Redigerer Lúcia dos Santos

{{infoboks biografi}}
[[File:Jacinta marto lucia santos.jpg|thumb|Lúcia dos Santos (stående) med [[Jacinta Marto]]. (1917)]]
[[File:ChildrensofFatima.jpg|thumb|De tre gjeterbarna, ca oktober 1917]]
[[File:Irmã Lúcia e João Paulo II.jpg|thumb|Søster Lúcia og [[pave Johannes Paul II]], 13. msi 2000.]]
'''Lúcia dos Santos''', eller '''Lúcia de Jesus Rosa Santos''', '''Søster Lúcia av Jesus og av det uplettede hjerte'''<ref name=":0">{{Cite web |url=http://www.ewtn.com/fatima/lucia-santos.asp |title=Servant of God Lucia Santos |website=[[EWTN]] |publisher=Eternal Word Television Network, Inc. |location=Irondale, Alabama |access-date=12. juli 2016}}</ref> (født 28. mars 1907 i [[Aljustrel]] tett ved [[Fátima (Portugal)|Fátima]] i [[Portugal]], død 13. februar 2005 i [[Coimbra]] i Portugal), var en portugisisk [[karmelitt]][[nonne]], mest kjent for å være et av de tre gjeterbarna som i 1917 sies å ha erfart en rekke åpenbaringer av [[Jomfru Maria]] rett ved småbyen [[Fátima (Portugal)|Fátima]] i det sentrale Portugal.
==Biografi==
Lúcia var yngste barnet til António dos Santos og Maria Rosa Ferreira (1869–1942),<ref>{{Cite book |url=http://www.snpcultura.org/francisco_e_jacinta_marto_candeias_Deus_acendeu.html |title=Francisco e Jacinta Marto: candeias que Deus acendeu |publisher=Santuário de Fátima |year=2012 |isbn=978-972-8213-83-1 |editor-last=Duarte |editor-first=Marco Daniel |language=pt |trans-title=Francisco and Jacinta Marto: Candles that God Lit}}</ref> som begge var fra Aljustrel, og som giftet seg den 19. november 1890.<ref name=":0" /> Hun hadde seks brødre og søstre. De var bønder. 

Familien var ikke fattig, de eide land ''«retning av Montelo, Ortiga, Fátima, [[Valinhos (Fátima)|Valinhos]], Cabeço, Charneca og [[Cova da Iria]].»''<ref name="Fatima2">{{Cite book |title=Fátima in Lúcia's Own Words |last=Dos Santos |first=Lúcia |year=1999 |volume=II}}</ref>{{Rp|9}} Fra hun var åtte år gammel, gjette hun familiens saueflokk, i selskap med andre gutter og jenter fra landsbyen.<ref name=":0" />

Sammen med sine søskenbarn [[Jacinta Marto]] og [[Francisco Marto]] erfarte Lúcia i 1916 flere åpenbaringer av en engel, og året derpå, i 1917, flere åpenbaringer av [[Jomfru Maria]] utenfor byen Fátima i distriktet [[Santarém (distrikt)|Santarém]] i det sentrale Portugal ([[Vår Frue av Fátima]]). Jacinta og Francisco Marto ble smittet med [[spanskesyken]] og døde som barn, først Francisco den 4. april 1919 og så Jacinta den 20. februar 1920. (I 1930 anerkjente [[Vatikanet]] sin «troverdige» åpenbaringene i Fátima.<ref>Joseph Pelletier. (1983). ''The Sun Danced at Fátima''. Doubleday, New York. s. 147–151.</ref>)

Der og da beskrev barna henne som «Damen»/«Fruen». Ifølge Lúcias beretninger bad Damen barna om å gjøre bot og gjøre oppofrelser for å berge syndere. Lúcia sa at damen understreket viktigheten av å be [[rosenkrans]]en hver dag, for å bringe fred til verden.<ref name="Telegraph">{{Cite web |title=Sister Lucia de Jesus dos Santos |url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1483520/Sister-Lucia-De-Jesus-Dos-Santos.html |access-date=2020-10-14 |website=The Telegraph |date=15. februar 2005 |language=en-GB}}</ref> Lúcia hørte Maria ba henne lære å lese og skrive fordi Jesus ønsket å ansette henne til å formidle budskap til verden om [[Jomfru Maria|Maria]], spesielt Maria uplettede Hjerte.

