som hadde opplevd en tid i frihet, gjorde motstand. Offiseren Joseph Ignace hadde organisert motstand i [[Pointe-à-Pitre]]. Han og hans menn sluttet seg til en annen opprører, [[Louis Delgrès]], en fri mulattoffiser. Solitude var blant dem som samlet seg rundt Delgrè og kjempet ved hans side for frihet. Delgrès og hans følgesvenner oppildnet hverandre med ropet «Lev fri eller dø!».<ref>{{Kilde www|url=http://www.lemondeavenir.com/LVC/lvc23/23mulatresse.htm|tittel=La mulâtresse solitude - Une histoire de solitude|besøksdato=2013-08-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110103163100/http://lemondeavenir.com/LVC/lvc23/23mulatresse.htm|arkivdato=2011-01-03|fornavn=Eric|etternavn=Brudey}}</ref>

I mai 1802 ble Solitude, sammen med flere av opprørerne, tatt til fange av franskmennene, og dømt til å tortureres eller henrettes. Det franske verbet som er brukt om straffen i Auguste Lacours historiebok fra 1855, «supplicier», er ikke entydig. I romanen fra 1972 skriver Schwarz-Bart at hun ble dømt til å henges. Solitude var gravid da hun ble fengslet, så fullbyrdelsen av straffen ble utsatt til dagen etter fødselen, i november 1802.<ref name=":1" /> Det er ikke kjent hva som skjedde med barnet, men både kunstnere og andre har gjort seg tanker om det.<ref>{{Kilde www|url=https://www.artmajeur.com/fr/nikkielise/artworks/4071190/pitit-a-solitid-l-enfant-de-la-mulatresse-solitude|tittel=Pitit A Solitid - L'enfant De La Mulâtre, Peinture par Nikki Elisé {{!}} Artmajeur|besøksdato=2022-10-05|etternavn=Artmajeur|språk=fr|verk=www.artmajeur.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fr-tul.cz/clanky/civilisation---realie/solitude-de-guadeloupe.html|tittel=FR-TUL - Civilisation - Realie - Solitude de Guadeloupe|besøksdato=2022-10-05|verk=www.fr-tul.cz}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.memoires-de-guadeloupe.com/patrimoine/fiche/61|tittel=Mémoires de Guadeloupe|besøksdato=2022-10-05|verk=www.memoires-de-guadeloupe.com}}</ref>   

=== Eneste historiske dokument ===
Solitude er ikke omtalt eller nevnt i noe historisk dokument før 1855, da bokverket ''Histoire de la Guadeloupe'' av Auguste Lacour ble publisert, fem tiår etter at kampene mellom guadeloupiske slaver og den franske kolonimakten fant sted. I boken er hun omtalt i et eget, kort avsnitt.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/histoiredelaguad03laco_0|tittel=Histoire de la Guadeloupe|etternavn=Lacour|fornavn=Auguste|etternavn2=|fornavn2=|dato=|utgiver=Imprimerie du gouvernement|år=1855|utgivelsessted=Basse-Terre, Guadeloupe|side=311|sitat=Enkel norsk oversettelse: Mulattkvinnen Solitude, som hadde kommet fra Pointe-à-Pitre til Basse-Terre, var da i Palermo-leiren (en leir der det også var noen hvite kvinner, oversetters kommentar). Hun lot sitt hat og raseri bryte ut ved enhver anledning. Hun hadde kaniner. En av dem hadde rømt, hun bevæpnet seg med et spidd, løp, stakk det gjennom kaninen, løftet den og viste den for de andre fangene (antagelig de hvite kvinnene, ut fra det som står i tidligere avsnitt om forholdene i leiren). «Se her», sa hun, og blandet de mest fornærmende eder i det hun sa. «slik skal jeg behandle dere når tiden kommer!» Og denne uheldige kvinnen skulle bli mor! Solitude forlot ikke opprørerne, men forble nær dem, som deres onde ånd, for å oppfordre dem til de største forbrytelsene. Til slutt ble hun arrestert midt i en gruppe opprørere, og hun ble dømt til døden; men fullbyrdelsen av straffen måtte utsettes. Hun ble torturert (eventuelt drept oversetters kommentar) 29. november, dagen etter fødselen.}}</ref> Omtalen er muligens basert på intervjuer med vitner som opplevde kampene. Forfatteren av boken ''Women Warriors and National Heroes'' (2020), Boyd Cothran, skriver at ettersom karakteristikken av henne er så negativ, var vitnene utvilsomt hvite, det vil si de var hennes motstandere i kampen mot gjeninnføring av slaveri.<ref>Cothran (2020), s. 18: «Solitude appeared in no historical documents. The only written attestation of her existence came in a single paragraph in August Lacour’s Histoire de la Guadeloupe, written decades after the events and based on interviews with witnesses. Given the negative portrayal of Solitude, these were undoubtedly whites.»</ref>

