Redigerer LD50

'''LD'''<sub>'''50'''</sub> er en standard [[toksikologi]]sk indikator for akutt [[forgiftning]]. Testen ble funnet opp av J. W. Trevan i 1927 og den angir hvor stor en dose må være for at 50 prosent av testsubjektene i en populasjon skal dø. Forkortelsen ''LD'' stammer fra [[engelsk språk|den engelske termen]] ''lethal dose'', som betyr ''dødelig dose''.

== Dyreforsøk == 

LD<sub>50</sub> brukes som indikator på hvor potent en [[gift]] er i forhold til en [[organisme]], og betegnelsen refererer til nødvendig dose for at 50 prosent av individene i en populasjon dør av forgiftningen. Dess lavere LD<sub>50</sub>, jo mer dødelig er giften. Hvor giftig en substans er for en organisme varierer imidlertid, så LD<sub>50</sub> refereres alltid i forhold til [[art]] (LD<sub>50</sub>, mus). Giftigheten angis i vanligvis som [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]], av og til også som [[mikrogram|µg]]/kg. Giften til verdens giftigste [[slanger|slange]], [[innlandstaipan]] (''Oxyuranus microlepidotus''), angis for eksempel som LD<sub>50</sub>  =  0,025 mg/kg for [[Musefamilien|mus]].

== Menneskelig sammenheng ==

LD<sub>50</sub> brukes også i menneskelig sammenheng, for eksempel i sammenheng med medisinske medikamenter. For medikamenter i vanlig bruk hos mennesker er det i [[Felleskatalogen]] oppgitt LD<sub>50</sub> for den aktuelle substansen. For barn oppgis ofte dosen i antall milligram substans per kilo kroppsvekt (mg/kg).

Siden det kan kreves forskjellig medikamentmengde for å være dødelig, avhengig av hvilken måte medikamentet er gitt på, kan det oppgis LD<sub>50</sub> ved:
Siden det kan kreves forskjellig medikamentmengde for å være giftig avhengig av hvilken måte medikamentet er gitt på, kan det oppgis TD50 ved:
* svelging, (p.o. / per os),
* plassert i endetarmen (rektalt)
* satt i hud, (i.c. / intra cutant / inne i huden),
* satt i underhudsfettvev, (s.c. / sub cutant / under huden),
* satt i muskelvev, (i.m. / intramuskulært),
* satt i bukhinnen, (i.p. / intra peritoneal / inne i bukhinnen)
* satt i blodet i vene, ( i.v. / intravenøst), 
* tilført utenpå hud, (c / cutant)

For en del medikamenter er det liten forskjell mellom LD<sub>'''50'''</sub> og medikamentmengde som er nødvendig for å få ønsket effekt. Dette gjelder en del cellegifter for kreftbehandling der det gis mest mulig medikament for å drepe kreftceller og opp mot en dose som nesten er tilstrekkelig for å ta livet av pasienten. Det kan også gis medikamentmengder som er dødelige, men som nøytraliseres av et annet medikament (motgift) før døden inntrer.

== Utvikling av alternative metoder og utfasing av den klassiske LD<sub>50</sub>-metoden ==

Opprinnelig kunne en LD<sub>50</sub>-test kreve opp mot 100 forsøksdyr for å få den ønskede statistiske presisjonen.<ref name = "Botham2002" /> Da metoden ble nedfelt som internasjonal standard av [[OECD]] i 1981 forelå det allerede dyrevernmessige ønsker om å redusere bruken av forsøksdyr, og OECDs retningslinje 401 krevde derfor ned mot 30 dyr (tre doser á fem dyr per dose per kjønn). Videre innførte retningslinjen en anbefaling om å stanse forsøk ved 5000 mg / kg kroppsvekt fremfor å fortsette å øke dosen til ekstremt høye verdier.<ref name = "g401">OECD [Organisation for Economic Co-operation and Development]. 1981a. Guideline 401: Acute oral toxicity. Paris: OECD.</ref> En revidert utgave i 1987 fjernet kravet om at tester måtte gjøres på begge kjønn og kravet på antall dyr ble redusert fra 30 til 20, samtidig som maksdosen ble anbefalt redusert fra 5000 mg/kg til 2000 mg/kg. De neste 15 årene var OECD-retningslinje 401 standardmetoden for å teste akutt giftighet.<ref name = "Botham2002" />

I 1984 foreslo [[British Toxicology Society]] en alternativ tilnærming som baserte seg på observasjon av klare tegn på forgiftning fremfor død. Når én av testdosene fremkalte klare tegn på forgiftning kunne testen avsluttes uten å fortsette til høyere doser som ville fremkalt død.<ref name = "g420">{{Kilde www|tittel = OECD guideline for testing of chemicals 420 : acute oral toxicity – fixed dose procedure 420|url = https://ntp.niehs.nih.gov/iccvam/suppdocs/feddocs/oecd/oecd_gl420.pdf|utgiver = OECD|dato = 2001|besøksdato = 2017-01-08}}</ref> Metoden ble kjent som ''fixed dose procedure'' (FDP) og flere år med testing i Storbritannia og internasjonalt viste at den produserte reproduserbare estimater på LD<sub>50</sub>, brukte færre forsøksdyr og forårsaket mindre lidelse enn tradisjonelle metoder.<ref name = "g420" />  I 1992 ble den nedfelt som [[OECD]]-retningslinje 420, men som et alternativ til retningslinje 401, ikke en erstatning.<ref name = "Botham2002" />

I 1996 og 1998 ble to andre alternative metoder nedfelt som hhv. OECD-retningslinje 423 og 425. Disse fokuserte ikke på å unngå død, men på å redusere antall dyr ytterligere. Retningslinje 425 baserer seg på en såkalt «opp-og-ned-prosedyre» (''up-and-down procedure'', UDP) som først ble foreslått i 1985, og som krever maks fem forsøksdyr for en fullstendig test.<ref name = "g425">{{Kilde www|tittel = OECD guideline for testing of chemicals 425 : acute oral toxicity – up-and-down procedure|url = http://www.oecd.org/chemicalsafety/risk-assessment/1948378.pdf|utgiver = OECD|dato = 2001|besøksdato = 2017-01-08}}</ref>

Ingen av de tre alternative metodene 420, 423 og 425 slo umiddelbart an. Én grunn var at laboratoriene manglet erfaring med de nye testene, som både var mer kompliserte å utføre enn 401 og kunne ta lenger tid. Viktigere var det nok at flere reguleringsmyndigheter, blant annet i USA, stilte krav som testene ikke kunne innfri.<ref name = "Botham2002" /> I 2001 publiserte derfor OECD reviderte utgaver av alle de tre metodene som gjorde at de ble akseptert av reguleringsmyndigheter over hele verden samtidig som de opprettholdt de viktigste dyrevernmessige fremskrittene.<ref name = "Botham2002" /> Ved utgangen av 2002 vedtok OECD å trekke tilbake retningslinje 401 helt, og OECDs medlemsland ble enige om å stanse all bruk av slike konvensjonelle LD<sub>50</sub>-tester innen utgangen av 2003.

