Redigerer Løe

[[Fil:Uteløe på Moneslåtten.jpg|thumb|Uteløe på Moneslåtten på [[Øynaheia]] i [[Froland]] i Aust-Agder.]]
'''Løe''' er en bygning til lagring av høy eller annet tørrfor til husdyr, og for lagring av korn før det blir [[treske]]t. Fra gammelt av var det mange løer på en gård, hver med sitt formål. I dag kan begrepet løe brukes om et rom til å lagre for i en større [[driftsbygning]], og det kan brukes som navn på hele bygningen. 

Å lø betyr å stable (opp), f.eks ved, stein, stråfôr eller korn.

== Kornløer, forløer og uteløer ==
I det førindustrielle jordbruket hadde gården mange hus, og det kunne være mange løer i et [[gårdstun|tun]] og på en [[gård]]. Den store løa i gårdstunet var først og fremst for å lagre kornnekene fram til treskinga. ''Kornløa'' kunne den også kalles. Bare i den grad det var plass ble denne løa også brukt til å lagre for. Det var som regel egne ''forløer'' – noen plassert i tunet, andre var ''[[uteløe]]r'' og plassert vidt omkring i gårdens [[utmark]], på [[seter|setra]], i skogen eller på fjellet. I tunet kunne det være spesielle løer for høy hestene skulle ha i våronna. 

Det er i dag vanlig å forveksle betegnelsen løe med [[låve]]. Låven var opprinnelig et rom i løa, der kornet ble [[treske]]t. I nyere tid har både løa og låven blitt rom i gårdens store [[driftbygning]], og denne bygningen kan kalles både [[uthus]], løe, [[låve]] eller [[fjøs]].

== Nye typer husdyrfor ==
Bruken av tørrhøy har minsket i norsk landbruk de siste 50 år. Etter krigen ble det etterhvert vanlig med ''ensilering'', dvs. nedlegging av utørket høy blandet med [[silo]]syre i et rørformet loddrettstående bygg som kalles en ''[[silo]]''. 

Etter ca. 1990 er siloene avløst av ''[[rundballe]]ne '' som består av nyslått gras (høy) som rulles i plast sammen med silosyren. Rullen tettes og lagres ute til senere bruk.

Silo og rundballer reduserte behovet for løer til lagring av for til et minimum i dagens jordbruk. Behov for kornløa til lagring av kornnek før tresking forsvant med [[skurtresker]]en.

== Løa i nordisk kulturlandskap ==
Norge er et land der tilnærmet alt husdyrhold var basert på innsamling av vinterfor og inneforing av dyra. Derfor var lagerrom til for en nødvendighet, og løene ble en dominerende bygningstype i det norske [[kulturlandskap]]et. Det gjaldt både de små forløene og de store driftsbygningene. 

Løe og låve finnes i mange ulike varianter med hensyn til arkitektur og konstruksjonsteknikk overalt hvor korndyrking og/eller husdyrhold dominerer i jordbruket.

== Store og små løer og låver fra mange land == 
<gallery>
Bilde:Tabia_Zovo_5.JPG|[[lafting|Laftet]] utløe Veneto i Nord-Italia .
Bilde: Swedish barn.JPG|Låve ved [[Barnarp]] i Sverige
Bilde: Wooden barn in Bartoszówka, Poland.jpg|Gammel låve med stråtak i [[Polen]] 
Bilde: BarnPennMar08.jpg|Låve i [[Pennsylvania]], [[USA]] 
Bilde: Pastoral-barn.jpg|Låve i jordbrukslandskap i [[Michigan]], USA.
</gallery>

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
[[Kristofer Visted]] og [[Hilmar Stigum]]: ''Vår gamle bondekultur''. 
J.W.Cappelens forlag. Oslo 1971. Bind I s. 134 - . [http://www.nb.no/nbsok/nb/c08e0bb11edb27eb04303aea29a145e0?index=1#145 Digital bok i Bokhylla.no]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruksbygninger]] 
[[Kategori:Landbrukshistorie]]