Redigerer Løve (symbol)

'''Løve''' er brukt som [[symbol]], dekorasjon og [[kjennetegn]]. Bruk av [[løve]] som symbol er beskrevet flere steder i [[Bibelen]] og ses i bildende [[kunst]]. Som kjennetegn for [[guddom]], [[konge]] eller annen statsmyndighet er løver brukt i [[mynt]], [[segl]], [[fane]]r, [[flagg]] og [[våpenskjold]], på [[byggverk]], som [[relieff]] og  [[skulptur]] m.v. [[Stilisering|Stiliserte]] løvefigurer og løvehoder brukt på lignende måter er kjent allerede fra [[oldtiden]] i [[Midtøsten]], fjerne østen og [[Nord-Afrika]].

Løve som ''symbol'' har stått for [[Jesus]] og de ''gode'' makter, såvel som for [[djevel]] og de ''onde'' makter. Løve er dermed et typisk eksempel på at et symbols betydning (det vil si ''tolkning'') kan variere veldig mye med tid og sted.

Løve i [[europeisk]]e våpenskjold er en [[grafisk]] og [[stilisering|stilisert]] [[figur]] som ligner mer på en jakt[[gepard]] med smal kropp, lite hode og lang busket hale.
 
Løve eller løver inngår i europeiske [[riksvåpen]] for bl.a. [[Norge]], [[Danmark]] (gående løver) , [[Sverige]], [[Finland]], [[Estland]] (gående), [[England]] (gående), [[Skottland]],  [[Belgia]], [[Nederland]], [[Luxembourg]], [[Spania]], [[Tsjekkia]], [[Montenegro]] (stående), [[Bulgaria]]. Løvefigurer i statsvåpen har også bl.a. [[Georgia]] ([[skjoldholder]]e), [[Marokko]] (skjoldholdere), [[Sierra Leone]] (gående og skjoldholdere), [[Sri Lanka]] (stående) og [[Dominica]] ([[hjelmtegn]]).

Løve ble fra sen[[middelalder]]en en såvidt vanlig figur i europeiske våpenskjold, at det ble uttalt i [[heraldisk]]e læreskrifter at «den som ikke har en våpenfigur, tar en løve». Likevel fortsatte løven å ha høy [[prestisje]] som våpenfigur, blant annet i våpen for de  utenekteskapelige barna til de dansk-norske [[unionskonge]]ne med navnet «[[Gyldenløve]]». Det er løver i forskjellige utforminger i norske [[kommunevåpen]] og [[slektsvåpen]], bl.a. for [[Rødøy]] [[kommune]] (liggende løve) og [[slekt]]ene [[Hegermann]], [[Løvenskiold]], [[Printz]], [[Sommerfelt]], [[Tordenskiold]] med flere.

I våpenskjold finnes løver i mange forskjellige stillinger: [[opprett]], stående, gående, sittende, liggende, oppspringende m. fl. Vi kan se andre former bl.a. halve løver, løver med dobbelthale eller uten hale, ett eller flere løvehoder, en eller flere løvelabber,løver med to hoder eller et løvehode med to kropper. Heraldiske løver forekommer med tilleggsfigurer, bl.a. ulike typer [[rangkrone|kroner]] på hodet, hodet i en [[hjelm]], samt to vinger fra kroppen og en [[glorie]] rundt hodet til [[evangelisten Markus|Markus]]løven i [[byvåpen]]et til [[Venezia]].

Deler av løver kan inngå i fantasi- og [[fabeldyr]]. Det finnes løve som har en fiskehale til underkropp bl.a. i byvåpenet til [[Manila]], og som skjoldholder for det [[engelsk]]e [[Merseyside]] County Council. Fabeldyret [[griff]] har overkroppen som en [[flakt ørn|ørn]] og underkroppen til en løve, og det er bl.a. i fylkesvåpenet til [[Troms]] og i slektsvåpenet til [[Bjarkøyætten]].