== LD<sub>50</sub>-verdienes betydning ==

{| class="wikitable"
|+ Tabell over hva LD<sub>50</sub> verdiene egentlig betyr etter ''Hodge og Sterner skalaen''<ref name = "ld50" />
|-
! colspan=2 |
! scope = "col" colspan=3 | Routes of Administration 
! scope = "col"  | 
|-
! scope = "col" colspan=1 |
! scope = "col" colspan=1 | 
! scope = "col" colspan=1 | Oral LD<sub>50</sub>
! scope = "col" colspan=1 | Innhalering LC<sub>50</sub>
! scope = "col" colspan=1 | Dermal LD<sub>50</sub>
! scope = "col" colspan=1 | 
|-
! scope = "col" | Giftighetsrate
! scope = "col" | Vanlig brukt uttrykk
! scope = "col" | (Enkelt dose til rotter) [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt
! scope = "col" | (rotter eksponert i 4 timer) [[ppm]]
! scope = "col" | (én enkelt påføring av huden til kaniner) mg/kg kroppsvekt
! scope = "col" | Sannsynlig dødelig dose for menneske
|-
| 1 || Ekstremt giftig || 1 eller mindre || 10 eller mindre || 5 eller mindre || 1 korn (en smak, en dråpe)
|-
| 2 || Veldig giftig || 1–50 || 10–100 || 5-43 || 4 ml (1 tsk)
|-
| 3 || Moderat giftig || 50–500 || 100–1&nbsp;000 || 44–340 || 30 ml
|-
| 4 || Litt giftig || 500–5&nbsp;000 || 1&nbsp;000–10&nbsp;000 || 350–2810 || 600 [[milliliter|ml]]
|-
| 5 || Praktisk talt ikke giftig || 5&nbsp;000–15&nbsp;000 || 10&nbsp;000–100&nbsp;000 || 2&nbsp;820–22&nbsp;590 || 1 [[liter]]
|-
| 6 || Relativt harmløst || 15&nbsp;000 eller mere || 100&nbsp;000 || 22&nbsp;600 eller mere || 1 liter eller mere
|-
|}

== Tabell og logaritmisk skala av stoffer og lignende og deres LD<sub>50</sub> ==

Her følger en tabell over en del LD<sub>50</sub>-verdier. Når en skal vurdere hvor farlig et stoff er, så gir LD<sub>50</sub> ofte en god pekepinne på svaret. Men det er også lurt å undersøke en del ekstra. Ett eksempel er lykopsamin, der de delvise nedbrytningsproduktene [[akkumulasjon|akkumuleres]] opp i [[lever|levren]].
En annen ting å merke seg, er at desto lavere LD<sub>50</sub>-verdien er, desto giftigere er stoffet.