Lúcias mor trodde at Lúcia fant på løgner for å få oppmerksomhet. Selv om Lúcia var favorittbarnet til dette tidspunktet, fikk Lúcia juling og ble latterliggjort av moren, som var spesielt vantro til ideen om at Lúcia var blitt bedt om å lære å lese og skrive.<ref name=Walsh>William Thomas Walsh: ''Our Lady of Fátima'', Doubleday, 1947</ref>{{rp|72}}

Men med tiden vant opplysningene om visjonene bredere oppmerksomhet. De hadde det med å finne sted den 13. dag i måneden. En folkemengde på anslagsvis 70.000 var til stede ved den femte og den sjette (siste) åpenbaringen.<ref name=Telegraph/> Lúcia hadde i månedsvis forsikret om at Damen ville bevirke et synlig tegn, et mirakel, «slik at alle kunne tro». Vitner i Cova da Iria den dagen, så vel som enkelte som var inntil 40 km unna,<ref name=TrueStory>John De Marchi, (1956) ''The True Story of Fátima''</ref>{{rp|192}} fortalte at solen syntes å skifte farge og at den roterte som en ildhjul og sendte ut flerfarget lys over landskapet. Solen syntes å styrte nedover mot jorden, og mange ble redde og trodde at verdens ende var nær.<ref name=TrueStory/>{{rp|183–91}}<ref name=Jaki>Stanley Jaki (1999), ''God and the sun at Fátima''</ref>{{rp|53–62,87}} Det uttrykk som vant popularitet, i følge avisen ''[[O Século]]''s reporter Avelino de Almeida, var at solen «danset».<ref name=Jaki/>{{rp|2}} Hendelsen skulle bli kalt ''Solmirakelet''. Episoden ble bredt rapportert i portugisisk sekulær presse. Noe dekning fikk den i en kort artikkel i ''The New York Times'' den 17. oktober 1917.<ref>''The New York Times'', 17. oktober 1917</ref> Lúcia sa at Damen da identifiserte seg som «Vår Frue av Rosenkransen». 

I 1921 flyttet Lúcia dos Santos til [[Porto]] i nordlige Portugal for å begynne på Doroteasøstrenes [[internat]]skole. Fire år etter inntrådte inn i Doroteasøstrenes kloster i [[Tui (Galicia)|Tui]] i sørlige [[Galicia]] i [[Spania]]. I 1934 avla hun sine evige løfter og fikk klosternavnet ''Søster Maria av den Smerterike Moder''. 

I følge Wegener skrev hun i 1936/1937 to rapporter (80 sider i maskinskrift) for første gang på vegne av biskopen av [[Leiria]], [[José Alves Correia da Silva]] (1872–1957), som var ansvarlig for Fátima fra 1920, med minner om Jacinta som ble gjengitt i den første rapporten, og i den andre rapporterte Lúcia også om seg selv. Fire år senere ga biskopen henne i oppdrag å skrive ned minnene sine mer detaljert. Den 31. august og den 8. desember 1941 fullførte hun en rapport (til sammen over 60 sider maskinskrevet). Tilsynekomster av en engel i 1916 og ''«hemmelighetene fra Guds Mors andre og tredje åpenbaring»'' samt noen av Jacintas visjoner ble der nevnt for første gang: Den 13. juli 1917 ved middagstid, hadde Damen betrodd barna med tre hemmeligheter. To av hemmelighetene ble altså avslørt i 1941 i dette dokumentet skrevet av Lúcia.<ref name=Zimdars>Zimdars-Swartz, Sandra L., ''Encountering Mary'' (1991)</ref>{{rp|199}} 

I følge Wegener hadde biskopen av Leiria våren 1921 kjøpt stedet ''Cova da Iria'', hvor byggearbeidene for [[Rosenkransbasilikaen]] (''Basílica de Nossa Senhora do Rosário'') ble igangsatt høsten samme år.<ref>Josef Wegener: ''Fátima. Geheimnisse, Wunder und Gnaden.'' Steyler Missionsbuchhandlung, Kaldenkirchen 1946, s. 3, 6 f., 26 og 55.</ref>

Hun vendte i 1946 tilbake til Portugal og besøkte da Fátima ''incognito''. To år senere, i 1948, etter å ha fått særlig pavelig tillatelse, ble hun løst fra sine evige løfter hos Doroteasøstrene, og inntrådte i [[karmelitt]]klosteret i Coimbra. I 1949 avla hun sine evige løfter som karmelittnonne. Hun forble i Coimbra frem til sin død i 2005.