=== Fiksjon og hypotese ===
I 1972 utkom André Schwarz-Barts roman ''La Mulâtresse Solitude''. Mye av det som presenteres som historiske fakta om Solitude i artikler og på nettsteder stammer fra denne boken.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/mulatto-solitude/biography|tittel=The Mulatto Solitude biography {{!}} Women|besøksdato=2022-09-28|verk=en.unesco.org}}</ref> (Det gjelder for eksempel opplysningene om at Solitudes opprinnelige navn var Rosalie og at hun hele livet lette etter sin mor). Romanen er den første kjente publikasjonen som i sin helhet handler om Solitude. Opplysningene om henne i romanen er fiksjon, og boken er ikke ansett som historisk korrekt, selv om den er basert på historiske kjensgjerninger om samfunnet hun levde i.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/mulatto-solitude/pedagogical-unit/4|tittel=The Mulatto Solitude pedagogical unit 4 {{!}} Women|besøksdato=2022-09-29|verk=en.unesco.org}}</ref> Forfatteren la et stort arbeid i forarbeidet, for å gjøre samfunnet og menneskene han beskrev troverdige. Han ønsket at boken skulle ha preg av en legende. Ettersom hun ikke hadde eksistert i noe dokument mellom 1855 og 1972, var hun også blitt borte fra historien. Schwarz-Barts bok gjorde at Solitude «gjenoppstod» i Guadeloupes kollektive bevissthet, og legendene om henne utviklet seg med utgangspunkt i den.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=« La femme Solitude de Guadeloupe »|publikasjon=Continents manuscrits. Génétique des textes littéraires – Afrique, Caraïbe, diaspora|doi=10.4000/coma.6673|url=https://journals.openedition.org/coma/6673#bodyftn18|dato=2021-04-15|fornavn=Catherine|etternavn=Rovera|serie=16|språk=fr|issn=2275-1742|besøksdato=2022-09-30}}</ref>

Det var vanlig at dødsstraff ble omgjort til mildere straffer, som tvangsarbeid, og én hypotese om Solitudes skjebne er at hun ble frigitt. I et register fra 1800-tallet over nylig frigitte fanger fra Guadeloupe, er en 80-årig kvinne ved navn Solitude nevnt. Hun er registrert 18. januar 1860. Alderen kan stemme med La Mulâtresse, men det opprinnelige fornavnet som er oppført, Marie-Galante, og etternavnet, Toto, er ukjente.<ref>{{Kilde www|url=http://www.anchoukaj.org/detail_personne.php?idre=1458&id=184098&print=1|tittel=anchoukaj - non an nou - noms de famille guadeloupeennes et martiniquaises|besøksdato=2022-09-29|forfattere=N.N.|verk=www.anchoukaj.org}}</ref><ref name=":0" />
== Ettermæle ==
[[Fil:Jardin Solitude Paris 2022.jpg|miniatyr|Parken «Le Jardin Solitude» i Paris. Skulptur av Didier Audrat (2022)<ref>{{Kilde www|url=https://www.paris.fr/pages/un-jardin-en-hommage-a-la-resistance-contre-l-esclavagisme-10901|tittel=Solitude, une statue emblématique de la lutte contre l'esclavage|besøksdato=2022-09-29|språk=fr|verk=www.paris.fr}}</ref>]]
En legende sier at Solitude ''ledet'' et slaveopprør, en annen at hun førte flere av de frigitte slavene opp i fjellene så de kunne gjemme seg for franskmennene, men at de ble funnet og tatt til fange.<ref>{{Kilde www|url=https://culturacolectiva.com/history/la-mulatresse-solitude-slave-uprising-history/|tittel=La Mulâtresse Solitude: The woman who lead a slave uprising while pregnant|besøksdato=2022-10-04|dato=2022-01-14|språk=en|verk=culturacolectiva.com}}</ref> Hun er blitt et symbol for motstand mot undertrykkelse og slaveri generelt – og kvinnenes motstand mot slaveriet på Guadeloupe spesielt.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.thelocal.fr/20180308/five-great-french-women-you-need-to-know-about/|tittel=Five great French women from history you need to know about|besøksdato=2022-09-30|dato=2018-03-08|språk=en-US|verk=The Local France}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.stitcher.com/show/your-angry-neighborhood-feminist/episode/forgotten-feminist-faves-solitude-storme-74833393|tittel=Forgotten Feminist Faves: Solitude & Stormé|besøksdato=2022-09-30}}</ref> 