{| class="wikitable"
|+ Tabell over noen stoffer og dems LD<sub>50</sub> i [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] kroppsvekt målt på rotter, hvis ikke noe annet er oppgitt
|-
! scope = "col" | Navn
! scope = "col" | LD<sub>50</sub>
! scope = "col" class = "unsortable" | Kommentar
|-
| [[Vann]] || {{sorter|90000}}90&nbsp;000 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|962|Acute-Effects|2020-07-14|Water}}</ref> ||  
|-
| [[Bergapten]] || {{sorter|30000}}30&nbsp;000 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|2355|Acute-Effects|2020-10-28|Bergapten}}</ref> || En av [[furankumarin]]ene, som kan gi [[brannsår]] i kombinasjon med [[UV-lys]], en finner dette bl.a. i skallet på [[lime]] og [[bergamott]].
|-
| [[Glukose]] || {{sorter|25800}}25&nbsp;800 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|5793|Toxicity-Data|2020-07-13|D-Glucose}}</ref> || Kjent som druesukker
|-
| [[Natriumglutamat]] || {{sorter|15800}}15&nbsp;800 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{chemidplus|6106-04-3|2021-02-26|Monosodium glutamate}}</ref> || Aromaforsterker som også kjent som [[E-nummer]] [[E-nummer#Aromaforsterkere|621]] og MSG. 
|-
| [[Askorbinsyre]] || {{sorter|11900}}11&nbsp;900 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|54670067|Acute-Effects|2022-08-22|Ascorbic acid}}</ref> || Askorbinsyre går i dagligdags tale under navnet [[C-vitamin]]
|-
| Isopropylaminsalt av [[glyfosat]] || {{sorter|10537}}10&nbsp;537 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|38078|Acute-Effects|2020-07-14|Glyphosate-isopropylammonium}}</ref> || Det som er i [[herbicid]]et [[Roundup]] en får kjøpt uten plantevernsertifikat.
|-
| [[Aspartam]] || {{sorter|10000}}over 10&nbsp;000 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|134601|Acute-Effects|2021-02-27|Aspartame}}</ref> || Et mye brukt søtningsmiddel
|-
| [[Etanol]] || {{sorter|7060}}7&nbsp;060 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|702|Acute-Effects|2021-03-27|Ethanol}}</ref> || En alkohol som oksideres til [[acetylaldehyd]] og [[eddik]] i kroppen. Men merk at det er mennesker, som har dødd av så lite som 1 400 mg/kg kroppsvekt.<ref>{{pubchem|702|Acute-Effects|2021-03-27|Ethanol}}</ref>
|-
| [[tokoferol|α-tokoferol]] || {{sorter|7000}} mere enn 7&nbsp;000<ref> {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}{{pubchem|14985|Non-Human-Toxicity-Values|2022-08-22|Vitamin E}}</ref> || Tokoferol går i daglidags tale under navnet [[E-vitamin]]
|-
| [[Metanol]] || {{sorter|5628}}5&nbsp;628 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|887#section=Acute-Effects|2021-03-27|Methanol}}</ref> || En alkohol som oksideres til [[formalin]] og [[maursyre]] i kroppen. Men merk at det er mennesker, som har dødd av så lite som 143 mg/kg kroppsvekt.<ref>{{pubchem|887#section=Acute-Effects|2021-03-27|Methanol}}</ref>
|-
| [[Limonen]] || {{sorter|5300}}5&nbsp;300 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|22311|Acute-Effects|2020-07-15|Limonene}}</ref> || Et av aromastoffene i [[appelsin]], den [[Eteriske oljer|eteriske oljen]] [[appelsinolje]] består mye av limonen
|-
| [[Taurin]] || {{sorter|5000}}over 5&nbsp;000 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|1123#section=Acute-Effects|2023-02-19|Taurine}}</ref> || 
|-
| [[Glyfosat]] || {{sorter|4873}}4&nbsp;873 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|3496|Acute-Effects|2020-07-14|Glyphosate}}</ref> ||  
|-
| [[Natriumbenzoat]] || {{sorter|4070}}4&nbsp;070 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|517055|Acute-Effects|2020-07-13|Sodium benzoate}}</ref> ||  
|-
| [[Sitronsyre]] || {{sorter|4000}}3&nbsp;000–5&nbsp;000 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|311|NIOSH-Toxicity-Data|2020-07-15|Citric acid}}</ref> ||  
|-
| [[Eddik]] || {{sorter|3310}}3&nbsp;310 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|176|Acute-Effects|2020-07-13|Acetic acid}}</ref> ||  
|-
| [[Mentol]] || {{sorter|3040}}2&nbsp;800–3&nbsp;180 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|1254|Non-Human-Toxicity-Values|2020-07-15|Menthol}}</ref> || Et av hovedaromastoffene i bl.a. peppermynte og peppermynteolje
|-
| [[Natriumklorid]] || {{sorter|3000}}3&nbsp;000 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|5234|Acute-Effects|2020-07-13|Sodium chloride}}</ref> ||  Kjent som koksalt
|-
| [[Kanelaldehyd]] || {{sorter|2220}}2&nbsp;220 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|637511|Acute-Effects|2023-02-19|Cinnamaldehyde}}</ref> || Dette er hovedaromastoffet i kanel
|-
| [[Lykopsamin]] || {{sorter|1500}}1&nbsp;500 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref name = "lykopsamin"/> || Dette er et av pyrrolizidinalkaloidene i bl.a. agurkurt og 63 andre arter, underarter, vareiteer og hybrider<ref name = "lykopsamin_arter"/>.
|-
| [[Estragol]] || {{sorter|1230}}1&nbsp;230 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|8815|Acute-Effects|2023-02-19|Estragole}}</ref> || En av monoterpenene som er aroma i bl.a. [[estragon]], [[fennikel]] og flere. Har vist seg å være kreftfremkallende i store doser.<ref>{{pubchem|8815|Human-Toxicity-Excerpts|2023-02-19|Estragole}}</ref>
|-
| Karate 5CS || {{sorter|1120}}1&nbsp;120 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|8815|Acute-Effects|2023-02-19|Estragole}}</ref> || Inneholder 5 % (50 g virkestoff og 950 g fyllstoff) [[lambda-cyhalotrin|{{abbr|λ|lambda}}-cyhalotrin]],<ref name = "λ-cyhalotrin" /> som har en LD50 på 56 mg/kg {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|6440557|Acute-Effects|2023-02-19|lambda-Cyhalothrin}}</ref>. Dette midlet er i [[Plantevern#Dagens_system|avgiftsklasse]] 3.<ref name = "λ-cyhalotrin" />
|-
| [[Metylsalisylat]] || {{sorter|887}}887 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|4133|Acute-Effects|2021-03-27|Methyl salicylate}}</ref> || Blir også kalt vintergrønnolje, og den finnes bl.a hos artene i [[mjødurtslekta]]. Metylsalisylat spaltes til [[metanol]] og [[salisylsyre]] i magen.
|-
| [[THC|Tetrahydrocannabinol]] (THC) || {{sorter|666.0}}666 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} <ref>{{pubchem|16078|Acute-Effects|2022-04-05|Dronabinol}}</ref> || Et av de rusgivende stoffene i [[hamp]] (''Cannabis'' sp.)
|-
| [[Ditianon]] || {{sorter|638.0}}638 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} <ref>{{pubchem|18771|Acute-Effects|2024-04-30|Dithianon}}</ref> || Virkestoffet i plantevernmidlene Delan pro og Delan WG, som brukes mot [[sopper|sopp]] bl.a. (skurv).<ref name = "Delan pro" /> Stoffet er miljøskadelig, allergifremkallende og kan fremkalle kreft.
|-
| [[Toluen]] || {{sorter|636}}636 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|1140|Acute-Effects|2020-10-11|Toluene}}</ref> ||  Et av de viktigste [[løsemiddel|løsemiddlene]] i [[Lynol]].
|-
| [[Piperin]] || {{sorter|514}}514 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|638024|Acute-Effects|2020-07-14|Piperine}}</ref> || Dette er alkaloidet, som gir den sterke smaken i svart– og hvit pepper.