I flere våpenskjold og andre offentlige kjennetegn utenom [[Europa]], bl.a. i [[afrika]]nske land, brukes mer naturtro utforminger av løver, i stedet for de europeiske [[stilisering]]ene. Det er bl.a. egne utforminger av en løvefigur i  [[Indias riksvåpen]], av løvene i Sri Lankas riksvåpen og i [[Etiopia]]s tidligere flagg, samt av en opprett løve i [[Jerusalem]]s [[israel]]ske byvåpen.

==Galleri==

<gallery>
File:Passing lion Babylon AO21118.jpg|[[Relieff]] med gående løve fra [[Nebukadnesar II]]'s regjeringstid (ca. år 600 f.Kr.) i [[Babylon]].
File:Winged lion West facade St Mark's Basilica.jpg|«Markusløven» i [[Venezia]] har vinger og holder bok som symbol for [[evangelisten Markus]].
File:Lion of Juda.JPG|«[[Løven av Judas stamme|Løven av Juda]]» gjengitt i [[etiopisk]] tradisjon.
Fil:Emblem_of_Jerusalem.svg|Løven av Juda i det moderne [[kommunevåpen]]et til byen [[Jerusalem]].
File:The Forbidden City - The Hall of Supreme Harmony (4934661191).jpg|Sittende løve med labb på kule i [[Den forbudte by]], [[Beijing]]
Erb.jpg|Slekten [[Habsburg]]s våpen i middelalderstil fra [[Zürich|Zürcher]] [[våpenrulle|Wappenrolle]]. I [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] en [[opprett]] løve og som [[hjelmtegn]] en [[oppvoksende]] løve med topper av [[påfugl]]fjær på hode og nakke.
File:Slægten Løvenskiolds våben.jpg|[[Løvenskiold]]s [[slektsvåpen]] fra 1739 med sølv løve i blått skjold, malt ca. 1760 på kirkestol i [[Solum kirke]].
File:Serafimersköld Severin Løvenskiold.jpg|Stattholder [[Severin Løvenskiold]]s våpenplate, fra ca. 1856, som ridder av [[Serafimerordenen]] i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.
File:Rødøy komm.svg|[[Rødøy]]s [[kommunevåpen]] fra 2010 med liggende løve i [[heraldisk stil|heraldisk flatestil]]
Bilde:Emblem of the Norwegian Government.svg|[[Den norske løve]] uten skjold i moderne stil på statsmyndighetenes trykksaker.
</gallery>

==Se også==
* [[Den norske løve]] i [[Norges riksvåpen]]
* [[Løve]], dyrearten
* [[Værnesløva]]

== Litteratur ==
'''Norsk'''
* [[Gustav Storm]]: ''Norges gamle [[Norges riksvåpen|vaaben]], farver og [[flagg|flag]]'', [[Christiania]] 1894
* [[Christopher Brinchmann|Chr. Brinchmann]]: ''Norske konge-[[segl|sigiller]] og andre fyrste-sigiller fra [[middelalderen]]'', [[Kristiania]] 1924
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', samlehefte utgitt av [[Kaffe Hag]], Oslo 1933 (også riksvåpenet)
* Hallvard Trætteberg: «Norges stats[[symbol]]er inntil 1814», ''[[Historisk Tidsskrift]]'', bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933
* Hallvard Trætteberg: «Norges [[kongekrone|krone]] og våpen», ''Festskrift til [[Francis Bull]]'', Oslo 1937
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IVs regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955 (flere våpenskjold fra segl, med løve)
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) (våpenbeskrivelser og skjoldtegninger, flere med løve)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978 (mange våpenskjold fra segl, med løve)
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]] (red.): ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988 (våpen med løve)
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990 (segl med løve)
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014 (flere segl med løve, avbildet, beskrevet og kommentert)

'''Utenlandsk'''
*[[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s [[Forlag]], [[København]] 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* Carl-Alexander von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981, side 27-30
* Erling Svane: ''Det danske [[Danmarks riksvåpen|Rigsvåben]] og [[kongevåpen|Kongevåben]]'', [[Odense]] University Studies in History and Social Sciences 160, 1994
* [[Allan Tønnesen]] (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (mange segl med løve)

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Symboler]]