Redigerer LaTeX

:''For gummilignende melkesaft-emulsjon, se [[Lateks]]'' 
{{Infoboks programvare}}
'''L<sup>A</sup>T<sub><big>E</big></sub>X''' er et typesettingssystem for dokumentproduksjon. LaTeX ble opprinnelig utviklet av [[Leslie Lamport]] i [[1984]] og tilbyr idag en lang rekke dokumentproduksjonspakker som for eksempel automatisk opprettelse av innholdsfortegnelser, lister med tabeller og figurer, inkludering av bilder, kryssreferanser, sideoppsett, bibliografier mm.

== Uttale ==
LaTeX uttales som regel /ˈleɪ.tɛx/ («lei-tekk») eller /ˈlɑ.tɛx/ («la-tek»). Den siste bokstaven er en stor [[chi (bokstav)|chi]] da TeX -delen av navnet stammer fra det greske ordet τέχνη (ferdighet, kunst, teknikk). [[Donald Knuth]], som utviklet [[TeX]] som LaTeX bygger på, foretrekker at det uttales /tɛx/, mens Leslie Lamport sier at han er åpen for alle forslag.

== Distribusjoner ==
LaTeX installeres som en rekke komponenter (pakker), som er bygget på det opprinnelige [[TeX]]. Det finnes en rekke forskjellige distribusjoner, som mer eller mindre fungerer på samme måte. En av de mest populære for [[Microsoft Windows]] er [[MiKTeX]]. [[proTeXt]] er en annen mye brukt distribusjon. For [[macOS]] er [[MacTeX]] et godt alternativ. [[TeX]] og LaTeX følger som regel med som standard i de fleste [[Linux]]-distribusjoner.

== Systemet ==
LaTeX baserer seg på at forfatteren av et [[dokument]] kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar LaTeX ta seg av selve oppsettet. LaTeX anses ofte som [[WYSIWYM]] (det du ser er det du mener) fremfor [[WYSIWYG]] (det du ser er det du får). Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.

For å skrive LaTeX kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i [[Windows]] eller mer avanserte verktøy som [[emacs]] på [[Linux]] og andre [[Unix]]-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer, men med LaTeX som lagringsformat. Et eksempel på dette er [[LyX]] ([[TexShop]], [[TeXworks]], …).

== Eksempel ==
Det å skrive LaTeX-kode kan være litt vanskelig å sette seg inn i, men etterhvert som en kommer seg inn i det, faller det ganske naturlig. Et LaTeX-dokument er delt opp i to deler:
* «Preamble»
* Dokumentet

=== Preamble ===
I «preamble»-en setter man opp alle dokumentets allmenne innstillinger. Noen av de viktigste tingene er:
* \documentclass[12pt]{article}
* \usepackage[latin1]{inputenc}
** Tillater norske bokstaver
** Bytt ut «latin1» med «utf8» hvis fila bruker tegnsettet [[UTF-8]], eller «ansinew» hvis fila bruker [[American National Standards Institute|ANSI]] som er vanlig i Microsoft Windows.
* \usepackage[norsk]{babel}
** Bruker norske navn på for eksempel kapitler. Må settes før man kompilerer dokumentet for første gang. Ved endring av språk må loggfiler først fjernes.
* \title{Dokumentets tittel}
* \author{Leslie Lamport, Donald Knuth, Michel Goosens}
** Dokumentets forfatter(e)

Som dokumentklasse kan man bruke mye forskjellig. Det vanligste er ''article'', ''report'', ''book'', ''letters'' og ''slides''. ''\documentclass'' står alltid øverst i dokumentet og indikerer hva slagt type dokument det er.

''\usepackage'' er en kommando som tillater at spesialtilpassede pakker inkluderes for bruk i dokumentet. Over er pakkene ''inputenc'' og ''babel'' inkludert. Dette er pakker for tolking av teksten i selve dokumentet. ''latin1'' benyttes som ekstra [[parameter]] til ''inputenc''. Dette betyr at all teksten som står i dokumentet skal tolkes som om det er benyttet [[tegnsettet]] [[Latin-1]] som inkluderer de norske tegnene 'æ', 'ø' og 'å'. Det finnes et stort antall pakker for alt mulig fra å tegne bilder til å skrive på A0-papir, så det meste en trenger å gjøre finnes det en pakke til.