|-
| [[Propofol]] || {{sorter|500}}500 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|4943|Acute-Effects|2020-10-13|Propofol}}</ref> || Et stoff som er mye brukt innen [[anestesi]]en og indusering av kunstig [[koma]]. 
|-
| [[Angelicin]] || {{sorter|322}}322 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|10658|Acute-Effects|2022-02-16|Angelicin}}</ref> || Et stoff det litt av i noen arter i [[skjermplantefamilien]], deriblant i [[kvannslekta]], [[pastinakk]] og [[bjørnekjeksslekta]].<ref>{{pubchem|10658|Natural-Pollution-Sources|2022-02-16|Angelicin}}</ref>
|-
| [[tujon|α-tujon]] || {{sorter|500}}500 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|261491|Acute-Effects|2020-07-15|alpha-Thujone}}</ref> || Et stoff det er ganske mye av i [[tuja]], og en del av i [[reinfann]] og [[malurt]]. Det er også litt i noen krydder som [[kryddersalvie]].
|-
| β-tujon || {{sorter|442}}422 {{abbr|s.c.|«sub cutan» som betyr injisert under huden eller i underhudsfettet.}} mus<ref>{{pubchem|91456|Acute-Effects|2022-08-19|beta-Thujone}}</ref> || 
|-
| [[Lidocain]] || {{sorter|335}}335 {{abbr|s.c.|«sub cutan» som betyr injisert under huden eller i underhudsfettet.}}<ref>{{pubchem|3676|Acute-Effects|2023-05-29|Lidocaine}}</ref> ||
|-
| [[Nikotin]] || {{sorter|295}}295 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} mus<ref>{{pubchem|89594|Acute-Effects|2020-10-07|Nicotine}}</ref> || Dette stoffet var tidligere godkjent som [[insekticid]], men det ble forbudt å omsette dette middelet etter 1983 på grunn av sin giftighet{{Sfn|Årsvoll og Statens fagtjeneste for landbruket (1983)|s. 68}}. Ellers så er den dødelige dosen for mennesker oppgitt til 30–60 mg .
|-
| [[Pyreterin 1]] || {{sorter|260}}260 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|5281045|Acute-Effects|2020-07-15|Pyrethrin I}}</ref> || Dette stoffet er utvunnet fra noen plantearter, som tidligere var i [[krysantemumslekta]] (''Chrysanthemum cinerariaefolium'') men er nå i [[reinfannslekta]]. Middlet er lovlig [[insekticid]] i konvensjonell– som [[økologisk landbruk]] mot [[insekt]]er<ref name = "etikett_raptol"/>. Midlet kan fremkalle allergier.
|-
| [[Dikumarol]] || {{sorter|250}}250 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|54676038|Acute-Effects|Dicumarol}}</ref> || Dette stoffet blir dannet ved gjæring av [[kumarin]]holdige planter. Det er da særlig feilgjæring med mugg, som er den store faren her.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 199}} Dikumarol er en [[vitamin k|K-vitamin]]-[[antagonist]].{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 199}}
|-
| [[Ammoniumbikarbonat]] || {{sorter|245}}245 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} mus<ref>{{pubchem|14013|Acute-Effects|2025-01-14|Ammonium bicarbonate}}</ref> ||  Kjent som hjortetakksalt
|-
| [[Senkirkin]] || {{sorter|220}}220 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}}<ref>{{pubchem|5281752|Acute-Effects|2022-08-14|senkirkine}}</ref> || Dette stoffet er et [[pyrrolizidinalkaloider|pyrrolizidinalkaloid]] å finne i bl.a. [[hestehov]], [[landøyda]] og en del flere arter.
|-
| [[Pyreterin 2]] || {{sorter|200}}200 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|5281555|Acute-Effects|2020-07-15|Pyrethrin II}}</ref> || Dette stoffet er utvunnet fra noen plantearter, som tidligere var i [[krysantemumslekta]] (''Chrysanthemum cinerariaefolium''), men er nå i [[reinfannslekta]]. Middlet er lovlig [[insekticid]] i konvensjonelt– som [[økologisk landbruk]] mot [[insekt]]er<ref name = "etikett_raptol"/>. Midlet kan fremkalle allergier.
|-
| [[Kumarin]] || {{sorter|193}}193 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|323|Acute-Effects|2020-10-13|Coumarin}}</ref> || Et av aromastoffene i kassiakanel (den kanelen mest i salg i Norge) sammen med [[kanelaldehyd]]. Men stoffet er også aromastoff og kjemisk plantevernmiddel i [[myske]], [[steinkløverslekta]], [[gulaks]], [[marigras]] og [[huldregras]]. I [[vodka]]en [[Zubrówka Bison]] er det brukt marigras som krydder, og dermed kumarin<ref name = "kumarin_2"/>. Mattilsynet har også advart mot for høyt inntak av daglig kumarin, da dette er leverskadelig<ref name = "kumarin_3"/>.
|-
| [[Protoanemonin]] || {{sorter|190}}190 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}} mus<ref name = "protoanemonin"/> || Dette er stoffet ranunculin spaltes til. Ranunculin er i veldig mange arter i soleiefamilien, og det er oftest dette som står for forgiftninger, og det kan danne sår ved at det binder seg til SH-grupper i [[protein]]er og [[DNA]].{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 336 og 337}}
|-
| [[Vulpinsyre]] || {{sorter|178}}178 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} mus<ref>{{pubchem|54690323|Acute-Effects|2020-10-19|Vulpinic acid}}</ref> || Dette er giftstoffet og et av fargestoffene i den sjeldne laven [[ulvelav]] (''Letharia vulpina'').
|-
| [[Symfytin]] || {{sorter|130}}130 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}}<ref>{{pubchem|5281754|Toxicological-Information|2020-07-14|Symphytine}}</ref> || Dette er ett av [[pyrrolizidinalakloidene]] i mange arter i [[valurtslekta]] og i [[engforglemmegei]].<ref name = "symfytin_arter"/>
|-
| [[Ibotensyre]] || {{sorter|129}}129 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}}<ref>{{pubchem|1233|Acute-Effects|2020-10-27|Ibotenic acid}}</ref> || Det ene av giftstoffene en finner i [[rød fluesopp|rød–]], [[brun fluesopp|brun–]] og [[panterfluesopp]].
|-
| [[Helenanin]] || {{sorter|125}}125 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|23205|Toxicological-Information|2020-07-15|Helenalin}}</ref> || Dette er basis for mange av [[ester|estrene]] i [[solblom]] og noen andre arter i [[korgplantefamilien]], og er med på å gi den sin giftighet.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 84 og 85}}
|-
| [[Demeton-S-metyl|Metasystox]] || {{sorter|120}}120 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|13526|Acute-Effects|2020-07-14|Demeton-S-methyl}}</ref> || Dette var et plantevernmiddel, som nå er forbudt pga. sin giftighet. Dette midlet inneholder 25 % demeton-S-metyl.
|-
| [[Glyserolnitrat]] (nitroglyserin) || {{sorter|105}}105 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|4510#section=Acute-Effects|2022-04-14|Nitroglycerin}}</ref> || Dette er et sprengstoff og virkestoffet i [[dynamitt]]. Det er også medisin mot [[Angina pectoris]].
|-
| [[Lupulon]] || {{sorter|100}}100 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|68051#section=Acute-Effects|2025-02-26|Lupulon}}</ref> || Dette er et av aromastoffene i [[Humle (plante)|humle]], og er med på å gi den bitre smaken i øl. Her virker det som om rotter er spesielt følsomme, særlig når lupulon er inntatt igjennom munnen. Men her ufarlig er nok heller ikke stoffet for mennesker. 
|-
| [[Koniin]] || {{sorter|100}}100 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} mus<ref>{{pubchem|441072|Acute-Effects|2020-10-28|(S)-2-Propylpiperidine}}</ref> || Dette er giftsoffet en finner i [[giftkjeks]].