Det er ingen grunn til å tro at hun noen gang var i Afrika, men [[UNESCO]] har likevel ment at hun er en viktig representant for alle kvinner som kjemper mot slaveri – og har innlemmet henne i sin oversikt over 40 betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/mulatto-solitude|tittel=The Mulatto Solitude {{!}} Women|besøksdato=2022-09-29|verk=en.unesco.org}}</ref> Bare fire kvinner som ikke bor, eller bodde, i et afrikansk land er tatt inn på listen. De fire er [[Sojourner Truth]] (USA), [[Queen Nanny]] (Jamaica), [[Luiza Mahin]] (Brasil) og Solitude. Alle er av afrikansk opphav og kjempet mot slaveri og undertrykkelse på ulike måter.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/map|tittel=UNESCO Women in Africa History {{!}} Women|besøksdato=2022-10-04|verk=en.unesco.org}}</ref> 

I tillegg til muntlige tradisjoner og legender, finnes det flere mer håndfaste minnesmerker over henne fra 1999 og senere.  Det er reist statuer til minne om henne, gater og parker er oppkalt etter henne – og hun er omtalt i litteratur av ymse slag. Det er også forsket på henne og samfunnet hun levde i.<ref>{{Kilde www|url=https://enslaved.org/fullStory/16-23-106155/|tittel=Enslaved: Peoples of the Historical Slave Trade|besøksdato=2022-09-30|språk=en|verk=enslaved.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://oxfordaasc.com/view/10.1093/acref/9780195301731.001.0001/acref-9780195301731-e-75145|tittel=Solitude|besøksdato=2022-09-30|språk=en|verk=Oxford African American Studies Center|doi=10.1093/acref/9780195301731.001.0001/acref-9780195301731-e-75145}}</ref> 

=== Statuer ===
[[File:Guadeloupe Les Abymes carrefour de Lacroix, sur le boulevard des Héros 2.jpg|thumb|[[Les Abymes]].]]
I 1999 ble den første statuen av henne reist på ''Héros aux Abymes Boulevard'' i Guadeloupe. Statuen er naturalistisk og viser en høygravid Solitude. Den er utformet av billedhuggeren Jacky Poulier, som selv er fra Guadeloupe.<ref>{{Kilde www|url=http://fr.guadeloupe-tourisme.com/144/statue-de-la-mulatresse-solitude-les-abymes/|tittel=Statue de la Mulâtresse Solitude - Les Abymes|besøksdato=2022-10-01|språk=fr-FR|verk=fr.guadeloupe-tourisme.com}}</ref> 

I 2007 ble et monument reist til minne om henne i [[Hauts-de-Seine|Hauts-De-Seine]] i  [[Île-de-France|Île-De-France]]. Monumentet er utført i materialene jern og brent iroko, et afrikansk treslag. Fremstillingen er mer stilisert enn i statuen fra 1999. Ifølge billedhuggeren Nicolas Alquin er dette ikke bare et minnesmerke over Solitude, men et minnesmerke over alle undertrykte og slaver som har gjort opprør.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cnmhe.fr/index.php|tittel=Site du CNMHE, Comité national pour la Mémoire et l'Histoire de l'Esclavage}}</ref>