==Død==
Søster Lúcia døde den 13. februar 2005. Det ble utropt til nasjonal [[landesorg]] på hennes begravelsesdag, den 15. februar 2005, i hele Portugal.
==Saligkåringsprosess==
På treårsdagen for hennes død, den 13. februar 2008, ble hennes [[saligkåring]]sprosess innledet.<ref>[http://www.zenit.org/article-21764?l=english Sister Lucia's Beatification Process to Begin] {{Wayback|url=http://www.zenit.org/article-21764?l=english |date=20120927020314 }}. Zenit, 13. februar 2008.</ref>

Den 22. juni 2023 ble Lúcia dos Santos erklart som ''[[venerabile]]'' av [[pave Frans]].<ref>Christopher Wells: [https://www.vaticannews.va/en/vatican-city/news/2023-06/fatima-visionary-sr-lucia-declared-venerable.html ''Fatima visionary Sr Lucia declared Venerable''], vaticannews.va, 16. september 2023, lest 22. juni 2023</ref>

== Litteratur ==
* Maria Celina de Jesus Crucificado: ''Schwester Lucia. Die Erinnerung, die wir von ihr haben.'' Carmelio de Coimbra 2006, ISBN 972-8524-53-6.
* J. de Marchi: ''Fatima von Anfang an''. Fatima/Portugal i diverse oversettelser og opplag.
* L. Gonzaga da Fonseca: ''Le meraviglie di Fátime.'' 10. opplag, Roma 1943 (Gonzoga hadde Lucias beretninger til disposisjon).
* L. Gonzaga da Fonseca: ''Maria spricht zur Welt''. 15. opplag. Tyrolia, Innsbruck-Wien-München 1963.
* H. Jongen: ''O. L. Vrouw van Fatima. Missionaris van God.'' [[Leuven]] 1944 (støtter seg først og fremst på L. Moresco: ''Madonna di Fátima'' og ''Gli occhi che videro la Madonna'', og på José Galamba de Oliviera: ''Jacinta'') – Moresco og Galamba har begge lest Lucia dos Santos beretninger; jfr. Josef Wegener (1946), s. 3 f.
* Gregor Kauling: ''Visionen und die Frage ihrer Echtheit. Fatima – Medjugorje – Marpingen''. Oros, Altenberge 2001, ISBN 3-89375-200-5.
* Luís Kondor (utg.): ''Schwester Lucia spricht über Fatima. Erinnerungen der Schwester Lucia''. Postulação, Fatima 1977 (3. Aufl., Übersetzung aus dem Portugiesischen).
* Maria Lúcia: ''Die Aufrufe der Botschaft von Fatima''. Secretariado dos Pastorinhos, Fatima 2002 (Übersetzung aus dem Portugiesischen), ISBN 972-8524-27-7.
* Visconde de Montelo: ''As grandes maravilhas de Fátima''. Lisboa 1927 (portugisisk).
* Georg Scharf: ''Fatima aktuell. Botschaft und Boten''. Schmitz, Münster 1984, ISBN 3-922054-04-8.
* Manuel Fernando Silva: ''Pastorinhos de Fátima''. Lisboa, Paulinen 2003 (469 s.)
* William Thomas Walsh: ''Our Lady of Fátima'', Doubleday, 1947, ISBN 978-0-385-02869-1
* Josef Wegener: ''Fátima. Geheimnisse, Wunder und Gnaden.'' [[Steylermisjonærene|Steyler Missionsbuchhandlung]], Kaldenkirchen 1946.

== Referanser ==
<references/>

{{STANDARDSORTERING:Lucia Santos}}

[[Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner]]
[[Kategori:Karmelitter]]
[[Kategori:Personer fra distriktet Santarém]]
[[Kategori:Ærverdig]]