|-
| [[Orellanin]] || {{sorter|90}}90 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} mus<ref>{{pubchem|89579|Non-Human-Toxicity-Values|2020-10-28|Orellanine}}</ref> || Dette er giftsoffet en finner i [[spiss giftslørsopp|spiss–]] og [[butt giftslørsopp]].
|-
| [[DDT|DiklorDifenylTrikloretan]] (DDT) || {{sorter|87}}87 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|3036|Acute-Effects|2023-02-19|Clofenotane}}</ref> || Dette er kjent som plantevernmidlet DDT
|-
| [[Senecionin]] || {{sorter|85}}85 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|5280906|Toxicological-Information|2021-02-27|Senecionine}}</ref> || Dette er giftsoffet en finner i mange arter i gruppen (tribus) Senecioneae, som er en undergruppe av kurvplantefamilien. [[Landøyda]] er vel den mest kjente, men også planter som legepestrot og ganske mange andre inneholder senecionin også.
|-
| [[Kloropyrifos]] || {{sorter|82}}82 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|2730|Acute-Effects|2022-04-14|Chlorpyrifos}}</ref> || Dette er et plantevernmiddel brukt i bl.a. USA, men forbudt i Norge.
|-
| [[Polyporinsyre]] || {{sorter|80}}80 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}} mus<ref>{{pubchem|11056|Acute-Effects|2020-10-16|Polyporic acid}}</ref> || Dette er en organisk giftig [[syre]] en finner i bl.a. [[kanelkjuke]].
|-
| [[Ergotamin]] || {{sorter|80}}80 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}}<ref>{{pubchem|8223|Acute-Effects|2022-08-22|Ergotamine}}</ref> || Et av alkaloidene i soppen [[meldrøye]], og er med på å danne [[ergotisme]]
|-
| [[Usninsyre]] || {{sorter|75}}75 {{abbr|s.c.|«sub cutan» som betyr injisert under huden eller i underhudsfettet.}} mus<ref>{{chemidplus|125-46-2|2022-06-04|Usnic acid}}</ref> || Dette er en giftig organisk syre, som en finner i enkelte typer [[lav]]
|-
| [[lambda-cyhalotrin|{{abbr|λ|lambda}}-cyhalotrin]] || {{sorter|56}}56 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|6440557|Acute-Effects|2023-02-19|lambda-Cyhalothrin}}</ref> || Dette er virkestoffet i [[plantevern|insekticid]] Karate 5 CS, som inneholder 5 % λ-cyhalotrin, og er i avgiftsklasse 3.<ref name = "λ-cyhalotrin" />
|-
| [[Tyrihjelm]]<br>[[storhjelm]]<br>[[prakthjelm]] || {{sorter|50}}50 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} menneske || Noen av Norges giftigste planter, "LD<sub>50</sub>" her er regnet ut av 3–5 g rot regnes som dødelig{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 319}}, da har jeg satt 5 g for en på 100 kg og 2,5 g rundet av til 3 g for en på 50 kg.
|-
| [[Cannabidiol]] || 50 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} mus<ref>{{pubchem|644019|Acute-Effects|22-08-14|Cannabidiol}}</ref> || Et av alle stoffene i [[hamp]] (''Cannabis sativa'')
|-
| [[MDMA]] || {{sorter|49}}49 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}}<ref>{{pubchem|1615|Toxicity-Values|2020-07-14|3,4-Methylenedioxymethamphetamine}}</ref> ||  Kjemisk navn er 3,4-metylenedioksimetamfetamin, og det er brukt som et festdop
|-
| [[Cicutoksin]] || {{sorter|48.3}}48,3 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}} mus<ref>{{pubchem|25265910|Toxicological-Information|2020-07-14|Cicutoxin}}</ref> || dette er giftstoffet i [[selsnepe]]. Det er ca. 0,2 % cicutoksin i fersk rot, og opp til 3,5 % i tørket rot av selsnepe{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 87}}.
|-
| [[Muskimol]] || {{sorter|45}}45 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|4266|Acute-Effects|2020-10-27|Muscimol}}</ref> ||  Det ene av giftstoffene en finner i [[rød fluesopp|rød–]], [[brun fluesopp|brun–]] og [[panterfluesopp]]
|-
| [[Filikinsyre]] || {{sorter|40}}40 lavest dødelig dose frosk<ref>{{chemidplus|4482-83-1|2022-08-18|Filicin}}</ref> ||  Det ene av giftstoffene en finner i bregnen [[ormetelg]]
|-
| [[Demeton-S-metyl]] || {{sorter|30}}30 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|13526|Acute-Effects|2020-07-14|Demeton-S-methyl}}</ref><br>(110 mg/kg {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} hos marssvin) ||  Virkestoffet i det tidligere insekticidet Meta-Systox, som inneholt 25 % demeton-S-metyl.{{Sfn|Bracklo og Glorvigen (1997)|s. 49}} Når det ble brukt på siste halvdel av 1990-tallet, så ble denne væsken blandet ut med 1000 deler vann,{{Sfn|Bracklo og Glorvigen (1997)|s. 193}} altså den ferdige konsentrasjonen var 0,0025 % demeton-S-metyl Meta-Systox har gått ut av handelen på grunn av sin giftighet.
|-
| [[Tussilagon]] || {{sorter|28.9}}28,9 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} mus<ref>{{pubchem|13919185|Toxicity|2021-03-26|Unii-95N0gbb2SX}}</ref> ||  Stoffet som virker mot hoste i [[hestehov]]
|-
| [[Digoksin]] || {{sorter|28.27}}28,27 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} rotte<ref>{{pubchem|2724385|Acute-Effects|2024-01-31|Digoxin}}</ref> || Ett av giftstoffene i revebjelle, og doser så lave som 0,2 mg/kg {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} har vært dødelig for [[spedbarn]].
|-
| [[Lycopodin]] || {{sorter|27.58}}27,58 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} mus<ref>{{pubchem|5462445|Toxicity|2024-06-13|Lycopodine}}</ref> ||  Et av giftstoffene i [[kråkefotplanter]] (''Lycopodium'')
|-
| [[Albaspidin]] || {{sorter|27.7}}27,7 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} mus<ref>{{pubchem|42738|Toxicity|2020-07-14|Albaspidin}}</ref> || Det andre av giftstoffene en finner i bregnen [[ormtelg]]
|-
| [[Hydrogenfluorid]] || {{sorter|25}}25 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}} <ref>{{pubchem|14917|Acute-Effects|2020-10-11|Hydrofluoric acid}}</ref> ||  Også kalt flussyre
|-
| [[Riidelliin]] || {{sorter|25}}25 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|5281744|Acute-Effects|2023-03-27|Riidelliine}}</ref> || Dette er et [[pyrrolizidinalkaloider|pyrrolizidinalkaloid]] som en finnner i flere arter i [[svineblomslekta]], men også noen få andre.<ref>{{pubchem|5281744|Taxonomy|2023-03-27|Riidelliine}}</ref>
|-
| [[Heroin]] || {{sorter|22.5}}22,5 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} <ref>{{pubchem|5462328|Acute-Effects|2022-08-22|Heroin}}</ref> || 
|-
| [[Okratoksin|Okratoksin A]] || {{sorter|20}}20 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|442530|Non-Human-Toxicity-Values|2023-02-19|Ochratoxin A}}</ref> || Et mykotoksin man finner bl.a. i [[okerstrålemugg]] (''Aspergillus ochraceus'')
|-
| [[Fentanyl]] || {{sorter|18}}18 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} <ref>{{pubchem|3345|Acute-Effects|2020-10-13|Fentanyl}}</ref> ||  Mye brukt innen anestesi, en veldig sterk syntetisk [[opiat]].
|-
| [[LysergSyreDietylamid]] || {{sorter|16}}16 {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}}<ref>{{pubchem|5761|Acute-Effects|2022-08-22|Lysergide}}</ref> || Er også kjent som LSD
|-