=== Dokumentet ===
Selve dokumentet har bare 2 krav. Det må starte med '''\begin{document}''' og avslutte med '''\end{document}'''. Alt mellom disse to regnes som dokumentets kropp. Det er ingen regler for hva som må være mellom her, men enkelte ting er normalt å inkludere, som for eksempel:
* \chapter{Kapittelnavn}
** Oppretter et kapittel med navnet 'Kapittelnavn' og autonummerer det
** Kan ikke benyttes til ''article''
* \section{Seksjonsnavn}
** Oppretter en seksjon med navnet 'Seksjonsnavn' og autonummerer det
* \subsection{SubSek}, \subsubsection{SubSubsek}, …
** Oppretter underseksjoner og autonummerer dem
* <code>\begin{itemize} <br /> \item Punkt 1 <br /> \item Punkt 2 <br /> \end{itemize} </code>
** Unummerert punktliste (benytt «enumerate» istedenfor «itemize» for en nummerert liste)

=== Matematikk ===
Matematiske formler er også lette å formatere og få til å passe inn i dokumentet, noe som har sørget for den store utbredelsen av LaTeX i tekniske og matematiske kretser. For eksempel vil <pre>m = \frac{m_0}{\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}}</pre> produsere <math>m = \frac{m_0}{\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}}</math> Brukeren kan med dette skrive meget avanserte formler uten alt for store problemer og ende opp med pene, leservennlige formler.

=== Nettbaserte LaTeX-verktøy ===
Flere nettbaserte LaTeX-verktøy finnes, som gjør transformasjonen mellom tekstdokumentet og [[Portable Document Format|PDF]]-fil (ved bruk av «pdftex») automatisk. Ett populært eksempel på dette er Overleaf<ref>{{Kilde www|url=http://overleaf.com/|tittel=Overleaf: Real-time Collaborative Writing and Publishing Tools with Integrated PDF Preview|besøksdato=2017-05-12|språk=en|verk=overleaf.com}}</ref>. Slike verktøy tilbyr også ofte en egen [[Versjonskontrollsystem|versjonskontroll]], og med mulighet for å anvende andre versjonskontrollsystemer som for eksempel [[Git]]. I tillegg er ofte disse nettbaserte LaTeX-verktøyene gratis å bruke, og man får ofte gratis lagringsplass i deres [[Nettskyen|skytjeneste,]] tilgang på mange hundre forhåndsdefinerte maler, automatisk konvertering til PDF, [[Rettskriving|rettskrivningshjelp]], enkel innsetning av kommandoer, sanntidsredigering fra flere bidragsytere og mye mer. I flere av tjenestene kan man også aktivere automatisk synkronisering med eksisterende skytjenester, slik som blant annet [[Dropbox]]. Ofte må man betale for ekstrafunksjoner, slik som ekstra lagringsplass, flere maler, profesjonell støtte, mulighet for synkronisering med konkurrerende skytjenester m.m.<ref>{{Kilde www|url=https://www.overleaf.com/plans|tittel=Plans and Pricing - Overleaf|besøksdato=2017-05-12|språk=en|verk=www.overleaf.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sharelatex.com/user/subscription/plans|tittel=Plans and Pricing - ShareLaTeX, Online LaTeX Editor|besøksdato=2017-05-12|verk=www.sharelatex.com}}</ref>

== Se også ==
[[PSTricks]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|nb}} [https://pvv.ntnu.no/~berland/latex/ En introduksjon til LaTeX]
* {{Språkikon|no}} [http://folk.uio.no/~ifidrift/doc/LaTeX-for-nybegynnere.pdf LaTeX for nybegynnere]
* {{Språkikon|en}} [http://ctan.tug.org/tex-archive/info/lshort/english/lshort.pdf  The (Not So) Short Introduction to LaTeX2e] {{Wayback|url=http://ctan.tug.org/tex-archive/info/lshort/english/lshort.pdf |date=20070205221741 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Typografi]]