Redigerer Løvhyttefesten

[[Fil:Fourspecies.jpg|thumb|En [[Ḥasidisk jødedom|hasidisk]] [[rabbiner]] i [[Montréal]] bærer og rister de fire slagene.]]
[[Fil:Bukharan2.jpg|thumb|[[Bukhariske jøder]] feirer sukkót, ca. 1900.]]
{{Jødedom}}
'''Løvhyttefesten''' ([[hebraisk]] סֻכּוֹת ''sukkót'' eller סוּכּוֹת ''sukkōt'') er en [[Jødedom|jødisk]] høytid som varer i syv dager fra den 15. [[tisjré]]. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om [[israelittene]]s opphold i ødemarken etter flukten fra [[Egypt]] da de bygde seg [[hytte]]r av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over ''[[Tora|Toráen]]''.

== Sukkáen, eller løvhytten ==
Sentralt under løvhyttefesten står ''sukkáen'', eller hytten. Det er en liten, ikke permanent hytte oppført særskilt for festen og revet ned når festen er over. I [[rabbanittisk jødedom]] er det et krav at taket skal være glissent nok til at man kan se stjernene gjennom taket når man sitter i hytten. Det er betraktet som ''misvá'' å spise sine måltider i hytten under festen.

== Luláben, eller palmegreinen ==
En ''luláb'' er strengt sagt en [[palme]]grein, men ordet blir også benyttet om bunten som inneholder en palmegrein, to [[Vierslekten|pil-]] eller [[Selje (tre)|seljekvister]] og tre greiner av [[myrte]]. Disse, sammen med [[sitrusfrukt]]en ''etróg'' ([[cedrat]]), utgjør «de fire slagene». Det er en ''misvá'' å holde disse fire slagene i hendene og riste dem mot de fire himmelretningene, og dessuten holde dem opp-ned under løvhyttefesten.

== Løvhyttefesten i Det gamle Testamente ==
Det finnes omfattende referanser til løvhyttefesten i ''[[Det gamle testamente]]''. I de eldre tekstkalendrene finnes det påbud om å feire en innhøstingsfest ([[Tredje Mosebok]] 23:16; [[Andre Mosebok]] 34:22), og i yngre tekster finnes det omfattende instruksjoner for hvordan disse festene skal gjennomføres ([[Tredje Mosebok]] 23:33-43; [[Fjerde Mosebok]] 29:12-38; [[Femte Mosebok]] 16:13-15; [[Esekiels bok]] 45:25). Også i den fortellende teksten ([[Nehemjas bok]] 8:13-18) gjøres det rede for teksten. I [[Første Kongebok]] 8; [[Krønikebøkene|Andre Krønikebok]] 5; [[Esras bok]] 3:1-4 og [[Sakarjas bok]] 14:16 blir løvhyttefesten benyttes som innvielsesfest for [[tempel]] eller [[alter]]. Det er kun i den greske [[Septuaginta]]versjonen av ''[[Salme 29]]'' at løvhyttefesten blir nevnt eksplisitt. Men innholdsmessig stemmer den godt overens med ''[[Salme 81]]''. I senere lesetradisjon ble Salme 113-118 – det såkalte «Egyptiske hallel» – lest i forbindelse med løvhyttefesten, men man vet ikke hvor gammel denne tradisjonen er.

Det hevdes av forskere{{hvem}} at folk bodde i løvhytter under innhøstningen i de gamle jordbruksområdene i Israel<ref>Körting, Corinna (2008): «Laubhüttenfest», [http://www.bibelwissenschaft.de/wibilex/das-bibellexikon/details/quelle/WIBI/zeichen/l/referenz/37040///cache/7fa9dc012a/ Wibilex.de]</ref> Det ble i denne sammenheng feiret en innhøstningsfest som trolig er svært gammel. Men denne tradisjonen synes å ha blitt vesentlig endret ca. 500 f. Kr. av [[Nehemja]] og de andre hjemvendte fra [[babylonske fangenskap|eksilet i Babylon]].

{{Sitat|Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dagen hadde Israels barn ikke gjort dette. Og det var overmåte stor glede.|Nehemja 8,17}}
Dette tyder på at tradisjonen med å bygge løvhytter i [[Jerusalem]], og å minnes flukten fra Egypt under denne festen fikk sin form i denne perioden. Før dette hadde sannsynligvis festen en noe annen karakter.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jødiske høytider|Løvhyttefesten]]
[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Andre Mosebok]]
[[Kategori:Tredje Mosebok]]
[[Kategori:Fjerde Mosebok]]
[[Kategori:Femte Mosebok]]
[[Kategori:Salmenes bok]]