| [[Huperzin]] A || {{sorter|15}}15,0 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} mus<ref>{{pubchem|854026|Acute-Effects|2024-06-13|Huperzine A}}</ref> ||  Et av giftstoffene i [[lusegress]] (''Huperzia''). Stoffet er også kalt selagin.
|-
| Oppmalte frø av ''[[Abrus precatorius]]'' || {{sorter|5}}5 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} menneske{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 38}} || Verdens giftigste plante, som er i [[erteblomstfamilien]]. Dosen er et estimat, det står 0,5 g oppmalte frø er dødelig for en voksen
|-
| [[Muskarin]] || {{sorter|5}}5 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}} mus <ref>{{pubchem|9308|Acute-Effects|2020-10-27|Muscarine}}</ref> || Et stoff en finner i [[gifttraktsopp]]{{Sfn|Gulden og Shumacher (1977)|s. 14}}, [[lumsk traktsopp]]{{Sfn|Gulden og Shumacher (1977)|s. 14}}, [[vårtrevlesopp]]{{Sfn|Gulden og Shumacher (1977)|s. 14}} og andre arter i [[trevlesoppslekta]]{{Sfn|Gulden og Shumacher (1977)|s. 14}}, men det er også funnet spor i [[rød fluesopp]] (0,0002 % av frisk vekt){{Sfn|Gulden og Shumacher (1977)|s. 61}}.
|-
| [[Aflatoksin|aflatoksin B1]] || {{sorter|4.5}}4,8 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|186907#section=Non-Human-Toxicity-Values|2022-04-14|Aflatoxin B1}}</ref> || Et stoff som er i [[lumsk strålemugg]] (''Aspergillus flavus'') og ''[[Aspergillus parasiticus]]''
|-
| [[Paration]] || {{sorter|2}}2 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|991|Acute-Effects|2020-10-07|Parathion}}</ref> ||  Virkestoffet i noen insekticider, ble bl.a. solgt under [[Bladan]] (350 [[gram|g]]/[[liter|l]]),{{Sfn|Årsvoll og Statens fagtjeneste for landbruket (1983)|s. 69}} Parathion 35 (350 g/l){{Sfn|Årsvoll og Statens fagtjeneste for landbruket (1983)|s. 69}} og Folidol - olje (97 g/l også blandet med olje).{{Sfn|Årsvoll og Statens fagtjeneste for landbruket (1983)|s. 69}}
|-
| [[Kolchicin]] || {{sorter|1.4}}1,4 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}}<ref>{{pubchem|6167#section=Acute-Effects|2021-03-26|Colchicine}}</ref> ||  Ene av alkaloidene i [[tidløs (planteart)|tidløs]], det er verdt å merke seg at mennesker har dødd av så lite som 0,29 mg/kg kolchikin {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}}
|-
| [[Aldikarb]] || {{sorter|0.65}}0,65 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|9570071|Non-Human-Toxicity-Values|2023-02-19|Aldicarb}}</ref> || Ble tidligere brukt som insektmiddel, og er et av de få midlene som er relativt effektiv mot [[rundormer]]. Midlet har vært mye brukt mot potetål (potetcystenematode) i enkelte land.
|-
| [[Sarin]] || {{sorter|0.550}}0,55 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|7871|NIOSH-Toxicity-Data|2020-07-14|Sarin}}</ref> ||  [[Kjemisk stridsmiddel]] i gruppen [[nervegass]]
|-
| [[Silmurin]] || {{sorter|0.43}}0,43 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|441871|Toxicological-Information|2020-07-14|Silmurin}}</ref> ||  Også kjent som skillrosin og er en av giftstoffene i [[russeblåstjerne]], [[strandløk]] og andre arter nært beslektet med ''[[Scilla]]''. Det er et [[hjerteglykosid]] noe ala det i [[revebjelle]]
|-
| [[Tetrodotoksin]] (TTX) || {{sorter|0.334}}0,334 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} og 0,008 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}} mus<ref>{{pubchem|11174599|Acute-Effects|2023-03-27|Tetrodotoksin}}</ref> || Tetrodotoksin er giftstoffet i [[kulefisker]] og [[Hapalochlaena|blåringede blekkspruter]].
|-
| [[Aconitin]] || {{sorter|0.25}}0,25 {{abbr|i.p.|«intra peritoneum» som betyr injisert inn i bukhinnen.}}<ref>{{pubchem|24832676|Acute-Effects|2020-07-14|Aconitinum}}</ref> ||  ene av giftstoffene en finner plantene [[storhjelm]] og [[prakthjelm]]. Dette er det nest giftigste [[alkaloid]]et, som er funnet. Etter flere bøker, så er 3–6 mg dødelig for en voksen person{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 319}}{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)|s. 40}}{{Sfn|Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984)|s. 343}}, giften trekker seg også lett igjennom hud.
|-
| [[VX]] || {{sorter|0.325}}0,09–0,56 {{abbr|s.c.|«sub cutan» som betyr injisert under huden eller i underhudsfettet.}}<ref>{{pubchem|39793|Acute-Effects|2020-07-14|O-Ethyl S-(2-diisopropylaminoethyl) methylphosphonothioate}}</ref> || [[Kjemisk stridsmiddel]] i gruppen [[nervegass]]
|-
| [[2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin]] || {{sorter|0.02}}0,02 {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}}<ref>{{pubchem|15625#section=Acute-Effects|2020-10-13|2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin}}</ref> || Det giftigste [[dioksin]]et som blir dannet ved en rekke prosesser, bl.a. forbrenning i [[forbrenningsmotor]]er<ref>{{pubchem|15625#section=Use-and-Manufacturing|2020-10-13|2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin}}</ref>, brenning av søppel<ref>{{pubchem|15625#section=Use-and-Manufacturing|2020-10-13|2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin}}</ref>, kull<ref>{{pubchem|15625#section=Use-and-Manufacturing|2020-10-13|2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin}}</ref>, tre<ref>{{pubchem|15625#section=Use-and-Manufacturing|2020-10-13|2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin}}</ref> (særlig fuktig/våt ved) og som forurensning ved produksjon av klorerte pesticider<ref>{{pubchem|15625#section=Use-and-Manufacturing|2020-10-13|2,3,7,8-Tetrachlorodibenzo-P-dioxin}}</ref>.
|-
| [[Tetanospasmin]] || {{sorter|0.0000025}}0,0000025 {{abbr|s.c.|«sub cutan» som betyr injisert under huden eller i underhudsfettet.}} menneske<ref name = "tetanus"/> || [[Toksin]]et [[stivkrampebakterien]] (''Clostridium tetani'') produserer, og som vi blir syke og får [[stivkrampe]] fra. Dette er en av de verste toksinene, som er funnet.
|-
| [[Botulinumtoksin]] || {{sorter|0.00000171428}}0,0000021428–0,000002857 mg/kg {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} og i.m., 0,00001–0,000012857 mg/kg når innhalert og 0,001 mg/kg {{abbr|p.o.|«per oral» som betyr inntatt igjennom munnen.}} hos menneske<ref name = "botulin"/> || [[Toksin]]et [[botulinbakterien]] (''Clostridium botulinum'') produserer, og som vi blir syke og får [[botulisme]] fra. Dette er det verste toksinene, som er funnet. Bare for sammenligningens skyld; ca 2 [[gram|g]] av toksinet (tisvarende en sukkerbit) er nok til å drepe de 15 millionene med mennesker i [[Norge]] og [[Sverige]] sammenlagt, når en regner at hver person veier 80 kg. Det eksakte tallet er 2,057136 g, når en bruker gjennomsnittet av {{abbr|i.v.|«intra venøs» som betyr injisert inn i blodet i en vene.}} dosen. Dette er også virkestoffet i medisinen Botox, men der er det utters små menger som blir injisert. Det er da snakk om maksimum 400 ennheter ved én behandling<ref name = "botox-felleskatalogen"/>. Noe som tilsvarer ca. 2,9197 [[nanogram|ng]] (0,0000000029197 g) som nesten tilsvarer LD50 for en som veier 1 kg<ref name = "botox-ennhet"/>.
|-
|}

