Redigerer L’art pour l’art

[[Fil:Whistlers Mother high res.jpg|thumb|[[James Whistler]], «Arrangement i svart og grått no. 1.», 1871, [[Musée d'Orsay]], [[Paris]].]]
[[File:Harriet Backer-Kone som syr.jpg|thumb|[[Harriet Backer]], «Kone som syr» 1890]]
[[Fil:Hammershøi Old Asiatic Company.jpg|thumb|[[Vilhelm Hammershøi]], «Asiatisk kompani», olje på lerret, 1902, [[Ordrupgaard|Ordrupgaard kunstmuseum]]]]
[[File:A Goldwyn Picture.jpg|thumb|[[Motto]]et ''l’art pour l’art'', «[[kunst]] for kunstens egen del», ble overtatt i sin latinske form ''Ars gratia artis'' da det amerikanske filmselskapet [[Metro-Goldwyn-Mayer]] overtok The Goldwyn Companys logo på 1920-tallet.]]
'''''L’art pour l’art''''' (uttales omtrent ''lar purlar'') er en [[fransk]] talemåte og et [[estetisk]] [[slagord]] som betyr «[[kunst]]en for kunsten», eller på norsk heller «kunst for kunstens skyld». Dette kunstsynet oppstod på 1800-tallet og innebærer at et kunstverk er seg selv nok og ikke har annen hensikt enn «det skjønne i seg selv». [[Motto]]et brukes også i den [[latin]]sk formen ''ars gratia artis''.  

==Mening og bakgrunn==
Meningen med ''L’art pour l’art'' er at kunsten har sin egen begrunnelse og [[verdi]] - den trenger ikke å begrunnes eller rettferdiggjøres av noen ytre hensikt, det vil si mer eller mindre tilfeldige [[moralsk]]e, [[religiøs]]e eller sosiale [[trend|tendens]]er i samtiden. Prinsippet om kan på den ene side utarte til [[virtuositet]], på den annen side danne en motvekt mot tendensdiktning og [[tendenskunst]] som bedrives for å [[moralisere]].

I [[kunsthistorisk]] forskning har synet medført at en legger mer vekt på det [[Formalisme (kunst)|formalistiske]] og ikke det litterære innholdet i for eksempel [[billedkunst]].<ref>[https://snl.no/L%27art_pour_l%27art ''Store norske leksikon'' om «L'art pour l'art»]</ref>

Uttrykket er oppstått som del av en fransk kunstteori på 1800-tallet. Det var ikke minst de såkalte ''[[parnassiens]]'' som stod for dette. Det er uklart hvem som først preget uttrykket. Både dikteren [[Théophile Gautier]] (1811–1872) og filosofen og politikeren [[Victor Cousin]] (1792–1867) nevnes. 

Noen fremtredende representanter for denne kunstoppfatning var i Frankrike [[Gustave Flaubert]] og [[Charles Baudelaire]], i England [[Oscar Wilde]] og i Tyskland [[Stefan George]]. Fra USA kan nevnes maleren [[Ad Reinhardt]].

Filmene fra det amerikanske studioet [[Metro-Goldwyn-Mayer]], begynner med MGM-løven og teksten ''ars gratia artis'', et varemerke overtatt fra The Goldwyn Company på 1920-tallet.

==Se også==
* [[Formalisme (kunst)]]

== Litteratur ==
* Wolfgang Ullrich: «L’art pour l’art. Die Verführungskraft eines ästhetischen Rigorismus.» I: Wolfgang Ullrich: ''Was war Kunst? Biographien eines Begriffs.'' Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-16317-X, s. 124–143 (''Fischer-Taschenbücher'' 16317).

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Wiktionary|L’art pour l’art}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Lart Pour Lart}}
[[Kategori:Franske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Kunst]]