I 2022 ble en statue av henne i full størrelse reist i parken ''Jardin Solitude'' i Paris. Den ble avduket 10. mai 2022, på Frankrikes nasjonaldag til minne om slavehandel, slaveri og slaveriets avskaffelse. Statuen er i bronse og er utformet av billedhuggeren Didier Audrat. Det finnes rundt 1000 statuer i Paris, bare rundt 40 av dem til minne om kvinner. Dette er den første statuen av en svart kvinne i Paris som ikke bare representerer en [[allegori]], men en historisk, navngitt person.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.huffingtonpost.fr/entry/solitude-premiere-femme-noire-a-lhonneur-a-paris_fr_5f6da6a9c5b6cdc24c1735eb|tittel=Qui est Solitude, héroïne de la résistance des esclaves qu'Hidalgo met à l'honneur à Paris|dato=25. september 2020|avis=Huffpost|språk=fransk|etternavn=Montalivet|fornavn=Hortense de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://westobserver.com/news/europe/victims-of-slavery-who-was-solitude-the-mulatto-girl-whose-statue-was-inaugurated-in-paris/|tittel=Victims of slavery: who was Solitude, the “mulatto girl”, whose statue was inaugurated in Paris?|besøksdato=2022-10-05|dato=2022-05-10|språk=en-US|verk=West Observer|url-status=yes}}</ref>

=== Gater og plasser ===
[[Fil:La Mulâtresse Solitude drawing.jpg|miniatyr|Fra tegneserien om Solitude på UNESCOs nettsted. Tegning: Yann Degruel]]
I 2014 ble en ny vei i [[Ivry-sur-Seine]] i Frankrike oppkalt etter henne: ''alleé De la mulâtresse Solitude''.

Også i byen [[Les Abymes]] på Guadeloupe er en gate oppkalt etter henne: rue Mulâtresse-Solitude.

I september 2020 ble en egen park innviet i Paris til minne om Solitude fra Guadeloupe. Den fikk navnet «Jardin Solitude» (Solitude-hagen).<ref>{{Kilde avis|tittel=Une première statue de femme noire inaugurée samedi à Paris|url=https://www.lemonde.fr/politique/article/2020/09/24/une-premiere-statue-de-femme-noire-bientot-a-paris_6053456_823448.html|avis=Le Monde.fr|dato=2020-09-24|besøksdato=2022-09-27|språk=fr}}</ref>

=== I litteraturen ===
I 1972 utkom André Schwarz-Barts biografiske roman ''La Mulâtresse Solitude''. Boken kom på norsk i 1973 i [[Herbert Svenkerud|Herbert Svenkeruds]] oversettelse, med tittelen ''Mulattkvinnen Solitude''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308039|tittel=Mulattkvinnen Solitude|etternavn=Schwarz-Bart|fornavn=André|dato=1973|utgiver=Cappelen|isbn=82-02-02905-8|utgivelsessted=[Oslo]|oclc=1028247245}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Dyade; nr 8, 1973 |   forlag = Dyade | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019121081279_001 | side = 18-19}} Anmeldelse av ''Mulattkvinnen Solitude''</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Arbeiderbladet 1972.07.22 |  url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19720722_1_166_1 | side =6 | forfatter = Ragnar Kvam | artikkel = Det store epos om de farvede }}</ref>

I 2008/2009 diktet og komponerte Pascal Vallot, selv fra Guadeloupe, den musikalske komedien ''Solitude la marronne''<ref>«esclave marron» var et gammelt fransk begrep for en rømt slave. «Marronne» er hunkjønnsform</ref> basert på hennes liv.<ref>{{Kilde www|url=https://guadeloupe.coconews.com/actualite-guadeloupe/solitude-la-marronne-spectacle-musical-de-paskal-vallot-a-partir-du-24-janvier-2009.html|tittel=Solitude la marronne : spectacle musical de Paskal Vallot à partir du 24 janvier 2009 - Actualité Guadeloupe|besøksdato=2022-09-27|verk=guadeloupe.coconews.com}}</ref>

I 2019 utkom romanen ''Spigaoù'' av Frédéric Lesgrands-Terriens, med Solitude som hovedperson.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1107849757|tittel=Spigaoù|etternavn=Lesgrands-Terriens|fornavn=Frédéric|dato=2018|utgiver=Petit Canal|isbn=978-2-9560212-1-6|oclc=1107849757}}</ref>

På UNESCOs nettsted om kvinner i afrikansk historie, er det en egen modul om Solitude. Der er det blant annet en tegneserie som er inspirert av legendene om livet hennes.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/sites/default/files/pdf/Women%20in%20African%20History_The%20Mulatto%20Solitude_Comic%20Strip_0.pdf|tittel=The Mulatto Solitude|besøksdato=2022-09-29|forfattere=Sylvia Serbin (tekst); Yann Degruel (illustrasjoner)|dato=2014|forlag=UNESCO}}</ref>