=== Logaritmisk skala ===

En logaritmisk skala gjør det lettere å sammenligne de dødelige dosene.<ref>{{cite journal | last  =  Strey | first  =  K | title  =  Die Gifte-Skala. | journal  =  Chem Unserer Zeit | date  =  2019 | volume  =  53.| pages  =  386-399 | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/ciuz.201900828| doi  =  10.1002/ciuz.201900828 | language  =  tysk}}</ref>

[[Fil:Giftskala.jpg|375px|Giftskala]]

== Referanser ==

<references>

<ref name = "Botham2002">{{Kilde artikkel
| forfatter = Philip A. Botham
| tittel = Acute Systemic Toxicity
| publikasjon = ILAR journal
| dato = 2002
| bind = 43
| nummer = Suppl 1
| side = S27-S30
| doi = 10.1093/ilar.43.Suppl_1.S27 }} </ref>

<ref name = "ld50"> {{Kilde www 
 | utgiver = Canadian Centre for Occupational Health and Safety
 | tittel = What is a LD50 and LC50?
 | url = https://www.ccohs.ca/oshanswers/chemicals/ld50.html
 | besøksdato = 2022-08-18
 }}</ref>
 
<ref name = "symfytin_arter"> {{Kilde www 
 | utgiver = [http://www.mdpi.com/journal/diversity diversity]
 | tittel = Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties
 | forfatter = Assem El-Shazly og Michael Wink
 | side = 219
 | issn = 1424-2818
 | url = https://www.mdpi.com/1424-2818/6/2/188/pdf
 | besøksdato = 2020-07-15
 }}</ref>
 
<ref name = "etikett_raptol">{{Kilde www
 | utgiver = Mattilsynet
 | tittel = Etikett for Raptol
 | url = https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/etiketter/2017_20.pdf
 | besøksdato = 2020-07-15
 | arkiv-dato = 2020-07-15
 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20200715041817/https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/etiketter/2017_20.pdf
 | url-status = yes
 }}</ref>
 
<ref name = "protoanemonin">{{Kilde www
 | utgiver = Dr. Duke's Phytochemical and Ethnobotanical Databases
 | tittel = PROTOANEMONIN
 | url = https://phytochem.nal.usda.gov/phytochem/chemicals/show/15090
 | besøksdato = 2020-07-15
 | arkiv-dato = 2020-07-17
 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20200717002401/https://phytochem.nal.usda.gov/phytochem/chemicals/show/15090
 | url-status = yes
 }}</ref>
 
<ref name = "tetanus"> {{Kilde www 
 | utgiver = Centers for Decease Control and Prevention
 | tittel = Epidemiology and Prevention of Vaccine-Preventable Diseases - Tetanus
 | url = https://www.cdc.gov/vaccines/pubs/pinkbook/tetanus.html
 | besøksdato = 2020-07-15
 }}</ref>

<ref name = "lykopsamin"> {{Kilde www 
 | utgiver = COMMITTEE ON TOXICITY OF CHEMICALS IN FOOD, CONSUMER PRODUCTS AND THE ENVIRONMENT
 | tittel = COT Statement on Pyrrolizidine Alkaloids in Food
 | side = 6
 | url = https://cot.food.gov.uk/sites/default/files/cot/cotstatementpa200806.pdf
 | besøksdato = 2020-07-15
 }}</ref>
 