I 2020 utga Paula Anacaona den historiske romanen ''Solitude – la flamboyante'' (norsk: ''Solitude –&nbsp;den fargerike/flammende'').<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Solitude_la_flamboyante.html?id=9H48zgEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Solitude la flamboyante|etternavn=Anacaona|fornavn=Paula|dato=2020-11-28|utgiver=Anacaona Editions|isbn=978-2-490297-11-5|språk=fr}}</ref> Romanen er, ifølge forlaget, «en fri tolkning av legenden om Solitude, heltinne i kampen mot slaveri på Guadeloupe.»<ref>Sitatets originaltekst fra forlagets nettsted «Une libre interprétation de la légende de Solitude, héroïne de la lutte contre l’esclavage en Guadeloupe. Pour entendre la voix de la résistance.»</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.anacaona.fr/boutique/solitude-la-flamboyante-heroine-lutte-esclavage-guadeloupe/|tittel=Solitude la flamboyante|besøksdato=2022-10-08|språk=fr-FR|verk=Editions Anacaona : Brésil, féminisme, décolonialisme}}</ref>

=== Annet ===
«Guadeloupe Solitude», som hun også er kjent som, blir vurdert for inkludering i ''[[Panthéon|Pantheon]],'' det franske [[Mausoleum|mausoleet]] for fremstående franske borgere. Feministgruppen «La Barbe» (norsk: Skjegget) samlet i 2013 flere hundre demonstranter utenfor Pantheon for å protestere mot mangelen på kvinner i det prestisjefylte mausoleet. Solitude var en av kvinnene de ville ha «pantheonisert».<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/20130827-french-feminists-women-buried-men-pantheon|tittel=Feminists want 'great women' buried in Pantheon|besøksdato=2022-10-05|dato=2013-08-27|språk=en|verk=France 24}}</ref> Pr. 2022 er det to kvinner og 71 menn i Pantheon. De to kvinnene er [[Marie Curie]] – og Sophie Berthelot, som ble begravet ved siden av sin mann, kjemiker og politiker [[Marcellin Berthelot]].<ref>{{Kilde www|url=https://la1ere.francetvinfo.fr/2013/09/02/une-nouvelle-femme-au-pantheon-63945.html|tittel=La mulâtresse Solitude au Panthéon ?}}</ref> 

220 år etter at Solitude ble tatt til fange i 1802, utga det franske postvesenet, ''La Poste'', i mai 2022, et frimerke for å hedre henne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.laposte.fr/beaux-timbres/unite/timbre-solitude-v-1772-1802-lettre-verte/p/1122011|tittel=Timbre - Solitude - v.1772-1802 - Lettre verte|besøksdato=2022-09-29|språk=fr-FR|verk=www.laposte.fr}}</ref> I postvesenets begrunnelse står det blant annet at det er et frimerke med bilde av Solitude, en tidligere slave og historisk skikkelse i motstandskampen mot slaveri. En [[Filateli|filatelistisk]] utgave er en del av en serie hyllester som for tiden gis til heltinnen (la héroïne), over hele landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lapostegroupe.com/fr/actualite/timbre-solitude-un-hommage-a-la-figure-emblematique-de-la-resistance-des-esclaves|tittel=Timbre Solitude : un hommage à la figure emblématique de la résistance des esclaves|besøksdato=2022-10-08|språk=fr|verk=La Poste Groupe}}</ref>

== Referanser ==
<references group="" responsive="1"></references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/sites/default/files/pdf/Women%20in%20African%20History_The%20Mulatto%20Solitude_Comic%20Strip_0.pdf|tittel=The mulatto Solitude|besøksdato=2022-09-27|forfattere=Serbin, Sylvia & Yann Degruel (illustrasjoner)|dato=u.d.|forlag=UNESCO|kommentar=tegneserie som er en tolkning av Solitudes historie}}

{{anbefalt}}
{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Mulâtresse Solitude}}
[[Kategori:Personer fra Guadeloupe]]
[[Kategori:Slaver]]
[[Kategori:Frankrikes kolonihistorie]]