<ref name = "lykopsamin_arter"> {{Kilde www 
 | utgiver = [http://www.mdpi.com/journal/diversity diversity]
 | tittel = Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties
 | forfatter = Assem El-Shazly og Michael Wink
 | side = 214–216
 | issn = 1424-2818
 | url = https://www.mdpi.com/1424-2818/6/2/188/pdf
 | besøksdato = 2020-07-15
 }}</ref>

<ref name = "botulin"> {{Kilde www 
 | utgiver = Jama Network
 | tittel = Botulinum Toxin as a Biological WeaponMedical and Public Health Management
 | url = https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/193600
 | besøksdato = 2020-10-11
 }}</ref>

<ref name = "botox-felleskatalogen">{{Kilde www
 | utgiver = Felleskatalogen
 | tittel = Botox Allergan
 | url = https://www.felleskatalogen.no/medisin/botox-allergan-547057#dosering
 | besøksdato = 2020-10-11
 | arkiv-dato = 2020-10-20
 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201020115438/https://www.felleskatalogen.no/medisin/botox-allergan-547057#dosering
 | url-status = yes
 }}</ref>

<ref name = "botox-ennhet"> {{Kilde www 
 | utgiver = PMC -  US National Library of Medicine National Institutes of Health
 | tittel = Content of Botulinum Neurotoxin in Botox®/Vistabel®, Dysport®/Azzalure®, and Xeomin®/Bocouture®
 | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3586120/
 | besøksdato = 2020-10-11
 }}</ref>

<ref name = "kumarin_2"> {{Kilde www 
 | utgiver = A/S Vinmonopolet
 | tittel = Zubrówka Bison Vodka
 | url = https://www.vinmonopolet.no/vmp/Land/Polen/Zubr%C3%B3wka-Bison-Vodka/p/3061001
 | besøksdato = 2020-10-13
 }}</ref>

<ref name = "kumarin_3"> {{Kilde www 
 | utgiver = Matportalen (en underside av Mattilsynet)
 | tittel = Storforbrukere bør begrense inntaket av kanel
 | url = https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/diverse_retter_produkter_og_ingredienser/storforbrukere_bor_begrense_inntaket_av_kanel
 | besøksdato = 2020-10-13
 }}</ref>

<ref name = "λ-cyhalotrin">{{Kilde www
 | utgiver = Mattilsynet og Syngenta Nordics A/S
 | tittel = Etikett for Karate 5CS
 | url = https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/etiketter/2011_20_14.pdf
 | besøksdato = 2023-02-19
 | arkiv-dato = 2023-04-04
 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20230404040901/https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/etiketter/2011_20_14.pdf
 | url-status = yes
 }}</ref>

<ref name = "Delan pro">{{Kilde www
 | utgiver = Mattilsynet og BAFS
 | tittel = Etikett for Delan pro
 | url = https://old.mattilsynet.no/plantevernmidler/etiketter/2018_2.pdf
 | besøksdato = 2024-04-30
 | arkiv-dato = 2024-04-30
 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20240430213207/https://old.mattilsynet.no/plantevernmidler/etiketter/2018_2.pdf
 | url-status = yes
 }}</ref>
 
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Gulden og Shumacher (1977)}}
  | etternavn1 = Gulden
  | fornavn1 = Gro
  | etternavn2 = Shumacher
  | fornavn2 = Trond
  | utgivelsesår=1977
  | tittel= Giftsopper og soppforgiftninger
  | utgivelsessted=[[Oslo]], [[Bergen]] og [[Tromsø]] [[Norge]]
  | forlag=Universitetsforlaget
  | isbn=82-00-05156-0
  | språk=Norsk
  }}

* {{Kilde bok
  | ref = {{SfnRef|Årsvoll og Statens fagtjeneste for landbruket (1983)}}
  | forfatter = Årsvoll, Kåre og Statens fagtjeneste for landbruket
  | utgivelsesår = 1983
  | tittel = Kjemisk plantevern
  | utgivelsessted = Otta
  | forlag = Landbruksforlaget
  | isbn=82-529-0656-7
  | språk=Norsk bokmål
  | kommentar=
 }}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Bracklo og Glorvigen (1997)}}
  | forfatter= Bracklo, Kai-Une (førstekonsulent Statens landbrukstilsyn) og Glorvigen, Borghild (statskonsulent i plantevern Planteforsk Plantevernet)
  | utgivelsesår=1997
  | tittel= Plantevern – kjemiske og biologike midler 1997–1998
  | utgave=8
  | utgivelsessted=Otta
  | forlag=Landbruksforlaget
  | isbn=82-529-2234-1
  | språk=Norsk bokmål
  | kommentar=
 }}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Frohne og Pfänder (2005)}}
  | etternavn1 = Frohne
  | fornavn1 = Dietrich
  | etternavn2 = Pfänder
  | fornavn2 = Hans Jürgen
  | utgivelsesår=2005
  | tittel= Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | isbn=0-88192-750-3
  | språk=Engelsk
}}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Wink og van Wyk (2008)}}
  | etternavn1 = Wink
  | fornavn1 = Michael
  | etternavn2 = van Wyk
  | fornavn2 = Ben-Erik
  | utgivelsesår=2008
  | tittel= Mind-altering and poisonus plants of the world
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | isbn=978-0-88192-952-2
  | språk=Engelsk
}}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984)}}
  | etternavn1 = Høeg
  | fornavn1 = Ove Arbo
  | etternavn2 = Christophersen Wyller
  | fornavn2 = Anne Sofie
  | etternavn3 = Faarlund
  | fornavn3 = Torbjørn
  | etternavn4 = Lauritzen
  | fornavn4 = Eva Mæhre
  | etternavn5 = Løkken
  | fornavn5 = Sverre
  | etternavn6 = Røssberg
  | fornavn6 = Bjørn Olav
  | etternavn7 = Salvesen
  | fornavn7 = Per H.
  | etternavn8 = Sævre
  | fornavn8 = Rune
  | utgivelsesår=1984
  | tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst
  | utgivelsessted=[[Oslo]] [[Norge]]
  | forlag=Det beste
  | isbn=82-7010-156-7
  | språk=Norsk
}}

== Se også ==

[[TD50|TD<sub>50</sub>]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://dx.doi.org/10.1098/rspb.1927.0030 J. W. Trevan. 1927-07-01. ''The Error of Determination of Toxicity''. Proc. R. Soc. Lond. B 1927 101.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisin]]
[[Kategori:Toksikologi]]
[[Kategori:Farmakologi]]
[[Kategori:Zoologi]]